Ja, vil jeg påstå etter å ha gravd i nylig publisert faglitteratur. Det gjenstår utvilsomt mye forskning før enhver hypotese er testet og alle detaljer er avklart. Like fullt finnes det mer enn nok faglig støtte til å gi personer med kognitiv svikt og begynnende Alzheimers sykdom en mye bedre behandling enn dagens symptomrettede, medikamentelle behandling. Er dagens leger klare til å ta resultatene av all den nye forskningen inn i behandlingsrommet?

Tekst Iver Mysterud    

Dette er artikkelen Tidsskrift for Den norske legeforening ikke ønsket å trykke høsten 2018 (se artikkel i nr. 3/2019). Teksten er identisk med innsendt versjon, mens notene er tilpasset Helsemagasinets mal.

Folk flest hører sjelden om de virkelige gjennombruddene i forståelsen av Alzheimers sykdom, fordi de dominerende mediene og legestanden sjelden setter fokus på dem. De store gjennombruddene handler nemlig ikke om medikamenter, men om faktorer i miljøet, livsstilen og kostholdet som er årsaker eller bidrar til sykdomsutvikling. Mange av disse er det mulig – ofte enkelt – å gjøre noe med.

Som for de fleste kroniske lidelser og sykdomstilstander, er genetiske faktorer deler av forklaringen også ved Alzheimers sykdom. De fleste av oss er av genetiske grunner mer sårbare for noen sykdommer enn andre. Det har imidlertid vært få gen-endringer de siste tiårene, på en tid da Alzheimers sykdom og en rekke andre kroniske sykdommer har økt i forekomst. Derfor må logisk sett miljøfaktorer (i vid forstand) være det sentrale, i samspill med genetisk sårbarhet.

Medisinen har i flere tiår spesielt konsentrert seg om to kjennetegn ved Alzheimers sykdom. Dette er floker av nervefibre (inni nervecellene) og plakk (mellom nervecellene). Ny forskning viser imidlertid at sykdommen også er kjennetegnet inflammasjon, insulinresistens og oksidativt stress. På den bakgrunn er det lett å skjønne det store bildet av nye forskningsresultater. Det er positivt for personer med Alzheimers sykdom å sette inn tiltak for å motvirke oksidativt stress, for eksempel å slutte å røyke, øke inntaket av grønnsaker, bær og nøtter og ta tilskudd av antioksidanter. Et vidt spekter av antioksidanter er vist å kunne være nyttig ved denne sykdommen. Tiltak mot inflammasjon kan være å redusere inntaket av sukker, gluten, omega-6-fettsyrer og kunstige transfettsyrer, øke inntaket av omega-3-fettsyrer og ta ulike kosttilskudd.

En rekke studier underbygger at et høyt inntak av sukker/stivelse øker risikoen for å få Alzheimers sykdom,^1,2,3,4,5 og en rekke forskere oppfatter Alzheimers sykdom som diabetes type 3.⁶ Her trekkes det parallell til diabetes type 2, der insulinresistens er underliggende mekanisme. Ved Alzheimers sykdom fører insulinresistens og utilstrekkelig opptak av glukose i hjernen til at hjerneceller svekkes og til slutt dør. Det er derfor et problem når personer med Alzheimers sykdom følger myndighetenes kostholdsråd og spiser mye karbohydrater. Når hjerneceller er avhengig av jevn tilgang på glukose, men ikke får dette, dør de. Dette kan imidlertid snus til en behandlingsmessig fordel:⁷ Fordi hjerneceller kan leve på et alternativt drivstoff – ketoner – vil ketoner kunne gi liv til skrantende hjerneceller. Ved omlegging til et lavkarbo-/høyfettkosthold vil leveren omdanne mye fett til ketoner, og dette vil være et viktig tiltak for å hindre død av hjerneceller. Hvis en pasient ikke klarer eller ønsker å legge om selve kostholdet, vil tilskudd av kokosfett, mellomlange triglyserider, kaprylsyrekonsentrat (C8) og/eller ketonestere bidra til økt nivå av ketoner i kroppen. Tilskudd av kokosfett og mellomlange fettsyrer ble særlig kjent utenfor forskernes rekker da den amerikanske legen Mary T. Newport ga det til sin alzheimerrammede mann med forbløffende gode resultater.⁸ Pasienter over hele verden har siden forsøkt dette enkle tiltaket, mange av dem med godt resultat.

Selv om tilskudd av kokosfett osv. kan forsøkes av alle for å gi alternativt brensel til skrantende hjerneceller, er det etter min vurdering liten tvil om at omlegging til et lavkarbo-/høyfettkosthold er et av de beste årsaksrettede tiltakene. Da produseres ketoner, og inntaket av sukker, stivelse og karbohydrater som gir en rask blodsukkerstigning, reduseres – og dermed mye av drivkraften i utviklingen av Alzheimers sykdom.⁷ Ny forskning underbygger nytten av et ketogent kosthold ved Alzheimers sykdom.^9,10,11

I tillegg tyder forskning på at høye insulinnivåer også er problematiske ved at det bidrar til opphopning av plakk. Dette skjer fordi insulinnedbrytende enzym (IDE) har to substrater, nemlig insulin og beta-amyloid. IDE har imidlertid insulin som foretrukket substrat.¹² Så lenge det er mye insulin til stede, vil derfor lite beta-amyloid brytes ned, med etterfølgende opphopning i plakk. Det finnes en rekke grunner til at kroppen danner beta-amyloid, men det er altså mulig å sette inn tiltak som motvirker opphopning av beta-amyloid i plakk.

Metallet aluminium ser ut til å være en årsaksfaktor i utviklingen av Alzheimers sykdom.^13,14 Aluminium tas lett opp i kroppen og lagres i de delene av hjernen som rammes ved Alzheimers sykdom. Kun små mengder skal til for å gi giftvirkninger i hjernen. Kronisk forgiftning av aluminium gir samme endringer i hjernen som de som kjennetegner Alzheimers sykdom. Tungmetallet kvikksølv ser også ut til å være en årsaksfaktor i sykdomsutviklingen,¹⁵ selv om dette ikke er like godt støttet av forskning som aluminiums rolle. Også luftforurensning av bitte små magnetittpartikler kan være en del av årsaksbildet ved denne sykdommen.^16,17

Det er lite kjent ute i samfunnet, men omfattende forskning underbygger at en rekke typer infeksjoner kan bidra til Alzheimers sykdom. Også blant mange fagfolk virker dette å være dårlig kjent. Faktisk gikk 33 forskere og klinikere som arbeider med Alzheimers sykdom og relaterte temaer, til det skritt å skrive en artikkel der de tok opp sin bekymring om dette neglisjerte temaet. Den ble trykket som en lederartikkel i Journal of Alzheimer’s Disease i 2016.¹⁸ At infeksjoner kan være en direkte eller indirekte årsak til Alzheimer sykdom, har vært oversett til tross for at det eksisterer behandling mot infeksjoner som kan forsinke eller stoppe sykdomsutviklingen. Dette handler om en rekke bakterielle infeksjoner som syfilis, borreliose, tuberkulose og infeksjon av munnhulebakterier. Man finner også infeksjoner med herpesvirus (HSV-1) eller Chlamydophyla pneumoniae. I tillegg er det belegg for at soppinfeksjoner i hjernen kan være til stede ved Alzheimers sykdom, og forskere diskuterer også om infeksjon med protozoen Toxoplasma gondii er en faktor.

Det vil være vanskelig å vite om en svekket hjerne er grobunn for ulike infeksjoner eller om ulike infeksjoner bidrar til en svekket hjerne. Uansett handler dette om infeksjoner som ikke bør være til stede i hjernen. For øvrig ble det i 2010 oppdaget at beta-amyloid faktisk har antimikrobielle egenskaper. Stoffet kan derfor ses som del av kroppens forsvar.¹⁹

Når man graver i faglitteraturen om årsaker og bidragende faktorer ved Alzheimers sykdom, har jeg blitt slått av hvor mye forskjellig som er avdekket. Hvordan kan en lege bruke dette til å hjelpe pasientene sine? Hvor skal man begynne? Hva er viktigst, og hva kan man vente med? Dette er ikke enkle spørsmål, men heldigvis finnes det leger som har gått foran og satt all kunnskapen i system.

Den amerikanske nevrologen Dale E. Bredesen må per i dag kunne sies å ha utviklet verdens beste behandlingsopplegg for kognitiv svikt og Alzheimers sykdom.^20,21,22 Han har kommet fram til at det er 36 forskjellige faktorer som kan bidra i sykdomsprosessen. Som et bilde på dette bruker han et tak med 36 hull. Dersom det regner, må man forsøke å tette så mange hull som mulig – i prinsippet alle – for å få det tørt inni huset. Tilsvarende bør man ved Alzheimers sykdom sette inn tiltak mot samtlige faktorer på en gang. Det vil øke sannsynligheten for å motvirke sykdomsprosessen. Det er imidlertid ikke hensiktsmessig å behandle alle 36 hos alle pasienter. Først må den enkelte utredes på bred basis, og så må det ut fra prøveresultatene settes inn tiltak som vil motvirke sykdomsutviklingen. Dermed vil ingen behandlingsprotokoll være lik for alle pasienter.

Like fullt har Bredesen ved utredning av hundrevis av pasienter kommet fram til at de kan fordeles i tre hovedgrupper.²³ I den første er inflammasjon hovedproblemet, mens folk i den andre er karakterisert av mangel på nyttige stoffer hjernen er avhengig av å bli stimulert av, som vitaminer, mineraler eller hormoner. De fleste pasientene tilhører disse to gruppene. I den tredje er folk som er syke etter kronisk eksponering for giftstoffer, for eksempel metaller eller muggsoppgifter.

Oppi et fokus på kosthold, næringsstoffer, kjemisk forurensning og infeksjoner, må vi ikke glemme at fysisk aktivitet er helt sentralt for å motvirke sykdomsutvikling. Jo mer fysisk aktiv en person er, desto lavere risiko for kognitiv svikt og utvikling av Alzheimers sykdom. Trening og mosjon er viktig fordi det reduserer insulinresistens, øker produksjonen av ketoner og en vekstfaktor for nervevev (BDNF) og øker størrelsen på hippocampus. Dette er en nøkkelregion for hukommelse som krymper etter hvert som sykdommen utvikler seg. Trening og mosjon bedrer også blodsirkulasjonen, reduserer kronisk stress, øker overlevelsen av nydannede nerveceller i hjernen og bedrer humøret.^22:191

Inaktivitet er en stor trussel. Vi står faktisk overfor valget mellom å bruke kroppen eller få redusert hjerne. Fysisk stress og belastninger øker hjernekapasiteten, mens fysisk inaktivitet reduserer den. Siden hjernen er et metabolsk kostbart organ, vil kroppen nedskalere størrelsen når den ikke blir fysisk stimulert. Dette er trolig en arv etter menneskets liv som jegere og sankere i fortiden.²⁴

Ut fra Dale E. Bredesens forskning og kliniske erfaringer er følgende klart:²² Jo tidligere man setter inn tiltak, desto bedre prognose. Jo flere mangler og ubalanser som motvirkes, desto bedre prognose. En del tiltak er bedre enn ingen tiltak.

Etter å ha dykket i faglitteraturen om Alzheimers sykdom i forbindelse med min nye bok, har det slått meg hvor lite av dette det virker som om norske leger kan noe/nok om. Med unntak av vanlige råd om ”å spise sunt”, mosjonere, kutte røyken, drikke lite alkohol, være sosialt aktiv og bruke/utfordre hjernen, er det lite annet pasientene får anbefalt å prøve. Her bør en oppgradering til: Som leger er det mye mer dere kan tilby pasientene deres av utredninger, tester og behandling hvis dere setter dere inn i all den ny forskningen. Er dere klare for det?

Kilder:

1 Henderson ST. High carbohydrate diets and Alzheimer’s disease. Medical Hypotheses 2004; 62: 689–700. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15082091

2 Seneff S, Wainwright G, Mascitelli L. Nutrition and Alzheimer’s disease: The detrimental role of a high carbohydrate diet. European Journal of Internal Medicine 2011; 22: 134–40. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21402242

3 Roberts RO, Roberts LA, Geda YE mfl. Relative intake of macronutrients impacts risk of mild cognitive impairment or dementia. Journal of Alzheimer’s Disease 2012; 32: 329–39. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22810099

4 Rosness TA, Engedal K, Bjertness E mfl. Association between random measured glucose levels in middle and old age and risk of dementia-related death. Journal of the American Geriatrics Society 2016; 64: 156–61. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26782866

5 Taylor MK, Sullivan DK, Swerdlow RH mfl. A high-glycemic diet is associated with cerebral amyloid burden in cognitively normal older adults. American Journal of Clinical Nutrition 2017; 106: 1463–70. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29070566

6 de la Monte SM. Type 3 diabetes is sporadic Alzheimer’s disease: Minireview. European Neuropsychopharmacology 2014; 24: 1954–60. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25088942

7 Berger A. The Alzheimer’s antidote: Using a low-carb, high-fat diet to fight Alzheimer’s disease, memory loss, and cognitive decline. White River Junction, VT: Chelsea Green Publishing, 2017.

8 Newport MT. Alzheimer’s disease: What if there was a cure? The story of ketones. Laguna Beach, CA: Basic Health Publications, Inc., 2011.

9 Paoli A, Bianco A, Damiani E mfl. Ketogenic diet in neuromuscular and neurodegenerative diseases. BioMed Research International 2014; 2014: 474296. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25101284

10 Lee J, Yanckello LM, Ma D mfl. Neuroimaging biomarkers of mTOR inhibition on vascular and metabolic functions in aging brain and Alzheimer’s disease. Frontiers in Aging Neuroscience 2018; 10: 225. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30140223

11 Ma D, Wang AC, Parikh I mfl. Ketogenic diet enhances neurovascular function with altered gut microbiome in young healthy mice. Scientific Reports 2018; 8: 6670. https://www.nature.com/articles/s41598-018-25190-5

12 Correia SC, Santos RX, Carvalho C mfl. Insulin signaling, glucose metabolism and mitochondria: major players in Alzheimer’s disease and diabetes interrelation. Brain Research 2012; 1441: 64–78. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22290178

13 Tomljenovic L. Aluminum and Alzheimer’s disease: after a century of controversy, is there a plausible link? Journal of Alzheimer’s Disease 2011; 23: 567–98. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21157018

14 Walton JR. Chronic aluminum intake causes Alzheimer’s disease: applying Sir Austin Bradford Hill’s causality criteria. Journal of Alzheimer’s Disease 2014; 40: 765–838. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24577474

15 Mutter J, Curth A, Neumann J mfl. Does inorganic mercury play a role in Alzheimer’s disease? A systematic review and an integrated molecular mechanism. Journal of Alzheimer’s Disease 2010; 22: 357–74. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20847438

16 Jung C-R, Lin Y-T, Hwang B-F. Ozone, particulate matter, and newly diagnosed Alzheimer’s disease: a population-based cohort study in Taiwan. Journal of Alzheimer’s Disease 2015; 44: 573–84. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25310992

17 González-Maciel A, Reynoso-Robles R, Torres-Jardón R mfl. Combustion-derived nanoparticles in key brain target cells and organelles in young urbanites: culprit hidden in plain sight in Alzheimer’s disease development. Journal of Alzheimer’s Disease 2017; 59: 189–208. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28598844

18 Itzhaki RF, Lathe R, Balin BJ mfl. Microbes and Alzheimer’s disease. Journal of Alzheimer’s Disease 2016; 51: 979–84. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26967229

19 Soscia SJ, Kirby JE, Washicosky KJ mfl. The Alzheimer’s disease-associated amyloid β-protein is an antimicrobial peptide. PLoS One 2010; 5 (3): e9505. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20209079

20 Bredesen DE. Reversal of cognitive decline: a novel therapeutic program. Aging 2014; 6: 707–17. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25324467

21 Bredesen DE, Amos EC, Canick J mfl. Reversal of cognitive decline in Alzheimer’s disease. Aging 2016; 8: 1250–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27294343

22 Bredesen D. The end of Alzheimer’s: The first programme to prevent and reverse the cognitive decline of dementia. London: Vermillion, 2017.

23 Bredesen DE. Metabolic profiling distinguishes three subtypes of Alzheimer’s disease. Aging 2015; 7: 595–600. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26343025

24 Raichlen DA, Alexander GE. Adaptive capacity: an evolutionary neuroscience model linking exercise, cognition, and brain health. Trends in Neurosciences 2017; 40: 408–21. https://www.cell.com/trends/neurosciences/fulltext/S0166-2236(17)30089-9

/wcm_restrict]