Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > Misvisende om nordmenns kjøttspising

Misvisende om nordmenns kjøttspising

Undertegnede sender av og til kommen-tarer til aviser. Nedenstående ble i tur og orden sendt til Aftenposten og Klassekampen, som begge refuserte det med standardavslag. Etter vår oppfatning er temaet viktig fordi rødt kjøtt blant annet beskyldes for å bidra til kreft1 og føre til global oppvar-ming.2,3,4,5,6  Innlegget gjengis derfor her. Andre misforståelser om rødt kjøtt har vi omtalt i tidligere artikler.7,8,9,10,11,12,13

Tekst Dag Viljen Poleszynski   Foto Shutterstock

Klassekampen skriver 4. januar at flere spiser rødt kjøtt og at hver og en av oss i 2016 spiste 77 kilo kjøtt mot 53 kg i 1989. Tallene er svært misvisende. Utviklingen i norsk kosthold 2017 (Helsedirektoratet, desember 2017) rapporterer om engrostall, hvilket er noe helt annet enn det folk putter i munnen. I 1989 brukte mange mer av dyra, det vil si at det trolig var mindre svinn. Trekker man fra bein, trevler, seig brusk og det som kastes, er tallet åpenbart langt lavere enn 77 kg. Dessuten er det ikke mulig å spise i gjennomsnitt 211 g/d for hver eneste innbygger, som inkluderer sped- og småbarn, eldre og uføre samt de som ikke spiser kjøtt i det hele tatt. Inntaket av rødt kjøtt har nesten stagnert siden 1980, i motsetning til det inntrykket Klassekampen gir. Økningen skyldes nesten i sin helhet økt inntak av hvitt kjøtt (fjørfe), hvilket myndighetene faktisk anbefaler.

Klassekampen burde nevne at kjøtt generelt er langt mer helsebringende enn for eksempel kornbaserte frokostblandinger og brød, som inneholder store mengder lett absorberbare karbohydrater (stivelse) og mangler en rekke næringsstoffer som kun finnes i animalske produkter. Hetsen mot kjøttspising mangler et vitenskapelig grunnlag og bør erstattes med langt strengere restriksjoner på omsetting av sukker og andre raffinerte karbohydratkilder. Gledelig nok har engrossalget av hvitt sukker sunket til omkring 27 kg/innbygger [i 2016] fra vel 40 kg før 2004. Tallet for 2016 er imidlertid trolig for lavt fordi mange kjøper søtsaker på reise, blant annet til Sverige, der prisene er enda lavere enn her.

Kilder:

Annonse:

1. Laupsa-Borge J. Kan kjøttspising forårsake kreft? VOF 2012; 3 (3): 76–84.

2. Poleszynski DV. Ødelegger vi jordas klima ved å spise kjøtt? VOF 2012; 3 (2): 52–60.

3. Hammarskjöld B. Reuser metanutslippene – spis mer lokalprodusert kjøtt. VOF 2012; 3 (2): 62–3.

4. Poleszynski DV. Fører kjøttspising til global oppvarming? VOF 2014; 5 (1): 56–9.

5. Poleszynski DV. Produktivt, miljøvennlig landbruk gir god helse. VOF 2016; 7 (2): 78–80.

6. Løken JC. La verdens bønder redde klimaet. VOF 8 (7): 75–7.

7. Poleszynski DV. Aftenposten fant ikke plass til korreksjoner. VOF 2017; 8 (2): 8–9.

8. Sundberg R. En studie i rødt (eller kunsten å forvri sannheten om det kjøttet som kalles rødt). VOF 2012; 3 (7): 20–5.

9. Sundberg R. Dør man av rødt kjøtt nå? VOF 2016; 7 (3): 50–2.

10. Poleszynski DV. Den store kjøttdebatten. VOF 2016: 7 (3): 42–9.

11. Poleszynski DV. Dyr gir mer enn kjøtt. VOF 2016; 7 (3): 56-9.

12. Poleszynski DV. 17 særlig helsebringende matvarer. VOF 2017; 8 (4): 12–20.

13. Hammer G. Kjøtt kan være både sunt og bærekraftig. VOF 2017; 8 (8):  43–5.

You may also like
Myseprotein
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar