Historisk har det vist seg at når vitenskapen har tatt feil, er det ikke fordi forskerne har regnet feil eller vært ulogiske, men fordi de har oversett noe. Dette er også tilfelle i Klimapanelets siste fagrapporter.^1,2,3 Når Klimapanelet (IPCC) for eksempel anbefaler treplanting for å bremse temperaturøkningen, har de oversett at vanndamp er en viktigere klimagass enn CO₂ og at trær er en viktig kilde for vanndampinnholdet i lufta over landjorda. 

Tekst Per Arne Bjørkum

Fagrapportene fra IPCC tar kun for seg effekten av menneskeskapte klimagasser (pluss aeroloser og albedoeffekter), og vanndamp blir ikke sett på som det. Klimagasser som CO₂, metan og vanndamp motvirker utstråling av varme fra jorda. Uten disse gassene ville den vært ubeboelig. Den viktigste klimagassen er vanndamp, som står for 65–80 prosent av den totale atmosfæriske oppvarmingen på 33°C, og det er dokumentert at innholdet av vanndamp i atmosfæren har økt de siste 50 årene. Kg for kg er vanndamp en kraftigere klimagass enn CO₂.⁴ Vanndamp er derfor inkludert i klimamodellene. I modellene bidrar vanndampen til å forsterke temperaturøkningene som følge av mer CO₂ i lufta (varmere luft kan inneholde mer vanndamp). Effekten av vanndamp er imidlertid ikke framhevet i resultatene som modellørene overleverer og heller ikke tatt med i figurtekstene i fagrapportene. 

Det er store regionale forskjeller

Temperaturen har dessuten økt svært ulikt i forskjellige regioner, noe som ikke kan forklares med økt CO₂, ettersom denne gassen fordeler seg likt i atmosfæren. Temperaturen har økt mest over land og aller mest rundt den skogbevokste nordkalotten – der temperaturen har steget med over 2°C. I Alaska og Sibir har temperaturen steget enda mer. Det er over det dobbelte av gjennomsnittet for kloden og tre til fire ganger mer enn økningen i CO₂ skulle tilsi, det vil si 0,6°C. Temperaturen har også økt mest i sommerhalvåret. Det kan ikke forklares med CO₂ og albedoeffekter. Albedo er et mål på reflektivitet, det vil si at lyse flater sender mer varmestråling tilbake enn mørkere områder. 

Trær er en viktig kilde for vanndamp

Effekten av mer vanndamp er størst der det er lite vanndamp fra før, noe som er forenlig med at mer vanndamp fra trær er årsaken til de ekstra høye temperaturene på nordkalotten. Trær trekker CO₂ ut av lufta, men for hvert CO₂-molekyl som går inn i treet, sendes flere hundre vannmolekyler ut i lufta. Det unike med trær er at de sørger for at grunnvannet også blir en del av vannets kretsløp. Et stort tre kan sende flere hundre liter vann til lufta per døgn. Det aller meste av vannet går med til å transportere næringsstoffer opp til bladene og til å avkjøle overflaten på bladene. Der kan temperaturen bli over 40°C, noe som gjør at vann fordamper raskere fra trær enn fra vannflater. Det betyr at en skog over en viss størrelse er med på å lage sitt eget regionale/fuktige klima, men det tar Klimapanelet ikke høyde for. 

Mer CO₂ gir mer vanndamp

De siste 50 årene har økt forbruk av fossile energikilder bidratt til en akselererende økning av CO₂-innholdet i lufta, noe som har gjort at (unge) trær vokser raskere (der næringstilgangen tillater det) lengre nord og høyere opp langs fjellsidene. Økningen av vanndamp i lufta over den skogbevokste landjorda er derfor delvis menneskeskapt. 

Hvis vi tar høyde for at vanndamp også er en viktig klimagass, kan vi kanskje gi én felles forklaring på temperaturendringene de siste 1 500 årene. Den omstridte varmeperioden i Europa i tidlig middelalder kan forklares som et regionalt fenomen knyttet til at trær invaderte dyrka mark som ble liggende brakk etter at pesten som herjet på 500-tallet, utryddet store deler av befolkingen. Den lille istiden fra slutten 1300-tallet til utpå 1800-tallet kan kobles til avskogingen i store deler av Europa i senmiddelalderen, mens slutten på den kan knyttes til gjengroing etter at vi på 1700-tallet begynte å bruke kull som energikilde. 

Vi er medskyldige, men… 

Mye av temperaturøkningene de siste 150 årene synes å være forårsaket av oss, men altså ikke bare av de årsakene klimaforskerne har fortalt oss. Mer CO₂ gir global oppvarming, men de største temperaturøkningene i nordområdene kan kobles til økt bioproduksjonen av klimagassen vanndamp fra trær som vokser raskere og langt mot nord.

Den sterke oppvarming på nordkalotten blir av Klimapanelet omtalt som ”den arktiske forsterkningen”. Den er problematisk fordi det ikke foreligger noe tilsvarende i Antarktis. Den blir blant annet forklart med at trær trekker til seg mer solvarme når de ikke er dekket av snø, men det forklarer ikke hvorfor temperaturen har økt aller mest i sommerhalvåret. Økt vanndamp fra trær framstår derimot som en rimelig forklaring. 

Vi kan tenke mer regionalt 

Det positive er at fordi de alvorligste klimaendringene er regionale, kan hver region kanskje i større grad bestemme hvilke tiltak de vil sette ut i livet for å begrense klimaendringer. Hvis vi vil redusere temperaturen her nord, bør vi hogge trær i stedet for å la unge trær absorbere karbon fra atmosfæren. Dette krever ikke ny og kostbar teknologi. Vi kan ta fram motorsaga, tynne skogen – og la trærne ligge om så var (det vil si berike dyr og mikrolivet). Det vil virke raskt fordi vanndamp har kort (< 2uker) oppholdstid i lufta.

I tropene og i temperte strøk har trær motsatt funksjon som i nord. Der blir det varmere og tørrere hvis vi fjerner skog. Planter man trær i tropene og i tempererte strøk, blir det derfor kaldere og fuktigere. I disse områdene vil dette også motvirke økingen av CO₂ og vil derfor bremse videre oppvarming. Planting av trær virker imidlertid seint, men hvis mer vanndamp er hovedproblemet, har vi kanskje mer tid på oss. Vi får også nye utfordringer, men kan være lettere å håndtere. 

Hydrogen blir ikke klimanøytral, men… 

Hydrogenbiler blir til eksempel ikke klimanøytrale ettersom de produserer ren vanndamp. Problemet vil bli størst i de store byer som er plaget med ekstremt varme dager. 

Bensin- og dieselbiler blir værstingene. De produserer både CO₂ og vanndamp – og like mye av hver. Det gjør kullkraftverk også. I tillegg så forurenser de lufta. 

Det positive er at fordi vanndamp har så kort oppholdstid i lufta, er den relativ lett å regulere. Man kan til eksempel regulere bilbruken hvis det ligger an til varmt vær. Uansett, fordi Klimapanelet har oversett at vanndamp er en viktig pådriver av de utpregede regionale temperaturøkningene, bør politikerne tenke seg om før de vedtar nye klimatiltak. 

I fagrapporten, AR6, som ble publisert 9. august, behandles vanndamp på samme måte som i tidligere fagrapporter.⁵

Om forfatteren

Per Arne Bjørkum (f. 1952) er cand. real. fra Universitetet i Bergen (1984) og dr.philos. fra Universitetet i Oslo (1992). Han ble professor II i geologi ved Universitetet i Stavanger (1994) og dekan samme sted 2007–2011. I 2000–2006 var han sjefforsker i Statoil og arbeider p.t. som seniorrådgiver innen petroleumsgeologi og er dessuten professor emeritus ved UiS, der han underviser i vitenskapsteori-/historie for PhD-studenter. Bjørkum er medlem av tre norske vitenskapsakademier og av Helsemagasinets vitenskapelige fagråd.

Kilder:

1 IPCC. Climate change 2007: Synthesis report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Geneve, Sveits: IPCC, 2007. https://www.ipcc.ch/report/ar4/syr/

2 IPCC. Climate change 2014: Synthesis Report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Genève, Sveits: IPCC, 2014. https://www.ipcc.ch/report/ar5/syr/

3 IPCC. Climate change and land: an IPCC special report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems. Shukla PR, Skea J, Calvo Buendia E mfl, red. IPCC, 2019. https://www.ipcc.ch/srccl/

4 Mamen J, Benestad R. Drivhuseffekten. Store norske leksikon 26.3.2020. https://snl.no/drivhuseffekten (9.8.2021).

5 IPCC. Climate change 2021: The physical scientific basis. Contribution of Working Group I to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge University Press, 2021. I trykk. https://www.ipcc.ch/report/sixth-assessment-report-working-group-i/ (9.8.2021).