Skip to main content

Trenere og spillere på ny diett: Og gutta gleder seg…

Hvordan har overgangen til høyfettkost vært for de involverte på og utenfor banen?

Tekst Kenn Hallstensen     Foto Morten Tollefsen/oddgrenland.no og www.godset.no

Ronny Deila var hjelpetrener i Strømsgodset da det nye kostholdet ble introdusert i 2006, og er i dag hovedtrener. Deila hadde ikke vært med fra begynnelsen og var i starten veldig skeptisk, blant annet fordi han hadde slitt med matchvekta de siste årene.

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

– I mine tidligere klubber Odd Grenland og Viking spiste jeg salat og lavkalorikosthold, forteller Deila. – Selv om det var vanskelig å opprettholde motivasjonen og førte til at jeg måtte trene ekstra og ofte var sliten, trodde jeg det var slik det måtte være. Da jeg valgte å teste det nye kostholdet, merket jeg umiddelbart positive resultater. Jeg gikk fort ned noen kilo og nådde matchvekt uten å føle sult og måtte trene ekstra.

Tester vi utførte i 2006, viste at du var blant dem som mest nøyaktig fulgte kostholdet. Du målte en RQ på 0,77, noe som viser at du må ha spist lite karbohydrater.

– Ja, jeg spiste under 50 g karbohydrat per dag, hadde rikelig med overskudd og hadde aldri tidligere så lett klart å holde fettprosenten nede.


Fra 2008 har du vært hovedtrener for Strømsgodset og har opplevd stadig bedre resultater, blant annet cupmesterskapet fra i fjor. Hva mener du at kostholdskonseptet har gjort for spillerne?

– Først og fremst har det gjort dem mer bevisste på kosthold ved at de har fått bedre kunnskaper, og resultatene taler for seg selv. Jeg slipper også å bekymre meg over hva spillerne spiser på fritida, da vi har tester som registrerer det. Spillerne blir 24-timers utøvere uten å tenke over det. Det fører til bedre restitusjon og kvalitet på treningene. Det er for øvrig imponerende å se positiviteten og engasjementet spillerne legger for dagen når det gjelder kostholdsopplegget.

Følger du også kostholdet nå?

– Selvsagt, men jeg er nok ikke så nøye som da jeg var toppspiller. Ønsker jeg å komme i toppform, gjør jeg det enkelt ved å redusere ekstra på karbohydratene.

Kaptein på ny skute

Alexander Aas er kaptein på Strømsgodset og en av dem som har merket store endringer av det nye kostholdet.

– Jeg har alltid vært opptatt av kosthold, men var opplært til å spise fettfattig og være spesielt forsiktig med animalsk fett. Jeg er åpen for ny lærdom, og etter et grundig foredrag bestemte jeg meg for å legge om. Det var uvant å spise mer feit, animalsk mat, samtidig som jeg kuttet ned på antallet brødskiver. Spesielt frokosten ble forandret. Jeg merket fort at jeg holdt meg lenger mett og fikk et mer stabilt blodsukker og humør.

LES OGSÅ  Viktig initiativ til en sukkerfri barneidrett

– Før spiste jeg mye karbohydrater etter harde treningsøkter og ble deretter så slapp og trøtt at jeg gjerne ville sove. Dette er nå nesten helt borte – det har bare hendt 3-4 ganger de siste fire årene.

Har du merket noe på vekta og fettprosenten?

– Tidligere hadde jeg tendens til å legge på meg i opptreningsfasen og i rolige perioder, men dette skjer ikke nå – jeg går heller litt ned i vekt. Veien tilbake etter skader er lettere, jeg restituerer meg raskere mellom harde treninger og kamper og har mer stabile prestasjoner. Dette er sannsynligvis også et resultat av at jeg er blitt eldre og mer erfaren. Jeg er blitt et par kilo lettere, men er minst like sterk som før.

Du er kjent som en matelsker og god kokk. Hvordan synes du det er å lage lavkarbomåltider?

– Lavkarbokosthold er fantastisk for meg som er glad i mat. Det er tross alt fettet som gir den gode smaken. For øvrig har jeg takket ja til å være med på Fire stjerners middag på TV Norge, og der vil selvsagt hele menyen være lavkarbo.

Bra med begrunnelse

Assistenttrener i Strømsgodset Haakon Lunov ble kjent med lavkarbokosthold da han jobbet som spillerutvikler i Odd Grenland i perioden 2009-10, men var allerede blitt introdusert for det mens hans studerte i England.

– Da jeg studerte ved fotballuniversitetet Liverpool John Moores for vitenskap og fotball i 2005-6, lærte vi om både lav- og høykarbohydratkosthold – selv om universitetet anbefalte mye karbohydrater. Det er viktig for meg at ting begrunnes og at det fungerer for fotballspillere. Begge deler er uten tvil tilfellet med hensyn til dette kostholdet, og etter hvert har det gitt meg mange positive opplevelser.

Du har vært i både Strømsgodset og Odd Grenland. Hvordan har du opplevd kostholdskonseptet?

– I Odd Grenland jobbet jeg mye med de yngre, og mange fikk utrolig gode resultater når det gjelder kroppsvekt og fettprosent. Jeg er heller ikke i tvil om at kostholdet også har bidratt til mindre skader, mindre sjukdom og mer overskudd. Jeg har enda ikke sett ett eneste tilfelle der kostholdet ikke har ført til noe positivt hos spillerne, og konkluderer derfor med at dette kostholdet passer veldig bra for fotball. Det er bare å se på nye spillere som kommer til Strømsgodset – slik var det i Odd Grenland også. Etter kort tid er de i betraktelig bedre form.

Følger du kostholdet selv?

– Jeg prøvde en liten periode i Odd med gode resultater, men falt dessverre tilbake til gamle synder. Etter at jeg kom til Strømsgodset, har jeg tatt tak i det igjen. Det er morsomt å legge merke til at også andre i familien min har valgt å legge om. Den eneste utfordringen jeg har registrert, er frokosten. De som ikke liker egg og bacon, har en tendens til å bli litt unødvendig fantasiløse. For meg har en tynn brødskive sammen med mye pålegg vært løsningen.

Begeistret hovedtrener i Odd Grenland

Dag-Eilev Fagermo ble engasjert av Strømsgodset foran sesongen 2006 og fikk laget opp igjen i Tippeligaen på første forsøk. Foran sesongen 2008 gikk han over til Odd Grenland, som året før hadde rykket ned til nest øverste divisjon. Historien gjentok seg, og han fikk laget tilbake i toppdivisjonen på første forsøk. Deretter har Odd tatt en fjerde og femte plass i Tippeligaen, foruten tre semifinaler i cupen.

LES OGSÅ  Supermat for et langt og sykdomsfritt liv

– Som trener for forholdsvis små klubber er det viktig å være offensiv og finne fordeler som kan gjøre oss konkurransedyktige mot de større klubbene. For å komme videre må vi tenke nytt, og jeg så at kostholdet kunne gi fordeler. Både i Strømsgodset og Odd Grenland har jeg registrert økt energinivå hos spillerne. De tåler mer trening og holder kampene bedre, noe som blant annet vises ved at vi ofte er spesielt gode i andre omgang. Vi tilhører også dem som skårer mest mål siste kvarter av kampen, forteller Dag-Eilev, og fortsetter:

– Jeg er også opptatt av at spillerne skal oppføre seg og se ut som toppidrettsutøvere. Fysisk form avhenger ikke av penger, og derfor må vi være spesielt gode på dette området. Vi har hatt en veldig positiv utvikling både når det gjelder fettprosent, kroppssammensetning, antallet skader og sjukdom. Jeg har aldri hatt en så veltrent spillerstall noen gang. Selv om nye spillere som kommer til klubben, er i optimal fysisk form, opplever de resultater som mange ikke trodde var mulig etter at de har lagt om til vårt kosthold. Noen går ned og andre opp i vekt. Poenget er å bli kvitt unødvendig fett og beholde eller bygge muskler. Jeg går så langt som å si at kostholdet har vært avgjørende for flere av spillernes fotballkarriere. Ta for eksempel Magnus Lekven og Fredrik Semb, som før var mye sjuke og skadd. De holder seg nå friske, og begge har spilt eller spiller på U21-landslaget.


– Kostholdsopplegget gir mulighet til å hente spillere med potensial de enda ikke har fått ut på grunn av for dårlig fysisk form. Siden andre trenere ikke har tatt sjansen på å engasjere dem, har det følgelig vært mulig å få til rimelige kontrakter.

– Personlig har jeg også opplevd svært gode resultater av kostholdet, legger Dag-Eiliv til.

– Jeg har gått ned 16 kg, og mens jeg før ble fort sulten etter en typisk kornfrokost, har jeg nå ingen problemer med å vente med neste måltid til 5-6 timer senere.

Spillere som synes

Fredrik Semb Berge (f. 1990) forteller at det nye kostholdet fungerer godt for ham.

– Jeg mener det er en viktig grunn til at jeg har kommet på U21-landslaget og har etablert meg på Odd Grenland. Jeg synes nok det var litt uvant i starten, både med hensyn til matvalg og antall måltider, som ble langt færre enn tidligere. I begynnelsen savnet jeg spagetti og pasta, men det tar jeg igjen når jeg velger å skeie ut.

Du hadde gode resultater i starten, men så var det en periode du gikk en del opp i vekt. Hva skjedde?

– Jeg slurvet, og det snek seg etter hvert inn mer karbohydrater, blant annet brus og snacks. Årsaken var at jeg nok ble påvirket av vennekretsen. Imidlertid bestemte jeg meg for å ta skikkelig tak og kuttet ut nesten alle karbohydrater – også poteter. En periode veide jeg all mat og skrev ned alt sammen for å bli veldig bevisst på hva jeg spiste. Resultatet var at jeg gikk ned fem kg, og fettprosenten ble forbedret med mer enn tre prosent. Før var jeg en del sjuk, spesielt under oppkjøring til ny sesong, men nå har jeg ikke vært sjuk på flere år.

LES OGSÅ  10 myter om mat

Nye tider

Også Magnus Lekven (f. 1988) skryter av det nye kostholdet:

– Før var jeg plagd av sjukdom og skader. Jeg er avhengig av å kunne løpe mye for å være god, og stadige avbrekk satte meg følgelig tilbake. Det nye kostholdet har bidradd til at jeg er blitt kvitt unødvendige kilo og er blitt enda råere til å løpe – spesielt på slutten av kampene. Jeg klarer å opprettholde konsentrasjon og fokus på en helt annen måte enn før. Etter min oppfatning er mitt nye kosthold en viktig grunn til at jeg er blitt uttatt på U21-landslaget.

Du har flere ganger også vært aktuell for A-landslaget. Hva har du å si til det?

– Det skyldes nok at Drillo gjerne vil ha spillere som springer mye. Jeg satser hardt på å kunne bli en del av A-landslaget.

Er det andre ting du har merket etter kostholdsomleggingen?

– Jeg har ikke lenger svingninger i blodsukkeret og trang til å spise hele tida. Dermed føler jeg meg rett og slett i bedre form, både fysisk og mentalt, og dette skal ikke undervurderes i en lagidrett der selvtillit er viktig.

Hvordan er en typisk matseddel for deg?

– Jeg spiser ikke karbohydrater til frokost, som gjerne inneholder mye egg og bacon. Til lunsj spiser jeg sjelden poteter, men lar grønnsaker utgjøre karbohydratinntaket. Til middag, dagens største måltid, spiser jeg litt mer karbohydrat i form av poteter, men spiser også der mest andre grønnsaker. Det er svært sjelden jeg spiser ris og pasta, og med trening to ganger hver dag spiser jeg fire måltider.

Når enden er god…

I fjorårssesongen skjedde det litt spesielle og morsomme: Strømsgodset og Odd Grenland møttes i semifinalen i cupen. Forståelig nok valgte jeg å holde meg borte fra denne kampen, da jeg ikke ønsket å ta parti for noen av lagene ”mine”. Strømsgodset vant og ble også Norgesmester det året.

Les også:

Mindre karbohydrat – bedre fotball

Kilder:

1.  Skøtt P, Hother-Nielsen O, Bruun NE mfl. Effects of insulin on kidney and sodium excretion in healthy subjects. Diabetologia 1989; 32: 694-9

2.  DeFronzo RA, Cooke CR, Andres R mfl. The effects of insulin on renal handling of sodium. The Journal of Clinical Investigation 1975; 55: 845-55

3.  Engelsen O, Brustad M, Aksnes L mfl. Daily duration of vitamin D synthesis in human skin with relation to latitude, total ozone, altitude, ground cover, aerosols and cloud thickness. Photochemistry and Photobiology 2005; 81:1287-90

4.  Ganapathy S, Volpe SL. Zinc, exercise, and thyroid hormone function. Critical Review in Food Science and Nutrition 1999; 39: 369-90

5.  Micheletti A, Rossi R, Rufini S. Zinc status in athletes: relation to diet and exercise. Sports Medicine 2001; 31: 577-82


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner