Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Syk av vaksine mot svineinfluensa?

Syk av vaksine mot svineinfluensa?

En familie på fire fra Stord ble vaksinert mot svineinfluensa høsten 2009. Selv om mor og begge barna ble alvorlig syke, tok det lang tid før de skjønte at vaksinen kunne være årsaken.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

– Det startet med Håkon, forteller sykepleier Vibeke Grov. – Han ble vaksinert fredag 30. oktober 2009 i Trondheim, hvor han og faren besøkte Håkons besteforeldre. Dagen etter ringte jeg Einar og spurte om Håkon hadde fått noen bivirkninger fordi han tidligere hadde reagert med høy feber på flere av barnevaksinene. Faren svarte at han ikke hadde reagert slik nå, men at han hadde sovet unormalt mye dagen etter. De hadde stått opp som vanlig og spist frokost, men Håkon ble plutselig veldig trøtt og la seg til å sove et par timer. Om kvelden feiret de bestefarens 50-årsdag. Da forlot Håkon bordet midt under middagsmåltidet og satte seg  sammenkrøket i en stol. Der og da reflekterte de ikke noe over dette, forteller Vibeke. Søndagen fikk Håkon akutte kolikksmerter i magen og hylte og skreik. Samtidig observerte faren at sønnens avføring var blitt unormal lys og kremaktig.

Sovnet hele tida

Tilstanden forverret seg etter at de kom hjem til Stord. – Håkon kunne sovne flere ganger om dagen. I barnehagen sovnet han under måltider og mens han lekte, og det ble vanskelig å vekke ham etter hvilestunden midt på dagen. Når han omsider våknet, satt han bare og grein med fingrene i munnen og sløvet, forteller mora. En gang han sovnet midt på golvet, klarte ikke personalet å vekke ham. Da ble mora tilkalt.

– Jeg hentet Håkon, men var heller ikke i stand til å vekke ham, selv om jeg kløp ham i armen og løftet opp øyenlokkene. Derfor ringte jeg fastlegen og kledde på ham – men plutselig våknet han av seg selv og husket ingen ting. Han forstod ikke hvorfor jeg var i barnehagen og lurte på om det ikke var mat snart – som om ingenting hadde hendt, sier hun. Blodprøver som ble tatt, ga ingen svar.

Annonse:

På den tida mistenkte nesten ingen en mulig forbindelse mellom vaksinen og narkolepsi, en nevrologisk tilstand karakterisert av plutselige søvnanfall og påtrengende søvnighet på dagtid. Dette kom mer i fokus mange måneder etterpå da man i flere land begynte å rapportere om mistenkelig mange tilfeller av denne tilstanden etter massevaksinasjonen.


Svineinfluensapandemien

Den såkalte pandemien med svineinfluensa som startet våren 2009, kalles også influensa A(H1N1)-pandemien 2009. Utbruddet ble først oppdaget i Mexico by 22. april 2009, og i Norge registrerte man første sykdomstilfelle 9. mai 2009.
Nettstedet www.pandemi.no hadde tidligere informasjon til befolkningen og helsetjenesten om pandemien. Innholdet på siden er nå arkivert og ikke lenger tilgjengelig på nettet. Informasjon kan nå hentes fra blant annet nettsidene til Folkehelseinstituttet (fhi.no) og Helsedirektoratet (helsedirektoratet.no).

Narkolepsi
Narkolepsi er en nevrologisk tilstand karakterisert av plutselige, ukontrollerbare søvnanfall og påtrengende søvnighet på dagtid. Sykdommen er forholdsvis sjelden. Forekomsten ligger på ca. 3–5 personer per 10 000 innbyggere. 

Som sønn, så mor

Også mora ble syk etter at hun tok vaksinen 6. november i hjemkommunen. – Bare et par dager etterpå kjente jeg at pulsen føk i været. Det prikket i hendene, jeg ble helt nummen og holdt på å besvime. Da var jeg gravid i åttende måned med Henriette, sier hun. Tre dager etter vaksinasjonen ble Vibeke innlagt på fødeavdelingen ved Stord sykehus.

– Der tok de ulike prøver med tanke på svangerskapsforgiftning, men resultatene var negative. Jeg lå på sykehuset i fire dager til observasjon og fikk medisiner for å stabilisere pulsen og blodtrykket, forteller hun. To dager etter hjemkomsten ble hun akutt lagt inn igjen og så overført til nevrologisk avdeling ved Haugesund sykehus.

– Legene registrerte hypersensitive reflekser og manglende eller nedsatt følelse flere steder på høyre side av kroppen. En lege forklarte hvordan et anfall av panikkangst utarter seg, og mente at jeg mest sannsynlig hadde opplevd dette. Han nevnte at tilstanden ikke kunne være alvorlig siden alle prøvene var normale, forteller Vibeke, som fikk råd om å legge seg ned og puste rolig hvis hun følte seg dårlig. Resten av svangerskapet var hun ut og inn av sykehuset uten at legene klarte å fastslå en sikker årsak til symptomene. 

Ble ikke meldt

– Allerede ved første innleggelse på Stord sykehus tenkte jeg på vaksinen og leverte et skjema for melding av bivirkninger, noe vi ble oppfordret til av helsemyndighetene under pandemien. På sykehuset trodde de imidlertid ikke at det kunne være noen sammenheng og mente at symptomene kunne være forbundet med dehydrering etter en omgangssyke jeg hadde noen uker i forveien. Dermed sendte ikke sykehuset noen bivirkningsrapport til Folkehelseinstituttet, forklarer Vibeke, noe hun ikke visste før hun ble skrevet ut. Da følte hun seg så dårlig at hun knapt orket å ta seg av familien, og enda mindre å forfølge saken videre om mulige reaksjoner på vaksinen. 

Først i august 2010 ble det sendt bivirkningsrapporter til Folkehelseinstituttet. En måned seinere ble tilfellene meldt til Norsk Pasientskadeerstatning, hvor sakene fremdeles er til vurdering – mer enn to år etter nålestikkene.

I denne tida gjennomgikk familien et mareritt med økende helseproblemer, og det gikk lang tid før noen mistenkte vaksinen for å kunne bidra til deres plager. Bare faren, Einar Bruland (28), opplevde ingen merkbare bivirkninger etter at han ble vaksinert.


Bivirkninger av svineinfluensavaksinen

Vaksinen som ble brukt mot svineinfluensa i Norge og en rekke andre land, heter Pandemrix og produseres av GlaxoSmithKleine. Vaksinen inneholdt blant annet det kvikksølvholdige konserveringsmidlet thiomersal, formaldehyd, som ble brukt for å drepe viruset før videre bearbeiding, og skvalen, et hjelpestoff (adjuvans) som skal øke immunresponsen. Det er særlig thiomersal som knyttes til en rekke helseproblemer, men i 2009 skrev Folkehelseinstituttet på sine faktasider om pandemivaksinen at de nevnte stoffene ikke skal medføre noen helseskader i dosene som er brukt.1
I EU ble rundt 30,6 millioner vaksinert med Pandemrix, mot 2,2 millioner i Norge, hvorav ca. 470 000 var barn.
Overlege Bjørn Iversen fra Folkehelseinstituttet uttalte seg også positivt om Pandemrix til Dagbladet 30. oktober 2009: “Vi er trygge på anbefalingene om bruken av pandemivaksinen Pandemrix, som nå tilbys i Norge. Anbefalingene bygger på norske og europeiske legemiddelmyndigheters faglige vurderinger. Pandemrix er en god og trygg vaksine.”2
– Dette utsagnet ble gitt på bakgrunn av den informasjonen vi hadde på dette tidspunktet, sier direktør ved Folkehelseinstituttet Geir Stene-Larsen til VOF.
– I de fleste innleggene vi hadde på den tida, understrekte vi at våre vurderinger og anbefalinger bygde på det vi hadde av dokumentasjon så langt. I noen innlegg ble dette forbeholdet strøket av avisene eller glemt av oss, men vårt hovedbudskap var hele tida at vi uttalte oss om det vi på det aktuelle tidspunktet hadde av kunnskap, understreker han.

Unormalt mange tilfeller av narkolepsi
I Finland ble Pandemrix trukket fra markedet 24. august 2010 etter at de hadde registrert unormal høy forekomst av narkolepsi og satte dette i forbindelse med vaksinen.3
– Narkolepsi var en til da helt ukjent bivirkning av vaksiner. Vi hadde ingen mistanke om at det skulle oppstå og heller ingen dokumentasjon for at det hadde skjedd eller kunne skje. Slike ukjente og uventede bivirkninger er det vanskelig fullt ut å ta høyde for. Det eneste vi kan si – og som vi også sa – var at alle legemidler som har en medisinsk effekt, også har bivirkninger, og at vi ikke under noen omstendighet vil kunne få oversikt over langtidsbivirkninger før det har gått lang tid, forklarer Stene-Larsen. I Norge er Pandemrix fortsatt godkjent av Statens legemiddelverk.
Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i legemiddelverket, ble i VG 31. januar 2011 sitert å ha uttalt at Pandemrix, i likhet med andre influensavaksiner, er trygg å bruke. Det hadde ifølge ham heller ikke vært unormalt mange tilfeller av narkolepsi, kramper eller dødsfall blant de vaksinerte.4
I samme avis ble Olav Flaten, medisinsk direktør hos den norske avdeling av GlaxoSmithKleine, sitert å ha sagt at de ikke hadde funnet holdepunkter for en årsakssammenheng mellom vaksinen og senere rapporterte bivirkninger, heller ikke nevrologiske sykdommer.4
Ved utgangen av november 2011 var det i Norge meldt om 29 tilfeller av narkolepsi hos vaksinerte barn og 4 tilfeller hos ikke vaksinerte barn i alderen 4–19 år.5 Tallet stiger stadig:
I midten av januar 2012 var det meldt om 35 tilfeller hos vaksinerte barn og fortsatt 4 tilfeller hos ikke vaksinerte.6 Flere tilfeller er under utredning.
Man regner med at tallet stiger fordi det tar lang tid før diagnosen blir fastslått. Ifølge tall fra Finland og Sverige har vaksinerte barn og ungdom 6 til 13 ganger høyere risiko for å utvikle narkolepsi enn de som ikke er vaksinerte med Pandemrix.3
Norge deltar i en større europeisk undersøkelse som ser nærmere på sammenhengen mellom Pandemrix og narkolepsi, og endelig rapport ventes i februar 2012.

Anbefales ikke lenger
Allerede sommeren 2011 ble det avholdt et møte i den europeiske vitenskapelige legemiddelkomiteen (CHMP) hvor man diskuterte tilfellene av narkolepsi i Norge og andre land.3 Etter dette møtet anbefalte europeiske helsemyndigheter å be­grense bruken av Pandemrix på
grunn av en mulig sammenheng med narkolepsi.
Geir Stene-Larsen sier at Folkehelseinstituttet ser alvorlig på konklusjonene til CHMP, og at de med den kunnskapen man har nå, ikke vil anbefale vaksinen hvis det er mulig å få tak i en annen. Det siste året er ingen i Norge vaksinert med Pandemrix.
I en e-post til VOF datert 23. januar 2012 skriver administrerende direktør ved GlaxoSmithKleine Åge Naerdal at ”GSK tar rapportene om narkolepsi på alvor – og føler med dem som er rammet. Studier har vist at det kan være sammenheng mellom vaksinasjon med Pandemrix og utvikling av narkolepsi hos barn. Den direkte årsaken til at noen utvikler narkolepsi, er fortsatt ikke avklart. På europeisk nivå er det igangsatt epidemiologiske studier for å undersøke sammenhengen ytterligere. Vi gjør alt vi kan for å bidra til avklaringer rundt den økte forekomsten av narkolepsi og støtter europeiske legemiddelmyndigheter i deres undersøkelser. I tillegg gjør vi våre egne undersøkelser.”

Ikke unormalt mange bivirkninger
I forbindelse med svineinfluensapandemien ble det vaksinert langt flere enn i en ”normal” influensasesong, og både vaksinerte og helsepersonell ble bedt om å registrere ekstra nøye mulige bivirkninger og melde hendelser som de kanskje ikke ville ha rapportert ellers. I tilfellet familien Grov/Bruland ble dette ikke fulgt opp.
– Vi oppfordret helsetjenesten til å rapportere inn alt de observerte av mulige bivirkninger og  fikk inn mange bivirkningsrapporter, noe vi var glade for. Det viser at helsepersonellet fulgte vår oppfordring, sier Geir Stene-Larsen.
– Dette betyr imidlertid ikke at det var unormalt mange eller alvorlige bivirkninger ved denne vaksinen. De fleste bivirkningene var milde og av en slik karakter som vi må forvente ved mange vaksiner, det vil si smerter og hevelse ved innstikkstedet, kvalme og uvelhet og liknende reaksjoner på selve sprøyten. Siden svært mange ble vaksinert på kort tid, ville vi også forvente at det ville oppstå en del tilfeller hvor naturlig forekommende sykdommer faller sammen i tid med vaksineringen uten at det nødvendigvis har noen sammenheng med vaksinen. Utfordringen er å avgjøre hvilke av disse tilfellene som skyldes tilfeldigheter og hvilke som kan skyldes vaksinen, sier han. Uttalelsen står i sterk kontrast til de uvanlig mange tilfellene med narkolepsi og foreløpige konklusjonene fra CHMP.3

Endret personlighet

Etter vaksinen ble Håkon mye plaget med voldsomme magesmerter som kunne minne om kolikk, og diaré. I tillegg hadde han ofte feber og tung pust. – Vi begynte å tro at dette kunne henge sammen med reaksjoner på mat, sier mora.

Utover høsten og vinteren 2009 ble Håkon merkbart lettere syk enn før og fikk stadig oftere infeksjoner. Han forandret også fullstendig personlighet og humør. – Før vaksinen var han en glad, fornøyd og aktiv gutt. I tida etterpå ble han mer og mer passiv, med store humørsvingninger og voldsomt sinne. I perioder dyttet og slo han andre og kunne også slå oss – han som alltid hadde vært så snill! Dessuten begynte han å lage rare lyder og bjeffet til folk. I barnehagen satt han mye for seg selv og grein, forteller hun.

Stadig verre

Balansen til Håkon ble vesentlig dårligere, og han ble mye mindre oppmerksom på det som skjedde rundt ham. Han møtte ikke lenger foreldrene med blikket.

– Håkon falt ut mens han snakket og husket ikke hva han hadde sagt. Etter hvert måtte vi hjelpe ham med det meste fordi det virket som om han hadde glemt hvordan det skulle gjøres eller var så fjern og lite fokusert at han ikke klarte å gjennomføre noe. Tidligere kunne han telle til tjue og synge mange sanger. Nå glemte han mer og mer av dette, sier mora, som selv opplevde noe av det samme.

I løpet av vinteren ble Håkon raskt mye dårligere, og om våren nådde tilstanden et foreløpig klimaks. – Lørdag morgen 10. april skulle Håkon dusje, men plutselig døste han helt vekk, så jeg måtte støtte ham. Under frokosten rett etterpå fikk vi ikke kontakt med ham. Gutten så bare rett fram. Da ringte vi til legevakta, forteller Vibeke.

– Der registrerte legene at det var vanskelig å få kontakt med ham og fikk mistanke om epilepsi, sier hun. Denne dagen ble Håkon for første gang lagt inn på Stord sykehus og deretter overført til Haugesund sykehus.

– Legene trodde tilstanden hadde sammenheng med tilbakeslag av magesyre [refluks], og en bestilt ultralyd av magen ble derfor avlyst, forteller mora, som ikke følte seg beroliget. Etter hennes mening kunne refluks neppe forklare Håkons symptomer. Og hva var årsaken til at han hadde problemer med magesyre?

Vaksinemistanken ble avvist

På denne tida hadde det vært mye fokus på Håkon, men mora og søstera var nesten like syke. Vibeke begynte å lete etter en felles faktor. Da hun skrev en liste over Håkons plager og symptomer, så hun tydelig at de tre hadde samme symptomer. Mistanken falt igjen på svineinfluensavaksinen.

– Den 18. april 2010 ringte jeg til legevakta og spurte om andre hadde fått bivirkninger av vaksinen. Der fikk jeg beskjed om å slappe av og ikke bli helt hysterisk, sier hun. Vibeke begynte å lete etter andre mulige årsaker da hennes vaksinehypotese ble kontant avvist.


Kritikkverdig ikke å melde?

Direktør Geir Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet sier til VOF at legemiddelloven pålegger helsepersonell å rapportere bivirkninger av medikamenter, men det er opp til legen å vurdere om det er sannsynlig at de plagene og symptomene pasientene beskriver, skal anses for å være en bivirkning og dermed meldes.
– Etter dagens lov har ikke pasientene rett til å kreve at det de oppfatter som en bivirkning, skal rapporteres som bivirkning. En annen sak er at helsemyndighetene oppfordrer leger og annet helsepersonell til å rapportere alle uønskede medisinske hendelser som faller sammen i tid med bruk av medikamenter eller vaksiner – uten å stille for strenge krav til at det skal være sannsynlig at det foreligger en årsakssammenheng. Legemiddelverket foretar i etterkant en selvstendig faglig vurdering av om det er sannsynlig at de rapporterte hendelsene er forårsaket av legemiddelet eller ikke, sier han.
Under svineinfluensaepidemien endret myndighetene rutinene for innrapportering, slik at ikke bare helsepersonell, men også pasienter, kunne melde om mulige bivirkninger.7 Fra 1. mars 2010 fikk pasienter muligheten til å melde bivirkninger av medikamenter og vaksiner til Statens legemiddelverk (SLV) ved hjelp av et meldeskjema på deres nettsider.

Man kan også gjøre dette på vegne av andre i familien. SLV skriver på sine nettsider at ”[e]t velfungerende rapporteringssystem for bivirkninger av medisiner er viktig for å samle inn kunnskap om bivirkninger som ikke er kjent på det tidspunktet medisinen godkjennes.”7

Følgende mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon er meldepliktige:8
• dødelige og livstruende hendelser
• hendelser som gir vedvarende eller betydelig nedsatt funksjonsevne
• mistanke om nye eller uventede bivirkninger

Følgende hendelser etter vaksinasjon bør meldes:8
• hendelser som forårsaker eller forlenger et sykehusopphold
• medfødt anomali/fødselsdefekt
• anafylaktisk eller annen straksallergisk reaksjon og andre hendelser som kan utgjøre kontraindikasjon mot gjentatt bruk av samme vaksine
• alle mistenkte bivirkninger etter vaksiner under utvidet    overvåking

 Narkolepsi?

I august 2010 ringte fastlegen og fortalte at han hadde lest om en mulig sammenheng mellom narkolepsi og vaksinen Pandemrix. Han husket at Håkon kunne plutselig falle i dyp søvn under lek. Legen sendte derfor bivirkningsrapporter til Folkehelseinstituttet – nesten ett år etter vaksinasjonen!

– Litt seinere fikk fastlegen en telefon fra en overlege på Folkehelseinstituttet. De mente at vi var blitt for dårlig utredet på det lokale sykehuset og måtte komme til Rikshospitalet for videre undersøkelser, forteller Vibeke.

Hittil har man bare undersøkt Håkons hjerneaktivitet ved hjelp av EEG (elektroencefalogram: registrering av hjernens elektriske aktivitet) med tanke på mulig epilepsi. Så langt er det ikke påvist epileptisk aktivitet, og Håkon er foreløpig ikke utredet for narkolepsi.

Følte seg presset 

Vibeke er ikke i tvil om at svineinfluensavaksinen var årsak til mange av helseproblemene.

– Jeg er sikker på at vaksinen har aktivert immunforsvaret og nervesystemet og bidratt til å gjøre oss hypersensitive. Vi så ingen tegn til tilsvarende reaksjoner før vaksinen. Alle våre plager startet rett etter nålestikkene. Dette er godt dokumentert i journalene, understreker hun. 

Familien angrer selvfølgelig på at de tok vaksinen. – Vi gjorde det fordi jeg følte meg presset til ”å ta ansvar”, ikke minst som sykepleier, og fordi gravide ble ansett å være en risikogruppe. Jeg var jo gravid i sjuende måned da vi leste i avisene om den livsfarlige sykdommen, og jeg tenkte ikke nøye nok over mulige farer forbundet med vaksinen, innrømmer Vibeke.

Paradoksalt advarte flere overleger og professorer folk mot vaksinering. – En lege ved St. Olavs hospital fortalte meg høsten 2010 at han aldri vurderte å utsette seg selv eller sin familie for risikoen det innebar å ta denne lite ut-prøvde vaksinen. Samtidig ble han tvunget til å anbefale sine pasienter å la seg vaksinere, forteller hun.

Kamp mot Goliat

– Noe av det mest uforståelige med denne og tilsvarende saker er at de som blir syke, må ”velte Goliat” for å få den hjelpen som trengs. Da det stod på som verst våren 2010 og vi var redde for å miste gutten vår og mer til, ble vi møtt med bortforklaringer, mistenkeliggjøring og arroganse på Haugesund sykehus. Svært få forsto alvoret, de så bare en hysterisk mor. Etter legenes vurdering var gutten i utmerket allmenntilstand, sier hun.

– Myndighetene burde ha prioritert alle som fikk reaksjoner og grundig undersøkt mulige årsaker. I stedet forsøkte helsevesenet å bortforklare, dekke til og tok ikke på alvor alle  meldingene om mulige bivirkninger etter massevaksinasjonen. Det er dette som skaper usikkerhet eller frykt i befolkningen, ikke at vi står fram og forteller vår historie, avslutter Vibeke Grov, som er i ferd med å skrive bok om familiens opplevelser.

Les også:

Bedre etter kostomlegging

Venter på vedtak i Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

You may also like
Bikarbonat
Kollagen
Når virkeligheten overgår våre villeste fantasier
UR kraft + kolonial – Norges første ”kraftbar”

Legg igjen et svar