Skip to main content

Vitamin C, oksalat og nyrestein

Vitamin C kan omdannes til oksalat i kroppen, og derfor kan inntak av dette vitaminet i store doser tenkes å være problematisk for enkelte med hyperoksaluri. Vitamin C gir imidlertid ikke nyrestein og er nyttig i de fleste andre sammenhenger.

Tekst Iver Mysterud og Johnny Laupsa-Borge

Kort fortalt

I Helsemagasinet 5/2020 diskuterte vi hvordan mange planter forsvarer seg mot å bli spist, blant annet ved å produsere forsvarskjemikalier eller antibeitestoffer. Ett slikt stoff er oksalsyre og dets mineralsalter (oksalater), som kan gi mange plager hvis de spises av dyr eller mennesker. Omtalen av oksalater er delt i seks: Del I sto i nr. 6/2020, Del II i nr. 7/2020, Del III i nr. 1/2021, Del IV i nr. 2/2021 og Del V i nr. 3/2021

Del I ga en oversikt. En rekke planter inneholder oksalsyre eller oksalater. Hvis man inntar mer av dette enn kroppen klarer å håndtere, kan oksalatforbindelser hope seg opp i ulike vev (hyperoksaluri) og føre til ulike lidelser. Del II tok opp fem hovedårsaker til hyperoksaluri, som vanligvis deles inn i primær og sekundær hyperoksaluri. Førstnevnte beskriver genetiske årsaker til økt egenproduksjon av oksalater (tre typer), mens de sekundære typene skyldes ubalanser i tarmens mikroflora (dysbiosebetinget hyperoksaluri) eller vedvarende høyt inntak fra kosten (ernæringsbetinget hyperoksaluri). Del III gikk nærmere inn på mulige virkninger av oksalater: De kan føre til smerter og problemer i bindevev, hemme enzymer og påvirke nervesystemet, immunsystemet, fordøyelsen, urinveiene, kjønnsorganene og transportmolekyler i cellemembranene. Del IV gikk nærmere inn på utredning av hyperoksaluri. Ingen effektiv test kan entydig avklare om man har denne forgiftningstilstanden. Analyser av urin og blod samt vevsprøver av lårbeinet, hud og nyrer gir ikke alltid klare svar. Man bør derfor kombinere flere analyser med en kartlegging av symptomer og følge en testdiett med lite oksalater for å se om man blir bedre etter noen uker. Del V fokuserte på en slik testdiett (lavoksalatdiett) og bruk av kosttilskudd for å motvirke opptak eller bistå kroppen til å skille ut oksalat.

Her ser vi nærmere på vitamin C, som i store doser hos enkelte ser ut til å kunne bidra til økt eksponering for oksalat, men som ikke gir nyrestein.

LES OGSÅ  Vitamin C og koronavirus – ingen vaksine, bare en enkel kur

Vitamin C er en viktig antioksidant med en rekke sentrale funksjoner i kroppen. Myndighetene fokuserer på at vi alle får i oss en minimumsdose for å motvirke mangelsykdommen skjørbuk, men vitamin C i langt større doser brukes av mange for å oppnå bedre helse og spesifikt mot blant annet kreft, virussykdommer, allergier og forgiftninger.

Samtidig er det kjent at vitamin C kan omdannes til oksalat i kroppen, og i rammen av temaet oksalat og sykdom kan det tenkes at inntak som for andre bare virker positivt, for enkelte kan være problematisk. Ved hyperoksaluri kan det derfor for slike personer være aktuelt å unngå eller være måteholden med tilskudd som kan øke kroppens egenproduksjon eller opptaket av oksalater. Det ser ut til at et lite mindretall som inntar høye doser vitamin C, danner mer oksalat. Den amerikanske forskeren Susan Owens anbefaler et inntak på høyst 250 mg per dag til slike personer, mens den amerikanske biokjemikeren og fysiologen William Shaw (f. 1945), PhD, har satt en øvre grense på 4 gram om dagen.1 Bakgrunnen er at det biokjemiske systemet for å omdanne vitamin C til oksalat virker å være mettet ved lave doser vitamin C. Ekstra vitamin C vil derfor ikke ha noen effekt inntil man inntar doser større enn 4 g.2

Et eventuelt begrenset inntak av vitamin C gjelder trolig bare en liten andel av de som har et oksalatproblem. Vitamin C er imidlertid nyttig ved for eksempel kreft, hjerte- og karsykdom, stress og infeksjoner,3,4 selv for majoriteten av de få som har hyperoksaluri.

Nyrestein

Det har vært diskutert om vitamin C kan øke sannsynligheten for at det dannes nyrestein. For eksempel hevdes det i den norske læreboka Mat og medisin5:227 at et inntak av vitamin C på ”over 1 g/dag kan gi bivirkninger i form av økt utskillelse av urinsyre og oksalsyre i urinen, med økt risiko for dannelse av nyrestein”. Imidlertid fant en stor studie av mer enn 85 500 kvinner som ble fulgt i 14 år, ingen sammenheng mellom vitamin C og nyrestein.6 I en annen studie av over 45 000 menn som ble fulgt i seks år, var det ingen kobling mellom inntaket av vitamin C og nyrestein. Faktisk hadde menn som daglig tok 1 500 mg vitamin C eller mer, mindre risiko for nyrestein enn menn som tok mindre enn 250 mg.7 I tillegg har 100 barn med autismespekterdiagnoser blitt undersøkt ved The Great Plains Laboratory i USA (som Shaw leder), og der var det null korrelasjon mellom vitamin C og oksalater i urinen.

LES OGSÅ  Tilståelser fra en frustrert farmasøyt

Ifølge Shaw er det virkelige problemet med C-vitamin metaller i kroppen. Hvis man har mye fritt jern eller kobber, kan disse akselerere nedbrytningen av vitamin C til oksalater.8 Noen med høye kobber- eller jernnivåer kan være i faresonen for høyere oksalatdannelse hvis de også tar tilskudd av vitamin C. Dette vitaminet kan brytes ned til dehydroaskorbat og deretter til oksalat. Hvis man lider av hyperoksaluri, er det derfor viktig å kjenne sin jern- og kobberstatus.9 

Ifølge Shaw kan vitamin C øke risikoen for nyrestein hvis man tar ekstremt høye doser, det vil si i området 100 gram (100 000 mg) om dagen.7 Dette er i så fall en mengde som nesten bare vil være aktuelt ved kreftbehandling, men da vil nytten av høye doser vitamin C i å bekjempe kreft måtte veies mot risikoen for å få økt dannelse av kalsiumoksalat i nyrene.

Kilder:

1 Shaw W. Oxalates control is a major new factor in autism therapy. The Great Plains Laboratory, Inc. 16.11.2015. https://www.greatplainslaboratory.com/articles-1/2015/11/13/oxalates-control-is-a-major-new-factor-in-autism-therapy (18.3.2020).

2 Takenouchi K, Aso K, Kawase K mfl. On the metabolites of ascorbic acid, especially oxalic acid, eliminated in urine, following administration of large amounts of ascorbic acid. The Journal of Vitaminology 1966; 12: 49–58. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/5944381

3 Smith LH. Clinical guide to the use of vitamin C. The clinical experiences of Frederick R. Klenner, M.dD. Tacoma, WA: Life Sciences Press, 1988.

4 Levy TE. Primal panacea. Henderson, NV: MedFox Publishing, LLC, 2011.

5 Aa. Bjørneboe GE, Drevon CA, red. Mat og medisin. 4. utgave. Kristiansand: HøyskoleForlaget AS, 1999.

6 Curhan GC, Willett WC, Speizer FE mfl. Intake of vitamins B6 and C and the risk of kidney stones in women. Journal of the American Society of Nephrology 1999; 10: 4: 840–5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10203369

LES OGSÅ  Oksalat – lite kjent årsak til sykdom

7 Curhan GC, Willett WC, Rimm EB mfl. A prospective study of the intake of vitamins C and B6, and the risk of kidney stones in men. The Journal of Urology 1996; 155: 1847–51. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8618271

8 Rockwell GF, Campfield T, Nelson BC mfl. Oxalogenesis in parenteral nutrition solution components. Nutrition 1998; 14: 836–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9834925

9 Shaw W. The role of oxalates in autism and chronic disorders. Wise Traditions in Food, Farming and the Healing Arts 2010; 11 (1): 40–7. https://www.westonaprice.org/health-topics/vegetarianism-and-plant-foods/the-role-of-oxalates-in-autism-and-chronic-disorders/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner