Kvalitetsvarer // Fri frakt over kr. 1200,- // Rask levering på lagerførte varer

Ideologi og system

Debatten om norsk jordbruk har altfor lenge handla om enten å forsvare jordbruks-avtalesystemet eller en markedsideologi. En så unyansert debatt løser svært lite. Det er derfor på høy tid å få fram realitetene og sammenhengene i jordbrukspolitikken.

Tekst Svenn Arne Lie     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=”none” title=”Matpolitikk”]Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av statsviter og tidligere landbruksforsker Svenn Arne Lie.[/gdlr_box_icon]

Sjølforsyningsgraden for matvarer på energibasis i Norge er nå beregnet til 35 prosent. Mellom 1990 og 2014 er kornarealet redusert med tilsvarende over 5 000 fotballbaner hvert år. Importen av kraftfôrråvarer er i løpet av 2000-tallet dobla til om lag 1 million tonn årlig. Vi importerer mer kraftfôr enn vi produserer sjøl. Gjennomsnittlig årsverksinntekt i sektoren er 180 000 kroner, og produksjonskostnadene er høyere enn markedsinntektene: Bonden mottar mer i tilskudd enn han har i inntekt. Gjelda er mer enn seks ganger høyere enn sektorens arbeidsinntekter – og dette er før Sylvi Listhaug sin politikk har begynt å virke.

Bonden er sjølstendig næringsdrivende og skal gjøre det som er lønnsomt. Matproduksjon inngår som en større del av fellesskapets samfunnsoppdrag. Jordbrukspolitikken handler om å gjøre det lønnsomt for bonden å produsere mat på måter som oppfyller samfunnsoppdraget. Jordbrukspolitikken bestemmer hvor mye jord som brukes til hvilke formål.

Hvorfor er det ikke lønnsomt å dyrke jord i Norge?

Annonse:

1) Billig kraftfôr: Prisen på kraftfôr bestemmes i jordbruksforhandlingene, med utgangspunkt i kornprisen. Kraftfôret er de siste åra blitt gjort så billig at det ikke lønner seg for bonden å bruke arbeidstid på egen gras- og fôrproduksjon. Billig kraftfôr reduserer verdien på de norske jordbruksarealene og fører derfor til økt import av kraftfôr. Gras- og kornarealer som kunne blitt brukt til matproduksjon i Norge, går ut av produksjon. Sjølforsyninga stuper.

2) Investeringspolitikken: Ved hjelp av statlige støtteordninger i Innovasjon Norge brukes offentlige overføringer til å bygge fjøs som private banker ikke vil finansiere fordi det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Investeringsstøttene styrer og stimulerer til store utbygginger framfor vedlikehold og fornying av eksisterende driftskapital. Utbyggingstempoet driver fram et investeringsnivå og gjeldssummer som det ikke er forretningsmessig grunnlag for – verken på det enkelte gardsbruk eller i sektoren totalt. På svake inntektsgrunnlag finansieres fjøsbygg til flere millioner kroner. Bonden må enten legge ned eller få ei gjeld som i praksis ikke kan betales med økonomien på gardsbruket.

3) Forutsetningene i jordbruksforhandlingene: De bøndene som gjennom jordbruksavtalene har vekst i inntekta, er de bøndene som oppfyller forutsetningene som legges til grunn. En avgjørende forutsetning for inntektsvekst er redusert arbeidsinnsats og økt volum. Det betyr at de som produserer mer per arbeidstime, kan oppfylle forutsetningen og dermed potensielt øke inntekta. Motsatt øker ikke inntektene til dem som ikke oppfyller forutsetninga. Denne tilpassinga endrer produksjonsmåtene i norsk jordbruk. De bøndene som tilpasser seg ved å øke produksjonen og reduserer arbeidsforbruket ved for eksempel å bruke mer kraftfôr og investerer i større fjøs, vil ha større sannsynlighet til å få en bedre arbeidsinntekt. De fleste andre bønder kommer derimot ikke til å få realinntektsvekst.

En god debatt om løsninger og alternativer forutsetter at sammenhengene og drivkreftene i jordbrukspolitikken forstås. Vi må vite hvor vi er og hvorfor vi er der, før vi sier hva vi vil og hva vi skal gjøre. Å starte debatten med et blindt forsvar av en ideologi eller et system er meningsløst.

[gdlr_box_icon icon=”none” title=”Om forfatteren”]Svenn Arne Lie (f. 1980) er statsviter og tidligere landbruksforsker. Han er forfatter av boka En nasjon av kjøtthuer (Oslo: Manifest forlag, 2012).[/gdlr_box_icon]

Del gjerne med dine venner

landbruk, matproduksjon

0
    0
    Din handlekurv
    Din handlekurv er tomTilbake til butikken