Forside > Arkiv > 2017 > Energimedisinsk bruk av elektrisitet

Energimedisinsk bruk av elektrisitet

Denne er den siste av tre artikler om energimedisinske terapier og tilnærminger. Den første diskuterte diagnostisk og terapeutisk bruk av varme, lys, lyd, gravitasjon, trykk, vibrasjon og kjemisk energi og den andre bruk av magne- tisme og elektromagnetisme. Her tar vi for oss terapeutisk bruk av elektrisitet, for eksempel svake strømmer fra elektroder som er festet ulike steder på kroppen.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock, Paul Lowe og Dag Viljen Poleszynski

Kort fortalt

Dette er tredje og siste artikkel om energimedisinske terapier og tilnærminger.

Første artikkel diskuterte diagnostisk og terapeutisk bruk av varme, lys, lyd, gravitasjon, trykk, vibrasjon og kjemisk energi (nr. 1/2017).

Andre artikkel diskuterte terapeutisk bruk av magnetisme og elektromagnetisme (nr. 2/2017).

Annonse:

Her diskuterer vi terapeutisk bruk av elektrisitet (elektroterapi), både veksel- og likestrøm.

Vekselstrømterapi omfatter transkutan elektrisk nervestimulering (TENS), behandling med interferensstrøm, SCENAR, mikrostrømterapi, elektroterapeutisk kraniestimulering (CES) og den nyutviklede kinesiske terapiformen BECS.

Likestrømterapi omfatter galvanisk strømterapi og transkranial elektrisk stimulering (tES).

Elektroterapi er behandlingsformer som påvirker kroppens funksjoner med elektrisitet. Ulike varianter har vært i bruk i lang tid med god effekt verden over.1

Historisk hadde terapeutisk bruk av elektrisitet sin gullalder mellom slutten av 1700-tallet og begynnelsen på 1900-tallet. I løpet av den perioden ble en rekke ulike behandlingsapparater mye brukt av leger for å behandle mange typer lidelser.2:8 I 1884 ble det anslått at rundt 10 000 leger i USA daglig brukte elektrisitet i terapeutisk øyemed uten vitenskapelig ”velsignelse”.2:9 Ingen systematiske studier kunne bekrefte at noen av disse apparatene hadde terapeutisk verdi, ei heller at de ikke hadde det.2:15

Den berømte Flexner-rapporten fra 1910 etablerte vitenskap som grunnlag for medisin og klinisk utdanning i USA, og i kjølvannet på denne ble medisinske utdanninger totalt omorganisert. Myndighetene og ledende medisinske autoriteter mente at elektroterapi ikke hadde vitenskapelig støtte, og det ble forbudt å bruke slike apparater i klinisk praksis.2:15

Forskning fram mot vår tid har imidlertid vist at elektrisitet er en viktig del av alle livsprosesser, og det er utviklet en rekke apparater som bruker svake strømmer som terapi. Flere terapeuter bruker apparater som generer svake strømmer i kroppen fra pulserende magnetfelter (PEMF) eller fra elektroder på eller i kroppen. Det finnes flere underkategorier, blant annet avhengig av hva slags type strøm som brukes (vekselstrøm eller likestrøm), hvor på kroppen apparatene brukes eller hva som påvirkes. En terapiform som transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) er godt kjent og i omfattende bruk, mens en rekke andre typer tilnærminger er mindre kjent og utbredt, selv om flere av dem er mer effektive enn TENS. Ifølge Alternativopplysningen er de tre vanligste behandlingsmetodene TENS, behandling med interferensstrøm (IFC) og galvanisk strømterapi.1

I det etterfølgende presenterer vi de mest sentrale tilnærmingene: 1) vekselstrømterapi som TENS, behandling med interferensstrøm (IFC), SCENAR, mikrostrømterapi, CES og BECS, 2) likestrømterapi som galvanisk strømterapi og transkraniell elektrisk stimulering (tES) og 3) diverse avanserte terapisystemer.

Vekselstrømterapi

Både TENS og behandling med interferensstrøm bruker vekselstrøm. Det samme gjelder SCENAR, en avansert videreutvikling av TENS. I tillegg finnes to typer terapier som bruker vekselstrøm: mikrostrømterapi og elektroterapeutisk kraniestimulering. Sistnevnte er egentlig en underkategori av førstnevnte, der hodet/hjernen behandles. Vi skal også omtale en nyutviklet kinesisk teknologi utviklet på basis av en helhetlig teori for kroppens elektriske aktivitet (BECS).

TENS

Apparater for transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) består av en eller flere elektriske generatorer, et batteri og elektroder. Apparatene er små og kan programmeres til å sende ut elektriske impulser med varierende frekvens, styrke og varighet.1

Ved TENS behandles det med frekvenser i milliampere (tusendels ampere), mens mikrostrømterapi bruker frekvenser i mikroampere (milliondels ampere). Basert på en slik inndeling kan TENS kalles millistrømterapi, selv om betegnelsen ikke brukes. Uansett er det likheter mellom TENS og mikrostrømterapi, der TENS altså bruker sterkere strømstyrke.

TENS-apparater kom på markedet på slutten av 1970-tallet. Her sendes elektriske impulser inn i kroppen via elektroder som er plassert på eller nær et smertefullt område. Selv om terapien ikke forholder seg til underliggende årsaker, produserer disse elektriske impulsene en prikkende følelse som virker smertelindrende.

TENS stimulerer kroppens største nerver (A- og B-nerver), som igjen produserer kjemiske signalstoffer i nervesystemet som for eksempel acetylkolin og noradrenalin og aminosyrer som alanin, cystein og glutaminsyre. Disse signalstoffene har kortvarige fysiologiske effekter.3:58 Det er utført tallrike kliniske studier av TENS, som har vist seg effektiv mot en rekke typer smertetilstander.4,5,6

Høyfrekvent TENS-stimulering er den vanligste og mest brukte metoden, og kroppen tåler denne form for spenning i flere timer. Smertelindringa varer imidlertid ofte bare en kort stund. Lavfrekvent stimulering er litt mer ubehagelig og benyttes derfor ikke mer enn i 20–30 minutter om gangen. Fordelen med lavfrekvent stimulering er en mer varig smertelindring. Bivirkninger forekommer sjelden etter behandling med TENS, men noen kan oppleve allergiske reaksjoner på huden under elektrodene, samt smerter og blåmerker som følge av elektrisiteten.1

Elektrodene plasseres på huden på eller i nærheten av smerteområdet. Apparatet er ikke større enn en sigarettpakke og er batteridrevet. Enkelte har en omformer slik at de også kan kobles til en stikkontakt. TENS-apparatet kan festes til kroppen eller klærne og kan brukes mens man gjør andre ting. Det blir i noen tilfeller brukt på behandlingssteder, men også på egenhånd. Intensiteten på apparatet kan justeres, og på enkelte kan man velge mellom høy- og lavfrekvent stimulering.1

Personer med pacemaker bør ikke plassere elektroder over hjertet eller over ledningene til pacemakeren. Man bør heller ikke plassere elektroder på områder med infeksjon, på føflekker og over strupen. TENS kan brukes flere ganger daglig i noen uker.1

Tekniske aspekter ved mikrostrømterapi

Ved behandling med 0,5 og 100 Hz brukes for det meste den asymmetriske, tofasete bølgeformen. I denne bølgeformen blir korte, rektangulære pulser av en definert pulsbredde med vekslende polaritet gitt i en angitt frekvens. I løpet av behandlinga flyter strømmen alltid bare i de korte pulsene og kan bare måles i de tidsintervallene.8

I den mye brukte frekvensen på 0,5 Hz avhenger den effektive strømmen derfor først og fremst av pulsbredden, fordi strømmen bare flyter i dette korte tidsintervallet. Her er en pulsbredde på 250 ms til 500 ms vanlig.8

Ved 0,5 Hz blir store pulsbredder på opp til 500 ms brukt. Dette gir maksimal effekt på frigivelsen av signalmolekyler og hormoner i hjernen og er også effektivt i smertebehandling. Ved 100 Hz blir pulsbredder på 0,25 ms hyppig brukt.8

Behandling med interferensstrøm

Behandling med interferensstrøm (forkortet IFC fra engelsk) er en dypere form for transkutan nervestimulering (TENS). Her blir høyfrekvente bølger med strøm (4 000 Hz) avpasset med elektriske signaler fra et TENS-apparat. De høyfrekvente bølgene trenger dypere ned i huden enn vanlig TENS. Disse avdempes i huden, noe som gir en TENS-liknende stimulans dypt under huden. Enkelte mener at behandling med IFC-apparater kan være gunstig for personer hvor TENS ikke synes å ha særlig effekt. Behandling med IFC er imidlertid dyrere enn tilsvarende med TENS.1

SCENAR

Det håndholdte apparatet SCENAR (Self Controlled Energo-Neuro Adaptive Regulator) bruker en meget svak elektrisk strøm. Mens TENS stimulerer de største nervene i kroppen (A- og B-fibre), stimulerer SCENAR også de mer tallrike C-fibrene i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet, som utgjør rundt 85 prosent av alt nervevev i kroppen. Fordelen ved å påvirke C-nerver er at de finnes over alt og har mye større potensial enn A- og B-fibre til å frigjøre signalstoffer.3

SCENAR plasseres direkte på huden, der den samler opp elektromagnetiske signaler, avleser hudresponsen og sender nye, modifiserte signaler tilbake til kroppen ved hjelp av avansert programvare.7:443

SCENAR har en tilbakekoblingsmekanisme for biologiske, elektriske signaler som ikke bare aksepteres av nervesystemet og lett tolkes av hjernen, men også kan ”lese” kroppens reaksjon sekund for sekund og justere signalene etter kroppens behov.3

Mikrostrømterapi

Ved mikrostrømterapi behandles med svært svake strømmer målt i mikroampere (en milliondels ampere, µA). Det behandles normalt med strøm mellom 10 og 1 000 µA og frekvenser mellom 0,3 og 200 Hz.8 En rekke studier viser at strøm i dette frekvensvinduet har positive effekter på viktige stoffskifteprosesser som produksjon av energimolekylet ATP, proteinsyntese og membrantransport. Blodflyten blir bedre, musklene slapper av, og nervebanene påvirkes positivt. Effekten av mikrostrømterapi på en rekke plager skyldes primært en kombinasjon av disse effektene. De nøyaktige virkningsmekanismene er ikke tilstrekkelig forstått.8

Mikrostrømterapi er basert på frekvensuavhengige effekter av vekselstrøm ved lave frekvenser, og derfor brukes ofte to dokumenterte frekvenser, nemlig 0,5 og 100 Hz.8

CES

Elektroterapeutisk kraniestimulering (forkortet CES fra engelsk) består i å sende en svak strøm inn i hjernen via elektroder på huden, vanligvis på øret/ørene. Disse strømmene er normalt så svake at vi ikke føler dem, men de ser likevel ut til å påvirke elektrofysiologiske aktiviteter som har med smerter og smerteregulering å gjøre. Strømmene er ikke sterke nok til å forårsake at nerveutløpere ”fyrer av”, men CES bidrar like fullt til at de utvikler et nytt fyringsmønster når mikrostrømmen krysser hodet.9

Det er fremmet flere hypoteser for hvorfor CES påvirker oss positivt: 1) strømmen balanserer forholdet mellom det sympatiske og parasympatiske nervesystemet, og 2) den bidrar til balansering av signalstoffer i nervesystemet og motvirker effektene av stress. 3) Videre er det mulig at den bidrar til å synkronisere fyringsmønsteret i nervesystemet på et overordnet nivå. 4) CES fungerer som et adaptogen – et stoff som motvirker stress – som påvirker en rekke hovedsystemer i kroppen ved å regulere og bringe dem tilbake i likevekt. Blant annet kan dette skje ved å bringe nervesystemets signalstoffer i balanse.9

Når elektrodene plasseres på øreflippene, flyter strømmen gjennom midthjernen og strukturene i hjernestammen. Målinger viser at mellom 42 og 46 prosent av strømmen flyter gjennom hjernen. Den høyeste strømtettheten oppnås i det limbiske systemet, en ringformet struktur omkring hjernestammen. Noen studier har vist at amplituden og symmetrien av alfabølgene i EEG styrkes av CES. Konsentrasjonen av endorfiner (”lykkemolekyler”) kan økes tre ganger i en behandling, noe som også kan være en viktig faktor. CES ser også ut til å føre til frigjøring av signalstoffet dopamin i basalgangliene. En annen effekt er normalisering av fordelingen av små blærer i nerveendene (vesikler), noe som er blitt observert etter ti stimuleringer à en time.8:28

CES brukes i behandling av psykiske lidelser, for eksempel depresjon. De fleste som blir behandlet, føler mindre angst, mindre stress og kan konsentrere seg bedre. Mange sover bedre, læreevnen øker, og de føler seg generelt bedre – ofte etter bare én behandling. De fleste kan utføre normale aktiviteter umiddelbart etterpå, eller til og med under behandlinga. Noen føler seg euforiske eller går inn i en tilstand av dyp avslapping etter behandling. Evnen til å kjøre bil kan bli litt redusert, noe som kan vare i flere timer.8:29

Studier og kliniske erfaringer viser at CES kan ha god effektiv ved innsovningsproblemer, smerter, depresjon, angst, abstinens grunnet narkotikabruk (kokain, heroin) og kognitiv dysfunksjon.9 CES er vist å kunne øke IQ hos personer med hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt.9

Det er utført hundrevis av studier av CES,10,11,12 for eksempel i 2010 mer enn 150 bare i USA.9 To eksempler: CES har vist seg mer effektiv enn en ”narrebehandling” når det gjelder å behandle smerter ved fibromyalgi og ved skader i ryggmargen.13,14

Mat- og medikamentdirektoratet i USA (FDA) har godkjent påstander om at CES er egnet som behandling for innsovningsproblemer, depresjon og angst.9

CES-behandling har ingen bivirkninger8:29;9 og er ikke avhengighetsskapende.8:29;9

Terapien bør brukes inntil symptomene forsvinner. Hvis den brukes på en ny pasient, dempes de fleste symptomene allerede innen ti minutter og forsterkes inntil tre dager etter behandling én time per dag. De fleste symptomene lindres etter 10–15 dager. Ved noen avvenningsklinikker brukes CES på pasienter 24 timer i døgnet (ikke i dusjen), og noen pasienter behandler seg selv mange timer om gangen. Behandlinga er ikke smertefull, og pasienten slutter av egen vilje når symptomene er borte.9

Som med øvrig mikrostrømterapi bruker man i hovedtrekk samme frekvenser ved ulike lidelser og problemer. 9

BECS

Den kinesiske legen dr.med. Yuling Wang (f. 1961) har vært primus motor i utvikling av et apparat som bruker vekselstrøm for å påvirke kroppen lokalt og systemisk via akupunkturmeridianene. Apparatet er utviklet med utgangspunkt i hennes helhetlige teori for kroppens elektriske aktivitet som forkortet kalles BECS (BioElectric Circulatory System). Det selges til klinikker, terapeuter og privatpersoner over hele Kina og fantes sommeren 2016 i et antall på vel 10 000. Jan Fredrik Poleszynski, leder av Klinikk for integrert medisin i Moss, kjøpte i august 2016 i et slikt apparat og har nå en viss erfaring med det på ulike klienter.

Teknologien brukes ved sykdommer der de elektriske strømmene er endret, slik som ved smerte, funksjonelle sykdommer og redusert allmennhelse. Dessuten brukes den ved alle sykdommer som rammer nervesystemet, musklene og kjertelsystemet, i tillegg til en rekke komplekse sykdommer. Vurdering av behandlingseffekt foretas ved undersøkelse av symptomer før og etter behandling i henhold til pasientens egenvurdering. Ved funksjonelle sykdommer med strukturelle endringer blir i tillegg anatomiske strukturer undersøkt.

En rekke kliniske studier er satt i gang. BECS-terapien ser ut til å kunne behandle mange ulike lidelser hvor vestlig medisin kommer til kort. Resultatene er ennå ikke basert på blindforsøk, men slike protokoller vil være umulig å gjennomføre fordi behandlinga til dels kan føles ubehagelig. BECS bruker mye sterkere strøm enn for eksempel mikrostrømterapi. Det er utført en del kontrollerte forsøk på dyr, og kliniske erfaringer samles kontinuerlig inn fra millioner av behandlinger utført over hele Kina.

Likestrømterapi

Her finnes to typer terapier: galvanisk strømterapi og transkranial likestrømstimulering. Også likestrømterapi behandler med svært svake strømmer målt i mikroampere (en milliondels ampere), opp til et par milliampere (en tusendels ampere, mA).

Galvanisk strømterapi

Galvanisk strømterapi (forkortet GCT fra engelsk) kalles også terapi med lavintensitets likestrøm eller galvanisk stimulering. Den bruker strøm med lav intensitet og er blitt brukt i over 100 år. Det finnes mye erfaringsbasert kunnskap om galvanisk strømterapi.8:31

Terapiformen anses å være effektiv mot akutte vevskader med blødninger eller hevelser.1 Galvanisk strømterapi produserer et elektrisk felt over området som behandles. Den positive elektroden (katoden) som plasseres ved smerteområdet, har en kjølende effekt som gjør at blodsirkulasjonen reduseres, og hevelsen går ned. Den negative elektroden (anoden) gir en varmende følelse, noe som igjen fører til økt blodsirkulasjon.1

Personen som skal behandles, plasseres i en avslappet posisjon. Strømstyrken reguleres opp eller ned under behandling, avhengig av tilbakemelding fra pasienten. Vedkommende skal ikke merke brenning, smerter eller sterk varmefølelse under elektrodene. Skulle dette oppstå, reguleres strømstyrken ned, eller behandlinga stoppes. Dersom retningslinjene for trygg behandling blir fulgt, er galvanisk strømterapi trygg i bruk. Terapien krever imidlertid flere forsiktighetsregler enn ved andre typer elektroterapi.8

Behandlinga skal være smertefri, og man skal unngå muskelreaksjoner. Strømtettheten ved elektroden skal ikke overskride 0,2 mA per cm2. Bruk av for høy strømtetthet kan for eksempel føre til sløret syn, metallsmak i munnen, svimmelhet og kvalme. I slike tilfeller skal behandlinga avsluttes omgående.8

Behandlinga skal ikke utføres ved full mage, og pasienten må ikke ha brukt hudkrem like før behandling eller bære smykker i behandlingsområdet. Ved alvorlige infeksjoner og graviditet skal man ikke behandle, ei heller områder med metallimplantater.8

Galvanisk strømterapi kan brukes på to måter: Ved lave intensiteter – under 0,1 mA –tilføres elektrisitet på cellenivå. Slik lader man opp tomme ”cellebatterier” noe som kan ses på som en slags kosttilskudd med lavintensitets strøm. Terapien kan gjennomføres daglig og påvirker hele kroppen. Målet er å stimulere kroppens selvhelbredende krefter. Samtidig får cellene tilført nok energi til en bedre behandlingsrespons. Muskel- og nervesystemene blir også stimulert og regulert. Galvanisk strømterapi kan derfor brukes som rehabilitering etter sportsskader, sjokk og traumer.8:35

Transport av positive ioner til katoden og negative ioner til anoden stimuleres av en jevn, svak, galvanisk strøm gjennom kroppen. Da skjer det en spesiell type reorganisering av hele systemet. Samtidig reguleres syre- og basebalansen, og stoffskiftet på inn- og utsidene av cellene blir balansert. På denne måten oppjusterer galvanisk strømterapi kroppens naturlige reguleringsevne. Den mest effektive strømintensiteten varierer fra person til person og må testes individuelt. De fleste responderer best på 70 mikroampere. Behandlinga kan foregå opp til åtte timer, for eksempel for å stimulere immunsystemet.

Ved den andre hovedtypen anvendes høyere intensitet. Det dreier seg særlig om lokal bruk av strømintensiteter rundt 0,5 mA for å stimulere mikrosirkulasjonen i de påvirkede områdene. Effekten kan være reduksjon av smerter, opphovning, blåmerker, kramper og kramper etter skader, og sårheling blir stimulert.8

Samlet sett brukes de to typene galvanisk strømterapi for å8

  • styrke kroppens selvhelbredende evne
  • avgifting og rensing
  • stimulere dannelsen av nerver, blod og celler
  • fremme sårtilheling
  • stimulere kjertelaktivitet
  • optimalisere stoffskiftet
  • bedre blodsirkulasjonen
  • harmonisere organismen
  • bedre ledninga av nerveimpulser og balansere nervesystemet
  • fungere regenererende, antiinflammatorisk og antibakterielt
  • redusere blokkeringer i energiflyten
  • gjenopprette elektrolyttbalansen.

Artikler i Helsemagasinet om bruk av elektrisitet og elektromagnetisme som behandling

Generelt

Poleszynski JF. Elektromagnetisme det styrende prinsipp. VOF 2011; 2 (4): 10–3.
Mysterud I. Informasjonsmedisinsk behandling. VOF 2011; 2 (7): 78–84.
Mysterud I. Modig dame forsøker energimedisinsk behandling. VOF 2012; 3 (5): 70–5.

SCENAR

Mysterud I. SCENAR – russiske kosmonauters hemmelige ”våpen”. VOF 2016; 7 (8): 54–61.

BECS-terapi

Poleszynski DV. Kinesisk elektromedisin – ny, revolusjonerende behandling? VOF 2016; 7 (6): 30–5.

Avanserte terapisystemer for mikrostrømterapi/elektromedisinsk behandling

Mysterud I. Kan kroppens energi- og informasjonsflyt måles? VOF 2011; 2 (2): 78–84.
Mysterud I. Kvantemedisin. VOF 2011; 2 (3): 62–8.
Mysterud I. Kvantemedisin – lagelig til for hogg. VOF 2011; 2 (4): 72–7.
Mysterud I. CoRe – avansert informasjons- og energimedisin. VOF 2011; 2 (5): 88–90.
Mysterud I. TimeWaver – avansert teknologi for informasjons- og energimedisin. VOF 2012; 3 (7): 84–91.

Transkranial elektrisk stimulering

Transkranial elektrisk stimulering (forkortet tES fra engelsk) er en metode for å stimulere spesifikke hjerneområder med svak likestrøm. Det anses å være en rask og trygg metode for å påvirke avfyring av nerveceller i hjernebarken uten inngrep i hjernen (kirurgi).8:43

Ved tES anvendes svake elektriske strømmer (1–2 mA ) direkte til hodet i 5–30 minutter. Stimuleringa leveres av en batteridreven strømstimulator gjennom et par elektroder. Disse strømmene danner et elektrisk felt som regulerer nervecellenes aktivitet. Stimuleringa kan være basert på likestrøm (transkranial likestrømstimulering, forkortet tDCS fra engelsk), basert på tilfeldig støy (transkranial tilfeldig støystimulering, forkortet tRNS fra engelsk) eller på vekselstrøm (transkranial vekselstrømstimulering, forkortet tACS fra engelsk).15

Strømstimulering av hodet med tES minner om CES. Mens elektrodene ved CES vanligvis settes på øret/ørene, plasseres de ved tES direkte på punkter på hodet. CES bruker svakere strømstyrker, normalt 20–100 µA, mot 1–2 mA ved tES (altså 1 000–2 000 µA).16

Nøyaktig plassering av elektrodene på skallen er avgjørende for behandlingas effektivitet. Stimulering med anoden fører til økt fyring av nerveceller i hjernebarken, mens stimulering med katoden fører til redusert fyring. Størrelsen på elektrodene bestemmer hvor sterkt effektene er fokusert lokalt. Jo mindre elektrode, desto mer lokal effekt. En varig behandlingseffekt kan oppnås etter 20 minutters behandling en eller flere ganger per dag i flere dager.8:43–4

Transkranial elektrisk stimulering kan endre aktiviteten i områder av hjernen ved å endre hvilemembranpotensialet i nevroner.17 For mange psykiatriske forstyrrelser anses en feilfunksjon i fremre del av hjernebarken å være kausal, og derfor er stimulering av denne delen av hjernen et naturlig startpunkt.8:47 tES brukes for eksempel mot depresjon, kroniske smerter, nevrologiske sykdommer som Parkinsons og Alzheimers sykdom og etter slag.8:45–7,15

Den typen tES som bruker likestrøm (tDCS), anses generelt å være egnet til å regulere nervecellenes fyring i hjernebarken og brukes særlig mot kroniske smerter,17,18 men metoden er også med hell forsøkt mot angst.19 En type tES som er basert på tilfeldig støy (tRNS), er vist å kunne motvirke depresjoner bedre enn typen som bruker likestrøm (tDCS).20

Avanserte terapisystemer

En rekke avanserte terapisystemer kombinerer ulike typer energimedisinske terapier, primært varianter over elektroterapi. Disse apparattypene/merkevarene kalles L.I.F.E., EIS, SCIO, Introspect, e-Lybra, CoRe og TimeWaver. Fellesnevneren er at pasienten er koblet med elektroder til behandlingsapparatet, mens terapeuten styrer behandlinga fra en pc via avansert programvare. I Norge blir slike apparater ofte omtalt som ”kvantemedisin”, men dette dreier seg ikke om ”medisin basert på kvantefysikk”. Helsemagasinet mener derfor at betegnelsen er misvisende og synes ikke det er hensiktsmessig å innføre en egen betegnelse. Betegnelsen ”energimedisin”, eventuelt ”elektromedisin”, er mest dekkende og i tråd med internasjonal bruk.

Det kanskje mest avanserte systemet, TimeWaver Frequency, omfatter fire typer terapier: mikrostrømterapi og CES (begge vekselstrøm) og galvanisk strømterapi og transkranial elektrisk stimulering (begge likestrøm).

Energimedisin versus informasjonsmedisin

Denne artikkelen handler om energimedisin, men enkelte av de teknologiene vi har omtalt som ”avanserte terapisystemer”, kan også klassifiseres som informasjonsmedisin. Det foreligger ingen enighet om definisjonen av energimedisin og informasjonsmedisin. I tillegg kan man bli forvirret av at en rekke teknologier integrerer begge typer systemer og at noen hevder at skillet er kunstig. Vi har valgt å følge inndelinga til sentrale biofysikere som James Oschman (f. 1939)2,21 og en rekke andre på dette feltet.

Energimedisin omhandler, som navnet tilsier, bruk av energi. Dette omfatter diagnostisering og behandling ved hjelp av energibaserte teknikker og prinsipper basert på kjente naturlover og der det finnes apparatur som kan måle kroppens energetiske tilstand og reaksjonsmønster. Det som brukes eller måles, kan blant annet være frekvenser, varme, lyd eller magnetfelter. Eksempler er akupunktur og healing.

Med informasjonsmedisin kan man forstå diagnostisering og behandling kun med informasjon, altså der det ikke overføres energi i tradisjonell forstand. Overføring av informasjon kan ikke måles med tradisjonelle fysiske apparater, men noen ganger med spesialutstyr. Eksempler er homøopati, fjernhealing og avstandsbehandling med apparater.

Kilder:

1.  Elektroterapi. http://www.alternativ.no/behandlingsmetoder/elektroterapi.php (27.10.2016).

2.  Oschman J. Energy medicine: the scientific basis. London: Churchill Livingstone, 2000 (2. utgave 2015).

3.  Montana C. Space-age healing in your pocket. What Doctors Don’t Tell You 2016; august: 56–63. https://www.wddty.com/magazine/2016/august/space-age-healing-in-your-pocket.html

4.  DeSantana JM, Walsh DM, Vance C mfl. Effectiveness of transcutaneous electrical nerve stimulation for treatment of hyperalgesia and pain. Current Rheumatology Reports 2008; 10: 492–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19007541

5.  Johnson M, Martinson M. Efficacy of electrical nerve stimulation for chronic musculoskeletal pain: A meta-analysis of randomized controlled trials. Pain 2007; 130: 157–65. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17383095

6.  Meissner W. The role of acupuncture and transcutaneous-electrical nerve stimulation for postoperative pain control. Current Opinion in Anaesthesiology 2009; 22: 623–6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19593119

7.  Lathrop PH. The science of SCENAR: Using modern electromedicine to stop pain, repair illness, and regenerate spinal cords. La Jolla, CA: Neuroadaptive Institute, 2015.

8.  Certified therapist for low intensity current applications. Internal training material for medical users of the TimeWaver Frequency. TimeWaver GmbH: Kränzlin, Tyskland, 2014. 64 sider.

9.  Smith R. Cranial electrotherapy stimulation. Foredrag presentert i Seoul, Sør-Korea i oktober 2010. 30 slides. http://www.cesultra.com/docs/Ray_Smith_presentation_on_CES.pdf (14.11.2016).

10.  http://www.stress.org/ces-research/ (14.11.2016).

11.  http://www.cesultra.com/research-resources.php (14.11.2016).

12.  http://www.alpha-stim.com/healthcare-professionals/clinical-research/ (14.11.2016).

13.  Tan G, Craine MH, Bair MJ mfl. Efficacy of selected complementary and alternative medicine interventions for chronic pain. Journal of Rehabilitation Research & Development 2007; 44: 195–222. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17551873

14.  Tan G, Rintala DH, Thornby JI, Yang J, Wade W, Vasilev C. Using cranial electrotherapy stimulation to treat pain associated with spinal cord injury. Journal of Rehabilitation Research & Development 2006; 43: 461–74.

15.  Transcranial electric stimulation (tES). http://www.cognitiveneuroscience.it/metodiche/stimolazione-elettrica-transcranica-tes/?lang=en (11.11.2016).

16.  DaSilva AF, Volz MS, Bikson M mfl. Article electrode positioning and montage in transcranial direct current stimulation. Journal of Visualized Experiments 2011; 51: e2744. http://www.jove.com/video/2744/electrode-positioning-montage-transcranial-direct-current

17. Fagerlund AJ, Bystad MK, Aslaksen PM. Transkranial likestrømstimulering ved kroniske smerter. Tidsskrift for Den norske legeforening 2013; 133: 2266–9. http://tidsskriftet.no/2013/11/oversiktsartikkel/transkranial-likestromsstimulering-ved-kroniske-smerter

18.  DosSantos M, Love TM, Martikainen IK mfl. Immediate effects of tDCS on the µ-opioid system of a chronic pain patient. Frontiers in Psychiatry 2012; 3: 93. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23130002

19.  Shiozawa P, Leiva APG, Castro CDC mfl. Transcranial direct current stimulation for generalized anxiety disorder: a case study. Biological Psychiatry 2014; 75: e17–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23958182

20.  Chan HN, Alonzo A, Martin DM mfl. Treatment of major depressive disorder by transcranial random noise stimulation: Case report of a novel treatment. Biological Psychiatry 2012; 72: e9–e10. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22425412

21.  Oschman J. Energy medicine in therapeutics and human performance. Philadelphia, PA: Butterworth Heinemann, 2005.

You may also like
Sannheten om kreft – del I
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat

Legg igjen et svar