Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2020 > Regenerativt landbruk – oppbygging av jordsmonnet og fangst av karbon

Regenerativt landbruk – oppbygging av jordsmonnet og fangst av karbon

Tekst Trond Ivar Qvale

En tidligere, kortere versjon av denne artikkelen er publisert i Klassekampen.1 Den er redigert etter Helsemagasinets mal og godkjent av forfatteren.

Ved lesning i og om utredningen Klimakur 20302 vedrørende primærnæringene savnes den systemtankegangen som kjennetegner regenerativt landbruk. Utredningen bærer preg av et ønske om å opprettholde dagens industrialiserte landbruk uten å se nærmere på årsakene til de klimaendringene verden står overfor. De kortsiktige økonomiske gevinstene som er forbundet med dagens landbrukspolitikk, innebærer handlingsmønstre som skader naturmiljøet og klimaet. 

Regenerativt landbruk

Bærekraft innebærer status quo og at utarmet jordsmonn gjenskapes, regenereres. Regenerativt landbruk bygger på helhetlig forvaltning og består av fem prinsipper: Permanent jorddekke; minst mulig fysisk og kjemisk forstyrrelse av jorda; levende røtter i jorda hele tiden; størst mulig artsmangfold og at husdyr utgjør en integrert del. Optimal jordhelse innebærer binding av karbon, næringsrike, helsebringende og smakfulle produkter. Dette oppnås best uten kostbare tiltak som pløying, tilførsel av kjemikalier, kunstgjødsel eller midler mot innvollssnyltere. 

Annonse:

Klimakur 2030 foreslår en reduksjon av antallet beitedyr, noe som vil kunne få dramatiske negative konsekvenser på flere områder: tap av biologisk mangfold, landskapspleie, bosetting, sysselsetting og helse i tillegg til tapt mulighet for karbonfangst. Som praktiker forundrer jeg meg ofte over hvordan forskere og akademikere kan være så skråsikre i løsningen av komplekse problemstillinger, slik som mange er når det gjelder mulige klimaendringer. Utrederne kan veldig mye innen sine spesialfelt, men evner ofte ikke å titte ut for å vurdere hvordan deres kunnskaper passer inn i en større sammenheng. En god kvalitetssikring er å spørre seg om det er sannsynlig at mitt regnestykke er riktig. 

Industrielt landbruk,
ikke beitedyr, er problemet

I tidligere tider var det mange flere beitedyr, både i antall og arter, enn i dag, uten at metanutslipp fra dem utgjorde en klimatrussel. Etter den industrielle revolusjon har klimagassutslippene økt, og med stadig brattere kurve etter 1945. Alle vet at en enorm økning i bruken av fossilt karbon, industrielt landbruk og et enormt tap av naturmangfold, faller sammen med denne kurven. Antallet ville og tamme beitedyr er dramatisk redusert i samme periode. Alle har lært om fotosyntesen på skolen, kanskje uten å forstå den store sammenhengen, men dette er likevel noe man vil forvente at er tilfellet for alle med høyere utdanning. En FN-rapport hevdet for noen år siden at vi kun har tilgjengelig matjord i 60 år til, og at vi i de siste 40 åra har tapt 40 prosent av jordsmonnet grunnet måten vi forvalter jorda på (les: industrielt landbruk). Likevel er det beitedyra som framstilles som problemet.

Målrettet beiting

Beitedyras rolle i økosystemet er utelatt i Klimakur 2030, og det er forståelig ut fra dagens praksis der beiting utgjør en mikroskopisk del av fôrseddelen, særlig for storfe. Ved beiting i grasets strekningsfase, og kun den øverste del av planten, kommer gjenveksten raskt og optimaliserer behovet for CO2. Når dyra tramper ned cirka 30 prosent av graset, beiter 40 prosent og lar resten stå til frø, bygges jordsmonnet opp, og karboninnholdet i jorda øker. Nøkkelen er at graset kun skal bites av en gang og så få hvile til det igjen er klart for beiting. Tiden dyra beiter på ett område, er nøkkelen. Dette kalles tilpasset inngjerdet beiteområde (Adaptive Multi-Paddock Grazing, AMP), holistisk planlagt beiting (Holistic Planned Grazing, HPG) eller målrettet beiting.

Dyras påvirkning består av å stimulere graset til gjenvekst, som er plantens forsvarsmekanisme når dens eksistens blir truet; nedtråkking av planterester og gjødsel som brytes ned til jord og at klauver/høver forstyrrer åpen jord slik at frø kan spire. Avføring og urin er i tillegg til gjødseleffekten viktig fordi det tilfører mikroorganismer til jorda. Dette gjelder særlig når man ønsker å bygge opp igjen jordsmonnet på næringsfattige områder. I dette perspektivet er det ikke riktig at det tar 1 000 år å danne 1 cm matjord, ved riktig beiteteknikk kan det gå veldig mye fortere. Ved planlagt beiting kan man gjenoppbygge, forme og pleie landskapet, og derved gjenskape habitat hvor et mangfold av planter og dyr trives. Motsatt finnes mange eksempler på at overbeiting har ødelagt landskapet for livsbetingelser og derved har ført til dårligere karbonbalanse og vannhusholdning. I varmere strøk har dette bidratt til forørkning, sult og migrasjon, eksempelvis Midtøsten. 

Med over 40 år som bonde og økologisk drift de siste 30 åra mener jeg å ha faglig bakgrunn for å si at det er vår generelle forvaltning av økosystemene som er utfordringen. Etter å ha praktisert målrettet beiting i noen år ser vi positive forskjeller på jorda. Jeg vil påstå at naturlige prosesser er mer varige og gjør bonden mer uavhengig enn kostbare teknologiske løsninger. I dette ligger at de fleste beitedyr klarer seg utendørs året rundt i Norge om de har tilgang til enkelt ly for vær og vind. Om de fôres ute den tiden av året hvor det ikke finnes noe å beite på, vil gjødsla kunne fordeles ved å endre fôrplasser. Slik unngår man oppsamling av gjødsel og metanutslipp fra lagre, og derved dyr teknologi og mye interntransport på gården med tungt utstyr. Med en helhetlig tilnærming mener jeg vi burde ha flere beitedyr i Norge, ikke færre, for å kunne laste ned mer karbon fra atmosfæren. 

Økologisk godkjenning har ikke vist seg tilstrekkelig. Først når plogen ble parkert og beitemønsteret endret, fant vi mei-temark umiddelbart alle steder. Gården er nå overdratt til neste generasjon med fortsatt fokus på regenerativt landbruk. Vi har deltatt i Prosjekt Jordkarbon og vil være med i EUs nordsjøregions prosjekt for karbonlandbruk.3,4

Bedre kosthold og folkehelse

En regenerativ landbruksmodell vil bidra til bedre kosthold og folkehelse. En konsekvens av flere beitedyr kan være å produsere samme melkemengde på flere dyr. Soya og kraftfôr kan med fordel fases ut for både helse og klima. Ku, sau og geit er drøvtyggere og kan fordøye planter som ikke er menneskemat. På en slik fôrseddel vil husdyrproduktene også bli sunnere med blant annet en fettsyrebalanse som er bedre tilpasset menneske-kroppens behov med de helseeffekter det medfører. Alle planter i et regenerativt landbruk vil få et mer allsidig og riktig balansert næringsinnhold på grunn av bedre jordhelse. I USA utvikles nå måleinstrumenter5 (Bio Nutrient Meters) som forbrukerne kan ta med på handleturen for å velge de mest næringsrike matvarene. Vi blir hva vi fordøyer, noe som også gjelder dyra. Professor Anna Haug (f. 1949), ernæringsfysiolog ved NMBU, hevder at rødt kjøtt produsert på gras kan erstatte en fiskemiddag i uka.6,7

Karbonfangst mulig

Klimakrisen er global, og verden over har pionerer engasjert seg i å bruke naturens egne metoder for å gjenopprette karbonbalansen. Tidligere landbruksminister Johan C. Løken (1944–2017) var sterkt opptatt av naturlig karbonfangst gjennom fotosyntesen. Vi hadde mange samtaler hvor han framhevet skogens muligheter som karbonlager. Før han gikk bort begynte han å se mulighetene for at godt forvaltet beitemark kunne være et godt alternativ. Jordsmonnet er det største karbonlageret etter havet, og verden over kommer vitnesbyrd om det potensialet som ligger i å utnytte riktige beiteteknikker for å gjenvinne balanse i økosystemene. 

I Zimbabwe har økologen og husdyrbonden Allan Savory (f. 1935) dokumentert god vannhusholdning, frodig beite og klart vann i elva, mens nasjonalparken få kilometer unna har lite vegetasjon, stor avrenning og grumsete vann. I Sibir mener forskeren Sergej Zimov (f. 1955) å kunne vise at riktig beitetrykk vil redusere metanutslipp fra en tinende tundra. I Argentina har nettverket OVIS 218 bidratt til regenerering av 1,3 millioner hektar grasland med holistisk planlagt beiting og i tillegg bedret lønnsomheten for bøndene. På den kanadiske prærien har det nå dukket opp et forslag om å la en profesjonell rancher samarbeide med kornprodusenter. Ideen går ut på at et planlagt opplegg skal inkludere beiting av dekkvekster eller andre kulturer som passer i vekstskiftet for å øke jordfruktbarhet på de forskjellige eiendommene. Den norske økologen Mia Vedel Sørensen har i forsøk på Dovrefjell funnet at i motsetning til hva hun forventet, lagres det mer karbon i jorda under gras enn i treaktige busker.9 Karbon lagres i tre, men godt forvaltet eng har et større potensial. Jo dypere røttene når, desto mer karbon kan lagres. I skog- og nyttetrelandbruk benyttes en kombinasjon av trær og nytte- eller beiteplanter, noe som kan være gode alternativer til dagens praksis. 

Andre eksempler er White Oak Pastures, Georgia (USA), der uavhengige studier viser at regenerativt landbruk binder 3,5 kg CO2 per kg kjøtt.10 I motsetning til dette slipper konvensjonell produksjon ut 33 kg per kg produsert kjøtt. Browns Ranch, Nord-Dakota, har tredoblet det organiske innholdet i jorda ved regenerative metoder på et par tiår.11 Forskning viser at riktig forvaltet fører beiting til karbonfangst gjennom oppbygging av jordsmonnet.12,13,14,15 

Nye muligheter

Endringer i vår atferd må til for å håndtere de klimaendringene verden står overfor, men det åpner for nye muligheter. Koronapandemien har
klargjort hva menneskene er i stand til å endre på kort varsel. De positive konsekvensene av dette er mindre utslipp av klimagasser på grunn av mindre reisevirksomhet. I neste omgang kan det føre til matmangel fordi man ikke er forberedt på lokal forsyning. Hvordan dette vil påvirke vårt land, vet ingen, men vi begynner å forstå at under 40 prosent egendekning av mat er for lite. I historisk perspektiv har folk måttet leve av det som fantes i nærområdet, og i dette perspektivet må vi erkjenne at Norge er et grasland. Et framtidsbilde med mange beitedyr spredt over hele landet er en mulighet få tør snakke om, selv om det åpenbart kan være positivt for biologisk mangfold, landskapspleie, bosetting, sysselsetting og helse i tillegg til mulighet for økt karbonfangst. 

Erkjennelsen om at vi alle er en del av økosystemet, muliggjør en større vitalitet i helheten. Mulighetene med å utnytte effektene av riktig forvaltet beiting må vurderes som tiltak i rapporten Klimakur 2030.

Trond Ivar Qvale (f. 1952) er agronom, farfar og har drevet Horgen gård i Nes, Akershus siden 1978 og har drevet økologisk siden 1989. Han har drevet en allsidig landbruksproduksjon, først med melk og korn; fra 1999 med korn, frøproduksjon og grasfôra kjøttfe (Aberdeen Angus). Qvale la om til målrettet, helhetlig beitebruk fra 2010 og har deltatt i et jordkarbonprosjekt i regi av Norsk Landbruksrådgiving Østafjells fra 2016. Gården ble overdratt til sønnen Gudbrand i 2017, men begge generasjoner er aktive i drifta. 

Nettside: horgengaard.no; e-post [email protected]

Kilder:

1. Qvale TI. Å bygge opp jordsmonnet. Klassekampen 27.5.2020. https://klassekampen.no/utgave/2020-05-27/a-bygge-opp-jordsmonnet

2. https://www.miljodirektoratet.no/klimakur

3. What is carbon farming? https://northsearegion.eu/carbon-farming/what-is-carbon-farming/ (28.5.2020).

4. Sundet H. Oppløftende resultater fra Jordkarbon-prosjektet. Norsk Landbruksrådgivning Østafjells 8.12.2019. https://ostafjells.nlr.no/fagartikler/jordkarbon/

5. https://bionutrient.org/site/bionutrient-meter

6. Christophersen OA, Haug A. Animal products, diseases and drugs: a plea for better integration between agricultural sciences, human nutrition and human pharmacology. Lipids in Health and Disease 2011; 10: 16. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3031257/

7. Brodin JK. – Rødt kjøtt og melk er sunt. Forskning.no 13.6.2016.

8. http://en.ovis21.com/

9. Haugan I. Overraskende funn om karbonlagring. Gemini.no 8.11.2017. https://gemini.no/2017/11/overraskende-funn-karbonlagring/

10. http://blog.whiteoakpastures.com/blog/carbon-negative-grassfed-beef

11. http://brownsranch.us/?fbclid=IwAR3z9rvhNws4q6Ogp086rmG68Y5WnJDkAb5sKWAQrqOlrT0qg6rAwaTlX6o

12. Machmuller MB, Kramer MG, Cyle TK mfl. Emerging land use practices rapidly increase soil organic matter. Nature Communications 2015; 6: 6695. https://www.nature.com/articles/ncomms7995#auth-1

13. Wang T, Teague WR, Park SC mfl. GHG mitigation potential of different grazing strategies in the united states southern great plains. Sustainability 2015; 7: 13500–21. https://www.mdpi.com/2071-1050/7/10/13500

14. Teague WR, Apfelbaum S, Lal R mfl. The role of ruminants in reducing agriculture’s carbon footprint in North America. Journal of Soil and Water Conservation 2016; 71: 156–64. https://www.jswconline.org/content/71/2/156

15. Stanley PL, Rowntree JE, Beede DK mfl. Impacts of soil carbon sequestration on life cycle greenhouse gas emissions in Midwestern USA beef finishing systems. Agricultural Systems 2018; 162: 249-58. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0308521X17310338

Legg igjen et svar