Skip to main content

Hva er et bærekraftig og sunt kosthold i Norden?

Ni ledere av nordiske landbruksorganisasjoner kommenterte i Nationen 25. mars den kommende nordiske utredningen om kosthold (NNR2022) og ga uttrykk for at «miljømessig bærekraft» ikke kan være avgjørende for nordisk matproduksjon og for utvikling av et sunt kosthold.

Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.
Iver Mysterud, dr.philos.
Jan Raa, professor emeritus
Sofie Hexeberg, dr.med.
Erik Hexeberg, dr.med.

De ni ledernes tilknytning

Bjørn Gimming, Norges Bondelag
Jorunn Henriksen, Norges Bygdekvinnelag
Hendrik Nordtun Gjertsen, Norges Bygdeungdomslag
Palle Borgström, Lantbrukarnas Rikdsförbund
Flemming Nør-Pedersen, direktør Landbrug og Fødevarer
Mats Nylund, Leder Svenska Landbrukarnas Centralförbund
Gunnar Thorgeirsson, Bændasamtök Islands Isabel Moretti, adm.dir. Svenskt Kött


Vi støtter fullt ut skepsisen lederne har gitt uttrykk for og mener at NNR-utrederne viser  mangelfull innsikt i naturgitte forutsetninger for matproduksjon i nordiske land. Den viser også liten respekt for den kulturelle arven vi må bygge videre på for å kunne utvikle en matproduksjon som er bærekraftig i gavnet, ikke bare i navnet.

Det er uheldig for norske forbrukere og norsk landbruk at tradisjonelt kosthold med mye kjøtt og animalsk fett har fått et uberettiget dårlig omdømme.

Vi er tar sterkt avstand fra NNR2022-rapportens negative innstilling til animalske matprodukter og regner med at feilaktig informasjon blir fjernet og rettet opp i den endelige rapporten. Det er uheldig for norske forbrukere og norsk landbruk at tradisjonelt kosthold med mye kjøtt og animalsk fett har fått et uberettiget dårlig omdømme. Grunnen er kanskje at de norske og nordiske kostrådene i årtier har advart mot animalsk fett og at befolkningen til stadighet er blitt fortalt i media at mettet fett er skadelig.

LES OGSÅ  Ernæring og det autonome nervesystemet

Er bærekraftvurderinger tatt med i NNR2022 fordi det ikke er dekning for rådene som har vært gitt og fortsatt gis, dersom kun et helseperspektiv legges til grunn?

Ingen publiserte studier har vist at fett er skadelig

Ingen publiserte studier har dokumentert at mettet fett er skadelig. Anbefalingen om å innta maksimalt 500 g kjøtt per uke er heller ikke basert på vitenskap og stemmer ikke med erfaringene til folkeslag med ekstremt høyt kjøttinntak og mye animalsk fett. Afrikanske folkegrupper med langt større mengder kjøtt i kostholdet er ikke plaget av sykdommer som dominerer i Vesten (diabetes, overvekt, kreft).

Pressen griper likevel begjærlig fatt i studier som gjenspeiler vegetarianeres meninger og bidrar til å opprettholde et feilaktig bilde av det tradisjonelle nordiske kostholdet.

Spørreundersøkelser har forsøkt å kartlegge om bearbeidet kjøtt (for eksempel bacon) øker risikoen for diabetes, kreft, hjerneslag og hjerte- og karsykdom, men undersøkelsene har ikke avdekket slike sammenhenger. Pressen griper likevel begjærlig fatt i studier som gjenspeiler vegetarianeres meninger og bidrar til å opprettholde et feilaktig bilde av det tradisjonelle nordiske kostholdet. Uten motstemmer til NNR2022 er det fare for at dette vrengebildet blir opprettholdt og forsterket.

Våre forgjengere spiste kjøtt

De som har innsikt i menneskets evolusjonære utvikling, vet at våre forgjengere begynte å spise kjøtt for omkring 2,5 millioner år siden. Helt inntil jordbruksrevolusjonen startet i områdene rundt Tyrkia for omkring 12 000 år siden utgjorde animalske produkter (kjøtt, fisk, fugl, egg, skalldyr) hovedtyngden av kostholdet.

Våre forgjengere brukte også rotvekster, frukt og bær, spesielt i perioder med sviktende tilgang på kjøtt og fete byttedyr som flodhest, elefant og neshorn. Vi ble derfor altetere i likhet med griser, og vår mage- og tarmkanal ble tilpasset et næringstett kosthold. Dette innebar en lang tynntarm og relativt liten tykktarm, i motsetning til planteetende menneskeaper, som har stor tykktarm der planter blir nedbrutt.

LES OGSÅ  Hvordan holde huden ung

Norden er velegnet for beitedyr

Nordisk topografi er godt egnet til å ale opp tamme og ville beitedyr, som i Norge kan ernære seg på omkring 40 % av landets areal. Uten forankring i denne naturgitte – og kulturelle – betingelsen for matproduksjon i Norden vil utredningen om bærekraft og sunt kosthold ha liten relevans for andre enn noen relativt få vegetarianere.



Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner