Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Tarmbakterienes rolle under graviditet og fødsel

Tarmbakterienes rolle under graviditet og fødsel

Babyer har i utgangspunktet en steril tarmkanal, men blir gjennom fødselen kolonisert av en rekke bakterier – fra moras skjede og avføring. Det er ikke tilfeldig hvilke bakterier som faktisk koloniserer babyen. Dette dreier seg om arter som gjennom evolusjonsprosessen har vist seg nyttige for babyen, dens tilgang på næringsstoffer og beskyttelse av tarmens epitelceller mot uønskede bakterier.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock og Troi Santos


Kort fortalt

Artikkelen omtaler betydningen av bakterier for svangerskap, fødsel og amming basert på forskeren Martin J. Blasers bok Missing microbes.
Spedbarns første tarmflora består av bakterier fra mors skjede og avføring ved fødselen.
Keisersnitt og overbruk av antibiotika blant mødre og deres nyfødte endrer sammensetningen av bakterier hos spedbarn.
De som har forløst et barn med keisersnitt, kan bruke en enkel metode for å overføre moras viktige bakterier til barnet.

I hele dyreriket overfører mødre mikroorganismer til sine nyfødte når de føder, legger egg eller gjennom hudkontakt. Hos pattedyr skjer dette når barnet passerer gjennom moras skjede.

Hos mennesket har fødselspraksis endret seg dramatisk de siste 150 åra. På plussiden er fødsler blitt tryggere enn noen gang i forhistorien, og skulle det oppstå komplikasjoner, er sykehus utrustet til å håndtere dette og dermed redde livet til både mora og barnet. Forskeren Martin J. Blaser påpeker imidlertid i sin bok Missing microbes at medaljen har en bakside: Omfattende bruk av keisersnitt og overbruk av antibiotika hos mødre og deres nyfødte endrer sammensetningen av bakterier som mødre i uminnelige tider har overført til sine nyfødte.1 Blaser (f. 1948) er mikrobiolog, infeksjonsmedisiner og leder det menneskelige mikrobiomprogrammet ved Universitetet i New York. Vi skal i det etterfølgende se nærmere på bakterienes rolle i svangerskapet basert på Blasers bok.

Annonse:

Bakterienes rolle i svangerskapet

Mikrober spiller en viktig, men lite kjent rolle i ethvert svangerskap. For eksempel gjør bakterier det mulig for gravide å legge på seg mer enn det som fosteret og morkaka veier.1:91

Moras blod fører næringsstoffer, oksygen og visse antistoffer til fosteret via den gjennomtrengelige morkaka. Avfallsprodukter og karbondioksid blir returnert til blodet for at moras organer skal skille ut eller nøytralisere dem. Blaser påpeker at det så langt man vet, normalt ikke finnes bakterier i livmora. Dette miljøet antas å være helt sterilt, selv om noen forskere begynner å tvile på at dette faktisk er tilfellet. Man vet imidlertid at visse infeksjoner, slik som røde hunder og syfilis, kan skape kaos på et så tidlig stadium av livet.1:91

Etter hvert som fosteret vokser, forstørres moras bryster og livmor, samtidig som mikrober i tarmkanalen hennes begynner å røre på seg. I løpet av første trimester blir visse bakteriearter overrepresentert, mens andre blir mindre vanlige. I tredje trimester, like før babyen fødes, skjer det ennå større endringer i bakteriesammensetningen. Blaser påpeker at disse endringene ikke er tilfeldige. Sammensetningen av bakterier endres på samme måte hos alle kvinner som er studert. Det kan se ut til at disse endringene er adaptive responser for å videreføre svangerskapet og forberede fødselen.1:91

En vanlig antakelse er at mødre i løpet av menneskets evolusjonshistorie periodisk har hatt tilgang på mindre mat enn optimalt. Skulle dette skje, vil moras bakterier endre sitt eget stoffskifte slik at en større andel av tilgjengelig energi fra maten kan brukes av kroppen hennes. På denne måten øker mikrobene sannsynligheten for at det vil komme en neste generasjon, en som vil gi dem et nytt hjem.1:92 Dette tjener med andre ord alle parter på.

Skiftet i sammensetningen av mikrober kan være delvis ansvarlig for de ekstra kiloene som mødre legger på seg og for økningen av blodsukkernivået som vanligvis skjer i løpet av svangerskapet. Bakteriene hjelper mødre med å lagre mer energi for at den nyfødte skal klare seg bedre.1:92

Fødselen

Mens bakteriene i moras tarmkanal lagrer energi, begynner det også å skje endringer blant bakteriene i skjeden som forberedelser til fødselen. Kvinner i fruktbar alder har en rekke bakterier, primært melkesyrebakterier, som gjør skjeden surere. Dette miljøet utgjør et hardført forsvarsverk mot bakterier som er følsomme for syre. Melkesyrebakterier er gjennom evolusjonsprosessen også blitt utstyrt med et arsenal av molekyler som hemmer eller dreper andre bakterier.1:93

I løpet av svangerskapet blomstrer og dominerer disse melkesyrebakteriene, slik at andre iboende bakterier eller potensielle inntrengere ikke får overtaket. Dette er viktig fram mot fødselen.1:93

Når fostervannet går, renner væsken gjennom skjeden og drar med seg bakterier som skylles ut av kroppen og ned på lårene. Dette vannet domineres nå av melkesyrebakterier, som hurtig koloniserer moras hud samtidig som babyen fremdeles befinner seg i livmora og forbereder seg på å komme ut. Etter hvert som veene blir sterkere, utvides livmorhalsen maksimalt slik at babyen kan komme ut når fødselen starter. Da vil den tidligere bakteriefrie babyen komme i kontakt med melkesyrebakteriene i skjeden. Babyens hud er som en svamp som suger til seg bakterier fra skjeden på vei ut. Den første væsken babyen suger inn, inneholder moras mikroorganismer, inkludert noe avføring. Som Blaser poengterer, er ikke en fødsel en antiseptisk prosess, men en prosess som har skjedd på denne måten lenge, minst 70 millioner år, siden våre første pattedyrforgjengere levde.1:93–4

Så fort babyen er født, vil den instinktivt flytte munnen, som nå er full av melkesyrebakterier, til brystvorten og begynne å suge. På denne måten blandes melkesyrebakterier inn i den første melka babyen får. Dette utgjør ifølge Blaser en perfekt start. Melkesyrebakterier bryter ned sukkeret i melka (laktosen) til monosakkaridene galaktose og glukose, hvorav sistnevnte inngår i babyens energistoffskifte. Babyens første mat er råmelk (kolostrum), en gulaktig melkeliknende væske som inneholder beskyttende antistoffer. Hele sekvensen av skjede, baby, munn, brystvorte og melk sørger for at de koloniserende bakteriene i den nyfødtes tarmkanal omfatter arter som kan fordøye melk for babyen. Disse artene er også utrustet med sine egne antibiotika som hemmer konkurrerende og potensielt mer skadelige bakterier fra å kolonisere den nyfødtes tarm. Melkesyrebakteriene som blomstrer opp i moras skjede fram mot fødselen, blir de første organismene som dominerer spedbarnets tidligere sterile tarmkanal. De er grunnlaget for de bakteriepopulasjonene som kommer seinere. Som Blaser påpeker, har babyen nå alt den trenger for å begynne et selvstendig liv.1:94

Brystmelk

Når brystmelka kommer noen dager seinere, tilfører den babyen karbohydrater av typen oligosakkarider, som den ikke kan fordøye. Disse sukkartene er i stedet energirike matkilder for spesifikke bakterier av typen Bifidobacterium infantis, en viktig koloniserende art hos friske babyer. Brystmelka er sammensatt for å gi ønskede bakterier et forsprang mot konkurrerende bakterier. Den inneholder også urea, et avfallsprodukt i urin. Dette stoffet er giftig for babyer, men er der for å fôre gunstige bakterier ved å gi dem en nitrogenkilde til å lage egne proteiner uten at det konkurrerer med babyens behov for nitrogen. Et avfallsprodukt fra mora brukes altså til å sørge for vekst av bakterier som er gunstige for babyen hennes.1:94–5

Kjærlige kyss

Når babyen er kommet ut, skjer det en jevn kolonisering av moras hudbakterier på babyens hud. Ikke minst skjer dette ved hvert kjærlige kyss mora gir den nyfødte. Langt tilbake i vår forhistorie slikket mødre sine nyfødte reine, noe man også kan observere hos en rekke av dagens pattedyrarter. Denne prosessen overfører mikroorganismer til neste generasjon. Ved vaginale fødsler på dagens sykehus er alle opptatt av å rense babyen så fort som mulig, inkludert å fjerne laget som dekket den i livmora. Dette mener Blaser er ugunstig.1:95

Rensing av babyen

Dette salveliknende laget – vernix caseosa – har konsistens som smøreost og består av talg og fosterhudens avstøtte celler. Det inneholder hundrevis av nyttige bestanddeler, inkludert proteiner som undertrykker potensielt farlige bakterier. Sykehuspersonalet har det travelt med å få babyen ren og pen for å presentere den for foreldre og for fotografering. De vasker derfor oftest bort det salveaktige laget. Blaser har mistanke om at denne prosedyren fjerner et lag som i uminnelige tider har beskyttet menneskebabyer. Han påpeker at ingen har studert effektene av dette i detalj, men han antar at vernix caseosa tiltrekker seg spesielt nyttige bakterier og frastøter potensielt sykdomsframkallende bakterier.1:95

Immunitet

Blaser vektlegger at de første koloniserende mikrobene starter en dynamisk prosess og forbereder grunnen for en etterfølgende tarmflora som blir mer og mer lik floraen til voksne. Bakteriene aktiverer gener i babyen og bygger nisjer for framtidige populasjoner av mikrober. Deres tilstedeværelse stimulerer også tarmen til å utvikle immunitet. Vi er ved fødselen utrustet med en medfødt immunitet som skal beskytte oss, mens den adaptive immuniteten som skal skille selv fra ikke-selv, må utvikles. De første koloniserende bakteriene instruerer immunsystemet slik at det kan skille mellom det som er farlig og ikke er det.1:95–6

Babyen vokser

Etter hvert som månedene går, blir babyen eksponert for en rekke mikrober fra et mer sammensatt kosthold og fra folk som omgås den. Det begynner med foreldre, besteforeldre, søsken og andre slektninger og fortsetter med naboer, skolekamerater, venner og andre mennesker. Etter hvert blir prosessen mer tilfeldig: Eksponeringene blir mer tilfeldige, og det samme blir de bakteriene som blir med oss videre. Ved tre års alder har de fleste av oss fått sin egen unike sammensetning av bakterier.1:96

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar

Bitnami