Skip to main content

Coimbra-protokollen – megadosebehandling med vitamin D

[wcm_restrict]

Personer med autoimmunsykdom klarer ikke å nyttiggjøre seg vitamin D i anbefalte, relativt lave doser. Imidlertid kan svært høye doser ha god effekt. Coimbra-protokollen er en metode som skal sikre at slike pasienter skal få tilført nok vitamin D til at immunforsvaret fungerer normalt og de autoimmune symptomene avtar. 

Tekst Iver Mysterud . Foto Mikkel Magnus

Kort fortalt 

Nevrologen Cicero Coimbra begynte i 2002 å utvikle en klinisk protokoll for å behandle autoimmune sykdommer med tilskudd av uvanlig store doser vitamin D og enkelte andre vitaminer og mineraler. Behandlingen er tilpasset den enkelte pasient med doser som varierer fra 1 000 µg til over 7 500 µg vitamin D3. Protokollen er basert på hypotesen om at de med autoimmune sykdommer ikke klarer å nyttiggjøre seg vitamin D i små doser. Pasientene øker inntaket av vitamin D inntil resistensen mot dette vitaminet overvinnes, immunforsvaret modereres/normaliseres og de autoimmune reaksjonene opphører. Coimbra-protokollen krever oppfølging av en kvalifisert terapeut (lege, ernæringsfysiolog) som har fått opplæring i metoden.

Nevrolog Cicero Coimbra er lege med doktorgrad og professor i nevrologi ved Statsuniversitetet i Sao Paulo i Brasil. Fra 2002 har han utviklet en klinisk protokoll for å behandle autoimmune sykdommer med tilskudd av tilstrekkelig store doser vitamin D og enkelte andre vitaminer og mineraler. Behandlingen er tilpasset den enkelte pasient med doser som varierer fra 1 000 µg (40 000 IE) til over 75 300 µg. Den bygger på hypotesen om at personer med autoimmunsykdom ikke kan nyttiggjøre seg vitamin D i moderate, normale doser fordi cellene ikke klarer å nyttiggjøre seg vitaminet i slike doser. Ved å øke inntaket av vitamin D klarer de fleste å overvinne dette problemet slik at immunforsvaret modereres/normaliseres og de autoimmune reaksjonene opphører. Pasientene må innta langt mer enn myndighetenes anbefalte dagsdoser på 10–20 µg og langt over det norske leger anser som høye doser i tilsvarende forsøk: 125–250 µg per dag. Man bør ikke følge Coimbra-protokollen på egen hånd; den krever oppfølging av en kvalifisert lege med opplæring i metoden.

Historikk

I 1991 var Coimbra ferdig med sin doktorgrad og begynte da på et postdoktor-program ved Universitetet i Lund i Sverige. Arbeidet besto i å finne fram til effektiv behandling av hjerneskadde rotter med mangelfull blodtilførsel (iskemisk hjerneskade). Coimbra har alltid vært opptatt av å være faglig oppdatert i sitt fag, klinisk nevrovitenskap, men han innså at mye av det terapeutiske framskrittet som ble oppnådd i klinisk og eksperimentell forskning, aldri ble tatt i bruk i praksis. Til tross for at disse metodene med hell kunne vært brukt, ble de aldri nevnt under medisinutdanningen, selv etter at flere bekreftende rapporter forelå.

LES OGSÅ  Herpesvirus og MS

Coimbras forskning overbeviste ham om at vitamin D kunne bidra til å reparere hjernen. I 2001 begynte han derfor å gi vitamin D i fysiologiske doser – 250 µg per dag – til pasienter med Parkinsons sykdom. En slik dose tilsvarer mengden en gjennomsnittsperson produserer når hele kroppen eksponeres for sola i 10–15 minutter midt på dagen om sommeren uten solkrem. 

En dag kom en pasient tilbake for en oppfølgingstime etter tre måneder på denne dosen vitamin D. Pasienten slet også med den autoimmune sykdommen vitiligo. Dette er en hudsykdom som viser seg ved pigmentfrie områder/flekker på kroppen. Pasienten hadde ved forrige legebesøk en stor flekk uten pigment i ansiktet. Coimbra la merke til at flekken nå knapt var synlig. Den hadde forsvunnet etter at pasienten hadde tatt 250 µg vitamin D per dag i noen måneder.

Coimbra foretok da en grundig gjennomgang av medisinsk litteratur for å finne ut mer om effekten av vitamin D på immunsystemet. En rekke studier understøttet at vitamin D hadde en viktig regulerende virkning på immunsystemet. Fordi multippel sklerose (MS) er en av de vanligste autoimmunsykdommene, begynte han å gi tilsvarende doser til personer med denne sykdommen. Dette var begynnelsen på det som i dag omtales som Coimbra-protokollen.

Med doser på rundt 250 µg per dag observerte Coimbra klinisk bemerkelsesverdige forbedringer hos de aller fleste pasientene. Fra det tidspunktet økte han dosene ytterligere, alltid støttet av laboratorietester for å sikre at pasienter ikke skulle oppleve bivirkninger. Resultatene var at mange av disse pasientene ble helt fri for symptomer og manifestasjoner av sykdommen. I løpet av de neste ti årene modifiserte og perfeksjonerte Coimbra og hans ansatte behandlingen ved at de økte dosene. Fra 2012 ble de ønskede effektmålene oppnådd, og Coimbra-protokollen fikk deretter sitt nåværende innhold.

Nytten av høye doser

Med tilstrekkelige nivåer av vitamin D blir viktige cellulære prosesser normalisert. Det kan se ut som om de fleste pasientene med autoimmune sykdommer er resistente mot vitamin D i normale doser. Årsaken kan blant annet være at pasientene har spesielle genkombinasjoner (genetisk polymorfisme) som gjør at vitamin D i normale doser ikke virker, men det kan også skyldes infeksjoner, høy kroppsvekt/kroppsmasseindeks og at vitamin D-følsomheten kan være redusert på grunn av aldring. Pasienter med autoimmune lidelser må tilføres større doser vitamin D for å overvinne denne motstanden, slik at de drar nytte av de fordelaktige effektene dette viktige stoffet har i deres celler og vev.

Anvendelse av protokollen

Selv om protokollen inneholder andre kosttilskudd i tillegg til vitamin D, skyldes 95 prosent av behandlingssuksessen at pasienten tilføres den dosen som er optimal for hver pasient. Oppfølgingen omfatter blant annet overvåking av nivået av parathormon (PTH),som frigjøres av biskjoldkjertlene. Vitamin D undertrykker PTH, det vil si at kjertlene danner mindre PTH når blodkonsentrasjonen av vitamin D går opp. Fordi PTH er nødvendig for å regulere kroppens kalsiumbalanse,1 holder protokollen PTH-nivået nær laveste normale grenseverdi. Først da oppnås den beste biologiske effekten av vitamin D for den enkelte, uavhengig av årsaken til at pasienten har resistens mot D-vitamin.

LES OGSÅ  Wahls protokoll og behandling av MS

Hvis målingene viser at PTH er for høy, økes dagsdosen vitamin D inntil ønsket PTH-nivå oppnås. Under behandlingen forventes PTH-nivået å nærme seg laveste normale grenseverdi og forbli der. Når dette skjer, begynner pasienten å dra nytte av vitaminets immunregulerende virkninger. Det tar normalt fra seks måneder til to år å finne optimale doser av vitamin D. Etter denne perioden består behandlingen av å overvåke og opprettholde optimale nivåer av PTH og kalsium i blodet.

Bivirkninger

Mulige bivirkninger av å ta høye doser vitamin D i lengre tidsperioder er at man kan få et for høyt nivå av kalsium i blodet (hyperkalsemi) eller i urinen (hyperkalsiuri) og dermed tap av beinmasse fordi PTH frigjør kalsium fra beinvev. Man kan unngå et for høyt nivå av kalsium om man utelukker melk og melkeprodukter i kostholdet, i tillegg til kalsiumberikede matvarer som brukes som erstatning for melkeprodukter. Pasienten må også vise tilbakeholdenhet når det gjelder enkelte andre kalsiumrike matvarer som nøtter og frø. I tillegg til laboratorietester av PTH måles også kalsium regelmessig for å sikre at kalsiumnivåene holdes under kontroll.

For å unngå tap av beinmasse blir pasienter på protokollen instruert til en daglig økt aerob trening, for eksempel en 30 minutters rask gåtur. De som ikke kan drive utholdenhetstrening, for eksempel rullestolpasienter, kan bruke vibrasjonsplate, mens andre med tiden kan ha behov for medikamentell behandling for eksempel med bisfosfonater,2 for derved å forhindre beinskjørhet. Dette er altså synet til Coimbra. Helsemagasinet har tidligere skrevet om andre, naturlige metoder som kan forbygge beinskjørhet.3,4,5,6,7

Anbefalt kosthold

Kostholdsrestriksjonene er utelukkende knyttet til mengden kalsium i matvarer. Pasientene må unngå meieriprodukter og kalsiumberikede matvarer og innta nøtter og frø i moderasjon. Hver pasient er imidlertid unik og overvåkes jevnlig for å kunne modifisere protokollen etter behov. Pasientene oppfordres til å drikke 2,5 liter væske om dagen for å sikre at nyrene klarer å fjerne overflødig kalsium uten problemer – uten at de danner nyrestein.

Øvrige kosttilskudd

I tillegg til vitamin D inkluderer Coimbra-protokollen tilskudd av (helst) aminosyrebundet magnesium, vitamin B2 (riboflavin), vitamin B12, krompikolinat, selen, kolin, koenzym Q10 og omega-3-fettsyrer. Hvilke tilskudd som gis, kan variere fra lege til lege, og enkelte leger anbefaler også flere tilskudd enn de nevnte.

Behandlende leger

En rekke brasilianske leger bruker Coimbra-protokollen, noen få i andre sør- og nordamerikanske land og en del i Europa. Den offisielle nettsiden til protokollen (www.coimbraprotocol.com) viser et kart og en tabell over hvilke land behandlingen tilbys i og av navngitte leger. Per 22. november 2018 var det ingen leger i nordiske land.

I Norge har imidlertid lege Geir Flatabø (f. 1953) fra Ulvik vist spesiell interesse for denne protokollen. Flatabø besøkte Coimbra i juli 2018 for å bli opplært i protokollen og planlegger oppstart av en rådgivningstjeneste i samarbeid med økonom Tor Gunnar Steen (f. 1959) i regi av selskapet PriMed AS i Drammen. Senteret vil i første omgang være virtuelt basert. Steen har en avtale med Choice Comfort Hotel Union Brygge i Drammen, der det vil bli holdt informasjonsmøte for pasientene ved oppstart av metoden. Han er opptatt av at Coimbra-protokollen kun skal benyttes under veiledning av en lege som har fått opplæring i hvordan den skal brukes. Selvmedisinering uten oppfølging av lege utdannet i metoden er etter hans oppfatning dømt til å mislykkes, og det gagner hverken den enkelte eller metodens omtale.

LES OGSÅ  MS-rammede bør unngå kumelk

Helsedirektoratet stiller seg positivt

Steen har henvendt seg til Helsedirektoratet for å høre deres reaksjon på at de ønsker å ta Coimbra-protokollen i bruk. I et svarbrev har Helsedirektoratet uttrykt seg positivt så lenge informasjonsplikten ovenfor pasientene blir ivaretatt og dokumentert på behørig måte. Videre forutsette direktoratet at behandlingen har til hensikt å bedre immunforsvaret og/eller redusere effektene av symptomer på immunsykdom.8 De to hensiktene er kjernen i Coimbra-protokollen. Resistensen mot vitamin D blir ikke borte med behandlingen, men ifølge Coimbra normaliserer den livssituasjon for de fleste pasientene.

Dokumentasjon

Det foreligger omfattende kliniske erfaringer med Coimbra-protokollen, og det er gjennomført én pilotstudie på pasienter med psoriasis og vitiligo.9 Ni pasienter med psoriasis og 16 pasienter med vitiligo fikk 875 µg vitamin D3 daglig i seks måneder. Samtidig unngikk de meieri- og kalsiumberikede produkter og drakk minst 2,5 liter væske daglig. Alle psoriasispasientene ble bedre, og 14 av 16 med vitiligo opplevde at 25–75 prosent av hudområdene uten pigment fikk tilbake pigment på tidligere ”ødelagte” hvite hudområder. Forskerne konkluderte at høydosert vitamin D3-terapi både var effektiv og trygg for begge typer pasienter.

Det etiske rådet på universitetet der Coimbra jobber, har begrenset dosen til maksimalt 875 µg daglig. Den nevnte studien viser derfor hvilken effekt denne dosen kan ha, ikke hva Coimbra-protokollen kan utrette. På protokollen varierer dagsdosene mellom 1 000 og 7 500 µg, alt avhengig av hva den enkelte personen trenger for å få redusert konsentrasjonen av parathormon (PTH) til nedre normalnivå.10

Coimbra har søkt om å få publisere pasientresultatene sine fra Coimbra-protokollen, men har av en eller annen grunn ikke fått lov til det. Han ønsker ikke å gjennomføre en randomisert, kontrollert studie av protokollen verken nå eller i framtiden. Basert på sine omfattende kliniske resultater vet han at protokollen virker, og han mener det vil være uetisk å nekte pasienter å få tilført et næringsstoff de mangler.8

Facebook-gruppe

Coimbra-protokollen har egen Facebook-gruppe:
https://www.facebook.com/groups/coimbraprotokollen/.
Per 4. januar hadde den 903 medlemmer.

Bok om MS og Coimbra-protokollen

Brasilianske Ana Claudia Domene tar i boka Multiple sclerosis and (lots of) vitamin D fra 2016 opp hvordan hun gjennom åtte år fikk behandlet sin sykdom med Coimbra-protokollen.

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner