Skip to main content

NNR2023 skriver uvitenskapelig om karbohydrater

Tror du at fire kompetente forskere, som ledd i arbeidet med de nye ernæringsanbefalingene, klarte å få fram et nyansert bakgrunnsdokument om karbohydrater? I så fall må du tro om igjen.  

Tekst Dag Viljen Poleszynski

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

De fire forskerne har bruke den samme uvitenskapelige tilnærmingen som alle utredere er påbudt å bruke, og resultatet blir store utelatelser i hva som tas med (se artikkelen «Kostråd på leirføtter»). Alle dokumenter som skal inngå i NNR 2023, kan lastes ned fra Helsedirektoratets hjemmeside, inkludert kapitlet om karbohydrater.1 Vi oppfordrer våre lesere til å laste ned dokumentene i pdf-format og søke etter stikkord de finner av interesse.

Kapitlet sier absolutt ingen ting om idrett og kosthold, og det de skriver om glykemisk indeks (GI), er helt «på trynet» bortsett fra at en høy GI gir lavere kolesterol (noe de hevder er gunstig). Det er lett å vise at forfatterne av kapitlet omhyggelig har unngått alt som kan rokke ved anbefalingen om å innta 45–60 prosent av matens energi i form av karbohydrater (side 4), mens vi evolusjonært ikke er godt tilpasset en så stor andel. Før jordbruksrevolusjonen startet for omkring 11 000 år siden, spiste våre forgjengere verken sukker, korn/brødmat eller andre matvarer rike på karbohydrater. De foretrekk fete byttedyr og levde utmerket med periodisk faste. 

På side 9 presterer forskerne å avvise at karbohydrater bidrar til fedme, og på side 10 avviser de en sammenheng med diabetes type 2! Dette er farlig uholdbart (se senere).

Forskerne hever på side 17 at «det ikke finnes nok holdepunkter for at karbohydratinntak utenfor nåværende anbefalinger» har sammenheng med helsevirkninger. De mener at dagens anbefalinger reduserer dødeligheten av alle årsaker blant voksne, men legger til at kvaliteten på inntatte karbohydrater er viktigere enn mengden. De hevder også at glykemisk indeks ikke er en relevant faktor for å vurdere en matvares påvirkning av vår helse. Derimot skriver de at fritt eller tilsatt sukker er forbundet med tannråte og kroniske stoffskiftesykdommer og nevner at WHO anbefaler at sukkermengden bør være mindre enn 5 prosent for å motvirke tannråte og rent sukkerinntak bør være lavest mulig.

Vi har søkt etter naturlige sukkerarter som stevia og sukkeralkoholer (sorbitol, erytritol, xylitol, mannitol) og D-ribose (inngår i DNA og RNA). Sukkeralkoholer nevnes i forbindelse med beskrivelsen av ulike sukkerarter, men anbefales ikke som erstatning. 

LES OGSÅ  Oster i tidens smak – på sporet av ur-ostene våre

Type 2 diabetes

Ifølge EFSA (European Food Safety Agency) er en kausal sammenheng mellom sukkerinntak og type 2 diabetes usikker. Utrederne holder seg til gjennomsnittlige funn av mulige sammenhenger, men tar ikke hensyn til at graden av insulinresistens varierer sterkt i befolkningen. Noen er mer utsatt for diabetes enn andre, og type 2 lar seg lett behandle ved å leve på lavkarbokosthold. Professor Timothy Noakes (f. 1949) har funnet at insulinvirkningene varierer mer enn seks ganger mellom tilsynelatende friske individer og at forskjeller i fedme (25%) og fysisk yteevne (25%) er ansvarlig for omkring 50 prosent av variasjonen. Han har publisert en rekke artikler om insulinresistens og gunstige virkninger av høyfettkosthold mot en rekke tilstander.2,3,4,5,6

Kreft

Forskerne har ikke funnet noen sammenheng mellom sukkerinntak og kreft. De skriver ikke noe om at kreft er en stoffskiftesykdom. Ødeleggelse av cellenes mitokondrier skyldes enten mangel på oksygen og/eller giftstoffer (se Helsemagasinet 3/2024). Sukker forårsaker ikke kreft, men kreftceller kan bare bruke glukose (druesukker, halvparten av vanlig sukker) og glutamin i stoffskiftet. Det er derfor viktig for alle kreftpasienter å unngå karbohydrater generelt, særlig høyglykemiske matvarer som inneholder mye glukose.

