Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Det onde i det gode og det gode i det onde

Det onde i det gode og det gode i det onde

Verden er tvetydig, med krefter og motkrefter for godt og ondt. Motsetninger er regelen, med ondt i det gode og godt i det onde, og så videre. Det forekommer ofte verbale motsetninger; den ene oppfatningen står mot den andre, og som den uavhengige tv-stasjonen Al Jazeera framhever: det som er riktig mot det som er galt, enten slike verbale debatter gjenspeiler ikke-verbale motsetninger eller ei.

Tekst Johan Galtung     Tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock


Globalt utsyn

I denne spalta tar vi opp globale eller lokale problemer som mennesket møter i vårt samfunn. Fast bidragsyter er den internasjonalt anerkjente fredsforskeren Johan Galtung, som i 1993 stiftet det internasjonale nettverket for fred og utvikling, Transcend Internationals (transcend.org). Galtung skriver ukentlige kommentarer om viktige konfliktområder og problemstillinger som berører menneskelig utvikling i et globalt perspektiv.

Jeg samler på motargumenter, og enhver forfatter bør være takknemlig for slike. Hva kan jeg lære av dem? Har jeg begått noen faktisk feil? Logiske feil? Hvordan kan jeg uttrykke meg så klart at jeg unngår misforståelser eller uttrykke forutsetninger, slik som tvetydighet?

For å gi et konkret eksempel ble jeg møtt med sterke reaksjoner i Tÿbingen, Tyskland, da jeg 16. juli 2011 sammenliknet Hitlers myrderier under 2. verdenskrig – inkludert forsøket på utryddelsen av jødene (hebraisk: shoah2) – med USAs myrderier over hele verden i etterkrigstida.

Det kom også negative reaksjoner etter min hovedtale til Verdens humanistkongress i Oslo 12. august, blant annet fra visepresident Staffan Gunnarson i Den europeiske humanistføderasjonen3 og mot et foredrag jeg holdt på Universitetet i Oslo 30. september på bakgrunn av terrorhandlingene i Norge 22. juli.4,5

Annonse:

Demokrati versus enevelde

Et stadig tilbakevendende tema er demokrati versus enevelde (autokrati6), hvor USA representerer førstnevnte og Hitler-Tyskland sistnevnte. Disse styringsformene kan ikke en gang sammenliknes – bortsett fra at begge gir viktige tilnærminger til forståelse – siden forutsetningen er at demokratier utelukkende kan utføre gode handlinger fordi de har mandat fra folket, mens autokratier ikke kan utføre gode gjerninger siden de ikke har et slikt mandat.

En slik tilnærming står i konflikt med den tvetydigheten virkeligheten representerer og fører til en manglende evne til å reparere sykdomstegn i et demokrati hvor tilhengere av krig oppfatter demokrati som tillatelse til å drepe. På samme måte forstår mange ikke hvorfor Adolf Hitler (1889-1945) hadde så stor appell blant så mange, selv om han åpnet for eksempel for sosial mobilitet ved å påpeke skillet mellom ”vanlige folk” og de ”velsituerte”. Demokratitilhengere kan komme til å oppfatte seg selv som ufeilbarlige og delta i massiv, direkte vold, mens eneherskere kan forsøke å redusere strukturell vold. Med andre ord er det dette tvetydigheten dreier seg om.

Men er ikke demokrati en fredsbevegelse, for demokratier slåss vel ikke mot hverandre? Historien har dessverre vist oss at en slik påstand ikke stemmer, noe som kan underbygges med blant annet følgende eksempler: Det USA-støttede statskuppet i 1973 mot Chiles demokratisk valgte president Salvador Allende7 (1908-73); det fransk-EU-støttede statskuppet etter demokratisk valg av Den nasjonale frigjøringsfronten (FNL) i 19928 i Algerie; USA-NATOs krig i 1999 mot en Slobodan Miloševi?9 (f. 1941), som var valgt på rettferdig vis av serberne; den israelske okkupasjonen av Gaza fra 1967, der et demokratisk valgt Hamas10 kom til makten i 2006 uten at det endret særlig mye.

Tesen om demokrati som fredsbevegelse tilhører medlemmer av en indre klubb. La oss i stedet avskaffe FNs sikkerhetsråds veto og tillate FNs generalforsamling å overstyre det, eller bedre, la FNs folkeforsamling bli direkte valgt. Først da kan vi snakke om å være i fredsbransjen med globalt demokrati.

Demokratitesen er dessuten empirisk gal og logisk forfeilet ved at den forveksler intra- (indre anliggender) og interstatlige (mellomstatlige) forhold og pådytter ikke-vestlige land vår form for vestlig, nasjonalt flerpartivalgdemokrati, en styreform som står i motsetning til demokrati basert på gjennomsiktighet og dialoger. 11 Igjen tvetydighet!

Fredsprisen og Traktat 08

Et annet eksempel er tildelingen av Fredsprisen 201012 til Traktat 08 (Charter 08) og Liu Xiaobo13 (f. 1955) for retten til å hevde sine meninger som ledd i kampen for demokrati. Men hvordan har Liu brukt ytringsfriheten?14 Her er noen sitater av ham om hvordan Kina kan få til reelle endringer:

”Tre hundre års kolonisering. Det tok Hong Kong et hundre år å bli som det nå er. Gitt Kinas størrelse vil 300 år være nødvendig”.

”Den frie verden ledet av USA kjempet mot nesten alle regimer som tråkket på menneskerettighetene. … De mest omfattende krigene USA ble involvert i, er moralsk uangripelige”.

”Uansett innvendinger er krigen mot Saddam Hussein rettferdig! Beslutningen til president Bush er riktig!”

”Når man ser tilbake på krigen i Midtøsten i forbindelse med opprettelsen av Israel, ser man at Israel kjempet mot hele den arabiske verden, og at brannen ble vedlikeholdt av araberne.”

Liu har naturligvis rett til å velsigne kolonialismen, alle kriger ledet av USA, til ikke å nevne FN-resolusjoner og de fredelige resolusjonene som avsluttet Den kalde krigen og som trolig vil gjøre det samme i Midtøsten. Men ved å utnevne ham til prisvinner satte Nobelkomiteen ytringsfrihet over kampen mot kolonialisme og for FN, fredsresolusjoner, retten til liv, osv. Prisen kunne vært gitt til Traktat 08 uten at den samtidig ble gitt til Liu. Igjen tvetydighet.

Det samme gjelder Israel. Yakov M. Rabins bok A threat from within: A century of Jewish opposition to Zionism 15 (Trusselen innenfra: Et århundre med jødisk opposisjon til sionisme) skiller mellom transnasjonal judaisme og nasjonalstatlig sionisme i Israel.

Det finnes perler av evige dialoger, inkludert om hvordan man kan forbedre seg selv, og ideene som sionismen bruker om det utvalgte folket (Andre Mosebok16 19:5-6) med et forjettet land (Første Mosebok17 15:18-21).18 Likevel kan kritikken av den sionistiske staten Israel med sin ”nye religion”, vold, neglisjering av FN-resolusjoner og ingen visjon om fred som går lenger enn det udefinerbare ”forsvarbare grenser” bli kneblet med ordet ”antisemittisme”. Udyret som drepte 77 norske med en bombe og skytevåpen 22. juli 2011 nevnte ”Israel” 359 ganger i sitt manifest; hans kristensionistiske lære må nevnes i likhet med hans medlemskap i frimurerordenen Tempelridderne.19

Tvetydighet hele veien, ondt i det gode

Men hvis alt er tvetydig, hva med min egen forestilling om fred versus krig/vold? Det blir akkurat det samme: Fred har i seg fravær av utfordringer som spenningen forbundet med vold, og krig inkluderer målrettethet, heroiske handlinger og offervilje.

På samme måten kan helse favne likegyldighet og sykdom føre med seg en dyp refleksjon over meningen med livet og døden. Men bevissthet omkring slike tvetydigheter kan hjelpe oss til å overkomme tyranniet av falske dikotomier (ytterligheter, todelinger). Verken fred eller helse må tas for gitt – hvis det skjer, går begge deler snart tapt – men må ansees å være noe som på en eller annen måte skal fungere hver eneste dag.

Når det gjelder spenning, kan det by på større utfordrninger å overvinne konflikter enn de fleste klarer å håndtere. Det samme gjelder kampen mot kreft. Vær forberedt!

For å nevne en analogi: Buddhister kombinerer dyp meditasjon med et langt, sunt liv. Det samme skjer om man vier sitt liv til fredsarbeid. Ikke desto mindre kan vi lære av sykdom og krig, av det gode i det onde, og derved arbeide enda bedre for helse og fred fordi vi har mer kunnskap.

Det var nettopp dette legen, filosofen og psykologen William James20 (1842-1910) fikk til i sin epokegjørende artikkel The moral equivalent of war21 (1906), der han brukte det gode i det onde som en bro til det gode. Det samme gjorde Mahatma Gandhi22 (1869-1948) og hans ikkevoldelige (satyagraha) tilhengere med de begrensninger som var pålagt dem i sluttfasen, og mye av det samme blomstret opp i den arabiske våren 2011: innsatsvillighet, mot og offer. 

 

Kilder:

1.  Publisert av Transcend Media Service, 7. november 2011, jf. www.transend.org.

2.  http://en.wikipedia.org/wiki/The_Holocaust.

3.  Staffan Gunnarson, Vice-President of the European Humanist Federation, www.humanistfederation.eu/download/160-Democratic%20peace%20GUNNARSON.pdf.

4.  Færseth J. Galtung leker med ilden. Dagbladet 2011: 5 oktober, jf. www.dagbladet.no/2011/10/05/kultur/debatt/kronikk/johan_galtung/antisemittisme/18456942/.

5.  Galtung J. Ti teser om 22. juli. Morgenbladet 2011: 7. okotober; jf. www.morgenbladet.no/article/20111007/OAKTUELT/710079921

6.  http://en.wikipedia.org/wiki/Autocracy

7.  http://en.wikipedia.org/wiki/Salvador_Allende

8.  http://en.wikipedia.org/wiki/National_Liberation_Front_(Algeria

9.  http://en.wikipedia.org/wiki/Slobodan_Milo%C5%A1evi%C4%87

10.  http://no.wikipedia.org/wiki/Hamas

11.   Galtung J. Kapittel: The ”Democratic Peace” Hypothesis: An epistemological fraud”. I: Galtung J, Scott PD, red. Democracy*Peace*Development. Genève: TRANSCEND University Press, No. 2, 2008. www.transcend.org/tup.

12.  Galtung J. USA, Kina og fredsprisen 2010. VOF 2011; 2 (2): 94-5.

13.  http://no.wikipedia.org/wiki/Liu_Xiaobo

14.   See Barry Sautman and Yan Hairong, ”The ’Right Dissident’: Liu Xiaobo and the 2010 Nobel Peace Prize”.

15.   London: ZED, 2006.

16.  http://no.wikipedia.org/wiki/Andre_mosebok

17.  http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rste_Mosebok

18. .  For a recent critique of the chosen people idea, see Gideon Levy “Jewish people are just that, people, and far from chosen”, Ha’aretz, 9 October 2011.  Exactly, “just that, people” and as such not unambiguously good, incapable of ever doing wrong.

19.  http://no.wikipedia.org/wiki/Tempelridderordenen_%28frimurere%29

20.  http://no.wikipedia.org/wiki/William_James

21.  http://www.constitution.org/wj/meow.htm

22.  http://no.wikipedia.org/wiki/Mahatma_Gandhi

 

 

You may also like
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land
Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring

Legg igjen et svar