Skip to main content

”Farlige” kosttilskudd og dypstruktur

Mattilsynet sendte 15.12.2015 ut høringsforslag til endring av kosttilskuddforskriften der de foreslår å endre tillatte maksimumsgrenser for folsyre, magnesium og minimumsgrenser for en rekke vitaminer og mineraler.1 Store ressurser brukes for å finne ”farlige” kosttilskudd, mens USA i årtier har tillatt alle slags næringskonsentrater i fritt salg uten å ha påvist verken dødsfall eller flere alvorlige bivirkninger enn dem inntak av mat kan gi. Kan årsaken ligge i dypstrukturelle særtrekk ved vårt samfunn?

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Mattilsynets høringsforslag inneholder fire forslag til endring av kosttilskuddforskriften:

1) Maksimalt tillatt mengde folsyre (folat) i kosttilskudd på 200 µg (per døgndose) opprettholdes for den generelle befolkningen, men økes til 400 µg for kvinner i fruktbar alder. For sistnevnte foreslås krav om særskilt merking.


2) Tillatt maksimaldose for magnesium i kosttilskudd reduseres fra dagens 600 mg til 250 mg.

3) Nasjonale minimumsgrenser (for kosttilskudd) foreslås redusert slik at de tilsvarer 15 prosent av referanseverdiene angitt i vedlegg XIII del A i EUs matvareinformasjonsforordning.

4) For folsyre foreslås å øke minimumsmengden til tilsvarende 15 prosent av referanseverdiene.

Bakgrunnen for forslagene er at EU fortsatt ikke har ”harmonisert” minimums- og maksimumsgrenser for innhold av vitaminer og mineraler i EØS-området. I prinsippet kan derfor medlemslandene relativt fritt regulere slike grenser, som varierer innenfor EØS. Mens norsk regelverk for kosttilskudd er særdeles strengt, har for eksempel Sverige en langt mer liberal praksis. Derfor reiser mange nordmenn over grensa for å kjøpe høyere doser enn tillatt i Norge. Andre tar med kosttilskudd fra USA, der nærings-
konsentrater selges fritt nesten uten dosebegrensninger i dagligvare- og helsekostbutikker.

Mattilsynet bruker uttrykket ”døgndose” synonymt med maksimaldose i kosttilskudd. Det skulle være åpenbart for alle at man kan innta langt høyere dosering enn anbefalt ved å ta flere piller per dag.

Folat i kosttilskudd

EUs tidligere vitenskapskomité (Scientific Committee on Food, SCF) fastsatte en øvre grense på 1 000 µg folsyre per dag for voksne,2 basert på at et høyere inntak kan maskere et symptom på vitamin B12-mangel kalt megaloblastisk anemi. Uoppdaget kan en slik tilstand føre til irreversible nerveskader. SCF mente at et inntak på 1 000 µg folat med svært liten sannsynlighet kunne forårsake skader. Denne verdien ble basert på det laveste nivået hvor de fant uønskede bivirkninger, var 5 000 µg, soom ble dividert med en ”usikkerhetsfaktor” på 5.

Ifølge Norsk legemiddelhåndbok3 har pasienter med såkalt pernisiøs (ondartet) anemi megaloblastisk anemi og/eller nevropati fordi de mangler vitamin B12. Forekomsten antas å være cirka én prosent hos folk over 60 år; noen mener at bare 0,1 prosent rammes, mens andre angir inntil 4–14 prosent blant eldre. Til sammenlikning rammes ifølge Store norske leksikon minst 1–3 prosent av befolkningen av matvareallergi/-intoleranse.4 Siden pernisiøs anemi skyldes B12-mangel, hvorfor anbefaler ikke myndighetene økt inntak av dette vitaminet og advarer mot vegankost, som nesten ikke inneholder B12?

Som diskutert i en egen sak, diskuterer Mattilsynet mulighetene for at folat kan bidra til kreft, men Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) avviser at det foreligger ”sikker sammenheng mellom folsyretilskudd og kreft”. En studie fra 2010 med 385 000 personer i flere EU-land antydet til og med at vitamin B6, folat og aminosyra metionin var forbundet minst med en 50 prosents reduksjon i forekomsten av lungekreft.5

Magnesium i kosttilskudd

Mattilsynet foreslår å redusere ”døgndosen” fra dagens 600 mg til bare 250 mg, hvilket er det samme som SCF anbefalte i 2001 for voksne, inkludert gravide, ammende og barn fra 4 år.6 Inntak av svært store doser magnesium kan føre til hjertesvikt. Det er rapportert om noen tilfeller i litteraturen hvor alvorlige bivirkninger har oppstått etter inntak av inntil 24 gram magnesium; det første tilfellet av forgiftning ble rapportert etter inntak av 120 g epsomsalt (magnesiumsulfat7), og flere alvorlige hendelser har vært rapportert etter inntak på 8–9 g/dag. Magnesium i store doser kan føre til diaré, men det ikke er funnet noen slike virkninger etter inntak av 250 mg. På denne bakgrunn ble 250 mg vedtatt som øvre tillatte mengde i kosttilskudd. Dette er bare 10 prosent av dosen som kan føre til forgiftningssymptomer, hvilket vil si at det er brukt en ”usikkerhetsfaktor” på 10. Vi ser følgelig intet behov for å endre dagens tillatte dose av magnesium i kosttilskudd på 600 mg.

LES OGSÅ  Rask skadelindring med DMSO, vitamin C og magnesium

Minimums- og maksimumsgrenser

Den foreslåtte reduksjonen i mengden av en rekke vitaminer og mineraler til 15 prosent av ”referanseverdiene” for å kalle et produkt ”kosttilskudd” innebærer at det skal mindre til før et produkt regnes som kosttilskudd. For eksempel anbefales å redusere mengden niacin (vitamin B3) til 2,4 mg fra dagens 4 mg. Det kan bety at flere produsenter vil markedsføre kosttilskudd med så små doser at tilskuddet ikke har særlig nytte. Vi er dessuten opptatt av at maksimaldosen er satt så lavt som 32 mg, tilsvarende det man får fra 150 g lever.

Blant tillatte stoffer i kosttilskudd nevnes også fluor, det mest elektronegative eller reaktive av alle grunnstoffene som finnes i det periodiske system.8 Fluors evne til å tiltrekke seg livgivende elektroner gjør det potensielt farlig selv i små doser. Etter vår oppfatning bør det derfor ikke være tillatt å tilsette i noe kosttilskudd. Endringer i maksimaldosen bør ta hensyn til at dette reaktive, potensielt kreftframkallende grunnstoffet9,10 ikke er et essensielt element for overlevelse. Fluorider bør reguleres på linje med kadmium og bly.

Begrenser salg av naturmidler

Myndighetenes syn på naturmidler gjenspeiler tankegangen til ”herskerklassen”, de som definerer vår virkelighet og fastsetter de lovene og reglene folk flest må leve etter. Etter vår oppfatning er deres tankegang et dypstrukturelt fenomen med lange røtter i vår forhistorie.

Som diskutert tidligere i Helsemagasinet,11 innskrenket Danmark-Norge folks adgang til å kjøpe og bruke naturmidler inkludert ernæring i helbredende øyemed da alt medisinsalg gradvis ble forbeholdt apotekene for omkring 400 år siden. Naturlige næringsstoffer fra dyr og planter har vært brukt medisinsk i alle kulturer i tusenvis av år og var anbefalt av leger helt fra Hippokrates som ”resept”, som innebar å spise riktig. At naturen helbreder og at man skulle unngå bruk av kniv (operasjon) var i årtusener ansett som god legekunst. Dette ble gradvis endret, særlig etter (tvangs)innføringen av katolsk kristendom for vel 1 000 år siden12 og lutherdommen i Danmark-Norge under reformasjonen 1536–37.13 Ytringsfriheten var sterkt begrenset da Norge var underlagt Danmark fram til 1814, og folk innordnet seg og dels fryktet danskekongene, prestene, universitetsprofessorer, legene og byråkratene i statsadministrasjonen.14

Etter 900tallet vokste det gradvis fram en ny forståelse av virkeligheten, fra en mer panteistisk og kollektiv tankegang (åsatroen15), eller det Johan Galtung har kalt dypkultur,16 som betegner delte forestillinger om hva som er ”normale”, naturlige kjennetegn ved vår virkelighet: det som er i betydning av å være sant, seks forestillinger eller dype strukturer som finnes i vår kollektive tankegang. Disse inkluderer synet på natur, selv, samfunnet, verden, tid og kultur, sistnevnte inndelt i transpersonlig (”høyere makter”) og epistemologisk kultur. Epistemologi er satt sammen av de greske ordene epistêmê og logos (logos = ordet), som betyr læren om kunnskap og innsikt/forståelse.

Det er viktig å merke seg at disse forestillingene ikke blir problematisert, de bare er slik, hvilket vil si at de fleste av oss sjelden eller aldri tenker over hvorfor; de tilhører dypere lag av vår kollektive bevissthet, mange av dem ubevisste. Vi foretrekker slike forklaringer på myndighetspersoners oppfatninger framfor forestillinger om at de konspirerer for å villede oss. Det betyr ikke at ingen begår ulovlige handlinger for å oppnå personlig gevinst – i form av bestikkelser eller fortjeneste på egen virksomhet som tjener på tiltakene. Ett eksempel kan være eierskap (aksjer) i eller betaling fra (honorarer) farmasøytisk industri eller andre selskaper som tjener penger på virksomhet som logisk følger av myndighetenes oppfatning. Et annet eksempel kan være eierskap i laboratorier som måler kolesterol, et annet inntekter eller royalties fra salg av medikamenter. Forklaringene ligger imidlertid dypere enn dette.

Vestlig dypkultur gjenspeiles i helsepolitikken

Den industrielle revolusjon og avmystifiseringen av naturen førte gradvis til at menneskets oppdagelser ble ansett å være naturen overlegen. I 1593 fikk Norge sin første medisinsk utdannede lege, og Norges første apotek ble opprettet i Bergen 1595.17 Overtroiske forestillinger om årsakene til sykdom var framherskende til langt ut på 1800-tallet, selv etter at opprettelsen av  universitetet i Christiania i 1811 førte til at leger kunne utdannes i Norge. Med cirka 900 000 innbyggere hadde Norge i 1814 bare omkring 50 autoriserte leger og 70 bataljonskirurger uten offentlig utdanning. Til sammenlikning hadde Den norske legeforening per 17.12.2015 totalt 32 702 medlemmer, hvorav 28 239 yrkesaktive og 3 269 pensjonister, i tillegg til 4 463 medisinstudenter.18 Med dagens folketall på omkring 5,2 millioner har legetettheten (medregnet bataljonskirurger) økt med en faktor på vel 46, noe som gir en god indikasjon på hvilken betydning legene har fått.

LES OGSÅ  Forskning på kosttilskudd motarbeides

En økende forståelse av og kontroll over natur inkluderte blant annet oppdagelsen av syntetiske medikamenter (feilaktig kalt legemidler), ofte basert på molekyler som fantes i planter, og som ble rendyrket i laboratoriene og patentert. Syntetiske medikamenter ble ansett for å være naturen overlegen, mer presise og målrettet. Ideen om at man kan ta patent på liv (planters genom) og lage mer effektive medisiner enn det naturen gir oss, har gjort at medisinstudiet i vår tid ekskluderer naturlige helbredelsesmetoder som for eksempel faste, ernæringsterapi eller bruk av vitaminer, urter og ulike næringskonsentrater. Legeutdanninga fokuserer på medikamenter og Felleskatalogen,19 som beskriver molekylstrukturer, bruksområder, virkninger og bivirkninger av godkjente, syntetiske legemidler og vaksiner som brukes i Norge til mennesker og dyr.

Legene er en selektert gruppe med høy status, noe som gjenspeiles i at medisinstudiet har de høyeste poenggrensene for studieopptak.20 De flinkeste elevene fra videregående skole er de som gjør det best på eksamen, det vil si svarer ”riktig” eller er flinke til å gjengi pensum – ikke nødvendigvis dem som tenker mest selvstendig og kreativt. Vissheten om å være ”utvalgt” og av å lære detaljer de fleste andre ikke kan noe om, gjenspeiles i deres selvoppfatning. Til tross for hullene som finnes i medisinstudiet, tror mange leger at de kan mer enn andre selv om temaer de ikke har lært.21

Legenes posisjon i samfunnet er de siste tiåra i økende grad blitt utfordret ved at pasienter innhenter informasjon fra internett og at de kontrolleres og styres av statlige organer og andre yrkesgrupper på sykehusene. Heri ligger noe av årsaken til norske legers frustrasjoner, noe som støttes av intervjuer med 650 norske leger:22 bare en av ti mener å ha klinisk frihet til å dekke sine pasienters behov, noe som gjelder for over halvparten av legene i USA.

Én viktig faktor i norske legers frustrasjon ved norske sykehus ser ut til å være at de ofte ikke har nok tid til pasientene og at nye ledelsesmodeller (New Public Management) har ført til at yrkesgrupper uten pasienterfaring eller medisinsk utdanning er satt til å lede sykehusene. På Ullevål sykehus dreier det seg om hele seks nivåer. Nye styringsmodeller og byråkratisering har ført til frustrasjon blant leger, som får mindre tid til hver enkelt pasient.

At legene blir skjøvet nedover i hierarkiet, betyr at deres stilling som øverste ledere er truet. De må i større grad konkurrere om posisjoner og settes under stadig større tidspress for å yte mer. Summen av alt dette blir et medisinsk system som fjerner seg enda lengre fra natur, med frustrerte leger som i mindre grad enn tidligere blir herre over liv og død, og i større grad blir avhengig av komplisert teknologi og nye medikamenter frambragt av en industri med profitt som overordnet mål.

Generelt har leger et sterkt selvbilde fordi de befinner seg sosioøkonomisk i øvre sjikt av samfunnet, praktiserer medisin basert på verdier utviklet i sentrum av verden og ser fram til og bidrar til teknologiske og medisinske gjennombrudd som kan løse ”kreftgåten” og forenkle deres hverdag. Tid anses å være en lineær størrelse, det vil si at fortid anses å være nettopp det – noe som er gått ut på dato og som er mindre verd enn framtid. En påstand som for eksempel at dr.med. Otto Warburg fant årsaken til kreft allerede for 90 år siden,23 er per definisjon ikke akseptabel, selv om en gruppe forskere de siste tiåra har bekreftet hans funn.24 Løsningen er for naturnær og enkel og lar seg heller ikke patentere, noe som for de fleste kreftspesialister også ekskluderer vitamin C som antikreftmedisin.25

Vår oppfatning av verden er at vi tilhører en sivilisasjon som er andre overlegen, noe som gjenspeiles i elitenes manglende aksept av for eksempel kinesisk urtemedisin, akupunktur, fotsoneterapi eller ayurvedisk medisin. Slike medisinske tradisjoner er dess-uten svært gamle og kan følgelig ikke konkurrerer med ”evidensbasert” skolemedisin.

helseogkropp.no - liposomale tilskudd fra zooki

Våre dypstrukturelle forestillinger passer heller ikke inn i en kunnskapslære (epistemologi) som er basert på ekstrem oppdeling i små fagområder (atomisering) hvor man tester hypoteser, for deretter å trekke generelle slutninger (deduksjon), uten en for-og-imot- eller begge deler- tankegang (kontradiksjoner). Vår kunnskapslære er enten-eller, noe som er i tråd med forestillingene om at det finnes én gud, én satan og inndelingen av virkeligheten i ”godt” (for eksempel kolesterol) eller ”dårlig” (kolesterol), ikke begge deler. Spesialiseringen innen vitenskapen fra antikkens filosofi og naturlære til tusenvis av spesialiteter gjenspeiles i medisinstudiet, der man lærer detaljer om kjemi, biokjemi, anatomi, mikrobiologi, nevrologi og farmakologi, men lite eller intet om hvordan levende organismer er utviklet og henger sammen etter millioner av års evolusjon. Ei heller gir medisinstudiet innblikk i ulike livsformers elektriske impulser og energifelt,26 om meridianer, chakraer, tankekraft27 og energifelt.28

Og hva så?

LES OGSÅ  Folat og AD/HD

Det synes klart at vestlig medisin befinner seg i en ”krise” eller overgangsfase, og at nye løsninger vil presses fram av misfornøyde pasienter i allianse med blant annet leger som i stadig større grad dirigeres og overvåkes av et oppsvulmet byråkrati som står enda lengre fra naturen enn legene (som tross alt arbeider med mennesker). Dersom vi skal bevege samfunnet i en retning som gjør det mulig å få til et medisinsk system som først og fremst tenker forebyggende og er i pakt med naturen, må det skje en gradvis oppvåkning som endrer vår tankegang. Som lederen av Sarvodaya-bevegelsen på Sri Lanka, Ahangamage Tudor Ariyaratne29 (f. 1931), uttalte (noe omskrevet) på et offentlig møte for omkring 35 år siden da han ble spurt om hvordan Sri Lanka kunne få til større grad av selvbestemmelse og selvforsyning, gitt landets avhengighet blant annet av eksport av te: – It is all in the mind! Endringer er teknisk enkle å få til, den store bøygen er vår tilstivnede tankegang.

Gitt at de økonomiske, politiske, byråkratiske og akademiske elitene som styrer Norge, inkludert Norges helsepolitikk og -praksis, er en integrert del av Vesten og preges av vestlig dypkultur, har vi alle en jobb å gjøre – med å påvirke deres holdninger direkte og via mediene og brobygging mellom ulike folkelige initiativer fra ”grasrota”.

Kilder:

1.  Mattilsynet. Høring – forslag til endringer i kosttilskuddforskriften – maksimumsgrenser og merkekrav for folsyre, magnesium og minimumsgrenser for flere vitaminer og mineraler. Brumunddal 15.12.2015.

2.  European Commission. Opinion of the Scientific Committee on Food on the Tolerable Upper Intake Level of folate. Brussel, 28.11.2000.

3.  http://legemiddelhandboka.no/Terapi/6296?expand=1

4.  Matvareallergi. Store norske leksikon. https://snl.no/matvareallergi

5.  Smith RG. Vitamins decrease lung cancer risk by 50 percent. I: Saul AW, red. The orthomolecular treatment of chronic disease. Laguna Beach, CA: Basic Health Publications, Inc., 2015: 267.

6.  European Commission. Opinion of the Scientific Committee on Food on the Tolerable Upper Intake Level of magnesium. Brussel 11.10.2001.

7.  https://en.wikipedia.org/wiki/Magnesium_sulfate

8.  Elektronegativitet. https://no.wikipedia.org/wiki/Elektronegativitet

9.  Barrett M. Top scientist: Fluoride already shown to cause 10,000 cancer deaths. Postert 4.4.2012. http://naturalsociety.com/top-scientist-fluoride-already-shown-to-cause-10000-cancer-deaths/

10.  Lee L. Fluoride – a modern toxic waste. 3.7.2005.  https://www.litalee.com/documents/Fluoride%20-%20A%20Modern%20Toxic%20Waste.pdf

11.  Poleszynski DV. Er legemiddelverket korrupt? VOF 2015; 6 (8): 53–7.

12.  https://no.wikipedia.org/wiki/Kristningen_av_Norge

13.  https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_kirke

14.  Rian Ø. Sensuren i Danmark-Norge. Vilkårene for offentlige ytringer 1536–1814. Oslo: Universitetsforlaget AS, 2014.

15.  Religionenes betydning i Norge fra 900-tallet. http://www.arild-hauge.com/religion.htm

16.  Six cosmologies: an impressionistic presentation. Del IV, kapittel 2. I: Galtung J. Peace by peaceful means. Peace and conflict, development and civilization. London: Sage Publications Ltd., 1996: 211–22.

17.  Holck P. Norsk folkemedisin. Kloke koner, urtekurer og magi. Oslo: J. W. Cappelens Forlag as, 1996.

18.  http://legeforeningen.no/Emner/Andre-emner/Legestatistikk/

19.  http://www.felleskatalogen.no/medisin

20.  Sandgrind S. Her må du ha toppkarakterer for å komme inn. http://www.studenttorget.no/index.php?show=22&artikkelid=14081

21.  Poleszynski DV. Hullene i medisinsk utdanning. VOF 2015; 6 (7): 58–62.

22.  Tyssen R. ”Verdens beste helsevesen” – hva mener norske leger? Overlegen 2014; 2: 10–11. http://legeforeningen.no/PageFiles/187229/Verdens%20beste%20helsevesen%20-%20hva%20mener%20norske%20leger.pdf

23.  Poleszynski DV. Er kreft en stoffskiftesykdom? VOF 5 (6): 38–41.

24.  Poleszynski DV. En epokegjørende bok. VOF 5 (6): 42–7.

25.  Mysterud I, Poleszynski DV. Linus Pauling fikk rett: vitamin C motvirker kreft. VOF 5 (6): 48–53.

26.  Oschmann JL. Energy medicine. The scientific basis. London: Churchill Livinstone 2000.

27.  Lipton BH. The biology of belief. London: Hay House, Ltd., 2005.

28.  Gerber RG. Vibrational medicine. 3. utgave. Rochester, VT: Bear & Company, 2001.

29.  https://en.wikipedia.org/wiki/A._T._Ariyaratne


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?