Dårlige råd om margarin består: Slettes ikke «hjertegod»!

Løgnene om margarin: Fortsatt oppfordrer våre helsemyndigheter oss til å velge planteoljer og myk margarin i stedet for smør. Bytt heller til smør!

Artikkelen er en bearbeidet versjon av denne som først ble publisert på Hemali, av journalist Guro Høgberg.

De nye nordiske kostanbefalingen – NNR-23 – tviholder på gammelt bedrag til tross for at rådene hevdes å være basert i «de beste oppsummeringer». Løgnene om at margarin og oljer er bedre enn smør for helsen generelt og hjertet spesielt består. Fra Helsedirektoratet lyder det: «Velg olje og myk margarin i stedet for smør. Velg magre meieriprodukter i stedet for fete.»

Helsedirektoratet ignorerer ikke bare solid forskning, men også kunnskapen om ulemper ved bearbeidet mat:
Plantemargarinet Vita Hjertego´lett består av: vann, solsikkeolje (15,5 %), rapsolje (15,5 %), sheafett, skummet melk (4 %), kokosolje, salt, stabilisator (pektin), emulgator (monoglyserider av fettsyrer, soyalecitin), konserveringsmiddel (kaliumsorbat), vitamin A, vitamin D, fargestoff (betakaroten), aroma.

Meierismør består av: fløte, melkesyrekultur og norsk, uraffinert havsalt.

Hvilket av disse du bruker i ditt daglige kosthold, kan ha stor betydning for helsen.

Selv om margarin ikke lenger inneholder transfett, er det sterkt bearbeidet. Ultraprosessert mat knyttes nå til en rekke lidelser og sykdommer.

Margarin vs meierismør

Smør er et lite bearbeidet naturprodukt. Det mettede fettet i smør består av mest kortkjedede fettsyrer med positiv effekt. Kortkjedete fettsyrer spiller en viktig rolle i metabolismen, altså energiomsetningen. Disse er dessuten gode energikilder for cellene i tarmveggen, for signalstoffer i energimetabolismen og som regulator for genuttrykk. I tillegg påvirker korkjedede fettsyrer tarmsystemet og immunsystemet positivt.

LES OGSÅ Vitamin D mot kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og covid-19

Selv om margarin ikke lenger inneholder transfett, er det sterkt bearbeidet. Ultraprosessert mat knyttes nå til en rekke lidelser og sykdommer.

De fleste margariner inneholder også mye Omega-6, en fettsyre som lett oksiderer og dermed kan bidra til betennelser. Som igjen bidrar til ulike lidelser som hjerte-karsykdommer, muskelsmerter og kreft.

Hva er galt med planteoljene?

Nyere forskning viser at det ikke er det animalske, mettede fettet som er årsak til sykdom, men raffinerte planteoljer med mye umettede fettsyrer. Disse planteoljene gir for mye Omega-6 fettsyrer. De fleste som lever på et vestlig kosthold har ikke optimalt forhold mellom Omega-3 og Omega-6. I tillegg er prosessen oljene har gjennomgått før de havner i butikkhyllen skadelig i seg selv.

Utvinningen av oljene skjer ved pressing på meget høy temperatur, eller ved å utvinne oljen med organiske løsningsmidler. I tillegg til selve matoljen, inneholder den massen rester av løsningsmidler. Oljen må derfor renses for så å raffineres. Da kokes den flere ganger for at kjemikaliene skal fordampe, siden vaskes den med vann, for så å behandles med syre, vaskes igjen og tørkes. Deretter blekes oljen med kiselgel og aktivt karbon for å fjerne fargestoffene.

Etter denne prosessen er oljen harsk og smaker vondt. Den blir derfor deodorisert med vanndamp opptil 220 grader for å fjerne vond lukt og smak for å gi økt stabilitet og holdbarhet.

Derfor luker solsikkeolje veldig lite.

Gode grunner for å velge meierismør fremfor plantemargarin

Smør inneholder sunt mettet fett: Mettet fett øker HDL som er det «gode» kolesterolet og endrer LDL fra små og tette, det «dårlige» kolesterolet, til store, «gode» LDL.
Smør øker fettforbrenningen og gir bedre metthetsfølelse enn margarin fordi det inneholder korte og mellomlange fettkjeder.
Smør inneholder fettløslige, viktige vitaminer som A, E og K2.
Forskning på effekten av smør og margarin på kardiovaskulær sykdom konkluderte at smør ikke økte risiko for hjerte- og karsykdommer, mens margarin ga betydelig risiko.
Smør inneholder ca. 3-4 prosent smørsyre. Smørsyre støtter mitokondriene, cellens «energiomsettere» og senker fastende triglyserioder og insulin.
Smør inneholder konjugert linolsyre, det virker gunstig på fettforbrenningen.
En studie fra 2012 undersøkte risikoen for fedme, hjerte- og karsykdommer og andre metabolske forstyrrelser for meieriprodukter med høyt fettinnhold. Studien viste ingen økt risiko for metabolsk sykdom for fete meieriprodukter.

LES OGSÅ Fysisk aktivitet, hjertesykdom og sukker

Hva med allergier?

Har du intoleranse for melkeprotein er kokosolje eller ghee gode alternativer.

Kokosolje eller kokosfett er vegetabilsk olje som utvinnes av kopra, fruktkjøttet i kokosnøtten. Den er derfor naturlig fritt for melkeprotein. Kokosolje tåler oppvarming til høye temperaturer og egner seg godt til steking.

Ghi eller ghee er klaret smør fra det indiske kjøkken. Smøret har fått putre over lang tid til alle faste stoffer legger seg på bunnen av gryten. Prosessen skiller ut melkeproteinet og kan gjøre ghee til et alternativ for melkeallergikere.
NB! Ghee gir ingen garanti for at alt melkeproteinet er fjernet helt og derfor kan ghee være problematisk ved melkeallergi.