Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > En liten blemme kan gjøre deg bedre likt

En liten blemme kan gjøre deg bedre likt

Ingen liker en bedreviter, er det noe som heter. Da er det kanskje logisk at vi blir bedre likt om vi fomler litt i blant og ikke framstår som perfekt i enhver situasjon. I en riktignok relativt gammel studie fikk en gruppe deltakere i oppgave å søle kaffe over seg selv, for deretter å undersøke hvordan andre oppfattet dem å være. Det viste seg rett og slett at de som sølte kaffe, ble bedre likt enn dem som holdt bedre fast i koppen. Et lite forbehold: Effekten kom kun dersom forsøkspersonene som sølte kaffe i utgangspunktet, ble sett på som kompetente og dyktige, men ikke hvis de allerede ble ansett å være klønete.

Forklaringen er at de som ellers anses for å være flinke og talentfulle, ikke nødvendigvis blir likt, siden de kan virke truende på andre. Hvis de også kan gjøre feil og derfor ikke er ”perfekte”, framstår de som mer menneskelige og dermed mer ”likandes”. Dette kalles ”pratfall-effekten”. Merk at den kun gjelder om man i utgangspunktet ikke oppfattes som klønete. Det finnes gode grunner til å tro at studien fortsatt har gyldighet, nemlig at vi trolig ikke har endret hvordan vi oppfatter andre mennesker.

Kilde:

Aronson E, Willerman B, Floyd J. The effect of a pratfall on increasing interpersonal attractiveness. Psychonomic Science 1966; 4: 227–8.
https://link.springer.com/article/10.3758/BF03342263

Legg igjen et svar