Skip to main content

15 tips for å unngå sykdom og reparere livsstilskader

Våre forgjengere ble gjennom evolusjonsprosessen optimalt tilpasset naturen og de  utfordringene de møtte gjennom millioner av år for å overleve og videreføre vår art med best mulig helse. ”Normaltilstanden” for alle dyr som lever i pakt med naturen, er en tilstand av god helse og funksjonalitet i hele livsløpet – inntil de blir spist av andre dyr, utsatt for ulykker eller dør etter skader/sykdom.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Mennesket har dessverre lagt seg til en livsstil som gjør mange av oss syke tidlig i livet, og som svar har vi utviklet et sykevesen for å lindre plagene. En bedre strategi er å leve slik at vi unngår sykdom i størst mulig grad. Det er imidlertid ikke lett å orientere seg i jungelen av råd om livsstil hvis man mangler grunnleggende kunnskaper i biologi og evolusjon. Nøkkelen til forståelse ligger i studier av alle levende skapningers tilpasning til miljøet og kunnskapene om hvordan de lever. Dette inkluderer alle pattedyr, inkludert menneskets forgjengere, som i løpet av millioner av år ble godt (men ikke perfekt) tilpasset naturmiljøet.

Hvordan kan vi leve for i størst mulig grad å unngå sykdom og smerte gjennom et langt liv? Fasiten ligger i naturen, hvilket betyr at dersom vår livsstil avviker for mye fra slik våre forgjengere levde i uminnelige tider, er sykdom og plager uunngåelig. Moderne samfunn er  innrettet slik at det er vanskelig å leve i pakt med vår genetiske arv. I stedet for å opplyse befolkningen om hva dette kan innebære i praksis, er vår økonomi innrettet på reparasjon av skader i stedet for optimalisering av strukturelle forhold som er i pakt med en evolusjonær tankegang. Dette gjør det vanskelig for enkeltindivider å leve optimalt.

I det etterfølgende oppsummerer vi 15 faktorer som potensielt kan bidra til å gi kommende generasjoner god helse fra vogge til grav og som kan lindre og redusere forekomsten av sykdom og skader drastisk i framtida. Noen av faktorene i de ulike kategoriene overlapper ved at de inneholder ett eller flere av de samme argumentene (slik som jording, som diskuteres som eget punkt). Rekkefølgen av argumentene er ikke fastlåst – mens noen finner det viktigst å prioritere punkter høyt på lista, kan andre ha mer nytte av å prioritere tiltak lengre ned…

1. Kostholdet fra spedbarn til eldre

Hvis mennesker velger matvarer som i stor grad er basert på det våre forgjengere spiste som jegere og sankere, vil mange holde seg frie for kroniske sykdommer som skyldes feil kosthold. ”Feil kosthold” betyr i denne sammenhengen å basere seg på raffinerte matvarer som sukker, hvitt mel, diverse bearbeidete kornblandinger (Cornflakes, puffet ris, ”gylne” havrenøtter og liknende) og andre produkter som inneholder store mengder stivelse. Vi er ikke godt tilpasset et kosthold basert på slike matvarer, noe som gjenspeiles i et hormonsystem som verken kan opprettholde et optimalt blodsukkernivå eller likevekt mellom oppbygging (anabolisme) og nedbryting av kroppsvev (katabolisme).

Barnets første kosthold består av morsmelk, som inneholder rikelig med laktose (melkesukker), som sammen med overførte bakterier fra mor stimulerer veksten til barnets tarmflora. Seinere blir barnet utsatt for naturlige bakterier fra jord og etter hvert fast føde, som i jeger- og sankersamfunn ble tilført etter at mor først hadde tygget det og dermed tilført bakterier fra hennes munn. Spedbarn fikk etter hvert samme mat som de voksne, bare tygget av mor, og etter hvert tilberedt slik som dem. De fikk verken ”barnevennlig” semulegrøt,1 fruktkompotter eller diverse kornbaserte grøter, syltetøy eller søt drikke.

Et høyglykemisk kosthold fører hos de fleste til at bukspyttkjertelen stimuleres til å produsere mer insulin enn optimalt, noe som fører til lagring av fett og økt sultfølelse mellom måltidene fordi insulin også blokkerer kroppens bruk av fettsyrer fra fettvev. Offisielle anbefalinger tar ikke hensyn til slike hormonelle virkninger av mat og anbefaler i stedet folk flest å innta mange måltider (gjerne 5–6) i døgnet for å ”opprettholde jevnt blodsukker”.

Slike råd viser at myndighetene ikke har innsikt i hvordan jegere og sankere levde i fortidsmiljøet – uten verken sukker eller hvitt mel og med en måltidsrytme som gjenspeilet tilgjengelig mat, ikke faste tider med frokost, mellommåltider, lunsj, middag og aftens.

Våre forgjengere ble i løpet av millioner år tilpasset et uregelmessig matinntak – de hadde verken kjøleskap eller 7-11 i nærmiljøet! Ujevn mattilgang førte til en seleksjonsprosess hvor de som overlevde best, bedre enn andre sparte protein (muskelmasse) ved økt produksjon av veksthormon i perioder uten mat, samtidig som hjernen ble godt tilpasset bruk av ketoner på bekostning av mindre effektiv glukose. Disse mekanismene er i dag kartlagt og godt kjent både fysiologisk, biokjemisk og genetisk, men tas ikke hensyn til innen ”hovedsporet” innen ernæringsforskningen.

2. Matkvalitet og landbruksmetoder

I fortidsmiljøet brukte jegere og sankere hele matvarer, og giftige sprøytemidler fantes ikke. Dyra levde fritt i naturen og spiste ulike planter, dyr og insekter. De ble ikke alet opp for å gi mest mulig melk eller kjøtt, men ble tilpasset naturen for best mulig reproduksjon. Jegere og sankere prioriterte å spise indre organer (lever, nyrer, beinmarg, hjerne) fordi de er mer næringsrike enn kjøtt og de feite delene av dyra fordi de inneholder mye mer energi enn de magre delene – altså motsatt av det vi i dag gjør. Dyra spiste variert og beveget seg ofte over store områder for å finne matvarer med høyt næringsinnhold. De inneholdt derfor ikke bare flere ulike næringsstoffer enn dagens båskyr og burhøns, men fikk også større mengder av forskjellige næringsstoffer.

Dagens landbruk er basert på spesialisering for maksimal produksjon av melk og magert kjøtt ved hjelp av ensidige fôrblandinger (soya), tilskudd av hormoner (i mange land) og antibiotika for å kompensere for framvekst av bakterier. Dessuten brukes desinfiserende midler, noe som fører til nesten sterile og mikrobiologisk mer ensidige miljøer enn dem dyra levde i under fortidas naturlige forhold.

3. Avføring/eliminasjon

Alle pattedyr har fysiologisk hensiktsmessige metoder for å skille ut overflødige stoffer gjennom avføringa. Dyr gjør dette naturlig uten teknisk hjelp, og våre forgjengere lærte seg å sitte på huk og ble fysiologisk tilpasset å eliminere tarminnholdet i denne posisjonen. Vårt tarmsystem ble tilpasset vår livsstil og kostholdet gjennom årmillioner slik at vi raskt kunne skille ut avføring og urin i et miljø hvor rovdyr når som helst kunne gå til angrep.

En naturlig sittestilling på do (hukstilling) minimaliserer tidsbruken ved at endetarmen rettes ut og høyre lår presser tarminnholdet oppover tykktarmen (colon ascendens). Tarminnholdet beveger seg raskt over fra høyre til venstre (colon transversum) del av tykktarmen over til nedadgående (colon descedens) og deretter til siste del av endetarmen (colon sigmoideum). Her har evolusjonen utrustet mennesket med en lukkemekanisme som sørger for at man ikke så lett spiller avføring mens man står eller sitter, men som løsner når man setter seg på huk og bidrar til rask eliminasjon når siste del av tykktarmen før lukkemuskelen er fylt med avføring.

LES OGSÅ  Psykolog om småbarn: – Slik blir middagen en vellykket opplevelse

Dette tok ikke britiske oppfinnere hensyn til da dagens sittetoalett ble utviklet for omkring 175 år siden og som har bidratt til at millioner av (særlig vestlige) mennesker utviklet en rekke sykdommer i tynn- og tykktarmene.

15 tips for å unngå sykdom og reparere livsstilskader / 2016 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

4. Naturlig fødsel – hukstilling?

Mange har hørt historier om hvordan mange kvinner i fattige land føder i åkeren eller i utmark mens de er i fullt arbeid. I fortidsmiljøet var fødslene som regel uproblematiske og skjedde enten alene eller med hjelp av en eldre kvinne med erfaringer fra flere fødsler. Den mest naturlige fødestillingen var å sitte på huk eller delvis oppreist, etter først å ha vært fysisk aktiv, enten gående eller stående. Kvinnene tok  ofte selv imot babyen, som kom ut av skjeden med hodet først og ansiktet vendt mot kvinnen.

Dersom kvinnen like før fødselen står helt eller delvis oppreist eller sitter på huk, utvides fødselsåpningen i bekkenet seg med inntil 15 prosent, sammenliknet med om hun ligger på ryggen. Dette er de fleste i dag klar over, men likevel føder mange fortsatt liggende og velger keisersnitt for å ”skåne” underlivet – en prosedyre som imidlertid medfører at babyen ikke blir utsatt for fysiologisk livgivende bakterier fra moras flora.

5. En naturlig tarmflora

Som nevnt overføres mikroorganismer fra mor under fødselen ved at babyen eksponeres for mors mikroflora fra tarmen, skjeden og huden. Babyen ble naturlig lagt til brystet etter fødselen og ble ikke vasket med en gang, men fikk mulighet til å motta og formere mors bakterieflora. Babyen ble dessuten utsatt for ulike mikroorganismer i miljøet der mor befant seg under forløsningen.

Noen ganger fikk det uheldige konsekvenser dersom babyen ble utsatt for skadelige mikroorganismer. Dette ble særlig et problem på fødestuer i nyere tid da legene fikk med seg likgifter fra obduksjoner og ikke vasket hendene etterpå, men gikk direkte til kvinner som skulle føde. Den gangen var mange kvinner livredde for å bli innlagt på sykehus for å føde – med god grunn. I dag ønsker ingen en gjentakelse av tida før den ungarske fødselslegen Ignaz Philip Semmelweis (18161865) fant årsaken til barselfeber med den påfølgende høye mødredødeligheten ved 1800-tallets ”moderne” sykestuer.2 Årsaken var som regel at legene overførte ”likgifter”, som oftest forårsaket av bakterien Streptococcus pyogenes, til mor og barn.

Dagens praksis med sterile omgivelser har mange fordeler, men samtidig blir mor og barn utsatt for en rekke medikamenter, steril mat og nye infeksjoner – tre faktorer som trolig har bidratt til økningen i astma/allergier og forstyrrelser i vår viktige tarmflora.

6. Mosjon/bevegelse/arbeidsstilling

Et av menneskets fortrinn framfor menneskeapene og andre dyr er vår evne til oppreist gange. Kombinert med velutviklede svettekjertler gjør det mulig å forflytte seg raskt over lange avstander (fordi det er mindre energikrevende enn å løpe på alle fire) og å tåle høye temperaturer (svetting kjøler ned kroppen).

Ingen andre arter har i samme grad utviklet egenskaper som gjør det mulig å forfølge byttedyr over lange avstander med minimal bruk av energi, selv ved høye temperaturer. Når ikke alle er like dyktige til å løpe eller forflytte seg over lange distanser, skyldes det lokale tilpasninger til klima og matkilder. For eksempel er masaiene i Øst-Afrika særlig godt tilpasset livet på savannene, der sola i store deler av døgnet utsetter deres brune kropper for stråling rett ovenfra og ned. Masaiene er høyreiste og smalbygde og kan bevege seg over lange avstander grunnet relativt lav kroppsvekt og en fysiologi særlig tilpasset livsforholdene der de bor.

Andre folkegrupper er tilpasset andre klimaforhold, slik som for eksempel inuittene, som er kortere av vekst med mer fett på kroppen og rundere i formen, noe som minimaliserer varmetapet i et kaldt klima.

Felles for alle mennesker er imidlertid at våre forgjengere var fysisk langt mer aktive enn flertallet av oss er i dag. Dessuten sitter vi i komfortable stoler i stedet for å sitte på huk, både når vi hviler og arbeider, mange biler eller sitter på buss, tog eller fly når vi forflytter oss og bruker arbeidsbesparende teknologi der det er mulig.

Den sedate livsstilen preger de fleste av oss fra de første leveåra gjennom barndom og pubertet til voksenlivet. Naturlige bevegelsesmønstre, som bygget sterke muskler, sener og ledd, er forlatt for de fleste. Et unntak er idrettsutøvere, som imidlertid ofte plages av overtrening og ensidige bevegelsesmønstre. Konsekvensen av dagens sedate livsstil er at vi som art er fysisk langt svakere, har langt  dårligere oksygenopptak (kondisjon) og rammes av en rekke nye plager.

jording

7. Jording/jordkontakt

Før jordbruksrevolusjonen gikk alle barføtt, sov på jorda og hadde kontinuerlig kontakt med bakken. Dette medførte at vi kontinuerlig ble tilført elektroner fordi jordoverflaten har negativ ladning.

Et viktig kjennetegn på en frisk organisme er at den er ”redusert”, hvilket betyr at den har overskudd på negativt ladde partikler – av elektroner. En frisk organismes kroppsvæsker har en pH (surhetsgrad) på over 7,0 (blodets pH ligger på omkring 7,42), det vil si at antallet H+-ioner er litt mindre enn antallet negativt ladde partikler, slik som OH. Mennesket har utviklet enzymsystemer for reduksjon og oksidasjon for å holde optimalt spenningspotensial over alle cellemembraner og pH i ulike deler av kroppen for optimal enzymfunksjon. Det betyr at noen enzymer fungerer best i sure væsker (som i magesekken), mens andre krever et basisk miljø (tynntarmen, blodet).

Dette finjusterte systemet kan komme ut av balanse på grunn av mangel på elektroner, det vil si at vårt interne miljø er blitt for surt (elektronunderskudd).

Også andre aspekter ved jordkontakt kan ha vært gunstige: vi ble tilført et variert utvalg av mikroorganismer, som i et naturlig miljø gjerne er dominert av Lactobaciller og andre ”gode” tarmbakterier. Dessuten ble føttene herdet, alle musklene fra føttene og oppover og beinstrukturen helt opp til hodet stimulert og styrket.

8. Unaturlig skotøy

Innføringen av beskyttelse for føttene for mange tusen år siden var i mange tilfeller nødvendig, særlig i kalde strøk, for å motvirke kuldeskader, eller i ugjestmildt terreng for å forhindre skader. De første ”skoene” besto imidlertid av lær, som leder elektrisitet, særlig når det er fuktig.

Tidligere tiders skotøy var mykt og presset ikke tærne sammen, slik særlig kvinners høyhælte sko gjør, men også menns sko. Slikt skotøy har ført til deformerte føtter med påfølgende plager i føttene, anklene, knær, ryggen og helt opp i  nakken.

LES OGSÅ  Problemer i tarmfloraen ved MS og ME

De som ønsker å unngå slike skader, kan gå mest mulig barbeint, eventuelt bruke Gaitline-sko og eventuelt korrigere feilstilling av tærne ved hjelp av Correct Toes. Det beste er naturligvis forebygging – å lære våre barn riktig bruk av føttene fra de er bitte små, hvilket betyr at de går barbeint når mulig og bruker anatomisk tilpasset skotøy. I tillegg bør man fra barnsben av bruke og bli tilvent løpesko med liten hæloppbygging (lavt dropp) og løpe naturlig med landing på for- og mellomfoten (ikke hælen).

Slike sko er også hensiktsmessige for voksne, men her må man gå gradvis og forsiktig fram når man legger om fra tradisjonelle løpesko med høyt til lavt dropp for å unngå skader. Folk som er overvektige og/eller har tung kroppsbygning, bør være spesielt forsiktige. Det mangler tiltak på samfunnsnivå for å eliminere eller advare mot fysiologisk dårlig utformede sko og tilrettelegging for å gå barbeint i bymiljøer.

søvn

9. Utilstrekkelig hvile/søvn

I fortidsmiljøet fantes ikke sterke lyskilder når mørket falt på, selv om jegere gjerne holdt bål ved like hele natta for å holde rovdyr unna. Kontroll over ilden var trolig en viktig faktor i utvikling av sosiale forbindelser og menneskelig kreativitet, siden lys fra leirbål utsatte produksjonen av melatonin og gjorde det mulig å holde seg våken lenger og dermed arbeide eller være sosial lenger.

Selv med skiftordninger for å vedlikeholde bålet var trolig 8–9–10 timers søvn vanlig, mens mange voksne i dag ikke sover mer enn 6–7 timer. Årsaker kan være at man ser film, jobber på pc eller at man utsettes for sterkt lys inntil leggetid, stress og for mange oppgaver som gjør at man har vanskelig for å sove.

I fortidsmiljøet sov og hvilte man gjerne i kontakt med jord og fikk tilført elektroner som bidro til god antioksidantstatus. Dessuten sov man ikke på madrasser med metallramme og springfjærer, noe som utsetter kroppen for potensielt skadelig elektromagnetiske felt. Forskning indikerer for eksempel at forekomsten av brystkreft og hudkreft (melanom) hos både kvinner og menn forekommer hyppigst på venstre side og at dette kan ha sammenheng med metallfjærer og rammer i moderne senger fungerer som mottakere for FM og tv-signaler, som reflekteres og forsterkes på den delen av kroppen som ligger lengst fra madrassen.3

Ved siden av mulige problemer forbundet med springfjærer og stålramme, kan skumgummimadrasser avgi giftige gasser.4 Dette er bakgrunnen for at vi tar inn annonser for madrasser av naturlige, økologiske materialer tilpasset ramme uten metaller.5

10. Luftkvalitet/negative ioner/forurensninger/luftfuktighet

I fortidsmiljøet fantes ingen industrielle utslipp eller syntetiske kjemikalier. Våre forgjengere ble imidlertid utsatt for naturlige forurensninger fra for eksempel døde dyr og ekskrementer i drikkevannskilder, leirbål, skogbranner, sandstormer og vulkanutbrudd.

Siden alle levde ute, fikk de stadig tilførsel av negative ioner, som det er særlig mange av nær fosser og stryk, på fjellet og i skogsområder. Dette hadde mange positive virkninger på helsa; i dagens samfunn arbeider mange i miljøer med overvekt av positive ioner, som dominerer i rom med mekanisk lufting, i bystrøk og inni ulike transportmidler. Den relative konsentrasjonen av negative og positive ioner i lufta har store helsekonsekvenser om balansen tipper for sterkt over i positive ioner (se egen sak).

Det er påvist at en rekke sykdommer og for tidlig død skyldes luftforurensninger, som i mange større byer (Beijing, Shanghai) er så ille at folk beskytter seg med masker hver gang de ferdes utendørs.

I kjølige områder hvor man lever store deler av døgnet innendørs, holder mange romtemperaturen på omkring 22–23 grader, noe som gjør at luftfuktigheten blir så lav at man lettere får tørre slimhinner og oftere pådrar seg forkjølelser og ulike lungeproblemer.

15 tips for å unngå sykdom og reparere livsstilskader / 2016 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

11. Drikkevann og vannkvalitet

I fortidsmiljøet drakk man vann fra bekker, elver, regnvann og naturlige kilder. Vannet var i hovedsak rent og var fraktet i virvler og hadde fått strukturer som trolig bidro til god helse. I dag blir vann de fleste steder klorert, renset og fraktet i vannrør som påvirker vannets struktur, og gamle kobberrør kan tilføre helseskadelige konsentrasjoner av kobber.

Mange industriland har omfattende kvalitetskrav til vann, men lokalt finnes reservoarer som kan være utsatt for døde dyr, avrenning fra landbruk og industri eller tilsig av kloakk. Sistnevnte kan også være et problem der vann- og kloakkrør ligger i samme grøft og der begge rør kan ha brudd eller skader som gir innsig i drikkevannet.

12. Naturlig lys

I fortidsmiljøet ble våre forgjengere kun utsatt for naturlige lyskilder fra sola og leirbålet. Sola sender elektromagnetisk stråling i form av hvitt lys, fotoner som inneholder frekvenser fra røntgenstråler og ultrafiolett (UVA, UVB) til infrarødt.6 Frekvensen varierer fra 100 nanometer (nm) til 1 mm (1 million nm), men bare en liten del av spekteret er synlig for menneskers øyne (380–780 nm). Livet på jorda er avhengig av solstrålene, og alle livsformer på overflaten er blitt tilvendt og selektert til å utnytte denne lys- og varmekilden til maksimal reproduksjon (dypvannsorganismer klarer seg uten direkte lys).

UV-stråler er den viktigste kilden til hudens produksjon av vitamin D3 i alle tropiske og tempererte land; i land nærmere nord- og sydpolen er feit fisk en viktigere kilde. Særlig UVB-stråler påvirker melanocyttene i huden til å danne pigmentet melanin, som gjør at den blir mer eller mindre brun (avhengig av antallet pigmenter per cm2). Noe UV-stråling trenger gjennom huden og stimulerer produksjonen av testosteron, noe kroppsbyggere på Venice Beach i Los Angeles vet å utnytte. Dessuten regulerer sollys døgnrytmen ved å blokkere utskillelsen av søvnhormonet melatonin fra konglekjertelen, som først skiller ut dette hormonet om natta eller når lys ikke når øynene.

Den amerikanske lysforskeren John Nash Ott (1909–2000) mente også å ha påvist at UV-lyset påvirker øynene slik at synet blir bedre. En gang han knuste brillene, forsøkte han å oppholde seg utendørs i sollys.7 Til hans store overraskelse ble hans leddgikt bedre, og synet ble så mye skarpere at han klarte seg uten briller så lenge han ikke trengte å se klart på lang avstand.

Moderne lyskilder har i stor grad forstyrret lysets livgivende og regulerende virkninger: Blått lys fra ulike elektroniske duppeditter (tv, dataskjermer, nettbrett, mobiltelefoner) og lysrør har negative virkninger på helsa. Sollys i moderasjon har en rekke livgivende funksjoner for de fleste av oss (ett unntak er dem som mangler pigment eller reagerer allergisk mot sollys), som i dagens samfunn mottar langt mindre sollys enn optimalt.

13. Naturlige lyder

Menneskets hørsel er en viktig del av sansesystemet, som i likhet med våre øvrige sanser (smak, lukt, berøring) er blitt påvirket av miljøet gjennom årmillioner. Vår evne til å høre lyd oppfattes av ørene, som registrerer bølger av trykk, lyd eller svingninger, og disse formidles til hjernen, som fortolker signalene.

Naturlige lyder inkluderer alt fra svak til sterk vindsus, fuglekvitter, rovdyrs brøl, torden og bølgeskvulp. Slike lyder virker enten beroligende (vindsus, bølgeskvulp, kvitring) eller foruroligende (torden, orkaner, løvebrøl, ras, jordskjelv), og mennesket har lært seg til å fortolke ulike lyder for å unngå fare og maksimere reproduksjon. I moderne samfunn er mange slike lyder blitt rutine, og mange reagerer for eksempel ikke på brøl fra jetfly eller rockekonserter med et lydnivå nær smertegrensa.

Lyd måles i bølgelengder eller frekvenser (Hz) og desibel (db) eller lydstyrke. Menneskets øre kan oppfatte lyder i frekvensområdet 20–20 000 Hz og en lydstyrke på nær null til 130 desibel, som for de fleste regnes som menneskets smertegrense. Støy med langt lavere styrke enn dette har vist seg å skade ikke bare for hørselen, men også øke risikoen for hjertesykdom, høyt blodtrykk, irritasjon og søvnforstyrrelser. Studier av støy fra jetmotorer har for eksempel vist at daglig støy på 60 desibel økte risikoen for hjertesykdom med 60–80 prosent (menn minst, kvinner mest).8 Negative helseeffekter viste seg allerede ved en gjennomsnittlig støybelastning på bare 40 desibel.

LES OGSÅ  Kunstige søtstoffer giftige for tarmbakterier

Det er mulig å skjerme seg mot uønsket lyd ved hjelp av ”motlyd” og lyddemping,9 men for mange som bor nær støykilder, er dette enten ikke tilstrekkelig eller for kostbart. Ifølge Norsk forening mot støy rammes omkring 700 000 mennesker i Norge av støy fra veitrafikk i egen bolig, og 330 000 opplever dette som plagsomt.10 Hele 70 000 har problemer med å føre en samtale i boligen på grunn av støy, som fører til søvnproblemer, irritasjon i hverdagen, nedsatt konsentrasjonen ved intellektuelt arbeid og noen steder forstyrrer naturens stillhet og ro (skytebaner, sprengningsarbeid).

14. Nærhet til natur/naturlig utsikt/farger

Forskning tyder på at mennesket er blitt tilpasset naturen slik at ulike farger gir ulike følelser. For eksempel virker blått og grønt beroligende, mens flammende rødt og oransje virker oppkvikkende. Forsøk på sykehus har vist at utsikt til natur (landskap, trær, vann) gir raskere tilheling enn utsikt til trafikk eller bakgårder, og ulike fargespektra påvirker nervesystemet forskjellig avhengig av frekvens.

For eksempel tyder forsøk på at rosa farge med en bestemt frekvens (såkalt Baker-Miller rosa) virker beroligende og kan redusere aggressiv, voldelig atferd.11 Den amerikanske psykologen Alexander Schauss (f. 1947) utførte forsøk som indikerte at fargen kunne påvirke en persons fysiske styrke etter å ha stirret på en flate malt rosa, men seinere forskning har gitt ulike resultater.

Vi er imidlertid ikke i tvil om at naturens farger påvirker mennesker og dyr. Forsøk med ulike former for lys- og fargeterapi gir klare indikasjoner på at ikke bare lys, men også farger, har betydning for menneskers funksjon og helse.12

15. Naturlig immunitet

Da våre forgjengere levde som jegere og sankere i grupper på noen titalls mennesker, ble de stadig utsatt for forskjellige bakterier, virus, parasitter og andre mikroorganismer via jordkontakt, mat, vann og luft og andre mennesker. Dette stimulerte deres naturlige immunitet og førte trolig til at de raskere gjenvant en naturlig likevekt (homøostase) i kroppen, slik at de ikke så ofte ble syke.

Da våre forgjengere begynte som jordbrukere for omkring 10 000 år siden, samlet folk seg etter hvert i små landsbyer hvor en rekke funksjoner som alle bønder var tjent med ble samlet hos spesialister: snekkere, smeder, handelsmenn, bryggere og administratorer. Med veksten i bysamfunn kunne smittestoffer spre seg og overleve selv om epidemier drepte store deler av befolkningen når deres naturlige immunitet ble overveldet av sykdomsframkallende bakterier.

Helseforholdene bedret seg gradvis utover 1800-tallet med utbygging av kloakksystemer, vannledninger og renseanlegg, større og mer luftige boliger og bedre økonomi. I samme epoke startet eksperimenter med vaksiner, og antiseptiske forholdsregler ble innført på sykehus og i hjemmene, hvor rengjøringsmidler ble stadig mer utbredt. De siste 50–60 åra er miljøet omkring oss blitt stadig mer sterilt, i takt med overgangen fra jordbruk til industri og videre til servicevirksomhet. De fleste av oss oppholder seg mesteparten av tida innendørs, og vaksiner og antibiotika har overtatt rollen som vår naturlige immunitet hadde i fortidsmiljøet. Byene er forurenset av eksos og andre partikler som bidrar til helt andre helseplager enn tidligere, blant annet astma, allergier og lungesykdom.

Forskning har vist at eksponering for tallrike mikroorganismer tidlig i livet virker regulerende på immunapparatet og at barn som vokser opp på landet i kontakt med jord og dyr, har langt lavere forekomst av astma og allergier enn barn som lever sterilt i bystrøk.

Ifølge ”hygienehypotesen” er en viktig årsak til allergier at barn vokser opp i miljøer hvor de nesten ikke utsettes for smittestoffer, mikroorganismer og parasitter; vi er ganske enkelt for renslige. En løsning på dette problemet kan være å gjenopprettet miljøer hvor vi naturlig utsettes for slike mikroorganismer, det vil si at barn og unge tilbringer mer tid ute, har kontakt med dyr og kanskje til og med ”spiser jord”.13

Veien til bedre helse

Det er åpenbart mulig å legge om til en mer helsebringende livsstil. Noe kan man gjøre selv, men andre tiltak må skje på samfunnsnivå i form av lover og regler, påbud, forbud og opplysningsvirksomhet. Første skritt i en slik prosess er å få ledende politikere og byråkrater til fatte vedtak som fører oss nærmere et samfunn som gjør stadig flere friske, slik at vi gradvis kan bygge ned sykehus og andre institusjoner som reparerer konsekvensene av en livsstil som ikke er godt tilpasset slik vår art er dannet etter millioner av års uteliv som jegere og sankere.

Dette kommer til å bli en langvarig prosess, siden det i mange tilfeller ikke er nok å tilpasse livsstilen til våre genetiske forutsetninger. Da er det nødvendig å hjelpe organismen til å ”nullstille” seg, slik at den settes i stand til å reparere skader, eventuelt å foreta inngrep for å bøte på manglende funksjonalitet. Hvordan dette best kan gjøres, er et tema vi kommer til å følge opp i seinere utgaver av Helsemagasinet.

Kilder:

1.  Semulegrøt. 16.2.2014. Det søte liv… http://www.detsoteliv.no/oppskrift/semulegrot

2.  Lund PJ. Semmelweis – en varsler. Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126: 1776–9. http://tidsskriftet.no/article/1397630

3.  Hallberg O, Johansson O. Sleep on the right side – get cancer on the left? Pathophysiology 2010; 17: 157–60. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19647986

4.  http://redandhoney.com/is-your-mattress-toxic-hidden-dangers-in-your-sleeping-environment/

5.  www.greensleep.no

6.  https://en.wikipedia.org/wiki/Sunlight

7.  Ott JN. Health and light. New York: Simon & Schuster, Inc.,/Pocket Books, juli 1976.

8.  https://en.wikipedia.org/wiki/Aircraft_noise

9.  Blaker M. – Fjerner 99 % støy. http://www.nettavisen.no/2038253.html

10.  http://stoyforeningen.no/Helse-og-stoey/Situasjon-stoey-og-helse

11.  https://en.wikipedia.org/wiki/Baker-Miller_Pink

12.  Azeemi STY, Raza SM. A critical analysis of chromotherapy and its scientific evolution. Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine 2005; 2: 481–8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16322805

13.  Axe J. Eat dirt. NY: HarperCollinsPublishers, 2016.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner