Lurt å ta seg en lur!

Ukeslutt 27. mai: Denne uka kan du lese at en ettermiddagslur er bra, men den må ikke være for lang. Videre tar vi opp dette:

Tekst Iver Mysterud

• Temahefte om å spise og produsere kjøtt
• FDA-rådgivere anbefaler vaksine mot RS-virus til mødre
• Lynne McTaggart redegjør for homøopatiens virkningsmekanismer
• Barns kosthold i evolusjonært perspektiv
• Kjemiske blandinger en skjult trussel mot folkehelsa
• Giftige litiumbatterier en utfordring for omfattende bruk av elektriske kjøretøy
• Høyre vil gjøre vaksinering obligatorisk for helsepersonell
• Kritikk av oppslag om soling og hudkreft i Aftenposten
• To byer i Massachusetts har blokkert installasjonen av basestasjoner for 5G
• Kan mobilbruk øke risikoen for hjernesvulst?
• Vi er blitt lurt om koronahåndteringen
• Amerikansk lege slakter pandemihåndteringen
• Dommer beordrer FDA å utgi covid-19 vaksineprøvedata innen 2 år
• Gjorde covid-19 folk til fascister?

En ettermiddagslur er bra, men den må ikke være for lang

Hvis man liker en ettermiddagslur, bør man ifølge ny forskning fortsette med det. Det kan være helsemessig gunstig. Sørg imidlertid for at den er kort. Hvis man slumrer over 30 minutter, viser en ny studie at det kan bidra til fedme, metabolsk syndrom og høyt blodtrykk. 

Hvor lenge man sover, søvnposisjon og andre faktorer kan påvirke helsekonsekvensene av å ta en lur. De som sov mer enn 30 minutter, hadde tendens til å ha høyere kroppsmasseindeks (KMI), mer hjertesykdom og diabetes. Dette kommer fram i en artikkel publisert i Obesity 26. april. Den er omtalt på Drugs.com 27. april.

Temahefte om å spise og produsere kjøtt

Fagtidsskriftet Animal Frontiers har kjøtt som tema i aprilutgaven. Lederartikkelen presenterer de øvrige artiklene og tar opp viktige hensyn knyttet til å spise kjøtt: innvirkning på menneskelig ernæring og helse, miljømessig bærekraft, økonomisk overkommelighet og etisk begrunnelse.

Gjesteredaktørene inviterte en stor gruppe ledende internasjonale forskere til å tolke den vitenskapelige dokumentasjonen og gjøre den tilgjengelig for beslutningstakere, bransjeutøvere, journalister, vanlige forbrukere og andre forskere.

FDA-rådgivere anbefaler vaksine mot RS-virus til mødre

Rådgivere til Mat- og medikamentdirektoratet i USA (FDA) ga 18. mai støtte til Pfizers vaksine mot respiratorisk syncytialvirus (RS-virus) til mødre på tross av at flere uttrykte bekymring over for tidlige fødsler.

Eksterne eksperter i den rådgivende komiteen for vaksiner og andre biologiske produkter mente at data fra to studier utført av Pfizer var tilstrekkelig til å støtte at vaksinen var effektiv for å forhindre RS-virus-sykdom hos spedbarn. De stemte også 10–4 bekreftende da de ble spurt om dataene fra forsøkene demonstrerte sikkerheten til vaksinen.

Dermed ligger det an til at FDA vil godkjenne vaksinen, som blir den første til mødre mot RS-virus. Vaksinen er beregnet på mødre i andre eller tredje trimester for å beskytte fosteret første leveår. Saken er tatt opp i en artikkel i The Epoch Times 19. mai.

Lynne McTaggart redegjør for homøopatiens virkningsmekanismer

McTaggart er helsejournalist, prisvinnende fagbokforfatter og medredaktør av det britiske helsemagasinet What Doctors Don’t Tell You. I et blogginnlegg 5. mai redegjør hun for en del av forskningen som diskuterer hypoteser om hvordan homøopatisk behandling kan virke.

Siden de fleste homøopatiske midler er fortynnet så mye at det ikke finnes kjemiske stoffer igjen, må andre virkningsmekanismer kunne forklare effektene som observeres etter homøopatisk behandling av mennesker eller dyr. Ifølge McTaggart er en sannsynlig forklaring vannets unike egenskaper.

Barns kosthold i evolusjonært perspektiv

Hva spiste barn før jordbruket ble utbredt og dominerende? Dette er tema for en oversiktsartikkel i Evolution, Medicine, and Public Health 26. juli 2022, der data om 95 kulturelle grupper framlegges.

Animalsk mat (fra land og vann) var de mest nevnte matvaregruppene i kostholdsmønstre på tvers av levevis, men med høyere frekvenser hos jegere-sankere-fiskere enn hos tidlige jordbrukere.

Et bredt spekter av frukter, grønnsaker, røtter og rotknoller var mer vanlig å innta blant jegere-sankere-fiskere, mens barn i tidlige jordbruksgrupper spiste mer korn enn hos jegere-sankere-fiskere. Høyt korninntak er i flere studier koblet med dårlig helse.

Kjemiske blandinger en skjult trussel mot folkehelsa

Mange har ment at miljøgifter ikke er noe å bekymre seg over så lenge nivåene er under grenseverdiene. Nyere forskning tyder imidlertid på at man må ta hensyn til blandingseffekter (såkalte cocktail-effekter) av flere stoffer som forekommer samtidig, selv om hvert enkelt er under grenseverdien.

Organisasjonen Chem Trust ga i 2022 ut en rapport om slike effekter. Den ble omtalt på organisasjonens nettside 10. mars 2022, der man også kan laste ned selve rapporten. Den framhever realiteten av vår eksponering for flere kjemikalier, trusselen de representerer for helsa og miljøet i vid forstand og hvorfor vi ikke er ordentlig beskyttet.

I rapporten ber de om snarlig handling fra EU for bedre å beskytte mennesker og miljø mot eksponering for kjemiske blandinger. Det finnes praktiske og effektive politiske løsninger for å løse dette komplekse problemet.

Giftige litiumbatterier en utfordring for omfattende bruk av elektriske kjøretøy

Myndighetene i en rekke land presser på for å øke bruken av elektriske kjøretøyer. Ett problem med dette er miljøutfordringene som vil oppstå på grunn av mineralutvinningen som er nødvendig for batteriproduksjon og påfølgende avfallshåndtering.

Litium, den primære komponenten i batteriet i elektriske kjøretøyer, kan være svært miljøforurensende i utvinnings- og kasseringsfasene. Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 15. mai.

Høyre vil gjøre vaksinering obligatorisk for helsepersonell

19. mai skrev VG at stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe vil gjøre det til en plikt for helsepersonell å vaksinere seg. De som nekter og ikke kan omplasseres for å utføre andre oppgaver, kan i ytterste konsekvens miste jobben. Dette kommer fram av en artikkel på Steigan.no 21. mai.

Kritikk av oppslag om soling og hudkreft i Aftenposten

I en artikkel på Steigan.no 16. mai kritiserer Kjetil Tveit et oppslag i Aftenposten 14. mai, der det hevdes at kortsiktig økning i hudkreft skyldes for mye soling. Hvis det tar mange år å få hudkreft av sola, kan ifølge Tveit sola ikke være årsak til økningen i hudkreft på 19,2 prosent fra 2021 til 2022.

Han mener at årsaken til den raske økningen i hudkreftforekomst, kan være helsemyndighetenes koronahåndtering – nedstengninger, vaksinen eller begge deler. Soling kan ikke ha noe med dette å gjøre.

To byer i Massachusetts har blokkert installasjonen av basestasjoner for 5G

De ønsker ikke å sette opp slike basestasjoner inntil uavhengig forskning har bekreftet at den nye teknologien er trygg. Temaet er tatt opp i en artikkel i The Defender 2. mai.

Kan mobilbruk øke risikoen for hjernesvulst?

Ja, følge en sørkoransk studie publisert i Environmental Research 10. mars. I studien er antall mobilabonnementer brukt som et grovt mål på eksponering for mobilstråling på nasjonsnivå.

Det er vanskelig å få gode data om reell eksponering og tiden folk bruker mobiltelefonene i ulik avstand til kroppen og ikke bare nær hodet. Studien fant korrelasjon mellom eksponering for mobilstråling og økt risiko for å utvikle tre godartede og tre ondartede svulster i hjernen mellom 1991 og 2019.

Saken er omtalt i nyhetsbrevet til den australske legen Lyn McLean 13. mai.

Vi er blitt lurt om koronahåndteringen

Dette bekrefter en EU-høring i Brussel 3. og 4. mai om covid-19 og mRNA-vaksinene. Ingen hovedstrømsmedier var der, men det var journalist Rebecca Mistereggen. Dette er tema for en artikkel på Hemali.no 8. mai, der Mistereggen blir intervjuet på Hemalipodden.

Amerikansk lege slakter pandemihåndteringen

Pierre Kory er spesialist i lunge- og intensivmedisin og var en sentral kritiker av pandemihåndteringen i USA. Han skylder på en allianse mellom farmasøytisk industri og myndighetene, som sammen med korrupte medisinske tidsskrifter bidro til å villede offentligheten om effektiv behandling og vaksiner mot covid-19.

Dette kan ha bidratt til millioner av tapte menneskeliv. Korys kritikk tas opp i en artikkel i The Epoch Times 20. mai.

Dommer beordrer FDA å utgi covid-19 vaksineprøvedata innen 2 år

En føderal dommer i Texas beordret Mat- og medikamentdirektoratet i USA (FDA) til å offentliggjøre data de var avhengige av for å godkjenne koronavaksiner i en akselerert hastighet. Dommeren krevde at alle dokumenter skal offentliggjøres innen midten av 2025 i stedet for, i løpet av omtrent 23,5 år, noe FDA ønsket.

Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 13. mai.

Gjorde covid-19 folk til fascister?

Covid-19-krisen innledet en episode med ”massepsykose” blant befolkningen der rasjonalitet, kritisk tenkning og skepsis fløy ut av vinduet. Som resultat av økende angst, ensomhet og isolasjon blant befolkningen, ankom covid-19 ved et avgjørende tidspunkt for å ”infisere” massene med en kollektiv hypnose der man ikke kunne stille spørsmål ved den dominerende fortellingen.

Dette hevder professor i psykoanalytisk psykoterapi ved Universitetet i Gent, Mattias Desmet, omtalt i en artikkel på Steigan.no 19. mai.

God helg, og god lesning!