Skip to main content

P-piller kan gi depresjon, tenåringsjenter har høyest risiko

Ukeslutt 30. juni 2023 Denne uka kan du lese at p-piller kanskje kan gi depresjon. Videre tar vi opp dette:

Tekst Iver Mysterud Foto Eric WardUnsplash

  • Staten burde ikke gi oss kostholdsråd
  • Sverige dropper bærekraft som del av kostrådene
  • Melkebonde Silje Skarstein raser mot de nye kostholdsrådene
  • Mennesket er en alteter
  • Sjøfuglenes siste tilfluktssteder
  • Klimapolitikk og norsk språk
  • Toppforskning fra kjøkkenet
  • Er høysnue verst innendørs eller utendørs?
  • Ny koronavariant kan gi øyekatarr
Fagredaktør Iver Mysterud
Iver Mysterud er fagredaktør i Helsemagasinet

Kan p-piller gi depresjon?

En ny studie tyder på at kvinner som tar p-piller, har 130 prosent større risiko for å få depresjon enn kvinner som bruker andre prevensjonsmetoder. Tenåringsjenter har høyest risiko.

Ifølge dataene kan depresjon oppstå kort tid etter start av p-piller. Bruk i tenårene ser ut til å øke risikoen for å få depresjon senere i livet. Forskerne har gjort en rekke tester som indikerer at det dreier seg om en årsakssammenheng. Den nye studien omfattet 264 000 britiske kvinner og ble publisert i Epidemiology and Psychiatric Sciences 12. juni, omtalt i New York Post 12. juni.

Staten burde ikke gi oss kostholdsråd

Ernæringsdebatten handler om mye mer enn ernæring. Kampen om tallerkenen er kampen om hvem vi skal være, skriver Markus Slettholm i nettutgaven av Morgenbladet 23. juni.

LES OGSÅ  Hver femte innlegging i akuttmottak knyttes til medikamentbruk

Sverige dropper bærekraft som del av kostrådene

Norsk forsker mener at vi bør gjøre det samme.
– Det er et veldig mangelfullt og slett arbeid som er gjort på bærekraft i de nye kostrådene, mener bærekraftsforsker Audun Korsæth i et intervju i nettutgaven av Morgenbladet 20. juni.

Melkebonde Silje Skarstein raser mot de nye kostholdsrådene

Hun mener verden er blitt gal og at klimadebatten har fått feil fokus. Skarstein får støtte av titusenvis av nordmenn i sosiale medier. Dette er tema for en artikkel på Tv2.no 21. juni.

Mennesket er en alteter

Nye nordiske kostholdsråd sier at kjøtt skal erstattes med en betydelig andel belgfrukter og fisk, samt at vi skal ha en mer moderat bruk av meieriprodukter. Er det slik vi er tilpasset å spise? Dette tar jeg opp i en artikkel på Bondebladet.no 20. juni.

Sjøfuglenes siste tilfluktssteder

Det forsvinner fugler over hele verden, og i mai og juni 2022 våknet verden til sjokkerende opplysninger og bilder om døde splitterner (Thalasseus sandvicensis), blant annet på De Petten naturreservat på øya Texel i Nederland. Forskere og naturvernere mente dette skyldes fugleinfluensa.

Arthur Firstenberg er uenig og skrev i nyhetsbrev 28. juli 2022 at de mest sannsynlig døde av mobilstråling. Det var nemlig satt opp 18 nye 4G-antenner på basestasjoner i naturreservatet. I sitt nyhetsbrev 22. juni 2023 tok Firstenberg opp hvordan det har gått med ternene på denne øya. Firstenberg er en sentral aktør på feltet og er særlig kjent for den monumentale oppsummeringsboka Den usynlige regnbuen fra 2018.

Klimapolitikk og norsk språk

Økonomiprofessor Sigve Tjøtta ved Universitetet i Bergen har i tidsskriftet Samfunnsøkonomen nr. 3/2023 skrevet om moteord som ”grønt skifte”, ”klimakrise” og ”bærekraftig utvikling”. Innledningsvis skriver han:
”Når ordene grønne skifte brukes ofte, taper ordene mening utover at grønt skifte betyr noe ønskelig. Hyppig bruk av grønne skifte, sløver tankene. Skriveren trenger ikke å anstrenge seg for å finne argumenter. Han vet at når en politikk er en del av det grønne skiftet, må det være bra.

LES OGSÅ  Bruk av badstue er sunt

Leseren trenger heller ikke å anstrenge seg, hun vet at når den foreslåtte politikk er en del av det grønne skifte må det være bra. Likeledes er det når man bruker ordet klimakrise.”

Bruken av slike moteord handler om konformitet – om å passe inn sosialt, noe Tjøtta får fram på en god måte. Han skriver i avslutningen:

”For å få til en realistisk klimapolitikk er det nødvendig å bryte konformiteten gjennom å skjerpe språket ved å følge Orwells språkråd om å ikke bruke ord som grønne skifte, bærekraftig utvikling og klimakrise. Og når du som leser kommer over slike ord, vær kritisk, ordene skjuler trolig uklare tanker. Det vil gjøre det vanskeligere å gjennomføre utopiske klimapolitikk.” Temaet i artikkelen er klimapolitikk, men kunne like gjerne ha vært etterlevelse av myndighetenes pandemiregler. Det handler om konformitet.

Toppforskning fra kjøkkenet

Matlaging og oppvask er ikke det vi vanligvis forbinder med forskningsfronten, men det foregår stadig nybrottsarbeid på kjøkkenet. Kjøkkenvitenskap er et aktivt forskningsfelt med uløste problemer og viktige anvendelser. Kunnskap fra kjøkkenet forklarer fenomener i naturen og kommer til nytte i industrien. Dette er tema for en artikkel på Titan.uio.no 16. juni.

Er høysnue verst innendørs eller utendørs?

Det er avhengig av typen av allergi, er svaret fra forsker Trine Hartman. Dette er tema for en artikkel på Forskning.no 5. juni.

Ny koronavariant kan gi øyekatarr

En ny variant av omikronviruset, Arcturus, spres seg nå raskt på verdensbasis, blant annet i USA, UK, Australia, Singapore, Kina og India. Den kan blant annet gi øyekatarr (infeksiøs konjunktivitt), som er en betennelsestilstand i øyets slimhinnemembran (konjunktiva). Dette kommer fram av en artikkel i The Epoch Times 20. juni.

LES OGSÅ  Lite omega-3-fettsyrer ved depresjon og angst

God helg, og god lesning


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner