Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > ”Haha! Hvordan kan så svak stråling ha så stor virkning?”

”Haha! Hvordan kan så svak stråling ha så stor virkning?”

Dette spørsmålet møter stadig dem som hevder at elektro-magnetiske felt kan gi helseskader selv når de er svakere enn dagens grenseverdier. Tradisjonell strålefysikk tilsier at det ikke går an. Her får du regnestykket som viser at det er på tide å ruste opp lærebøkene og kunnskapsgrunnlaget for Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Tekst Einar Flydal     Foto Shutterstock, Jan Erik Pedersen og Kai Torgeir Dragland

(Dette er en bearbeidet versjon av et blogginnlegg publisert 13. juni 2017.1)

I et foredrag i Stockholm i 20162 gjennomgikk biokjemiker og genetiker Martin L. Pall (f. 1942) fra USA ”potensieringsfunksjonene” i de spenningsstyrte kalsiumkanalene vi alle har i cellemembranene. I følge ham og de forskerne han henter disse detaljene fra, forsterker kalsiumkanalenes uhyre følsomme sensorer effekten av fotonenes energi mot cellemembranen i flere trinn, slik at energi forsterkes 20 ganger 120 ganger 3000 – i alt 7,2 millioner ganger.

Derfor kan man stadig observere at selv uhyre svak stråling akutt eller over tid utløser helseproblemer. Med slik forsterkning er selv svak ”ikke-ioniserende” stråling nok til at kalsiumkanalene åpnes, slik at kalsium strømmer inn og innholdet i cellene blir for høyt. Slik kommer følgende, velkjente skadevirkninger i gang: Forhøyet produksjon av nitrogenoksid, en oksidant, og dersom situasjonen fortsetter, eventuelt en vedvarende overproduksjon av oksidanter, noe som betyr inflammasjon.

Annonse:

I en artikkel fra 2016 presenterer Pall potenseringsfunksjonen mindre detaljert, med vekt på at det samme gjelder både for dyr og for planter.3 Vi snakker altså ikke bare om Helsedepartementets ansvarsområde, men om miljøvern i tillegg.

Elektromagnetiske felt er én av flere miljøfaktorer som kan utløse inflammasjoner, og disse kan virke sammen i komplekst samspill. Når inflammasjonen først er der, er prosessen mer velkjent og velbeskrevet, selv om langt fra alt er forstått eller kartlagt.4,5 Helseskadene som følger slike inflammasjonstilstander, er så mangfoldige at det i seg selv har vært brukt som motargument og til latterliggjøring:

– Samme årsak kan jo ikke tenkes å ha så mange ulike virkninger! Alzheimers sykdom, utslett, øresus og AD/HD, fibromyalgi og ME via samme mekanisme? Nei, det virker for vilt til å være sant.

Derfor beskriver da også Pall dette som ”et tiende paradigme” – en sykdomskategori som medisinfaget ennå ikke har sett fellestrekkene i – fordi de er multisystemlidelser, lidelser som ved hjelp av samme mekanisme slår ut i helt ulike av kroppens mange delsystemer, gjerne i flere. Hvilke som rammes, er avhengig av en lang rekke faktorer så vel som av tilfeldigheter.4 I mangel av forståelsen som bare langsomt siver inn, oppfatter helsevesenet disse lidelsene først og fremst som uforklart med hensyn til årsak.

Hva er konsekvensene av dette regnestykket? Jo, de er flere:

Det blir tydelig og forståelig for enhver at grenseverdiene for ”ikke-ioniserende stråling” er for høye og lett å forstå at mobiler, Wi-Fi, ”smarte” trådløse målere og andre menneskeskapte kilder til elektromagnetiske felt, lett kan bli skadeproduserende selv om strålingen er svakere enn dagens grenseverdier.

Det blir lett å forstå hvorfor solsenger og andre kilder til ”ikke-ioniserende stråling” som helsemyndighetene nå behandler som unntak fra regelen, kan gi helseskader (herunder kreft): De er ikke underlige unntak, men passer med teorien.

Det blir tydelig for enhver at lærebøker og lærde som er oppdratt i den gamle tankegangen, er gått ut på dato, og at deres vurderinger ikke er til å stole på.

Forståelsen Pall gir oss ved å samle og tolke store mengder forskning som andre har utført, viser oss at kunnskapen har vært der en stund, men at den ikke er blitt tatt hensyn til fordi gammel tenkemåte fungerte som skylapper:

Spørsmålet om hvordan det kan ha seg at så svak stråling kan gi skader, bygger på det gamle skillet mellom ”ioniserende stråling” – som per definisjon kan slå i stykker ionebindinger på direkten og dermed endre biologisk materiale, og ”ikke-ioniserende stråling” – som per definisjon er for svak til å klare slikt.

”Ikke-ioniserende stråling” kan altså derfor ikke endre på noe biologisk, og kan dermed selvsagt heller ikke gjøre fysisk skade. Det var antakelsen, som altså var feil med faktor 7,2 millioner.

Helse- og miljøvernmyndighetene må tilpasse seg dagens kunnskap og sørge for at de lover og forskrifter som bygger på foreldet kunnskap, blir oppdatert. Dette kan ikke vente på at følgeskadene blir synlige for enhver. Det gjør Pall klart i de skremmende scenariene han tegner sist i sitt foredrag. For meg er det dessuten relevant å ta en titt på bildene av trekronene som ble studert i Hallstadt og Bamberg:6 700 trær ble fulgt over en tiårsperiode. Det var et klart mønster at trærne generelt tok skade av å bli eksponert for mobilmaster: for tidlige ”høstblader”, mer sykdommer og døde stammer og greiner var klart overrepresentert blant de trærne som ble eksponert, og på de sterkest eksponerte sidene av dem.

Mens myndighetene strever med å tilpasse seg, er det enhver bedrifts samfunnsansvar å finne ut hva dette betyr for dem, deres produkter og tekniske løsninger, for deres etiske og juridiske ansvar for kundene, og for deres forretningsvirksomhet.

Forbrukerne får i mellomtida ta skjeen i egen hånd.


Om artikkelforfatteren

Einar Flydal (f. 1949) har allsidig bakgrunn som journalist, forsker, strategirådgiver og utvikler. Han har mer enn 30 års erfaring fra telekommunikasjons- og IT-bransjen, der han blant annet har tatt for seg mulige miljøgevinster og -skadevirkninger. Som pensjonist har han særlig gravd seg ned i helsemessige skadevirkninger ved elektromagnetiske felt/stråling.

Kilder:

1.  https://einarflydal.com/2017/06/13/haha-hvordan-kan-sa-svak-straling-ha-sa-stor-virkning/#more-22103

2.  Pall ML. How wireless technology harms people and nature. Foredrag ved GIH, Stockholm 10.3.2016. https://youtu.be/SOhbKSe1ecQ (se fra 17 minutter og 15 sekunder).

3.  Pall ML. Electromagnetic fields act similarly in plants as in animals: probable activation of calcium channels via their voltage sensor. Current Chemical Biology 2016; 10: 74–82.

http://www.ingentaconnect.com/contentone/ben/ccb/2016/00000010/00000001/art00010

4.  Pall, ML. Explaining “unexplained illnesses”: disease paradigm for chronic fatigue syndrome, multiple chemical sensitivity, fibromyalgia, post-traumatic stress disorder, Gulf war syndrome, and others. Binghampton, NY: Haworth Press, 2007.

5.  Belyaev I, Dean A, Eger H mfl. EUROPAEM EMF Guideline 2016 for the prevention, diagnosis and treatment of EMF-related health problems and illnesses. Reviews on Environmental Health 2016; 31: 337–71. https://www.degruyter.com/view/j/reveh.2016.31.issue-3/reveh-2016-0011/reveh-2016-0011.xml?rskey=BFhF0Q&result=1

6.  Waldmann-Selsam C, Balmori-de la Puente A,Breunig H mfl. Radiofrequency radiation injures trees around mobile phone base stations. Science of the Total Environment 2016; 572: 554–69. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27552133

You may also like
Jevninger
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar