Dr. Davis antyder at eksplosjonen av matintoleranser ganske enkelt kan skyldes fravær av gunstige bakterier som hjelper oss å fordøye maten.

Den amerikanske hjertespesialisten William Davis (f. 1957) studerte de ulike bakteriestammene i en sunn tarm og oppdaget at visse bakteriestammer var ansvarlige for å gjenopprette en normal appetitt og hjelpe til med tap av bukfett.

Bakterier kan øke muskelmasse og immunitet med mer

Andre bakterier bidro til å øke muskelmasse og styrke, øke immuniteten, lindre angst, redusere rynker, forbedre mental klarhet og fokus – og til og med øke evnen til å være empatiske mot andre.

De gunstige bakteriestammene ble redusert etter genetisk manipulasjon av korn til det Davis kaller ”Frankenkorn”. Disse ga økt avkastning, men hadde negative helseeffekter. Dette er tatt opp i hans bok Wheat belly. Tallrike lesere gikk ned i vekt og ble kvitt en rekke helseplager, men klagde fremdeles over matintoleranser, leddsmerter, innsovningsproblemer eller depresjon.

Den uheldige blandingen av sukker, hvete og medikamenter

Et pågående høyt sukkerrikt kosthold og konstant hveteforbruk, blandet med en rekke farmasøytiske medikamenter, kan føre til bakteriell overvekst i tynntarmen (SIBO) eller overvekst av tynntarmsopp (SIFO). Den vanlige medisinske behandlingen av begge tilstandene er ifølge Davis å fjerne mer og mer problematiske matvarer eller gi antibiotika, som bare dreper flere gunstige bakterier og gjør problemet verre. Et vanlig kostholdsråd er å følge denne begrensede dietten resten av livet.

Davis’ løsning er todelt: å drepe de skadelige bakteriene og soppene (vanligvis Candida) med naturlige midler, for eksempel urter, og deretter fylle tarmen med lag-det-selv-yoghurt og andre fermenterte produkter.

Davis antyder at den nåværende eksplosjonen av matintoleranser mange lider av, ganske enkelt kan skyldes fravær av gunstige bakterier som hjelper oss å fordøye maten. Hvis han har rett, kan et sunt kosthold og litt yoghurt ikke bare bety en slutt på SIBO, men også gjøre slutt på intoleranser. Dette er tema for et blogginnlegg av journalist og redaktør Lynne McTaggart 22. mai.

Vår kommentar:

Det er ingen tvil om at matintoleranser kan påvirkes av tarmfloraen. Forskning viser at ubalanse i tarmfloraen påvirker nær sagt alle kroniske lidelser i vår tid.

At det også gjelder matintoleranser, er derfor ikke overraskende, men viser at behandling/endring av tarmfloraen kan være en farbar vei for å tåle maten bedre. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Matintoleranse og individuelle behov
Tarmfloraen har betydning ved covid-19

Hva skjedde med hydroksyklorokin under pandemien?

I 2020 brukte mange leger i USA hydroksyklorokin mot covid-19 med hell. Medikamentet ble faktisk hastegodkjent av Mat- og medikamentdirektoratet i USA (FDA) 28. mars 2020 som behandling, men senere trukket tilbake,

Det er tema for et kapittel i Lori Weintz’ bok, Mechanisms of harm: Medicine in the time of Covid-19, gjengitt på Brownstone.org 30. mai. Hydroksyklorokin er et godt utprøvd  medikament som har vært på markedet i flere tiår. Det brukes særlig mot malaria og visse autoimmune sykdommer. Dessuten er det billig.

I mars og april 2020 brukte en rekke leger i USA hydroksyklorokin mot covid-19 med hell. Medikamentet ble faktisk hastegodkjent av Mat- og medikamentdirektoratet i USA (FDA) 28. mars 2020 for å behandle covid-19, men senere trukket tilbake, blant annet fordi en studie hadde vist at den ikke var effektiv mot covid-19 og økte dødeligheten.

Studien var initiert av De nasjonale helseinstituttene i USA (NHI), og bokforfatteren skriver at USAs helsemyndigheter ville gi hydroksyklorokin en seriøs mulighet. Weintz hevdet imidlertid at NIHs studie framsto som et halvhjertet forsøk og i verste fall ble utformet for å mislykkes.

Leger fikk problemer med helsemyndighetene

Han omtaler også to leger som behandlet henholdsvis 2000 og 1000 pasienter med to ulike protokoller som involverte hydroksyklorokin. Slike leger fikk etter hvert problemer med helsemyndighetene.

Det er også kommet fram at dosene som ble brukt for å teste hydroksyklorokin mot covid-19 i noen studier som ga negativt resultat, var så høye at de kunne være giftige. Til tross for at tallrike studier og omfattende klinisk erfaring hadde vist at hydroksyklorokin effektivt kan motvirke covid-19, ble medikamentet svartelistet.

Vår kommentar:

Det er viktig med et kritisk tilbakeblikk på hva som faktisk skjedde under pandemien. Dette er nok et eksempel på at tiltakene som helsemyndighetene gikk inn for, slik som bruk av medikamentet remdesivir, ikke var fornuftige. Tiltak de aktivt motarbeidet, slik som bruk av hydroksyklorokin og Ivermektin, virket mot sin hensikt når målet var å hjelpe syke mennesker. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Koronatiltak uten logikk, dokumentasjon eller kritiske medier
Kritisk gjennomgang av koronakommisjonens rapporter
Kritisk gjennomgang av koronakommisjonens rapporter
Vi trenger en grundig politisk oppvask om pandemihåndteringen
Espen Nakstads autoritære syn på pandemihåndteringen

Personlighetsforandringer etter organtransplantasjoner

Det er velkjent at hjertetransplanterte kan oppleve personlighetsendringer.

En studie publisert i Transplantology 17. januar viser at det samme gjelder for andre typer organtransplantasjoner. Den omfatter 47 personer som har fått nytt organ, hvorav 23 hadde fått nytt hjerte og 24 hadde fått annet organ.

I alt opplevde 87 prosent av forsøkspersonene markante og uvanlige endringer som utfordret deres oppførsel, identitetsfølelse og personlige preferanser. Noen av disse effektene gjaldt overføring av personlighetstrekk eller atferdsendringer fra donor til organmottaker. For eksempel kunne en som foretrakk kjøtt, bli vegetarianer.

Dette er et uventet resultat som utfordrer konvensjonelle ideer. Studien er omtalt på Brownstone.org 2. juni.

Vår kommentar:

Noen personer har tidligere meddelt at de har opplevd ”rare ting” etter å ha fått satt inn et organ fra et annet menneske. Det viser seg nå at slike reaksjoner ser ut til å være reelle og mer utbredt enn man har kunnet forestille seg.

Dette er uansett et interessant område det er viktig å få mer studier på for blant annet å få bedre klarhet i hva som skjer og hvor mange det gjelder. IM

Støtt det frie ord!

Du som støtter Helsemagasinet, støtter det frie ord. VI håper på din hjelp for å kunne sikre videre drift. Alle summer mottas med stor takk!  Her ser du vår Spleis.

LES OGSÅ Rådyre medikamenter