Skip to main content

Naturlige metoder for bedre psykisk helse

Ukeslutt 19. mai: Denne uka kan du lese om 11 næringsstoffer og urter som kan motvirke depressive følelser. Videre tar vi opp dette:

  • Koronavaksinene reduserte ikke total dødelighet ifølge ny studie
  • Hvorfor er Parkinsons sykdom blitt så utbredt?
  • Mobilstråling gir oksidativt stress
  • Hvorfor har vi skjeve tenner når våre forfedre ikke hadde det?
  • Spedbarn som er eksponert for kjæledyr, kan få færre matallergier
  • Når skal vi slutte å fremme ”det grønne skiftet”?
  • Ti argumenter mot næringsmyter
  • Nok en svenske har fått problemer etter installering av 5G
  • Hasj er ikke greit
  • Kunnskapsløst valgflesk fra Høyre
  • Psykisk sykdom – vår tids største misforståelse?
  • Soppforurensning i ansiktsmasker
  • Kan koronavaksiner gi mastcelle-aktiveringssyndrom?
  • Har vi fått noen svar om sencovid?

Tekst Iver Mysterud Bildet er tatt av Hands off my tags! Michael Gaida fra Pixabay

Fagredaktør Iver Mysterud
Iver Mysterud er fagredaktør i Helsemagasinet

Naturlige metoder for bedre psykisk helse

I en artikkel på Grazia 4. april omtales 11 næringsstoffer og urter som kan brukes for å motvirke depressive følelser. Dette handler om omega-3-fettsyrer, vitamin D, S-adenosylmetionin (SAMe), tryptofan (5-HTP), rosenrot, jern, folat, vitamin B12, sink, tryptofan og johannesurt.

Koronavaksinene reduserte ikke total dødelighet ifølge ny studie

mRNA-vaksinene til Pfizer og Moderna påvirket ikke total dødelighet ifølge en reanalyse av data fra kliniske studier. De to vaksinene beskyttet mot dødsfall fra covid-19, men effekten ble oppveid av at vaksinerte forsøksdeltakere hadde større sannsynlighet for å dø av hjerte- og karsykdommer. Studien ble publisert i fagtidsskriftet Cell 24. april og er omtalt i The Epoch Times 13. mai.

LES OGSÅ  Å dele kontor øker risikoen for uførepensjonering

Hvorfor er Parkinsons sykdom blitt så utbredt?

Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 4. mai. Ifølge fagmannen som uttaler seg, skyldes det tre hovedfaktorer: 1) en aldrende befolkning (flere er eldre), 2) eksponering for miljøgifter og 3) virusinfeksjoner.

Mobilstråling gir oksidativt stress

Stråling fra mobiltelefoner og andre trådløse kommunikasjonssystemer øker kroppens produksjon av frie radikaler, som bidrar til oksidativt stress. Pensjonert professor og stråleforsker Henry Lai fra USA har satt sammen en litteraturoversikt på 290 relevante studier publisert siden 1997. 263 av dem (91%) fant effekter, mens kun 27 studier (9%) fant ingen.

Strålingen bidrar til oksidativt stress en rekke steder i kroppen hos både mennesker og andre dyr, inkludert hjernen, hjertet, leveren, lungene, nyrene, øynene, blodet, huden, testiklene/sæden og uferdige fostre (embryoer). I tillegg ble planter påvirket. Dette er omtalt i nyhetsbrevet til den australske legen Lyn McLean 24. mars.

Hvorfor har vi skjeve tenner når våre forfedre ikke hadde det?

Dette er tema for en fem minutters video. Den er underholdende og pedagogisk lagt opp og inneholder mye fornuftig. Essensen i videoen er at vi får problemer med skjeve tenner og dårlig plass til tenner (som visdomstenner) fordi kjeven er for liten, noe som skyldes miljøfaktorer som lite tyggemotstand i maten.

Dette er imidlertid trolig kun deler av forklaringen. Ifølge den amerikanske tannlegen Weston A. Price (1870–1948) og hans observasjoner av ulike folkegrupper på 1930-tallet er trolig næringsinnholdet i maten også en sentral faktor. Folk som spiser mye næringsfattig mat som hvitt sukker og hvitt mel, har større risiko for å få skjeve tenner og dårlig plass til tenner enn folk som spiser næringstett mat.

Slike tendenser går i arv i flere generasjoner gjennom aktivering og deaktivering av gener (epigenetisk arv). Dette viste legen Francis M. Pottenger jr. (1901–1967) i et 10-årig forsøk (1932–1942) med 900 katter, som enten fikk kokt eller rå mat. Han var dermed mer enn 100 år forut for sin tid i forståelsen av epigenetikk.

LES OGSÅ  Omega-3-fettsyrer for å forebygge psykose

Spedbarn som er eksponert for kjæledyr, kan få færre matallergier

Dette kommer fram av en studie fra Japan publisert i PloS One 29. mars med over 65 000 barn. De som indirekte var eksponert for katter og hunder under fosterutviklingen eller tidlig i spedbarnsalderen, hadde tendens til å ha færre matallergier enn andre barn inntil treårsalderen. Barn som hadde vært eksponert for hunder, hadde lavere risiko for å utvikle allergi mot egg, melk og nøtter, mens de som var eksponert for katter, hadde mindre risiko for å få allergi mot egg, hvete og soyabønner. Studien er omtalt på News-medical.net 29. mars.

Når skal vi slutte å fremme ”det grønne skiftet”?

Produksjon av kjøtt presenteres som en viktig årsak til menneskeskapte klimaendringer og må med alle midler stoppes. Slikt skrives det mye om i media om dagen. Oslo-byrådet vil ikke servere kjøtt i barnehager. Dette er tema for en artikkel på Steigan.no 10. mai.

Ti argumenter mot næringsmyter

Den svenske legen Annika Dahlqvist presenterer ti myter om kosthold med svar på sin blogg 8. mai. Det hele er basert på en forelesning av den britiske ernæringsforskeren og bloggeren Zoë Harcombe. Vi planlegger å gjengi Harcombes hovedpunkter i Helsemagasinet.

Nok en svenske har fått problemer etter installering av 5G

Etter at en 5G-basestasjon ble installert innenfor 60 meter fra leiligheten i andre etasje, utviklet den middelaldrende, ellers friske svenske kvinnen svekkende symptomer som tilsvarer radiofrekvens/mikrobølgesyndrom.

Dette kommer fram av en kasuistikk publisert i Annals of Clinical and Medical Case Reports 10. april, det tredje tilfellet som ble dokumentert av forskerne. Saken er omtalt i The Epoch Times 29. april.

Hasj er ikke greit

”Alkohol er jo mye verre, hasj er greit, det”, sier mange ungdommer. Forskning og erfaring sier noe annet. Dette er tema for en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening 8. mai.

LES OGSÅ  Hvite Ørn – en interesse- og bruker- organisasjon for psykisk helse

Kunnskapsløst valgflesk fra Høyre

“Høyre-gull”, kaller Erna Solberg det. Nå deles det ut slikt potetgull til elever på vei til skolen. Mangel på kunnskap eller ren kynisme? God helsepolitikk er det i alle fall ikke, mener Guro Skjelderup i en artikkel på Hemali.no 13. mai.

Psykisk sykdom – vår tids største misforståelse?

Det finnes ingen biologiske markører for noen psykiatriske diagnoser. Man har aldri greid å forbinde noen kjemiske ubalanser i hjernen med disse diagnosene. Dette er tema for en artikkel av psykologspesialist Birgit Valla på Hemali.no 13. mai.

Soppforurensning i ansiktsmasker

I en studie fra Algerie publisert i New Microbes and New Infections 26. april går det fram at ansiktsmasker brukt av helsepersonell som behandlet personer som døde under pandemien,  hadde høy risiko for å bli infisert av sopp. Tjuefem av 52 masker testet positivt for soppforurensning. Sopp kan forårsake allergier og få flere alvorlige helsekonsekvenser. Bruk av samme maske over tid er derfor problematisk.

Kan koronavaksiner gi mastcelle-aktiveringssyndrom?

Dette er en tilstand der mastcellene er blitt overfølsomme. Da kan eksponering for visse matvarer og miljøkjemikalier utløse en inflammatorisk reaksjon i kroppen. Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 9. mai.

Har vi fått noen svar om sencovid?

Dette er tema for en artikkel av biopat Fride Aasen på nettsidene til Tunsberg Medisinske Skole 26. april. Den tar både opp hva sencovid er og hva som kan gjøres for å motvirke tilstanden.

God helg, og god lesning!


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner