Regjeringen har gitt milliardstøtte til utvikling av vaksiner – inkludert koronavaksiner – i regi av Koalisjonen for epidemisk og pandemisk respons (Cepi).^1,2 Dette uttrykker Regjeringens tro på at først og fremst vaksiner og massevaksinering vil kunne få covid-19-pandemien under kontroll før strenge smitteverntiltak avvikles. Befolkningen bør informeres om motforestillinger til de nye vaksinene og om hvilket kosthold og hvilke kosttilskudd som kan redusere risikoen for smitte og død av covid-19. 

Tekst Iver Mysterud

De fleste lands myndigheter har støttet aktivt opp om nesten enhver vaksine som lanseres mot virusinfeksjoner. I Helsemagasinet 1/2010 skrev jeg dette om vaksinering mot sesonginfluensa:³

”Når man vurderer hvorvidt det er tilrådelig eller ikke å la seg vaksinere, bør man ta hensyn til flere faktorer: Er en vaksine effektiv når det gjelder å holde en gitt sykdom på avstand? Er vaksinen tilstrekkelig testet, slik at man kan ha tiltro til at den er trygg å bruke? Er fordelene større enn kostnadene forbundet med vaksinen, både for enkeltindividet og samfunnet, når man tar med alle relevante faktorer? ”Alle relevante faktorer” omhandler bl.a. sykdommens alvorlighetsgrad, befolkningens ernæringstilstand, økonomien forbundet med innkjøp og bruk av en vaksine og eventuelle bivirkninger av det som er i vaksinen.”

Slike forbehold er like relevante for dagens diskusjon om vaksinering mot covid-19. Helsemyndighetene virker skråsikre på at de nye koronavaksinene effektivt vil kunne forhindre sykdom og død, at de vil være trygge på kort og lang sikt, nyttige for enkeltindivider og samfunnet og dermed samfunnsøkonomisk lønnsomme. Mange medisinske forskere og fagfolk er ikke like sikre. De nye såkalte mRNA-vaksinene (Pfizer og Moderna) er basert på en helt ny teknologi som ikke har vært testet på mennesker i en slik skala det nå ligger an til, og utviklingstiden har vært for kort til å kunne si noe sikkert om hvor godt vaksinene beskytter mot smitte og covid-19 og for å kunne oppdage langsiktige bivirkninger.

Det er grunn til å minne om at narkolepsi, den alvorligste bivirkningen av vaksinen som i 2009 ble tatt i bruk mot svineinfluensa, viste seg i tidsrommet 1 til 28 måneder etter vaksinering (gjennomsnitlig 7). Man kan derfor forvente flere bivirkninger av Pfizer-vaksinen etter at den er gitt til millioner av mennesker i ulike aldre.

Vaksineprodusentene Pfizer og Moderna har holdt kortene tett til brystet når det gjelder faktisk informasjon om vaksinenes innhold. Det er heller ikke mulig å vite de langsiktige effektene av massevaksinering. Produsentene har gjort det vanskelig for uavhengige fagfolk å vurdere immunologiske virkninger og graden av sykdomsbeskyttelse. Det er allerede klart at man kan forvente en rekke bivirkninger, selv om forekomsten på sikt er usikker. 

Produsentene hevder at vaksinene er mer enn 90 prosent effektive. Mange har latt seg imponere over dette og har trukket et lettelsens sukk i forventning om at vaksinene skal få slutt på strenge smittevernregler og pandemien i sin helhet. Vaksineprodusentene har sikkert sine ord i behold dersom de mener antistoff-produksjon og T-celle-respons, men det betyr ikke at de har belegg for at vaksinene gir inntil 95 prosent beskyttelse mot covid-19.  

Pfizers vaksineforsøk omfatter 44 000 frivillige, hvorav 170 ble smittet av covid-19: åtte i vaksinegruppa og 162 i placebogruppa. Modernas forsøk omfatter 30 000 frivillige, der 90 i placebogruppa ble smittet av koronaviruset mot fem i vaksinegruppa. Dette er bakgrunnen for at begge firmaene har hevdet at vaksinene var rundt 95 prosent effektive (Pfizer: 8/162 = 0,049, Moderna 5/90 = 0,055).

Vaksinenes effektivitet

British Medical Journal (BMJ) – et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter – publiserte høsten 2020 flere artikler om koronapandemien. Her har det blitt åpnet for kritikk av den britiske regjeringens koronatiltak og av de nye vaksinene. 

Medredaktør Peter Doshi i BMJ skrev 26. november at Pfizer og Moderna presenterte tall for relativ risikoreduksjon, ikke absolutt risikoreduksjon.⁴ Siden bare brøkdelen av en promille ble smittet (totalt 0,38 prosent i Pfizer- forsøket, 0,32 prosent i Moderna-forsøket), var den absolutte risikoreduksjonen liten. 

Peter Doshi påpekte også at resultatene bare dokumenterte effekten av vaksinene på såkalte primære endepunkt, det vil si målbare effekter som er bestemt før starten av vaksineforsøket, for eksempel dannelse av antistoff. Forsøkene viste ikke hvorvidt vaksinene er egnet til å redde liv, heller ikke til å forhindre smitte som fører til sykdom. I tillegg sier de ikke noe om viktige undergrupper, for eksempel om virkningen av vaksinering på eldre med dårlig helse. 

Blant annet har uavhengige eksperter ikke fått tilgang til alle data fra vaksineforsøkene. Full åpenhet ville øke tiltroen og troverdigheten til resultatene, og tilgang til alle data er en forutsetning for å kunne gjøre seg opp en kvalifisert, faktabasert mening om forsøkene.

Det ble påpekt av Peter Doshi at forsøkene bare viste resultater relativt kort tid etter vaksineringen. Man vet følgelig ikke om vaksinene vil virke beskyttende etter 3, 6 eller 12 måneder, og heller ikke om alvorlige bivirkninger etter så lang tid. Man kan ifølge Doshi ikke sammenlikne resultatene fra disse forsøkene med tilsvarende resultater for andre vaksiner, for eksempel influensavaksiner (som vurderes over en hel sesong).

Barn, ungdom og folk med svekket immunsystem er i stor grad ekskludert fra studiene. Barn og unge blir som kjent sjelden alvorlig syke av covid-19, og mange merker ikke en gang at de er smittet.

Doshi har tidligere kritisert vaksineforsøkene for å bruke feil endepunkter.⁵ Det ville vært mye mer relevant å studere i hvilken grad vaksiner kunne forebygge alvorlig covid-19-sykdom og overføring av smitte til personer med høy dødsrisiko. Ifølge Doshi kan man lett få inntrykk av at sponsorene påstår at vaksinene fungerer godt nok og med det avslutte diskusjonen. Han mener også at den omfattende mediedekningen kan ha bidratt til å legge press på USAs tilsynsmyndighet (FDA) om å godkjenne vaksinene.

Doshi har også en rekke andre innvendinger.⁴ Blant annet har uavhengige eksperter ikke fått tilgang til alle data fra vaksineforsøkene. Full åpenhet ville øke tiltroen og troverdigheten til resultatene, og tilgang til alle data er en forutsetning for å kunne gjøre seg opp en kvalifisert, faktabasert mening om forsøkene.

Bivirkninger

Kort tid etter vaksinering mot covid-19 er det dokumentert ganske sterke bivirkninger, slik som smerter, opphovning og rødhet på stikkstedet, tretthet, utmattelse, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter, feber, kvalme, illebefinnende og lymfadenopati (lymfeknuter med unormal størrelse eller konsistens).^6,7 Disse reaksjonene skyldes en akutt inflammasjon, som regnes å være en positiv immunreaksjon fordi den viser at det medfødte immunsystemet er blitt aktivert. Dette er en forutsetning for utvikling av god, spesifikk immunitet.

Samtidig er det grunn til å være på vakt mot at denne reaksjonen blir for kraftig. Kanskje kan rapporterte dødsfall like etter vaksinering ha en slik forklaring. USAs sentre for smittevern (CDC) har derfor oppfordret leger til å være åpne om hvilke akutte virkninger som kan komme i kjølvannet av vaksinering. Siden det kreves at man tar to doser av de aktuelle vaksinene, var den amerikanske legen Sandra Fryhofer på møtet med CDC i slutten av november bekymret for at mange pasienter ikke vil komme tilbake for den andre dosen på grunn av ubehagelige bivirkninger etter den første. ”Vi må virkelig gjøre pasientene oppmerksomme på at dette ikke er noen dans på roser. De kommer til å kjenne at de har tatt en vaksine”, uttalte Fryhofer.⁸ 

Man bør kunne gå ut fra at myndighetene denne gang har forsikret seg om at de godkjente nye mRNA-vaksinene ikke inneholder hjelpestoffer som kan føre til at narkolepsi-tragedien gjentar seg.  

Det har også kommet fram alvorlige allergiske reaksjoner i kjølvannet på vaksinering med Pfizer-vaksinen. Dette kan skyldes stoffet polyetylenglykol (PEG), som også finnes i vaksinen til Moderna.⁹ Allerede i begynnelsen av januar fikk en nordmann slik kraftig allergisk reaksjon etter vaksinering.¹⁰

De fleste fagfolk er imidlertid ikke bekymret for ubehagelige bivirkninger like etter vaksinering, men frykter at autoimmune sykdommer kan utvikles lenge etter vaksinering.¹¹ Naturlig nok vet man i dag ikke om vaksinene som er blitt hastegodkjent for massevaksinering, kan føre til autoimmune sykdommer (f.eks. narkolepsi og Sjøgrens syndrom). Det er ikke mulig å fange opp eventuelle senskader og få oversikt over en vaksines totale bivirkningsprofil uten å følge testerpersoner over lang tid. Nettopp derfor tar vaksineutvikling normalt mange år.

En god lakmus-test på vaksineprodusentenes forsikringer om at vaksinene er trygge i bruk, er at de påtar seg det økonomiske ansvaret for alvorlige bivirkninger. Det gjorde de ikke når det gjaldt svineinfluensavaksinen i 2009, og de har heller ikke gjort det denne gang. Dette er en kritikkverdig situasjon all den tid skattebetalerne har betalt milliarder av kroner for utviklingen av vaksinene, mens vaksineprodusentene – blant verdens mest pengesterke og politisk innflytelsesrike industrier – ikke har noen økonomisk risiko forbundet verken med utviklingsarbeidet eller for eventuelle skader på folk som blir vaksinert.      

Hjelpestoffer

Alle vaksiner er tilsatt hjelpestoffer (såkalt adjuvans) for å gjøre dem mer effektive og/eller holdbare.

Både Pfizer- og Moderna-vaksinene mot covid-19 er såkalte mRNA-vaksiner. Dette er et nytt vaksineprinsipp der bare den genetiske koden (mRNA) for et overflateprotein på viruset blir sprøytet inn i kroppen. Deretter kan kroppens egne celler bruke denne mRNA-koden som oppskrift for å produsere det virus-spesifikke overflateproteinet som immunsystemet oppfatter som fremmedstoff og som det lager antistoff mot. Dette er et elegant prinsipp og forholdsvis enkelt og billig å lage mRNA mot hvilket som helst virusprotein.

mRNA er et svært ustabilt molekyl og må derfor beskyttes mot nedbrytning ved å lukke det inne i mikroskopisk små fettpartikler (liposomer i nanostørrelse). Det er derfor ikke bare mRNA i vaksinen som blir sprøytet inn i kroppen, men også fettstoffene i nanopartiklene. Begge vaksineprodusentene har holdt kortene tett til brystet om hvilke fettstoffer de bruker i nanopartiklene og om noen av disse også er immunologiske adjuvans som er tilsatt for å forsterke den immunologiske reaksjonen mot det injiserte mRNA.

Det er i denne sammenheng grunn til å minne om den at oljebaserte adjuvansen som ble brukt i svineinfluensa-vaksinen (H1N1) i 2009, var årsaken til at denne vaksinen førte til narkolepsi hos barn.¹² Denne adjuvansen var en olje/vann-emulsjon som inneholdt blant annet skvalen. Man bør kunne gå ut fra at myndighetene denne gang har forsikret seg om at de godkjente nye mRNA-vaksinene ikke inneholder hjelpestoffer som kan føre til at narkolepsi-tragedien gjentar seg.  

Først av alt: ikke påfør pasientene skade!

Den britiske allmennpraktikeren Hamish Duncan skrev i et leserbrev i BMJ 24. november:¹³ 

”Det enorme rushet mot en vaksine er upassende for en profesjon som først ikke må skade. Vi har en plikt til å være deltakende, noe som inkluderer å stille vanskelige spørsmål. Selvfølgelig ønsker vi alle å være en del av løsningen og håper at det kommer en vaksine som er trygg og effektiv, men å gå i søvne inn i det som egentlig er en massiv prospektiv kohortestudie, oppleves som en ansvarsløs tilnærming. Vi blir bedt om å registrere oss for å gi en vaksine som enda ikke finnes til våre tillitsfulle pasienter, der vi ikke er i nærheten av å ha fullstendige data tilgjengelig, bare har sett tvilsomme endepunkter, og som ble produsert med en ny metode som det ikke finnes sammenliknbare langtidsdata for (noe man til en viss grad kan forstå og akseptere i dagens situasjon).”

Duncan avsluttet slik: ”Selvfølgelig håper jeg at en vaksine fungerer. Har jeg tro på Big Pharmas altruisme, selv i en pandemi? Fungerte talidomid bra mot morgenkvalme? Historiske fortellinger som advarte om mulige farer, burde inspirere oss til å være så ærlige som mulig overfor publikum om hva vi vet og ikke vet før vi blir enige om å tilby vaksinen, siden det vil få pasientene til å tro at vi mener den er trygg.”

Det er derfor på grensen til det uansvarlige å satse alt på ett kort: Covid-19-pandemien skal stoppes ved massevaksinering av befolkningen med hastegodkjente vaksiner. 

Ernæring – et fraværende perspektiv

Selv om ernæringsstatus kan ha avgjørende betydning for vårt immunforsvar og mange kan oppgradere immunresponsen ved å legge om kostholdet,¹⁴ har norske helsemyndigheter under hele pandemien unnlatt å nevne dette. Selv om sjefredaktør Fiona Godlee i BMJ 16. juli 2020 trakk fram at ernæring er viktigere enn noen gang,¹⁵ er dette ikke vektlagt av verken britiske eller norske helsemyndigheter.

Helsemagasinet har under hele pandemien dokumentert at ernæringstiltak kan utgjøre forskjellen mellom liv og død – og i hvilken grad man blir syk av koronavirus. Dette gjelder både forebygging og behandling av syke mennesker, også sykehusinnlagte med alvorlige symptomer. Vi skal ikke gå i detalj om dette her, men kort nevne at det handler om å innta lite karbohydrater og ta tilskudd av vitaminene C og D og mineraler som selen, sink og magnesium. Ved aktiv behandling av sykdom er høye doser vitamin C av avgjørende betydning.¹⁶

Det samme kan inhalering av hydrogenperoksid fra en forstøver være (se egen artikkel i dette nummeret). Det er derfor på grensen til det uansvarlige å satse alt på ett kort: Covid-19-pandemien skal stoppes ved massevaksinering av befolkningen med hastegodkjente vaksiner. Dette er et gigantisk eksperiment. Informasjonskampanjer om sykdomsforebyggende ernæringstiltak burde i det minste være en integrert del av vaksineringsstrategien. 

Kilder:

1 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-bidrar-i-arbeidet-med-a-bekjempe-koronaviruset-covid-19/id2690617/

2 NTB. Norge gir 2,2 milliarder til utvikling av korona-vaksine. Stavanger Aftenblad 26.3.2020. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/QokJvR/norge-gir-22-milliarder-til-utvikling-av-korona-vaksine

3 Mysterud I. Styr unna influensavaksiner. VOF 2010; 1 (1): 72–84.

4 Doshi P. Peter Doshi: Pfizer and Moderna’s “95% effective” vaccines-let’s be cautious and first see the full data. BMJ Blogs 26.11.2020. https://blogs.bmj.com/bmj/2020/11/26/peter-doshi-pfizer-and-modernas-95-effective-vaccines-lets-be-cautious-and-first-see-the-full-data/

5 Doshi P. Will covid-19 vaccines save lives? Current trials aren’t designed to tell us. BMJ 2020; 371: m4037. https://www.bmj.com/content/371/bmj.m4037

6 Wadman M. Public needs to prep for vaccine side effects. Science 2020; 370: 1022. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33243869/

7 Fact sheet for healthcare providers administering vaccine (vaccination providers). Emergency use authorization (EUA) of the Prizer-BiNTech Covid-19 vaccine to prevent coronavirus disease 2019 (covid-19). https://www.fda.gov/media/144413/download

8 Karlsen MØ. Leger mener folk må advares om bivirkningene av koronavaksinen: – Dette blir ingen dans på roser. Nettavisen 25.11.2020. https://www.nettavisen.no/nyheter/leger-mener-folk-ma-advares-om-bivirkningene-av-koronavaksinen-dette-blir-ingen-dans-pa-roser/s/12-95-3424052545

9 de Vrieze J. Pfizer’s vaccine raises allergy concerns.  Science 2021; 371: 10–1. https://science.sciencemag.org/content/sci/371/6524/10.full.pdf

10 Robak KS, Rasmussen IA. Cecilie fikk allergisjokk etter koronavaksine. Nrk.no 7.1.2021. https://www.nrk.no/mr/fikk-allergisjokk-etter-koronavaksine-1.15317129

11 Gale R, Null G. German microbiologist and medical professor issues serious warnings about a COVID vaccine. Vaccine Impact 19.10.2020. https://vaccineimpact.com/2020/german-microbiologist-and-medical-professor-issues-serious-warnings-about-a-covid-vaccine/

12 Trogstad L, Bakken IJ, Gunnes N mfl. Narcolepsy and hypersomnia in Norwegian children and young adults following the influenza A(H1N1) 2009 pandemic. Vaccine 2017; 35: 1879–85. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28302408/

13 Duncan H. Covid-19 vaccine: we are sleepwalking into a massive prospective cohort study. BMJ 2020; 371: m4568. https://www.bmj.com/content/371/bmj.m4568

14 Chaari A, Bendriss G, Zakaria D mfl. Importance of dietary changes during the coronavirus pandemic: how to upgrade your immune response. Frontiers in Public Health 2020; 8: 476. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7481450/

15 Godlee F. Covid-19: What we eat matters all the more now. BMJ 2020; 370: m2840. https://www.bmj.com/content/370/bmj.m2840

16 Holford P. To tredeler færre covid-19-dødsfall med vitamin C. VOF 2020; 11 (7): 98–102.