Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.
 
Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.
Fakturadetaljer

Totalt bidrag: kr. 10 En gang

Forside > Arkiv > 2017 > Stråling – en oversett årsak til atferdsproblemer?

Stråling – en oversett årsak til atferdsproblemer?

Det er viktig å ha et helhetlig perspektiv når man diskuterer mulige årsaker til helseproblemer og sykdom. Selv om det foreligger en underliggende genetisk sårbarhet for mange vanlige lidelser i vår tid, er som regel miljøfaktorer med som en viktig del av årsaksbildet. Psykiske lidelser og atferdsproblemer kan påvirkes og forårsakes av psykososiale forhold, feilernæring (mangel på næringsstoffer, allergier/intoleranser, lavt blodsukker/reaktiv hypoglykemi), infeksjoner, kjemiske forurensninger, faktorer i det fysiske miljøet eller syntetiske medikamenter. Stråling tilhører det fysiske miljøet.

Mikrobølgesyndromet

Mikrobølgesyndromet, også kalt radiobølgesykdom, ble først dokumentert blant radararbeidere under 2. verdenskrig. Dette strålingsinduserte syndromet karakteriseres ved en rekke symptomer som likner dem man i moderne tid forbinder med eloverfølsomhet og eksponering for trådløs teknologi.1 Blant tallrike symptomer på mikrobølgefølsomhet finnes flere som kjennetegner atferdsproblemer og involverer nervesystemet (kursivert): Hodepine, svimmelhet, kvalme, konsentrasjonsvansker, hukommelsestap, irritabilitet, depresjon, angst, søvnløshet, utmattelse, svakhet, skjelvinger, muskelkramper, nummenhet/ufølsomhet, en prikkende følelse i deler av kroppen, langsomme reflekser, smerter i muskler, ledd og i beina/føttene, influensaliknende symptomer og feber. Mer alvorlige reaksjoner kan omfatte epileptiske anfall, lammelser, psykoser og hjerneslag. I tillegg omfatter mikrobølgesyndromet en rekke lidelser eller plager i blant annet hjerte- og karsystemet, luftveiene, huden og øynene.

Det er utført lite forskning for å teste i hvilken grad stråling kan være årsak til atferdsproblemer, selv om forekomsten har økt parallelt med en økende eksponering for mikrobølgestråling fra trådløs kommunikasjonsteknologi. En testbar hypotese er at deler av denne økningen henger sammen med stråling, og derfor er det på høy tid at forskere utformer studier som kan avklare denne problemstillingen.

Konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet

Annonse:

En av flere mulige årsaker til konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet (AD/HD) er elektromagnetiske felt fra mobiltelefoner og trådløse nett. Flere studier indikerer at gravide kvinner som bruker mobiltelefon, har større risiko for å få barn som utvikler atferdsproblemer. Risikoen øker ytterligere hvis barnet eksponeres for mobilstråling i ung alder, for eksempel ved at det starter å bruke mobiltelefon i ung alder.2,3

En tysk studie av barn og ungdom støtter til en viss grad at bruk av mobiltelefon kan være forbundet med atferdsproblemer.4 Her ble snaut 1 500 barn og vel 1 500 ungdommer tilfeldig valgt ut fra et befolkningsregister fra byer i Sør-Tyskland. I tillegg til at de ble intervjuet og fylte ut et spørreskjema om atferd og psykiske problemer, bar de et dosimeter (instrument til måling av strålingsdoser) i ett døgn for å måle radiofrekvent elektromagnetisk eksponering (mobilstråling). Sju prosent av barna og fem prosent av ungdommene hadde unormal mental atferd. Det var økt risiko for atferdsproblemer hos ungdom, men ikke barn, blant den firedelen som hadde størst eksponering for mobilstråling.

Ny studie

På for sommeren 2017 ble det publisert en studie av forskere som har brukt data fra Norge, Danmark, Nederland, Spania og Korea. Den omfatter nesten 84 000 par av mor og barn som er fulgt over tid. Fra Norge har forskerne tatt med data i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Det ble påvist at høy grad av mobilbruk i svangerskapet sammenfalt med økende risiko for hyperaktivitet og oppmerksomhetsproblemer hos barna. Forskerne forholdt seg til en rekke andre faktorer som kunne tenkes å påvirke utfallet. Studien avklarer ikke årsaksforhold, men viser kun samvariasjon. Uansett er dette nok en studie som ikke har klart å forkaste (falsifisere) hypotesen om at det foreligger sammenheng mellom mobilbruk i svangerskapet og atferdsproblemer hos barnet.5

Skjerming

Erfaringer viser at noen barn med atferdsproblemer oppfører seg normalt når de skjermes for elektromagnetiske felt, for eksempel fra trådløst nettverk på skolen og hjemme. Selv om forskningen på dette feltet fremdeles er sparsom, finnes det mange holdepunkter for at strålingen påvirker hjerneaktiviteten og cellemembranene hos friske mennesker, og det er framsatt testbare hypoteser om virkningsmekanismer.

De siste 20–30 åra har denne typen stråling økt sterkt, og for bare 100 år siden forekom slik stråling ikke i det hele tatt. Vår art har ikke hatt muligheten til å bli tilvent slik stråling gjennom evolusjonsprosessen.

Russisk advarsel

Den russiske nasjonalkomiteen for ikke-ioniserende stråling advarte i april 2008 mot effekter av mobiltelefonbruk. Dette gjaldt særlig gravide og deres ufødte barn, barn og ungdom. Her ble det poengtert at mobilstråling ikke bare påvirker helsa, men også aktiviteter i nervesystemet, inkludert menneskets atferd og psyke. Når man bruker en håndholdt mobiltelefon, påvirkes kort og godt brukerens hjerne.6

Mens graset gror, dør kua

Hva bør folk som sliter med atferdsproblemer gjøre mens vi venter på mer forskning? Selv om fagfolk er uenige, mener vi at stråling bør vurderes som en av flere mulige årsaker, både på grunn av historiske erfaringer med stråling og mikrobølgesyndromet og fordi det faktisk er utført en del forskning. For eksempel kan man teste effekten av ikke å eksponeres for mobilstråling ved et opphold i et strålingsfritt område langt fra mobiltelefoner og senderantenner. Det finnes fremdeles noen områder i Norge som ikke har mobildekning, og slike områder er egnet å oppholde seg i for å teste effekten.

 

Kilder:

1.  Havas M. Electromagnetic hypersensitivity: biological effects of dirty electricity with emphasis on diabetes and multiple sclerosis. Electromagnetic Biology and Medicine 2006; 25: 259–68. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17178585

2.  Divan HA, Kheifets L, Obel C mfl. Prenatal and postnatal exposure to cell phone use and behavioral problems in children. Epidemiology 2008; 19: 523–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18467962

3.  Divan HA, Kheifets L, Obel C mfl. Cell phone use and behavioural problems in young children. Journal of Epidemiology and Community Health 2012: 66: 524–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21138897

4.  Thomas S, Heinrich S, von Kries R mfl. Exposure to radio-frequency electromagnetic fields and behavioural problems in Bavarian children and adolescents. European Journal of Epidemiology 2010; 25: 135–41. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19960235

5.  Birks L, Guxens M, Papadopoulou E mfl. Maternal cell phone use during pregnancy and child behavioral problems in five birth cohorts. Environment International 2017; 104: 122–31. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28392066

6.  http://eng.cnews.ru/news/top/indexEn.shtml?2008/04/18/297775

You may also like
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar