Skip to main content

Uopplagt hjemme, men frisk borte: Fuktskader og muggsoppsporer i svevestøv kan gi alvorlige helseproblemer

[wcm_restrict]

Har du helseplager som forsvinner eller reduseres ved opphold utenfor boligen? Den nest vanligste årsaken til dette er fuktskader og muggsoppsporer i svevestøv. Unormal tretthet er det vanligste symptomet, i tillegg til mange andre: Luftveis- og øyeirritasjoner, mageproblemer, verkende muskler og hodepine er vanlig, men reaksjoner på slike miljøbelastninger er individuelle. Erfaringsmessig opplever rundt halvparten av de som har muggsopprelaterte helseproblemer, mer plager i fuktig vær. Noen beskriver plagene som stadig symptomer på begynnende influensa som det ikke blir noe ut av.

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Morten Lande     Foto Shutterstock

Årsakene til sykdom vies liten oppmerksomhet i vår tid. Hvis du for eksempel er allergisk og unormalt sliten på grunn av muggsopp fra en fuktig kjeller, blir dette ofte ikke diagnostisert fordi legen din mest sannsynlig forskriver allergidempende medikamenter uten å undersøke hvorfor du er allergisk. Tidvis skrives det ut anti-inflammatoriske legemidler, antidepressiva og annet. 

Få fastleger stiller enkle kontrollspørsmål, som for eksempel hvorvidt plagene reduseres ved opphold utenfor boligen. Det finnes dem som uføretrygdes uten at legen har undersøkt om symptomene kommer av eksponering for muggsopp, selv om pasienten har opplyst å bli frisk etter et par ukers pakketur til varmere strøk eller på hytta. Noen får en ME-diagnose, noe som i slike tilfeller åpenbart er til liten hjelp behandlingsmessig. Hos mange ME-pasienter påvises høye nivåer av muggsoppgifter fra fuktskadde bygninger. Muggsoppgiftene er kjent for å kunne gi tretthet via mitokondrieskader.1


Hvilke komponenter i miljøet vårt som forårsaker nye stress- og livsstilsplager, er sjelden et tema i mediene, byråkratiet og blant politikere. Det hadde vært fullt mulig å finne årsakene til mange flere lidelser, dersom dette var et utbredt ønske. Muggsopp er én mulig årsak, men i stedet for å avdekke dette, prioriteres symptomdempende medikamenter. I innemiljøsammenheng kommer også interessene til ventilasjons- og byggebransjen foran hensynet til folkehelsa.

Debatten om mulige problemer med innemiljøet i Norge dreier seg nesten utelukkende om radongass. Omfattende og kostbare tiltak iverksettes, tross dårlig dokumentasjon av helsefarene. Basert på egne erfaringer og vurderinger av forskning er muggsopp et vesentlig større helseproblem. Symptomlindring med allergimedikamenter ved muggsoppeksponering bør åpenbart unngås fordi miljøet kan være kreftframkallende. 

Farlig også for ikke-allergikere

Det er en utbredt misforståelse at muggsopp bare er farlig for allergikere. Noen muggsopparter produserer svært farlige soppgifter (mykotoksiner), for eksempel aflatoksiner og okratoksiner. Slike soppgifter kan bidra til kreft, lever- og nyreskader, svekket immunforsvar og fungere som hormonhermere, med mer.

LES OGSÅ  Muggsoppgifter – må pestepidemienes historie skrives om?

Soppgifter er mest fokusert i forbindelse med mat, men i løpet av en dag spiser vi bare omkring 1–2 kg mat, drikker omkring 2 liter vann, men vi puster inn 10 kg luft. Opptak via luftveiene har trolig ført til akutte dødsfall for eksempel etter feiing av siloer hvor det har vært muggent korn.2 

Diagnostisering 

Muggsopp i svevestøvet vi puster inn, stammer vanligvis fra fuktskader i bygningen vi oppholder oss i. Synlig mugg og mugglukt regnes som et sikkert tegn på muggsopp. Men ikke alle muggsopparter avgir lukt, så fravær av mugglukt frikjenner ikke en bolig. 

Hvis en har helseplager knyttet til opphold i et lokale, er den enkleste testen å trekke luft gjennom et filter og dyrke svevestøvet på et næringsmedium (petriskål). Tester av sedimentert støv på flater sier mer om renhold enn soppsporer i luften man puster inn. Om en test viser økt nivå muggsoppsporer, kan en eventuelt gå videre og analysere muggsoppartene. Dette er dyrere, så det mest fornuftige er ofte å bruke pengene på å fjerne muggveksten i stedet for å analysere mer. Det skal ikke være muggvekst i boliger uansett art.

Ingen har full oversikt over alle giftstoffene forskjellige muggsopparter avgir under forskjellige vekstbetingelser. Allergitester gir ikke alltid gode svar. Det er også vanskelig å sortere ut hva som skyldes opptak fra luften og fra mat. Personer reagerer svært individuelt. For eksempel kan noen få livstruende allergisjokk av soppgiften penicillin, selv om de fleste andre tåler den. 

Hvis en finner muggsopp i svevestøvet, men ikke finner steder med fukt eller mugg, kan det være vanskelig å unngå åpning av vegger, gulv og tak for inspeksjon. Noen har forsøkt mugghunder til å lukte seg fram.

Ute- og inneluften inneholder normalt noen muggsoppsporer. Nivået ute synker til nesten null når snøen legger seg. Det har vært diskutert om ”værsyke” kan være knyttet til at muggsopp slipper mer sporer i forkant av regnvær, men dette er usikkert.2 

Kilder til muggsopp i innemiljøet

Fuktskader i kjellere og krypkjellere er erfaringsmessig de vanligste kildene til muggsopp i svevestøvet. Luftgangen i en bolig er nedenfra og opp. Vanligvis stammer cirka 50 prosent av luften i en boligs 1. etasje fra kjelleren. Fuktinntrenging via dårlig drenerte kjellervegger og gulv er svært vanlig. I krypkjellere renner det tidvis vann, en viktig årsak til muggproblemer. Rester av organiske bygningsmaterialer forverrer problemet.

Fuktskader på bad er også vanlig, men dette gir ofte mindre problemer på grunn av badenes ventiler og avsugsvifter. Lekkasjer fra vannrør, kloakk, tak og vegger kommer ellers i mange forskjellige varianter. Gamle vannskader kan tidvis være ufullstendig utbedret og gi muggproblemer selv om all fukt er borte. Uttørrede sluk med kloakkgasser og mange typer mikroorganismer kan gi store helseplager.

Kondens mot kalde yttervegger kan gi muggvekst inne i bygningskonstruksjonen eller bak skap og liknende, der det er lite luft og lys. Manglende avsug på badet, matkoking uten avsug og innendørs klestørking forsterker ofte slike problemer. Dette er mest vanlig i eldre, dårlig isolerte bygninger. Fryserom er også vanskelig å konstruere uten å få muggvekst. Varmepumper brukt til kjøling på sommeren kan gi kondensproblemer.

LES OGSÅ  Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring

Luftfuktere, luftvaskere og vannbaserte støvsugere kan spre mye muggsoppsporer. De leveres ofte med kjemikalier som skal stoppe vekst av mikroorganismer, men dette ser ikke ut til å fungere godt nok i praktisk bruk. Mange har forverret innemiljøet ved å kjøpe luftfuktere mot antatt ”tørr luft”, men der antatte plager av dette egentlig har vært irritasjoner fra muggsoppsporer i svevestøvet. 

Ved alvorlige muggsoppallergier må en også være oppmerksom på potteplanter som vannes for mye og lukter mugg eller har vannansamlinger. Sluk må rengjøres jevnlig. Dårlig tørket ved har ofte muggsoppvekst. Glemte matrester er selvfølgelig også en muggsoppkilde. Klær, møbler og liknende med mugglukt etter fuktig lagring gir ofte plager. Akvarier er omdiskutert både på grunn av mugg og alger.


Tiltak mot muggproblemer

Det er vanskelig å si noe generelt om tiltak mot muggsopp utover at det underliggende fuktproblemet må løses først. Organiske materialer med muggvekst skal skiftes ut. Bruk pustemaske, dekk til mest mulig og ha vinduene åpne ved slikt saneringsarbeid. Luft godt i tiden etter, rengjør horisontale flater og bytt sengetøy. Hvis en skal vaske bort muggsopp, er hydrogenperoksid det mest helse- og miljøvennlige. Klorin er også effektivt, mens spesialkjemikalier ofte inneholder farlige giftstoffer. Et miljøvennlig alternativ er å forsøke en spray med Lactobasillus acidophilus, en ”vennlig” bakterie som kan undertrykke veksten av muggsopp på flater.3

Drenering av kjeller kan være dyrt, spesielt i store byer. Undertrykksløsninger hvor en trekker luft ut fra ubebodde kjellere, har hjulpet noen uten store kostnader. Andre har prøvd ut UV-lysrør fra solarier.4,5 Justering av skrånende terreng og takrennenedløp kan også være rimelige tiltak. Luftsirkulasjon og lys hjelper til å unngå at muggproblemer gjenoppstår. 

Enkelte hevder at det har vært nyttig å unngå matvarer med gjær og muggsopp en periode etter å ha sanert fuktskader i innemiljøet. Dette har jeg fått tilbakemelding om en rekke ganger. Nedbrytingstiden for muggsoppgifter varierer mye, men kan være måneder. For eksempel har okratoksin A en halveringstid på 35 dager.6

Det er en utbredt misforståelse at muggsopp bare er farlig for allergikere. Noen muggsopparter produserer svært farlige soppgifter.

Ozonbehandling som siste saneringssteg

Enkelte med alvorlige muggsoppallergier kan plages ved å oppholde seg i en bolig etter at fuktproblemet er løst, muggsopp fjernet og flater med soppsporer er rengjorte. Dette skyldes trolig at soppgifter i form av klebrige proteiner har satt seg på utilgjengelige steder. Ozongassing i noen dager kan i så fall være et siste saneringstiltak som har vist seg å løse dette problemet for noen. 

En slik behandling er rimelig, men noe omdiskutert. Enkelte hevder at klorvasking av alt er bedre, men det er umulig å komme til bak panel, inne i møbelstopp og mange andre steder. Mugglukt og muggsoppgifter brytes ned av ozon.7 Behandlinga kan imidlertid gi nye luktproblemer en periode etterpå, for eksempel hvis ozon blir stående stille i åpen isolasjon eller dreper bakterier i fuktskadde skumplastmadrasser.

Ozon bør ikke brukes uten at en dyrker opp svevestøvet for å kontrollere at all muggvekst er borte. Gassen dreper muggsopp som da slipper sporer og nedbrytningsprodukter, noe som kan øke helsebelastningene i tiden etter ozonbehandling. Hvis ikke det underliggende fuktproblemet er løst, vil også mugg raskt reetablere seg. 

LES OGSÅ  Mobiltelefoni og strålefare

Den kraftige lukten til ozon gjør at den er relativt trygg å bruke. Slik behandling av bygninger er velprøvd i forbindelse med fjerning av lukt fra tobakksrøyking og brann. Ozon lages av luft og brytes raskt ned til oksygen.

Helsebyråkratiet
ivaretar ikke folkehelsa

Helsemagasinet har skrevet mye kritisk om offentlige byråkraters kostholdsråd. Liknende forhold gjør seg gjeldende innen miljøbelastninger og helse. En liten gruppe fra byråkrati, næringslivet og media får definere ”karrierefremmende” synspunkter. Deretter gjør noen offentlig ansatte alt for å få en behagelig kontorjobb med fin tittel, i stedet for at de for eksempel tar jobb innen eldreomsorgen. Sannheten, publisert forskning og folkehelsa er for dem underordnet. Kombinert med uvitenhet bidrar slike faktorer til at Norge har verdens høyeste hyppighet av astma og allergi, og at spørsmålet om hvorfor det er slik, nærmest er tabu å snakke om eller undersøke nærmere.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om artikkelforfatteren»]

Morten Lande (f. 1956) er utdannet cand.scient. i informatikk fra Universitetet i Oslo i 1983. Ved siden av jobb som datakonsulent har han 25 års erfaring fra utmåling av et stort antall miljøfaktorer som bygningsmaterialer, avgassing, støv, radon, høyspentledninger, trådløs stråling, muggsopp, bakterier, støy, lys, vann, etc. rundt personer med mulige, miljørelaterte helseplager. Han har sittet i styret i Norsk forening for helhetsmedisin (NFHM) og Norsk byggebiologisk forening (NBBF). Universitetet i Oslo og Norsk Akademi for Naturmedisin har invitert ham til å forelese om temaet. 

For mer informasjon, se SykAvHuset.no. 

E-post m@lande.co.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1 Brewer JH, Thrasher JD, Straus DC mfl. Detection of mycotoxins in patients with chronic fatigue syndrome. Toxins (Basel) 2013; 5: 605–17. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23580077

2 Peraica M, Radic B, Lucic A mfl. Toxic effects of mycotoxins in humans. Bulletin of the World Health Organization 1999; 77: 754–66. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2557730/ 

3 Huang MK, Choi YJ, Houde R mfl. Effects of Lactobacilli and an acidophilic fungus on the production performance and immune responses in broiler chickens. Poultry Science 2004; 83: 788–95. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15141837

4 Braga GU, Rangel DE, Fernandes EK mfl. Molecular and physiological effects of environmental UV radiation on fungal conidia. Current Genetics 2015; 61: 405–25. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25824285

5 Abdelrahman E, Takatori K, Matsuda Y mfl. Fungicidal Effects of Ultraviolet Light (254 nm) Irradiation on Contaminated Museum Packing and Storing Materials. Biocontrol Science 2018; 23: 177–186. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30584204

6 Studer-Rohr I, Schlatter J, Dietrich DR. Kinetic parameters and intraindividual fluctuations of ochratoxin A plasma levels in humans. Archives of Toxicology 2000; 74: 499–510. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11131029

7 Freitas-Silva O, Venancio A. Ozone applications to prevent and degrade mycotoxins: a review. Drug Metabolism Reviews 2010; 42: 612–20. ttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20477724

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner