Skip to main content

Hjernespesialist trakk seg fra samarbeid med Helsedirektoratet

Nevrolog Halvor Næss har samarbeidet med Helsedirektoratet om retningslinjer for behandling av hjerneslag i mange år. I begynnelsen av februar trakk han seg av etiske grunner. Helsedirektoratets håndtering av koronaepidemien var tunga på vektskåla.

Tekst Iver Mysterud

– En viktig grunn til at jeg trakk meg fra videre samarbeid, var den store arbeidsbelastningen på Haukeland universitetssjukehus. Det utløsende var imidlertid ledelsen i Helsedirektoratets håndtering av koronaepidemien. Etter mitt beste skjønn bryter ledelsen her med de prinsippene vi ble bedt om å følge i retningslinjearbeidet, nemlig at anbefalingene skulle være evidensbaserte. Dette prinsippet støtter jeg fullt ut, sier Næss.

Han mener det er fem grunner til at ledelsen feiler i sin håndtering av koronaepidemien.

– Når nye behandlinger foreslås, er nullhypotesen alltid at behandlingen ikke virker eller ikke er bedre enn annen behandling. Det er altså utgangspunktet. Nullhypotesen er imidlertid snudd på hodet når det gjelder nedstengningene. Her har nullhypotesen blitt at nedstengninger virker. Bevisbyrden er dermed reversert sammenliknet med hevdvunnen praksis, sier Næss.

Hans andre innvending gjelder bivirkninger. – Ved vurdering av tiltak eller nye behandlinger er det viktig å ta stilling til mulige bivirkninger. Konsekvensanalyser har vært dårlige eller nesten fraværende når det gjelder mulige skadeeffekter av tiltakene, påpeker professoren.

LES OGSÅ  Store doser vitamin C mot virus, inkludert covid-19

Munnbind

Næss’ tredje innvending gjelder manglende vitenskapelig grunnlag for nytten av å bruke munnbind. – De beste studiene å basere anbefalinger på er metaanalyser (samleanalyser) av randomiserte studier eller isolerte, randomiserte studier. Det finnes 1) en rekke randomiserte studier og minst én metaanalyse når det gjelder munnbind og influensa og 2) én randomisert studie av munnbind under koronaepidemien. Alle er negative. Studiene viser ingen forskjell i smitte mellom de som brukte munnbind eller ikke. Når det gjelder munnbindbruk for å hindre smittespredning til andre, finnes det ingen gode data så langt jeg kjenner til. Likevel anbefales munnbind hos befolkningen. Dette er kritikkverdig, og det byr meg som privatperson så imot å bruke munnbind uten vitenskapelig belegg at jeg ikke gjør det, sier Næss bestemt.  

Ingen effekt av nedstengninger

Ved vurdering av effekt av ulike typer behandlinger er det ifølge Næss viktig å se på tall, for eksempel for relativ og absolutt risikoreduksjon. Noen behandlinger har marginal effekt, og selv om en behandling gir statistisk signifikant bedre resultat enn en annen, er tallene så små at behandlingen ofte ikke anbefales. Årsaker kan være for høye kostnader, bivirkninger eller andre ulemper. – Vi har nå mange tall når det gjelder koronaepidemien, og de viser at dødeligheten er lav. Mange empiriske studier tilsier at nedstengning har marginal eller ingen effekt når det gjelder smittespredning eller dødelighet. Det ser imidlertid ikke ut til at slike tall har særlig innvirkning på den politikken som føres, sier overlegen.

Konsekvenser for sivilsamfunnet

Et femte punkt i Næss’ kritikk av ledelsen i Helsedirektoratet gjelder konsekvenser for sivilsamfunnet. – Lenge før koronaepidemien advarte eksperter, for eksempel epidemiologen Donald Henderson (1928–2016), som bidro sterkt til utryddelsen av kopper, i mange år mot nedstengninger ved lignende epidemier på grunn av konsekvensene for sivilsamfunnet. Ulempene ved nedstengning fordeler seg ulikt i samfunnet. Mange risikerer å miste jobben, men ikke alle. Stigmatisering av enkelte grupperinger kan skje, for eksempel innvandrere. Tilliten blant folk kan rakne, og i mange land rapporteres det om angiveri ved brudd på smittevernreglene. Menneskerettigheter er satt til side. Jeg kan ikke se at disse konsekvensene i tilstrekkelig grad er problematisert av våre helsemyndigheter, sier overlegen. 

LES OGSÅ  Vaksinepass – et middel til dominans?

Konklusjon

– Jeg er enig i de prinsippene Helsedirektoratet ba oss om å følge for å utarbeide retningslinjer for behandling av hjerneslag. Behandling bør være basert på solid forskning. Når ledelsen i Helsedirektoratet bryter med disse prinsippene i håndteringen av koronaepidemien, verken vil eller kan jeg lenger delta i arbeid for Helsedirektoratet. Det byr meg rett og slett moralsk imot, avslutter Halvor Næss. Han har bare gode erfaringer med samarbeid med enkeltpersoner i Helsedirektoratet og presiserer at denne kritikken gjelder ledelsen.

Hjernespesialist trakk seg fra samarbeid med Helsedirektoratet / 2021 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Om intervjuobjektet

Halvor Næss (f. 1957) er utdannet lege ved Universitetet i Oslo (1984) og spesialist i indremedisin (1993) og nevrologi (1998). Han er overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen. Næss skrev en artikkel om norske tiltak mot koronapandemien til Helsemagasinet nr. 1/2021.1
E-post: halvor.ness@helse-bergen.no

Kilde:

1 Næss H. Tiltakene mot korona er ute av proporsjoner. VOF 2021; 12 (1): 54–6.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner