Kategorier
Siste innlegg
Statiner – bestselgende ”hjertemedisiner” med liten nytte og undervurderte bivirkninger
Statiner har i flere tiår vært en gullgruve for farmasøytisk industri. Gjennom massiv markedsføring har både leger og allmennhet blitt overbevist om at statiner kan redusere forekomsten av hjerte- og karsykdom og tidlig død. Det vitenskapelige grunnlaget for slike påstander er imidlertid dårlig.
Tekst Iver Mysterud
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Kort fortalt
Forskerne David M. Diamond og Uffe Ravnskov viser i en grundig oversiktsartikkel at presentasjonen i fagartikler av en mulig nytte ved bruk av statiner mot hjertesykdom ofte er villedende. Funn av helt ubetydelige positive virkninger overdrives ved bruk av tall for ”relativ risiko”. Alvorlige bivirkninger blir ofte enten helt oversett, bortforklart eller nedtonet ved bruk av ”absolutt risiko”.
Dette kom fram i en viktig oversiktsartikkel i et ledende tidsskrift fra 2015, ført i pennen av to forskere som lenge har vært kritiske til behandling med statiner, basert på den for lengst falsifiserte hypotesen om at kolesterol er en viktig årsaksfaktor for hjerte- og karsykdom.1 Den ene er David M. Diamond (f. 1957) fra USA, den andre er den danske legen Uffe Ravnskov (f. 1934), som lenge har bodd i Sverige. Deres hovedargumenter er at nytten av statiner er overdrevet, mens bivirkningene er tonet ned eller utelatt. Vi skal i det etterfølgende gå litt nærmere inn på deres argumenter.
I flere tiår har det rast en debatt om hvorvidt kolesterolnivået i blodet har sammenheng med hjerte- og karsykdom. Den framsatte hypotesen går ut på at kolesterol har direkte sammenheng med risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom, det vil si at risikoen øker med økende kolesterolnivå i blodet. Dette begrunnes med at kolesterol finnes i avleiringer i blodårene (arteriene) og at en rekke studier har påvist korrelasjon mellom et økende nivå av kolesterol i blodet og økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.
De som er skeptiske til en slik sammenheng, påpeker at kolesterol er livsviktig for alle kroppens celler og viser til at faglitteraturen ikke har kunnet påvise noen direkte årsakssammenheng mellom blodets kolesterolnivå og hjerte- og karsykdom. Fravær av en sammenheng mellom kolesterolnivåer og graden av aterosklerose (tilstopping av blodårene med fettstoffer) er blitt påvist i tallrike uavhengige studier. Eldre voksne med lave kolesterolnivåer har for eksempel like stor grad av aterosklerose som de med høye nivåer, noe som tilsier at hypotesen om en kausal sammenheng mellom blodkolesterol og hjertesykdom, må forkastes.
At et høyt kolesterolnivå ikke er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom, er blitt dokumentert i en rekke studier av et vidt spekter av individer, inkludert kvinner, kanadiske menn, svensker, maorier på New Zealand, eldre og pasienter med etablert hjerte- og karsykdom.
Omfattende forskning viser at hjerte- og karsykdom forekommer uavhengig av kolesterolnivåer, og dette er ikke forenlig med Bradford Hills kriterier for kausalitet, som har vært kjent siden 1965.2 Like fullt påpeker Diamond og Ravnskov at tilhengerne foreløpig har vunnet ”krigen”: I dag tar millioner av friske mennesker statiner for å redusere kolesterolnivået. Om ikke det er nok, forventes stadig flere å bli satt på statiner av sine leger fordi helsemyndighetene følger retningslinjene fra Den amerikanske høyskolen for kardiologi (ACC) og Den amerikanske hjerteforeningen (AHA).
Til tross for alle motstridende funn har tilhengerne lovprist statiner som ”mirakelmedikamenter” som kan forebygge hjerte- og karsykdom, både for friske og for dem som har hatt hjerteproblemer, nær sagt uavhengig av kolesterolnivå. Skeptikerne erkjenner at statiner til en viss grad kan redusere hyppigheten av hjerteinfarkt, men grundige undersøkelser har vist at fordelene er mye mindre imponerende enn det leger og allmennheten er blitt fortalt. Årsaken til at statiner har en viss positiv virkning, må skyldes at de har andre virkningsmekanismer enn å redusere kolesterolnivået. Statiner virker som antioksidanter, i likhet med vitamin C, som imidlertid ikke er forbundet med andre bivirkninger enn løs mage ved store doser. Noen studier viser at selv om forekomsten av hjerteinfarkt er litt lavere blant enkelte statinbrukere, er totaldødeligheten ikke lavere enn blant kontroller som ikke har brukt statiner. Noen studier har dessuten vist at blant statinbrukere dør flere av kreft enn andre.
Statistisk bedrag
Ifølge Diamond og Ravnskov er ”kolesterolkrigen” blitt utkjempet ved hjelp av statistisk bedrageri for å gi inntrykk av at statiner er ”mirakelmedikamenter”, selv om de i virkeligheten har en så ubetydelig nytteverdi at den ikke oppveies av bivirkningene. For å forstå hvordan dette statistiske bedraget i årtier har skjedd og fremdeles skjer, må man se nærmere på de to begrepene ”absolutt risiko” og ”relativ risiko”, hva det vil si å redusere slike typer risiko og begrepet ”antall personer som trengs å behandles” (NNT).
Som illustrasjon bruker Diamond og Ravnskov et tenkt eksempel med klare paralleller til hva virkelige studier viser om dette emnet: en femårs studie omfatter 2 000 friske, middelaldrende menn. Målet med forsøket er å undersøke om et statin kan redusere framtidig hjerte- og karsykdom. Etter loddtrekning får halvparten av deltakerne et statin, mens den andre halvparten får en uvirksom pille. I det virkelige liv finner man gjerne at to prosent av friske, middelaldrende menn får et ikke-dødelig hjerteinfarkt i løpet av fem år. Derfor tenker Diamond og Ravnskov seg at to prosent i placebogruppa og én prosent i statingruppa har fått hjerteinfarkt. Statinbehandling har derfor gitt en reduksjon i absolutt risiko på én prosent, hvilket vil si at bare én av 100 personer som fikk behandling (NNT), hadde nytte av den. Nytten kan også angis på en annen måte: Sannsynligheten for ikke å få et hjerteinfarkt i løpet av femårsperioden, var 98 prosent uten behandling og 99 prosent med behandling.
Dette er ikke så imponerende, så for å presentere funnene i dette hypotetiske eksemplet i et bedre lys, kan man presentere resultatene slik lederne for disse statinstudiene pleier å gjøre. I stedet for å snakke om reduksjon av absolutt risiko på én prosent, presenterer de den relative risikoreduksjonen. Hvis to av 100 får infarkt uten statiner og bare én av 100 ikke får et infarkt i statingruppa, betyr det at den relative forskjellen mellom utfallene blir hele 50 prosent (én dividert med to multiplisert med 100 prosent).
Diamond og Ravnskov har gått i dybden på en del av de store statinstudiene og viser at slik statistisk manipulering får effekten av statinbehandling til å se mye bedre ut enn den i virkeligheten er. Dette skjer ved å oppgi reduksjon i relativ i stedet for absolutt risiko.
Trenger balansert risikopresentasjon
Diamond og Ravnskov er ikke imot sammenlikninger av relativ risiko. Imidlertid må det være en balansert presentasjon av reduksjon av relativ og absolutt risiko, noe som er mer egnet enn å presentere reduksjon av relativ risiko alene. Dessuten bør en eventuell reduksjon i absolutt risiko være klinisk relevant, noe som skal mye til.2 Diamond og Ravnskov beskylder statinforskere og deres sponsorer for statistisk bedrag fordi de presenterer sine funn i sammendragene til publikasjoner, og disse brukes av mediene, i reklame og i oversiktsartikler som utelukkende er basert på reduksjon i relativ risiko.
Bivirkninger
En rekke studier overser bivirkningene eller bortforklarer dem som tilfeldige. I tillegg oppgis i disse tilfellene rutinemessig også risikoen for bivirkninger som reduksjon i absolutt risiko. Da får man ”tonet ned” risikoen for bivirkninger slik at de blir mindre iøynefallende, mens ”fordelene” framheves ved å vise til relativ risiko.
Ikke alle leser metodedetaljene i artiklene, særlig når mediene rapporterer om den såkalte nytteverdien av statiner. Diamond og Ravnskov påpeker at bivirkningene forbundet med statinbruk er betydelige og dreier seg om alt fra kreft, grå stær (katarakt), diabetes, kognitiv svekkelse og smerter i muskel- og skjelettsystemet. Bivirkninger av statiner er faktisk betydelig mer alvorlige og vanligere enn det som typisk rapporteres i medisinsk faglitteratur for annen medikamentell behandling. Det er derfor tvilsomt om den marginale nytten av statinbehandling oppveier risikoen for bivirkninger, særlig når tatt i betraktning at for eksempel vitamin C har sterkere positive virkninger enn statinenes ”pleiotrope effekter”3 (andre virkninger enn de medikamentet brukes for).
En rekke uavhengige forskere har forsøkt å få tak i forsøksdata fra statinstudier for å få bedre oversikt over risikoen for bivirkninger, men disse har farmasøytisk industri nektet å utlevere. Diamond og Ravnskov påpeker at dette er helt urimelig. Dersom statinstudiene var utført på en skikkelig og objektiv måte, burde statinindustrien ikke hatt noe imot å bli kikket i kortene.
Retningslinjer og interessekonflikter
Ledende faggrupper innen hjerte- og karsykdom (ACC og AHA) i USA utga nye retningslinjer for statinbehandling i 2014, og disse satte terskelen for hvem som skulle ha statiner, enda lavere enn tidligere anbefalt. Dette betyr at enda flere friske blir satt på statiner fordi de har et kolesterolnivå som er høyere enn svært mange i befolkningen har, og som må regnes som helt normalt. Blant forfatterne av de nye retningslinjene ble det funnet omfattende finansielle interessekonflikter for vel halvparten. Åtte av 15 personer hadde omfattende kontakter med farmasøytisk industri. Det samme er tilfellet i Norge:5 For eksempel har overlege Serena Tonstad ved Oslo universitetssykehus mottatt foredragshonorarer fra alle legemiddelfirmaer som produserer statiner, og danske forskere finansiert av slike firmaer er bekymret for negativ medieomtale av statiner.6
Penger gir definisjonsmakt
Det er velkjent at store farmasøytiske selskaper bruker omfattende summer for å nå sine mål. Dette dreier seg om alt fra medisinsk utdanning, forskning og media, og mye av påvirkningen er enten umoralsk eller ulovlig. Denne industrien er gjentatte ganger felt i rettssystemet, særlig i USA, grunnet bedrageri, ulovlig markedsføring og bestikkelser.7,8
Diamond og Ravnskov er bekymret for at farmasøytisk industri utvider sin kontroll over medisinsk utdanning, forskning og media. De forestiller seg at de fleste voksne, samt barn, med forhøyet kolesterolnivå vil risikere å måtte bruke statiner innen fem år. Diamond og Ravnskov håper imidlertid at tilstrekkelig bevisstgjøring om det bedraget som underligger promotering av statinbehandling, vil få leger til å velge bedre alternativer. Folk med diabetes og fedme bør informeres om den store nytten av lavkarbokosthold for å normalisere alle sine biomarkører som har sammenheng med risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom. Alle bør informeres om farene ved å spise mat som inneholder transfettsyrer (delvis hydrogenert fett) og om nytten av å mosjonere, redusere stress og å spise mat som inneholder mye naturlig, mettet fett.
Helsemagasinet stiller seg bak vurderingene til Diamond og Ravnskov og håper at stadig flere får øynene opp for det bedraget leger og allmennhet i årtier har vært utsatt for når det gjelder statinbehandling for hjerte- og karsykdom.
Kilder:
1. Diamond DM, Ravnskov U. How statistical deception created the appearance that statins are safe and effective in primary and secondary prevention of cardiovascular disease. Expert Review of Clinical Pharmacology 2015; 8: 201–10. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25672965
2. Bradford Hill A. The environment and disease: association or causation? Journal of the Royal Society of Medicine 2015; 108: 32–7.
3. Sica D. Are there pleiotropic effects of antihypertensive medications or is it all about the blood pressure in the patient with diabetes and hypertension? Journal of Clinical Hypertension 2011; 13: 301–4. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21466630
4. Diamond DM, Ravnskov U. Additional commentary on deception in statin research. Expert Review of Clinical Pharmacology 2015; 8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26496064
5. Nilsen L. Advarer mot statinslutt etter mediaoppslag. Dagens Medisin 24.3.2016. http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/03/24/advarer-mot-statinslutt-etter-mediaoppslag/
6. Nielsen SF, Nordestgaard BG. Negative statin-related news stories decrease statin persistence and increase myocardial infarction and cardiovascular mortality: a nationwide prospective cohort study. European Heart Journal 2016; 37: 908–16. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26643266
7. Angell M. The truth about the drug companies: How they deceive us and what to do about it. New York: Random House, 2004.
8. Gøtzsche PC. Dødelig medisin og organisert kriminalitet. Oslo: Abstrakt forlag, 2013 (norsk utgivelse, dansk tekst). (Engelsk versjon: Deadly medicines and organised crime. London: Radcliffe Publishing, 2013).