Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Ta ”bølgen” med Kostreform for bedre helse

Ta ”bølgen” med Kostreform for bedre helse

Kostreforms nye styre har klare visjoner og mål. Nå vil den helsepolitiske foreningen endre de offentlige kostrådene!

Tekst Julia Schreiner Benito     Foto Kostreform


Forening

Helsemagasinet vil framover gi plass til foreninger som arbeider for samme sak som oss. Kostreform for bedre helse (KR) ble stiftet i 2007 med blant annet vår ansvarlige redaktør som initiativtaker og har i dag omkring 1000 medlemmer. Nedenfor presenteres årets styre og uttalelser fra noen av dets medlemmer.

Kostreform for bedre helse (KR) mener at kunnskapsbaserte råd fra myndighetene er en forutsetning for bedre helse i befolkningen. Tenk deg konsekvensene av at du fra barnehagealder lærer at melk og korn er sunt, men at fett er farlig. Hvordan ser din videre helsevei ut da? Er det rart at vi stadig blir tykkere og sykere?

God helse starter med kunnskap, og KR ønsker å være et synlig korreks. Vi vil erstatte dårlige, utdaterte, uvitenskapelige råd med oppdaterte og kunnskapsbaserte råd. Hvordan skal vi gjøre det? Blant annet ved å presentere alternative kostråd og å utfordre myndighetene i media. Vi skal være synlige og vil kreve svar! Dessuten vil vi forene kreftene slik at vi sammen kan ”ta bølgen”: Leger, forskere, terapeuter, idrettsutøvere, journalister, bloggere og kjente medie-personligheter – om vi står samlet, skal vi få det til. Er du med?

Annonse:

Hva er ditt viktigste argument får å bytte ut offisielle kostråd?

Leder i Kostreform, dr.med. Erik Hexeberg, spesialist i indremedisin:

– Høyt blodsukker er forbundet med en rekke komplikasjoner. Hvorfor anbefaler myndighetene diabetikere å innta 50–60 prosent av energien som sukker eller stivelse? Det er jo oppskriften på høyt blodsukker, noe som over tid gir dårlig helse og for tidlig død. Kostholdet kan enkelt endres til å innta minimalt av energien fra karbohydrater og i stedet spise mer sunt, naturlig fett. Et slikt kosthold gir fine (lave) HbA1c- verdier, altså «langtidsblodsukker». Mange med type 2-diabetes kan slutte med insulin og får bedre HbA1c-verdier uten insulin ved omlegging av kostholdet. De med type 1-diabetes kan greie seg med mindre insulin, og ikke minst: det vil bli mye lettere å beregne hvor mye

insulin som må til.

Forsker Pål Jåbekk, leder av Fagrådet er forfatter med master i idrettsvitenskap:

– Det blir publisert stadig flere studier som støtter tidligere funn om at mettet fett ikke er skadelig, tvert imot. Naturlig fett er ikke noe vi bør unngå: ingen kvalitetsstudier har klart å påvise at mettet fett er skadelig. Dessuten vet vi at studiene som den opprinnelige hypotesen om at mettet fett førte til hjerte- og karsykdom, var metodisk svært dårlig utført. Vi vet nå at grunnlaget for å advare mot mettet fett ikke lenger er til stede.

Kliniske ernæringsfysiolog Inge Lindseth, medlem av Fagrådet:

– Offisielle kostråd om anbefalt andel karbohydrater, fett og proteiner er særdeles dårlig fundert, og har alltid vært det. Det gjelder særlig råd om at kostholdet skal ha et lavt fettinnhold. Jeg mener også at kostanbefalingene må inkludere hvordan maten er produsert og ta hensyn til hvordan den påvirker oss, ikke bare spesifisere innholdet av energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Negative effekter av moderne mat er mange. For eksempel kan den forstyrre tarmfloraen, den påvirker kroppen hormonelt, og sprøytemiddelrester i maten kan være skadelige. Slike faktorer må vektlegges mye mer.

Naturterapeut og sykepleier Anne Karin Gjørtz, medlem av Fagrådet:

– Jeg spurte en som forsker på kvinners helse, om hun hadde sett på mulige sammenhenger mellom hormonlidelser og høyt inntak av karbohydrater og om fett på bekostning av karbohydrat kunne gi bedre helse. Det hadde hun ikke, for hun var overbevist om at fett er usunt og karbohydrater er sunt. Jeg forventet det svaret, men hva mener hun i så fall om forskning? Skal man utelukkende forske på det en ”vet” fra før?

Det er på tide å påvirke slike fastgrodde og dårlig funderte holdninger. På klinikken vår ser vi at pasienter som legger om kosten til mer fett og mindre karbohydrat, raskt får redusert konsentrasjonen av fett (triglyserider) i blodet og får lavere blodsukker.

Hvorfor er det så mye motstand mot å forsøke kostomlegging før medisinering?

Kostreform jobber hardere enn noen gang for å gjøre ”bølgen” stor og sterk nok til å velte etablerte kostråd. Vi verver, vokser, utfordrer, debatterer og provoserer. Bli med – sammen er vi sterke! Logg deg inn på www.kostreform.no i dag.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar

Bitnami