Mozarts pianosonate for to i D-dur (K.448) ser ut til å ha god effekt mot epilepsi. Sonaten er i en rekke studier vist å kunne påvirke den elektriske aktiviteten i hjernen på en gunstig måte og å redusere hyppigheten av anfall.

Tekst Iver Mysterud . Foto Shutterstock

Kort fortalt 

Siden 1998 er det utført en rekke studier der personer med epilepsi lytter til Mozarts pianosonate for to i D-dur (K.448). Den er vist å kunne påvirke den elektriske aktiviteten i hjernen på en gunstig måte og å redusere hyppigheten av anfall. Behandlinga har god effekt på svært mange den er blitt testet på, selv om ikke alle responderer. Positive effekter er observert både på personer med generaliserte (grand mal, GTK) og partielle anfall. Det er ingen bivirkninger forbundet med å lytte til musikk. Dette er også et tiltak som er enkelt og gratis å gjennomføre, uten å måtte konsultere nevrolog eller fastlege. Musikken til 55 andre kjente komponister har ikke samme effekt på epileptisk aktivitet som K.448, men Mozarts pianosonate 16 i C-dur (K.545) har samme effekter. Mozarts musikkstykker ligger gratis tilgjengelig på YouTube. De fleste studiene har testet lytting til Mozart-musikk i rundt åtte minutter en gang om dagen.

Omtrent tre av ti har problemer med å få sin epilepsi under kontroll med medikamenter,¹ Blant dem som får anfallene under kontroll, opplever mange alvorlige bivirkninger. I slike tilfeller er  et ketogent kosthold vist å kunne redusere forekomsten av anfall hos mange pasienter og i en del tilfeller redusere dem helt.^2,3,4,5,6

Et annet, mindre kjent tiltak som kan brukes av alle med epilepsi, er å lytte til nevnte Mozart-sonate. De første studiene av barn med epilepsi som lytter til K.448, går helt tilbake til 1998, og seinere er det publisert en rekke studier som har testet effekten av Mozarts komposisjoner på ulike aspekter av det å ha epilepsi.^{7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23} Epileptisk aktivitet i hjernen omfatter mye mer enn de dramatiske krampeanfallene (grand mal, GTK) som folk flest forbinder med epilepsi. Behandlinga har god effekt på svært mange den er blitt testet på, selv om ikke alle responderer. Positive effekter er observert både på personer med generaliserte (grand mal, GTK) og partielle anfall. Det er ingen bivirkninger forbundet med å lytte til musikk. Dette er også et tiltak som er enkelt å gjennomføre, og som i praksis er gratis. Å lytte til terapeutisk musikk er noe den enkelte kan gjøre på egen hånd, uten å måtte konsultere nevrolog eller fastlege. I utgangspunktet burde leger gi tips om potensielle helseeffekter av å lytte til Mozart-musikk, men så vidt vi vet, er dette ikke vanlig verken hos landets nevrologer eller fastleger. I resten av artikkelen skal vi utdype litt av det forskingen har kommet fram til.

Effekter under koma

Den første studien av virkningen av musikk på hjernen fant at det reduserte den epileptiske aktiviteten hos 23 av 29 pasienter i alderen 3–47 år.⁷ Dette gjaldt til og med hvis personene var i koma eller hadde vedvarende, ukontrollert epileptisk aktivitet (status epileptikus). Effekten av musikken på hjerneaktiviteten kunne i noen tilfeller komme øyeblikkelig, i andre tilfeller kreve 40–300 sekunder for å manifestere seg. Epileptisk aktivitet i hjernen til en pasient i koma ble redusert fra 62 prosent før musikken ble startet til 21 prosent mens vedkommende lyttet til Mozart. Ikke bare mengden epileptisk aktivitet ble redusert, men også styrken på gjenværende aktivitet, målt med høyden (amplituden) på kurvene over elektrisk hjerneaktivitet.

Døgneksponering

Samme forskergruppe har testet hva som kan skje med ei åtte år gammel jente dersom hun får høre ti minutter Mozart-musikk en gang i timen i alle døgnets våkne timer.⁸ Studien ble gjennomført etter en periode med økt forekomst av anfall. Sammenliknet med tidligere dager fikk hun færre anfall utover dagen da hun lyttet til musikk. Dette var det motsatte av det jenta normalt opplevde, nemlig at antallet anfall økte utover dagen.

Langtidseffekter

De første studiene fant at lytting til K.448 reduserte epileptiske utladninger under og rett etter lyttingen. Hvordan påvirkes barn hvis de hører på slik musikk hver dag over lengre tid? Dette er testet av taiwanske forskere som studerte 18 barn.¹³ Barna hørte på pianosonaten hver dag før leggetid i seks måneder. Disse barna var klinisk såkalt velkontrollerte med medikamenter. Målinger av EEG hadde vist at alle barna hadde hatt vedvarende epileptiske utladninger de siste seks månedene før studien startet. Etter én måned var de epileptiske utladningene blitt redusert med vel 50 prosent, etter to måneder med over 60 prosent og etter seks måneder med i overkant av 70 prosent. Med unntak av barn med utladninger i bakre hjernehalvdel hadde musikken effekt på alle typer epileptisk aktivitet. Forskerne konkluderte at daglig lytting til K.448 kan være effektivt for å redusere epileptiske utladninger, og jo lengre periode man lytter, desto bedre var de kliniske effektene.

I en annen studie fra samme taiwanske forskergruppe studerte de effekter av å lytte til K.448 hos 11 barn som ikke hadde hatt epilepsien under kontroll i minst ett år.¹⁴ Også disse barna lyttet til musikken hver dag før leggetid i seks måneder. Deres epileptiske anfall var kartlagt i seks måneder før studien begynte og deretter hvert måned mens studien pågikk. Barnas medikamentbruk ble ikke endret under studien. Anfallshyppigheten ble sammenliknet før og etter lytting til musikken. Åtte av 11 barn ble enten anfallsfrie (n=2) eller hadde meget god respons (n=6) etter seks måneders lytting til K.448. De gjenværende tre viste minimal eller ingen effekt. Gjennomsnittlig reduksjon i antall anfall var vel 50 prosent.

Psykisk utviklingshemming og ukontrollert epilepsi

En av de nyeste studiene er gjennomført i Italia på ti menn og to kvinner i alderen 5–39 år (gjennomsnittsalder 21 år).²¹ De hadde utstrakt grad av psykisk utviklingshemming og levde på institusjon. Personene hadde ikke fått kontroll over sin epilepsi med medikamenter. De ble delt i to grupper gjennom loddtrekning. Den ene lyttet daglig til K.448 i seks måneder, men fikk ingen behandling i neste seksmånedersperiode. Den andre fikk ingen behandling i første seksmånedersperiode, men lyttet til musikk i andre seksmånedersperiode. Resultatet var at lytting til musikk reduserte frekvensen av epileptiske anfall. Forsøkspersonene fikk færre anfall i musikkperioden enn i perioden før og i kontrollperioden. I musikkperioden fikk ingen noen forverring av anfallshyppigheten. Én pasient ble anfallsfri, fem hadde mer enn 50 prosents reduksjon i anfallshyppighet, og de gjenværende to oppviste minimal (n=2) eller ingen forskjell (n=4). Gjennomsnittlig anfallsreduksjon var 21 prosent.

Nylig påvist epilepsi

Koreanske forskere har testet effekten av å lytte til K.448 hos barn som akkurat har fått påvist epilepsi.¹⁶ Det ble trukket lodd om hvilken halvpart av 48 barn under 18 år som skulle høre på musikk og hvilken halvpart som skulle fungere som kontrollgruppe. Kontrollgruppa hørte ikke på noen type musikk. Ingen av barna ble behandlet med medikamenter etter sitt første anfall, men ved tilbakevendende anfall ble barn i kontrollgruppa anbefalt å begynne med medikamenter. For nesten 90 prosent av deltakerne var epilepsiens årsak ukjent, og de hadde en rekke typer anfall. Hjerneaktivitet (EEG) ble målt før studien startet og etter én, to og seks måneder. Musikkgruppa hørte på Mozart før leggetid hver dag i minst seks måneder. Begge gruppene ble fulgt i totalt to år. Musikken viste seg å gi langt færre epileptiske anfall hos musikkgruppa enn kontrollgruppa gjennom disse to årene. Den viste seg også å redusere hyppigheten av epileptiske utladninger i hjernen både etter én, to og seks måneder, sammenliknet med perioden før barna begynte å høre på musikk.

Lyse versus mørke toner

I én studie testet forskerne om det kunne være forskjell i måten samme musikksonate (K.448) ble presentert på.¹¹ De lot derfor barn med epilepsi høre på to versjoner av musikken, både den tradisjonelle for piano og en versjon spilt av strykere. Typisk for sistnevnte er at fioliner har mye lysere toner enn piano. På musikkspråket snakker man om at strykermusikken har høyere oktaver enn pianomusikken.  Det viste seg at strykerversjonen ikke hadde samme effekt på å redusere epileptiske utladninger som pianoversjonen. Det er derfor bare den tradisjonelle pianoversjonen som gir virksom terapeutisk effekt.

Mozart versus kontrollmusikk

Britiske forskere har studert effekten av K.448 på epileptisk aktivitet i hjernen til 45 barn i alderen 2–18 år.²¹ Alle barna hadde på forhånd fått påvist at de hadde unormal elektrisk hjerneaktivitet. EEG ble målt gjennom fem stadier a fem minutter: før Mozart-musikk (utgangspunktet), i løpet av Mozart-musikk, etter Mozart-musikk/før kontrollmusikk, i løpet av kontrollmusikk og etter kontrollmusikk. Kontrollmusikken var alderstilpasset for barna, slik at barn i ulike aldre hadde ulik kontrollmusikk. Det ble påvist klar reduksjon i frekvensen av epileptiske utladninger i løpet av lytting til Mozart-musikken sammenliknet med utgangspunktet. Kontrollmusikken hadde ingen slike effekter.

Hvorfor akkurat Mozarts musikk?

Forskeren John R. Hughes tar i en oversiktsartikkel opp hva det er med Mozarts musikk som kan virke terapeutisk ved epilepsi.¹¹ Han har analysert særtrekk ved Mozarts musikk og sammenliknet med tilsvarende særtrekk hos musikken til 55 andre kjente komponister inkludert Richard Wagner (1813–1883), Fryderyk Chopin (1810–1849), Ludwig van Beethoven (1770–1827) og Johann Sebastian Bach (1685–1750). Hughes har påvist at Mozart gjentar melodinlinja mye oftere enn andre velkjente komponister og mener dette kan være grunnen til at Mozarts musikk reduserer epileptiske utladninger. De eneste andre komponistene som har likhetstrekk med Mozarts musikk, er musikken til Johann Sebastian Bach og hans sønn Johann Christian Bach (1735–1782). Det er derfor et åpent spørsmål om også musikk av de to Bach-ene kan ha terapeutisk effekt mot epilepsi.

Hughes mener det er sannsynlig at den overordnete organiseringen av hjernebarken kommer i resonans (gjenklang) med den høye graden av organisering som finnes i Mozarts musikk. Dermed normaliseres en suboptimal funksjon i hjernebarken.

Det er også mulig at Mozart-musikk bidrar til økt opptak av dopamin i hjernen og at den har positiv påvirkning på såkalte speilnevroner i hjernen. Aktuelle virkningsmekanismer er imidlertid ikke endelig avklart.^18,24

Flere Mozart-sonater er terapeutiske

Forskningen har i flere tiår testet effekten av sonate K.448. Finnes det annen Mozart-musikk som kan ha liknende effekter? Taiwanske forskere har sammenliknet K.448 med et annet verk, pianosonate 16 i C-dur (K.545), på epileptiske utladninger hos 39 barn med epilepsi.⁷ Hjerneaktiviteten deres ble undersøkt med elektroencefalogram (EEG) før, under og etter å ha lyttet til de to sonatene. De lyttet til sonate 16 én uke etter først å ha lyttet til sonaten i D-dur. Begge sonatene viste seg å redusere frekvensen av epileptiske utladninger. Effekten var omtrent lik for de to musikkstykkene, og de epileptiske utladningene ble redusert med rundt en tredel av hva de var i utgangspunktet. Forskerne studerte også de to musikkstykkene med spektrogram og fant at de hadde liknende karakteristika. Denne studien underbygger at K.448 i D-dur ikke er eneste Mozart-komposisjon som har gunstige effekter på personer med epilepsi.

Praktisk bruk

Mozarts musikkstykker ligger gratis tilgjengelig på YouTube. Man finner dem enkelt ved å søke på Mozart og eventuelt direkte på ”Mozart K.448” og ”Mozart K.545”. Det er også mulig å strømme eller laste ned denne musikken fra Spotify eller liknende tjenester.

De fleste studiene har testet lytting til Mozart-musikk i rundt åtte minutter en gang om dagen. Sonate 448 varer rundt 24 minutter, og første sats tar vel åtte minutter. Sonate 545 varer totalt drøyt åtte minutter. Om man får bedre effekt av å lytte lenger enn åtte minutter, er ikke kjent, ei heller om det er bedre å lytte flere ganger om dagen. I én studie lyttet barna to timer per dag til musikk. All tid dette dreier seg om musikk og ikke et medikament, er det fritt fram for den enkelte å prøve seg fram til hva som måtte ha best effekt og hva det er lett å få inn som en rutine i det daglige. 

Selv om majoriteten av de som har testet lytting til Mozart, har opplevd positive effekter på sin epilepsi, er det et mindretall som ikke responderer. Noen få er også blitt dårligere. En kan imidlertid ikke vite hvordan man reagerer, før man eventuelt har forsøkt. Tiltaket har potensielt få eller ingen bivirkninger for den store majoritet som forsøker.

Latterlig effektivt

I 2007 rapportere to forskere om en spesiell pasient som på egenhånd hadde begynt å lytte til Mozart-musikk, med dramatisk bedring i sin epilepsi. Denne 56 år gamle mannen hadde en sjelden form for epilepsi der mange anfall kommer i form av ukontrollert latter (gelastisk epilepsi). I tillegg til slike anfall hadde han krampeanfall (grand mal, GTK). Mannen hadde forsøkt sju antiepileptika og hjernekirurgi uten å få kontroll over anfallene. Noen måneder før han skulle på sykehuset for nye undersøkelser, hadde han hørt at bruk av Mozart-musikk med en viss suksess var brukt for å styrke hjernens fortolkningsevne av signaler om tid og rom. Siden mannen også slet med svekket hukommelse, begynte han daglig å lytte til Mozarts komposisjoner i 45 minutter. Dette dreide seg om alle typer Mozart-musikk, ikke bare sonaten K.448. Før han begynte å lytte til musikken, hadde han 5–6 latteranfall per dag og gjennomsnittlig sju krampeanfall i måneden. Tre måneder etter kunne mannen slå fast at han ikke hadde hatt et eneste krampeanfall. Han hadde imidlertid fortsatt å ha fem ”latteranfall” hver dag, men disse var i virkeligheten ”smileanfall”. De manifesterte seg nemlig som et kort smil i 5–9 sekunder. Disse var lette å skjule i andres nærvær og følgelig lettere å leve med.

Denne mannen lyttet til Mozart-musikk for å motvirke kognitive problemer og ante ikke at slik musikk også kan ha effekt på epilepsi. Med andre ord hadde han ikke hørt om de få studiene som var gjennomført på den tiden. Per i dag er mange flere studier gjennomført.

Mannen opplevde effekt etter å ha hørt på alle typer Mozart-musikk, ikke bare sonate K.448. Som nevnt i hovedteksten er det påvist at Mozart gjentar melodinlinja mye oftere enn andre velkjente komponister og derfor har dypere virkninger.¹¹ Dette kan være en årsak til at Mozarts musikk reduserer epileptiske utladninger.

Musikogen epilepsi

Dette er en type epilepsi som utløses av visse typer musikk eller til og med av spesifikke lydfrekvenser som personens hjerne har lav terskel eller toleranse mot. Slike lyder kan utløse epileptiske utladninger i spesifikke deler av hjernen.²⁵ Dette antas å være en relativt sjelden form for epilepsi, som rammer bare en av en million.²⁴

En rekke typer musikk kan utløse anfall. Noen pasienter får anfall når de hører et spesifikt musikkstykke, mens andre rapporterer om anfall når de hører en gitt genre (jazz, korall, elektronisk, klassisk), instrument (piano, fløyte, orgel) eller komponist (Beethoven, Wagner, Beatles). Andre rapporter at lydkvaliteten på et musikkstykke er avgjørende.²⁴ Det er ikke kjent om noen personer kan ha fått utløst slike anfall av Mozarts musikk.

Mozart-effekten

Den franske legen Alfred A. Tomatis (1920–2001) er selve pioneren når det gjelder å bruke Mozart-musikk terapeutisk. Han startet sin behandlingsmetode i 1958.²⁶ Tomatis brukte lytting til Mozart-musikk som et redskap for å hjelpe personer med autisme med å komme ut av sine ”kokonger”, dyslektikere med å overkomme leseproblemer, sangere med å bedre sin stemmebruk og voksne med å lære fremmedspråk raskere.²⁷

Forskere har vektlagt året 1993 som sentralt for start på studier av terapeutisk bruk av Mozart-musikk. Dette har opp gjennom årene handlet om forskning på en rekke tilstander, for eksempel tinnitus, mild kognitiv svikt og å få spedbarn til å legge på seg. I 1998 ble den første studien av epilepsi gjennomført. La oss ta et par eksempler som ikke handler om epilepsi.

I en studie lyttet 62 personer med tinnitus til Mozarts sonate K.448 i én time hver dag i en måned. Etterpå lyttet de til Beethovens Til Elise i en måned. Intensiteten av øresuset ble lavere etter å ha lyttet til Mozart, men ikke til Beethoven. Studien underbygger at Mozart-terapi kan være en godt alternativ til vanlig lydterapi hos personer med tinnitus.²⁸

I en annen studie undersøkte forskerne 12 personer i alderen 66–77 år som begynte å huske dårligere (mild kognitiv svikt). De ble testet før og etter at de hørte på Mozarts sonate K.448, og ble etterpå bedre på en test som omfattet å brette og klippe papir. Dette er en sentral test for å måle egenskaper til å utføre ting i tid og rom (spatiotemporale egenskaper). Tilsvarende tester før og etter å ha lyttet til Beethovens Til Elise ga ikke slike resultater. Personene ble også testet etter å ha hørt på K.448 hver dag i seks måneder, og også da så man bedring på brette- og klippetesten.²⁹

I en tredje studie ble 20 friske spedbarn eksponert for 30 minutter med Mozarts musikk eller ingen musikk i to etterfølgende dager. Den ene halvparten hørte på musikk på dag én og ingen musikk på dag to, mens den andre halvparten gjorde motsatt. Etter musikken ble spedbarnas energibruk i hvile redusert, og dette kan være grunnen til at andre studier finner at spedbarn legger mer på seg etter å ha lyttet til Mozart. Mediet som ble brukt, var en israelsk baby-CD med Mozart.³⁰

Kilder:

1. Aaberg KM, Bakken IJ, Lossius MI mfl. Short-term sizeure outcomes in childhood epilepsy. Pediatrics 2018; 141: e20174016. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29789444

2. Kossoff EH, Turner Z, Doerrer S mfl. The ketogenic and modified Atkins diets: Treatments for epilepsy and other disorders. 6. utgave. New York: demosHEALTH, 2016.

3. Kverneland M, Molteberg E, Haavardsholm KC mfl. Diettbehandling av epilepsi. Tidsskrift for Den norske legeforening 2017; 137: 1197–200. http://tidsskriftet.no/2017/09/klinisk-oversikt/diettbehandling-av-epilepsi

4. Rho JM. How does the ketogenic diet induce anti-seizure effects? Neuroscience Letters 2017; 637: 4–10. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26222258

5. Simeone TA, Simeone KA, Rho JM. Ketone bodies as anti-seizure agents. Neurochemical Research 2017; 42: 2011–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28397070

6. Mysterud I. Ketogen kost mot epilepsi. VOF 2017; 8 (8): 31–3.

7. Hughes JR, Daaboul Y, Fino JJ mfl. The ”Mozart effect” on epileptiform activity. Clinical Electroencephalography 1998; 29: 109–19. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9660010

8. Hughes JR, Fino JJ, Melyn MA. Is there a chronic change of the ”Mozart effect” on epileptiform activity? A case study. Clinical Electroencephalography 1999; 30: 44–5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10358782

9. Hughes JR. The Mozart effect. Epilepsy & Behavior 2001; 5: 396–417.

10. Turner RP. The acute effect of music on interictal epileptiform discharges. Epilepsy & Behavior 2004; 5: 662–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15380117

11. Lahiri N, Duncan JS. The Mozart effect: Encore. Epilepsy & Behavior 2007; 11: 152–3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17602882

12. Lin L-C, Lee W-T, Wu H-C mfl. Mozart K.448 and epileptiform discharges: effect of ratio of lower to higher harmonics. Epilepsy Research 2010; 89: 238–45. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20129759

13. Lin L-C, Lee W-T, Wu H-C mfl. The long-term effect of listening to Mozart K.448 decreases epileptiform discharges in children with epilepsy. Epilepsy & Behavior 2011; 21: 420–4. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21689988

14. Lin L-C, Lee W-T, Wang C-H mfl. Mozart K.448 acts as a potential add-on therapy in children with refractory epilepsy. Epilepsy & Behavior 2011; 20: 490–3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21292560

15. Lin L-C, Lee M-W, Wei R-C mfl. Mozart K.545 mimics Mozart K.448 in reducing epileptiform discharges in epileptic children. Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine 2012; 2012: 607515. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23304207

16. Lin LC, Lee MW, Wei RC mfl. Mozart K.448 listening decreased seizure recurrence and

epileptiform discharges in children with first unprovoked seizures: a randomized controlled study. BMC Complementary and Alternative Medicine 2014; 14: 17.

17. Lin LC, Ouyang CS, Chiang CT mfl. Early evaluation of the therapeutic effectiveness in children with epilepsy by quantitative EEG: a model of Mozart K.448 listening–a preliminary study. Epilepsy Research 2014; 108: 1417–26. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25060994

18. Lin LC, Yang RC. Mozart’s music in children with epilepsy. Translational Pediatrics 2015; 4: 323–6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4729000/

19. Dastgheib SS, Layegh P, Sadeghi R mfl. The effects of Mozart’s music on interictal activity in epileptic patients: systematic review and meta-analysis of the literature. Current Neurology and Neuroscience Reports 2014; 14: 420. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24272274

20. Coppola G, Toro A, Operto FF mfl. Mozart’s music in children with drug-refractory epileptic encephalopathies. Epilepsy & Behavior 2015; 50: 18–22. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26093514

21. D’Alessandro P, Giuglietti M, Baglioni A mfl. Effects of music on seizure frequency in institutionalized subjects with severe/profound intellectual disability and drug-resistant epilepsy. Psychiatria Danubina 2017; 29: 399–404. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28953798

22. Grylls E, Kinsky M, Baggott A mfl. Study of the Mozart effect in children with epileptic electroencephalograms. Seizure 2018; 59: 77–81. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29763803

23. Brackney DE, Brooks JL. Complementary and alternative medicine: the Mozart effect on childhood epilepsy-a systematic review. The Journal of School Nursing 2018; 34: 28–37. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29157096

24. Maguire MJ. Music and its association with epileptic disorders. Progress in Brain Research 2015; 217: 107–27. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25725912

25. Musicogenic seizures. 8.8.2011. http://epilepsyontario.org/musicogenic-seizures/ (27.9.2018).

26. https://www.tomatis.com/en/history (22.11.2018).

27. Mohr C. Mozart as medicine. On the Air Magazine 1991; desember. https://www.tomatisespacioterapeutico.com/mozart-as-medicine/ (22.11.2018).

28. Attanasio G, Cartocci G, Covelli E mfl. The Mozart effect in patients suffering from tinnitus. Acta Oto-Laryngologica  2012, 132: 1172–7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23025336

29. Cacciafesta M, Ettorre E, Amici A mfl. New frontiers of cognitive rehabilitation in

geriatric age: the Mozart Effect (ME). Archives of Gerontology and Geriatrics 2010, 51: e79–e82. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20138674

30. Lubetzky R, Mimouni FB, Dollberg S mfl. Effect of music by Mozart on energy expenditure in growing preterm infants. Pediatrics 2010, 125: e24–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19969615