Noen tåler karbohydrater godt (uten å bli overvektige), andre svært dårlig (og blir lett overvektige).
Noen tåler karbohydrater godt (uten å bli overvektige), andre svært dårlig (og blir lett overvektige).

Overvekt/fedme

Kilder som utrederne har konsultert, fant ingen holdepunkter for at inntaket av karbohydrater har negative konsekvenser under barndommen og vekstperioder, for kroppsstørrelse, sammensetning og risiko for overvekt/fedme. Dette gjelder også for den «akseptable» sammensetningen av makronæringsstoffer regnet som energi, det vil si 45–60E% karbohydrater, 25–35E% fett og 10–35E% protein.

Timothy Noakes har vist at insulinfølsomheten varierer fra person til person. Noen tåler karbohydrater godt (uten å bli overvektige), andre svært dårlig (og blir lett overvektige). Sistnevnte kan få langt bedre helse om de reduserer inntaket av karbohydrater til det nivået de tåler. Han studerte 127 rapporter fra personer som rapporterte om vektendringer etter å ha lagt om til lavkarbokosthold og fant at de totalt hadde redusert kroppsvekta med 1 900 kg (fra 5 kg vektøkning til 84 kg reduksjon).7 Kliniske erfaringer viser entydig at overvekt/fedme er en konsekvens av et høyere inntak av karbohydrater enn hvert individ er tilpasset.8 For å få bukt med fedme må man innta mindre karbohydrat. Slankekurer er ikke effektive, ei heller mer mosjon.

Hjerte- og karsykdom

Heller ikke her finner utrederne sikre holdepunkter for at sukker kan bidra til hjerte- og karsykdom, selv om de skriver at søte drikker viser positiv sammenheng med forhøyet blodtrykk. Studier som har vist at sukker kan forårsake frie radikaler i blodårene og dermed bidra til hjerte- og karsykdom, er ikke med.9 Noakes viser at forskning og kliniske erfaringer allerede i 1967 hadde vist følgende:3

  • Blodets konsentrasjon av triglyserider synes å bedre kunne forutsi risiko for hjerte- og karsykdom enn blodets kolesterolverdier.
  • Nivået av triglyserider øker som svar på inntak av karbohydrater.
  • Individer reagerer ulikt på inntak av karbohydrater.
  • Økningen i triglyseridnivået i samsvar med inntaket av karbohydrater er et av de beste målene på graden av insulinfølsomhet/-resistens. 
  • Sukker (sukrose) øker triglyseridnivået mer enn tilsvarende mengde stivelse. Dette skyldes at fruktose (i sukrose) oppregulerer syntesen av triglyserider både i leveren og i fettvev.
  • Lavkarbokosthold reduserer blodets triglyseridnivå og kan også redusere kolesterolnivået.

Konklusjoner

Undertegnete har skrevet i detalj om pionerer som har arbeidet med lavkarbokosthold og som kan vise til gode resultater mot en rekke lidelser ved å kutte ned inntaket av karbohydrater (se egen ramme). Noen tåler ikke mer enn 20 g per dag, andre mer, men generelt anses en øvre grense på 50 gram per dag som lavkarbokosthold, en mengde de aller fleste tåler godt. Ifølge den polske legen Jan Kwaśniewski (1937–2019) kan enkelte idrettsutøvere tolerere inntil 150 g karbohydrat per dag, men folk flest vil ha nytte av et ketogent kosthold med omkring 80E% fett.

Ingen av de omkring 80 pionerene vi har omtalt, er nevnt i NNR-kapitlet, men til forskernes forsvar kan nevnes at de indirekte har en klar instruks om ikke å gjøre dette. De ble bedt om å bruke nyere samlestudier og randomiserte, kontrollerte studier, men fikk ingen instruks om å undersøke verken våre forgjengeres evolusjonære tilpasning eller kliniske erfaringer i historisk tid.

Nyere forskning utført blant annet av Timothy Noakes viser utvetydig at mange helseproblemer skyldes et for høyt inntak av karbohydrater (sukrose, stivelse, fruktsukker). Han og tidligere pionerer anbefaler et kosthold der karbohydratmengden ikke overstiger hver persons tålegrense, mens NNR-utrederne gir samme anbefaling til alle. Deres tilnærming er uvitenskapelig og svært skadelig for alle som i god tro følger deres råd.

Etter min oppfatning bruker forfatterne av kapitlet om karbohydrater ikke bare feil metodikk (se egen sak), de har også drevet utstrakt «kirsebærplukking» for å rettferdiggjøre tidligere anbefalinger om andelen karbohydrater i kostholdet.

Tidligere i Helsemagasinet om evolusjon/lavkarbo-/høyfettkosthold

Lavkarbokostholdets forhistorie
Lavkarbokosthold i historisk perspektiv
Lavkarbokostholdets faglige begrunnelse
Mennesket er tilpasset næringstett mat
Pionerer som anbefalte lavkarbo mot kreft
Menneskets fordøyelse er tilpasset lavkarbokosthold
Lavkarbokosthold mot diabetes – Del 1
Lavkarbo mot diabetes – pionerene fra 1900 til 1940
Lavkarbokosthold motvirker infeksjoner
Lavkarbodietter virker slankende – det har vi visst i 100 år!
Hva er mennesket best tilpasset, plantekost eller animalske matvarer?
Slankeeksperter som anbefalte lavkarbo i nyere tid
Lavkarbokosthold mot nervelidelser
Høyfettkosthold motvirker epilepsi
Historiske lavkarbopionerer – flere enn vi aner
Ketogen kost mot nervelidelser, mental ubalanse og psykiatrisk sykdom

LES OGSÅ  Er planteoljer skadelige?

Kilder:

1 https://www.helsedirektoratet.no/horinger/nordic-nutrition-recommendations-2022-nnr2022

2 Noakes TD, Windt J. Evidence that supports the prescription of low-carbohydrate hydrate high-fat diets: a narrative review. British Journal of Sports Medicine 2016; 51: 133–9. https://bjsm.bmj.com/content/bjsports/51/2/133.full.pdf

3 Noakes TD. It´s the insulin resistance, stupid: Part 1. 7.7.2019. https://www.crossfit.com/essentials/its-the-insulin-resistance-stupid-part-1. https://thenoakesfoundation.org/news/its-the-insulin-resistance-stupid-part-1 

4 Noakes TD. It´s the insulin resistance, stupid: Part 2. 17.7.2019. https://www.crossfit.com/essentials/its-the-insulin-resistance-stupid-part-2

5 Noakes TD. It´s the insulin resistance, stupid: Part 3. 8.10.2019. https://thenoakesfoundation.org/news/its-the-insulin-resistance-stupid-part-3-by-prof-timothy-noakes 


Hjerte- og karhelse hos Helse og kropp

Annonse · Helse og kropp

Hjertet jobber hele døgnet

Se utvalget vårt innen hjerte- og karhelse.

Se utvalget

6 Noakes TD. It´s the insulin resistance, stupid: Part 4. 15.10.2019. https://www.crossfit.com/essentials/its-the-insulin-resistance-stupid-part-4

7 Noakes TD. A new dietary paradigm? Low-carbohydrate and high-fat intake can manage obesity and associated conditions: Occasional survey. South African Medical Journal 2013; 103: 826–30.

8 Noakes TD. So what comes first: the obesity or the insulin resistance?  And which is more important? Clinical Chemistry 2018; 64: 7–9. https://academic.oup.com/clinchem/article/64/1/7/5608934?login=false

9 Prasad K, Dhar I. Oxidative stress as a mechanism of added sugar-induced cardiovascular disease. International Journal of Angiology 204; 23: 217–26. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4244242/



Bli abonnent!

Mest populær

2 utgaver + 2 velkomstgaver

Vipps
Faktura
  • Tilgang til over 3000 artikler om helse
  • Tilgang til alle tidligere utgitte magasiner i PDF
  • Abonnementsrabatt på utvalgte produkter i nettbutikken
  • 7 utgaver sendt hjem i posten per år
  • Velkomstgaver: Hormonskolen og Helsemagasinets oppskrifter del 1 tilsendt på e-post
Kun 149,- 
(Fornyes til 900 kr per år) Bestill nå
Mest populær

Digital tilgang + 2 velkomstgaver

Vipps
Faktura
  • Tilgang til over 3000 artikler om helse
  • Tilgang til alle tidligere utgitte magasiner i PDF
  • Abonnementsrabatt på utvalgte produkter i nettbutikken
  • Velkomstgaver: Hormonskolen og Helsemagasinets oppskrifter del 1 tilsendt på e-post
Kun 30,- første måneden 
(Fornyes til 60 kr per måned)
 Bestill nå

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?