Kategorier
Sengevæting
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Naturlig helbredelse»]I denne spalta får ulike terapeuter ordet for å fortelle om resultater fra deres praksis. Denne gangen slipper vi til tannlege Erik Barman på Voss.[/gdlr_box_icon]
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
”Tannpleie” kan ha større bredde enn folk flest aner. Munn- og kjeveforhold kan fortelle oss mye om helsa. Jeg har her valgt ut en reguleringshistorie med en ungdom i vekst som eksempel på tiltak hvor kronisk lidelse forløses. Unge kan stimuleres til å utvikle seg mot sitt beste genetiske potensial. Eldre kan bare hjelpes ”til den beste utgaven av seg selv”.
Ungdommen slet med sengevæting. Vi startet med myorefleksterapi (terapi for å justere muskler og sener), posturologi (kroppsholdningskorrigerende akupunktur) og fjerning av sukker og melk fra kostholdet. Dette ga bare en kortvarig løsning. Jeg vet det kan være sammenhenger mellom sengevæting, søvnkvalitet og kjever, svelge- og pustemønstre. Når seksårs-jekslene er på plass, begynner kjevekammens form og bittet å etableres. Fra 13–14 års alder kan alt muskelspill bli forstyrret og dirigert fra bittet som er etablert. Funksjon gir form. Tannrekker og kjevenes form er et resultat av epigenetikk styrt av besteforeldre og foreldres kosthold, muskelfunksjon og pustemønster, mens tennenes størrelse er genetisk bestemt.
Ved første øyekast var tannstilling og ansiktsform nydelig. Smilet hadde riktignok en noe ujevn perlerad idet den slanget seg litt oppover på venstre side og med underkjeven litt forskjøvet dit. Hele kraniet viste et mønster hvor funksjonsfeil i kjeveleddet kan forventes. Pasienten var trang i halsen, hadde store mandler og snorket. Gapeevnen var god, men sideføring til høyre var sterkt begrenset. Det var et anstrengt muskelspill med disken (bruskputa) i venstre kjeveledd ute av posisjon. Den orale posturologien var ikke i balanse. Kroppsholdningen var heller ikke harmonisk, og hodet lente seg til feil side, noe som skaper kronisk sympatisk aktivering. Dette kan føre til en rekke problemer/lidelser. Når tyggemuskulaturen er involvert, er kjernemuskulaturen (”deep frontal line”, DFL) programmert. Den er vanskelig å endre, men på en ung i vekst er det hele mer plastisk.
En svensk forskningsstudie viser at ”vidgad gum” (utviding av overkjeven) kan hjelpe mot sengevæting. Jeg kan gjøre overkjeven bredere på flere måter. Valget her sto mellom ALF (type regulering på baksiden av tennene) og Homeoblocks (en reguleringsplate med skruer, strenger, fjærer og akryl). Sistnevnte kan umiddelbart avlaste og pleie kjeveleddene. Platene i over- og underkjeven brukes bare kveld og natt. Utvidelse av kjevene er hovedfunksjonen, men harmonisering av tannrekkene og kjeveledd skjer samtidig, og over- og underkjevens tenner følger hverandre i bittet.
Gledelig fikk vi relativt raskt fjernet det nattlige problemet. Ett år etter er problemet fremdeles løst, og tannrekkene følger en rettere linje. Mandlene er blitt mindre (er mindre kronisk betent, men ikke normal/ønskelig størrelse enda). Hele kroppsholdningen er harmonisk med hodet i rett posisjon. Det vil fortsette slik dersom ungdommen bevisst fokuserer på nesepusting også ved rolig trening, tygger maten på høyre side og tøyer kjernemuskulaturen (DFL) daglig.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om artikkelforfatteren»]Erik Barman (f. 1957) ble utdannet tannlege fra Universitetet i Bergen (1982). Han hadde egen praksis i Bergen 1982–2006. Fra 2008 har han drevet klinikk på Voss. E-post: post@tannlege-barman.no; nettside: www.tannlege-barman.no. Barman ble intervjuet i Helsemagasinet nr. 7/2011. [/gdlr_box_icon]