Skip to main content

Sukkerspising svekker skjelettet

Sukker i maten kan forrykke kroppens mineralbalanse,1,2,3,4 hemme opptaket av kalsium og magnesium fra tynntarmen5 og bidra til beinskjørhet.3,6,7,8,9 Her utdyper og dokumenterer vi under hvilke betingelser dette kan skje.

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Et høyt sukkerinntak, særlig i ung alder, reduserer opptak av mineraler i skjelettet slik at man blir disponert for beinskjørhet når man blir eldre. For å bygge et sterkt skjelett trengs nemlig en rekke mineraler og vitaminer, ikke bare kalsium, det viktigste mineralet. Skjelettet hos voksne består av 1–1,4 kg kalsium, som utgjør 99 prosent av kroppens totale lagre. Resten inngår i en rekke enzymreaksjoner, og kalsiumnivået i blodet er nøye regulert.

Den tysk-baltiske fysiologen, professor Gustav von Bunge10 (1844–1920), framholdt at sukker er en ”kalkrøver”11:81 i organismen. Han kjempet for over hundre år siden mot sukkermisbruk og foreslo at staten skulle øke sukkerskatten for å begrense forbruket. Hans kamp førte ikke fram, til det var de økonomiske interessene for sterke, slik de fortsatt er.


Grunnen til at hvitt sukker er så skadelig, er at det er et kjemisk rent produkt ribbet for alle de 40 kjente næringsstoffene som vi trenger for å opprettholde god helse. Sukker brytes i tarmen ned til fruktose og glukose, som brukes til å danne energimolekylet ATP (særlig glukose) og utføre en rekke andre vitale oppgaver i organismen. Sukkermolekylene omdannes ved hjelp av en rekke enzymer, som bruker en rekke hjelpestoffer som finnes i naturlige sukkerkilder som frukt, sukkerrør- og roer. Dersom hjelpestoffene som inngår i slike kilder, ikke tilføres samtidig med sukker, må de hentes andre steder i kroppen – fra blodet, hjernen (flere B-vitaminer) og skjelettet (kalsium, magnesium og andre mineraler). Mineraltapet som sukker fører til i skjelettet, gjør ikke bare knoklene svakere, men underskuddet på basedannende mineraler gjør også urinen surere (dvs. at pH blir lavere). Dette syreoverskuddet må balanseres med baser, og derfor skilles basedannende mineraler som kalsium og magnesium ut i urinen når vi spiser mye sukker. Samtidig brukes vitaminer som kofaktorer blant annet for å danne energimolekylet ATP i glykolysen (anaerob nedbrytning av glukose) og Krebs syklus (det aerobe energistoffskiftet). På denne måten tapper raffinert sukker kroppen for livsviktige vitaminer og mineraler, noe som både svekker skjelettet og hjernefunksjonen.

LES OGSÅ  Kunstige søtstoffer koblet til fedme

Japanske pionerforsøk

I Japan utførte den medisinske forskeren Awasi Katase (f. 1884) fra 1920 en rekke kontrollerte dyreforsøk for å undersøke virkningene av sukker på organismen. Etter mer enn 10 års dyreforsøk utga han og 40 medarbeidere en bok som sammenfattet mer enn 10 års forskning.12 Forskerne fant at jo mer sukker forsøksdyrene fikk, desto mykere og kalkfattigere ble beinsubstansen. Samtidig påviste de sykelige forandringer i biskjoldkjertlene. Disse utskiller parathormon (PTH), som har en viktig oppgave i å regulere mengden kalsium som inngår i skjelettet. Etter tilførsel av sukker fikk forsøksdyrene så skjøre knokler at de kunne skjæres over med en vanlig kjøkkenkniv! Da forskerne undersøkte beinvev under mikroskopet, fant de at beinsubstansen var usedvanlig fattig på mineraler. De mengdene Katase fant var skadelig for dyrene, tilsvarte et dagsinntak på cirka 50 g (18 kg/år) for et barn med en kroppsvekt på rundt 25 kilo. Dette tilsvarer ikke mer enn en halv liter brus eller en tredel av en stor plastflaske med Cola. Et slikt sukkerinntak førte ikke bare til brudd og andre skader på beinsubstansen, men også til alvorlige sykdommer i kjertelsystemet. Ifølge Katase burde en øvre grense for sukkerinntak for barn være bare 5 gram per dag eller ikke mer enn et par kilo i året.

Nyere forskning

En forskergruppe ønsket i 1967 å undersøke virkningene av sukker på mineralbalansen.13 De ga en gruppe friske menn i alderen 19–63 år 100 gram glukose (druesukker) eller galaktose (et monosakkarid som med glukose danner laktose eller melkesukker) og fant ut at dette mer enn doblet utskillelsen av magnesium og kalsium i urinen. En annen forskergruppe ga fire personer 100 gram glukose hver, tilsvarende sukkermengden i en liter brus, og fastslo at mengden kalsium som ble skilt ut i urinen, steg kraftig.1,2

I 1989 undersøkte Grace Wyshak og medarbeidere hvorvidt det kunne være sammenheng mellom forekomsten av beinbrudd i voksen alder hos høgskolestudenter i USA og hvor mye brus de hadde drukket som ungdommer.6 De sendte ut 7 600 spørreskjemaer til tidligere studenter og fikk 5 400 svar. Av disse hadde halvparten drevet aktiv idrett, og analysene viste en klar sammenheng mellom brusdrikking og beinbrudd hos tidligere idrettsfolk, men ikke hos de andre deltakerne. Imidlertid fant de også at risikoen for brudd hos dem som hadde drevet idrett, var langt lavere (37 %) enn for de øvrige. Dessuten fant de at de som drakk mest melk i studietiden og som derfor ikke drakk så mye brus, fikk langt færre beinbrudd seinere i livet. Forskerne konkluderte derfor at trening i ungdommen motvirker beinbrudd seinere, men at trening ikke kan kompensere for de skadelige virkningene av et høyt inntak av sukkerholdige leskedrikker.

Undersøkelsen ble fulgt opp i 1994 med intervjuer av 127 aktive jenter og gutter i alderen 8 til 16 år.3 Nå viste det seg at de som inntok Cola og andre kullsyreholdige drikker, fikk flest beinbrudd. Totalt brusinntak økte også antallet beinbrudd, og funnene viste at fosforsyren i Coca-Cola var særlig uheldig for beinsubstansen. Melkedrikking beskyttet heller ikke mot beinbrudd hos jenter som ikke trente aktivt. At jentene ble rammet langt sterkere enn guttene, skyldtes trolig at de har spinklere beinbygning. Tilsvarende funn ble også gjort i en bakoverskuende undersøkelse av 460 videregående skoleelever (jenter) som ble intervjuet om fysisk aktivitet og brusdrikking i forbindelse med registrering av beinbrudd.8 Analysen viste klar sammenheng mellom brusdrikking og beinbrudd, og for de fysisk aktive jentene var det enda klarere sammenheng mellom coladrikking og brudd. En nyere studie av 1 335 gutter og jenter i alderen 12–15 år ga samme resultat:14 bare hos jenter ble det ble funnet sammenheng mellom beinmineraltetthet og coladrikking, også med lettbrus.

LES OGSÅ  Søtt og enda farligere enn du trodde?

De negative virkningene av brusdrikking på beinsubstansen ble bekreftet av en annen undersøkelse i 2001 med 112 ungdommer.9 Forskerne diskuterte hvorvidt årsaken kunne være at de som drakk minst melk, drakk mest brus. I denne forbindelse er det verd å merke seg at nordmenn er verdens største forbrukere av Pepsi Max. Norge sto i 2013 for hele 9 prosent av alt salg i verden med 94 millioner liter Pepsi Max eller nesten 19 liter per innbygger i gjennomsnitt!15 Pepsi Max inneholder ikke sukker, men omkring 69 g koffein per liter ved siden av fosforsyre og potensielt skadelig aspartam.16

Kroppsfett

Som kjent har mengden kroppsfett tendens til å øke med inntaket av høyglykemiske karbohydrater. En epidemiologisk studie av 3 940 tidligere høgskolestudenter (median alder 53,6 år) fant at risikoen for beinskjørhet (brudd i ankel, hofte og ryggsøyle) viste sterkt samsvar med mengden kroppsfett.17

En annen studie har funnet at riskoen for beinskjørhet, lav beintetthet (osteopeni) og brudd utenom ryggraden var høyere for personer med høyere prosent kroppsfett. Dette gjaldt uavhengig av personenes kroppsvekt, fysiske aktivitetsnivå og alder. Mye kroppsfett har således en negativ effekt på knokkelmassen, noe som motvirker gunstige virkninger på skjelettet av økt vekstbelastning.18

Kilder:

helseogkropp.no - pulsetto vagusnervestimulator

1.  Piering WF, Leman J, Lennon JP. The effect of carbohydrate administration on urinary calcium and magnesium excretion. Clinical Research 1968; 16: 393.

2.  Lennon JP, Piering WF, Leman J. A possible mechanism for diminished renal tubular calcium and magnesium reabsorption after glucose ingestion. Clinical Research 1968; 16: 388.

3.  Wyshak G, Frisch RE. Carbonated beverages, dietary calcium, the dietary calcium/ phosphorous ratio, and bone fractures in girls and boys. Journal of Adolescent Health 1994; 15: 210–5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8075091

LES OGSÅ  Beinskjørhet – en livsstilssykdom

4.  Heaney RP, Rafferty K. Carbonated beverages and urinary calcium excretion. American Journal of Clinical Nutrition 2001; 74: 343–7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11522558

5.  Lemann J, Lennon EJ, Piering WR mfl. Evidence that glucose ingestion inhibits net renal tubular reabsorption of calcium and magnesium in man. Journal of Laboratory and Clinical Medicine 1970; 75: 578–85. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/5444345

6.  Wyshak G, Frisch RE, Albright TE mfl. Nonalcoholic carbonated beverage consumption and bone fractures among women former college athletes. Journal of Orthopaedic Research 1989; 7: 91–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2908917

7.  Tjäderhane L, Larmas M. A high sucrose diet decreases the mechanical strength of bones in growing rats. Journal of Nutrition 1998; 128: 1807–10. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9772153

8.  Wyshak G. Teenaged girls, carbonated beverage consumption, and bone fractures. Archives of Pediatric and Adolescent Medicine 2000; 154: 610–3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10850510

9.  Whiting SJ, Healey A, Psiuk S mfl. Relationship between carbonated and other low nutrient dense beverages and bone mineral content of adolescents. Nutrition Research 2001; 21: 1107–15. http://www.nrjournal.com/article/S0271-5317(01)00324-4/abstract

10.  https://de.wikipedia.org/wiki/Gustav_von_Bunge

11.  Karström H. Rätt kost – grunden för god hälsa. Gävle, Sverige: Skandinaviska Bokförlaget, 1982.

12.  Katase A. Der Einfluss der Ernährung auf die Konstitution des Organismus. Berlin/Wien: Urban & Schwarzenberg, 1931.

13.  Lindeman RD, Adler S, Yiengst MJ mfl. Influence of various nutrients on urinary divalent cation excretion. Journal of Laboratory & Clinical Medicine 1967; 70: 236–45. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6029056

14.  McGartland C, Robson PJ, Murray L mfl. Carbonated soft drink consumption and bone mineral density in adolescence: the Northern Ireland Young Hearts Project. Journal of Bone Mineral Research 2003; 18: 1563–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12968664

15.  Aldridge Ø. Landet som elsker Pepsi Max. Aftenposten Økonomi 21.2.2013: 15.

16.  The dangers of aspartame. Natural News 31.5.2011. http://tv.naturalnews.com/v.asp?v=118882669B8D5155FFC0FA6E80D64F7D

17.  Wyshak G. Percent body fat, fractures and risk of osteoporosis in women. The Journal of Nutrition, Health & Aging 2010;14: 428–32. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20617283

18.  Hsu Y-H, Venners SA, Terwedow HA mfl. Relation of body composition, fat mass, and serum lipids to osteoporotic fractures and bone mineral density in Chinese men and women. American Journal of Clinical Nutrition 2006; 83: 146-54. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16400063


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?