Lavkarbo-kosthold mot diabetes – Del 1

[wcm_restrict]

For vel 10 000 år siden begynte mange av våre forgjengere å dyrke jorda. En økende andel av energibehovet ble etter hvert dekket av korn og kornprodukter. Næringsinnholdet i korn og andre planter er langt mindre enn i animalske produkter, så mange jordbrukere fikk etter hvert dårligere helse enn jegere og sankere. En av de første sykdommene som er beskrevet etter overgangen til kornjordbruk, er diabetes type 2, en tilstand som i våre dager har fått epidemisk utbredelse over hele verden. Her presenterer vi lavkarbopionerer født før 1900 (Del 1) og følger opp med dem som er født mellom 1900 og 1940 (Del 2) i neste nummer.

Tekst Dag Viljen Poleszynski 

Kort fortalt

• Symptomene ved diabetes type 2 ble først beskrevet av egypterne for 3 500 år siden.

• En effektiv kur mot diabetes (lavkarbokosthold) ble funnet mot slutten av 1700-tallet. 

• Tallrike leger og andre fant på 1800-tallet at lavkarbokosthold helbredet diabetes.

• Mange forsøkte faste, lavkarbodiett og mosjon med godt resultat.

• Anbefalingene om hvilke matvarer man burde spise, varierte; tørr vin ble ofte tillatt. 

• På slutten av 1800-tallet begynte flere leger å anbefale høyfettkosthold. Et optimalt kosthold inneholdt mest fett og lite karbohydrat.

Overgangen til korn førte til mange nye helseproblemer.¹ En indikasjon på dette er arkeologiske funn som tyder på at gjennomsnittshøyden i West-Europa sank omkring 11 cm for menn og 9,5 cm for kvinner fra 35 000–20 000 f.Kr.til etter 10 000 år f.Kr.² Andre funn viser enda større reduksjon.³ Dette tilskrives at kalsiuminntaket etter jordbruksrevolusjonen ble lavere, og stivelsesholdig mat ga større mineraltap. Samlet førte det til dårligere skjelett.^1:23,4 Et sammendrag av problemer forbundet med et kornbasert kosthold er vist i en egen ramme.

Historiske kilder om diabetes

Diabetes type 2 ble første gang beskrevet for over 3 500 år siden i de egyptiske papyrusrullene Papyrus Ebers.⁶ Selv om navnet diabetes ikke ble brukt, beskrives en tilstand med usedvanlig stor vannlating, ekstrem tørst, vekttap, byller og infeksjoner. Beskrivelsen traff nokså godt, og i 400 f.Kr. beskrev den indiske legen Susruta⁷ (”kirurgiens far”) en sykdom med overdreven urinering, noe han tilskrev et overdrevent matinntak, særlig av ris, mel og sukker. Vel 500 år senere ga den greske legen Auretaeus⁸ en nokså nøyaktig beskrivelse av diabetes uten å ordinere en kur.

I de neste 500 årene skjedde lite nytt, selv om det var vanlig å bruke ”vannsmakere” ved mistanke om diabetes fordi sykdommen gjorde at urinen smakte søtt, men uten at årsaken ble forklart. Metoden ble brukt inntil Oxford-legen og anatomen Thomas Willis⁹ (1621–1675)¹⁰ i 1674 smakte på pasientenes urin og noterte at den smakte søtt og først da konkluderte at urinen måtte inneholde sukker.^13:45 En kronologisk framstilling av matvarer som ble anbefalt ved diabetes fra 3 500 år siden er vist i etterfølgende ramme (en mer detaljert framstilling finnes på Wikipedia).¹¹

Som rammen viser, gikk det flere tusen år før det fantes en effektiv terapi med gode forklaringer på årsakene til sykdommen. De tidligst kjente forsøkene på å helbrede diabetes type 2 ble utført på 1790-tallet, da en skotsk lege fant ut at et kosthold med lite karbohydrat og mye fett kunne reversere tilstanden.

Siden pasientene mister sukker via urin, mente noen leger at man måtte kompensere for dette ved å gi pasientene mer sukkerholdig mat. Dette fungerte åpenbart dårlig, og andre anbefalte det motsatte: å innta minst mulig sukker og mer fett og/eller protein. Forsøk med høyfettdiett fortsatte fram til oppdagelsen av insulin i 1922. Nyheten spredte seg raskt, og i 1923 begynte farmasøytisk industri å masseprodusere insulin fra bukspyttkjertler fra griser og kyr.^12:54 Stadig flere leger anbefalte diabetikere å spise som resten av befolkningen. Pasientene måtte ikke ”skille seg ut” eller ”forsake” karbohydratrik mat. Blodsukkeret kunne man regulere ved hjelp insulin og etter hver med medikamenter. Samme strategi ble fulgt av diabetesforeninger og myndigheter verden over til tross for gode resultater med lavkarbokosthold.

I det etterfølgende ser vi nærmere på pionerer som helbredet diabetes type 2 ved hjelp av et kosthold med lite karbohydrat og mer eller mindre fett – etter vår oppfatning det eneste logiske. Lavkarbokosthold kan eller bør naturligvis kombineres med fysisk aktivitet fordi det bedrer cellenes insulinfølsomhet og gir lavere blodsukker.

Tidligste kur mot diabetes type 2

Som diskutert i Helsemagasinet 7/2019, krediteres den skotske militærlegen John Rollo (ca. 1750–1809) for å ha vært den første som kurerte en pasient for symptomene som samsvarer med dagens definisjon av diabetes i 1796.^10:10 Han anbefalte animalsk mat for å redusere pasientenes urinvolum og sukker i urinen. Tillatte grønnsaker var kål, kokt løk, salat, sennep reddik og pepperrot.

Rollo behandlet blant annet 34 år gamle kaptein Meredith, som var 182 cm høy og veide 105 kg.¹⁸ Hans symptomer inkluderte tørste og hyppig vannlating. Meredith gikk raskt ned i vekt på et kosthold med 2400 kcal/d (27 energiprosent fra karbohydrat, 23 E% fra protein, 50 E% fra fett). Etter et vekttap på 30 kg var han fri for diabetes, og døgnurinmengden var redusert fra 12 til under 2 liter. Meredith gikk senere tilbake til et kosthold med grønnsaker og poteter og døde 15 år senere, trolig på grunn av hjerte- og karsykdom. I 1780–1840 spiste irske menn daglig 4,5 kg poteter og drakk nesten ½ liter melk – 3 000 kcal fordelt på 86,7 prosent karbohydrat, 7,7 protein og 5,6 prosent fett. 

En utvidet versjon av Rollos første bok (628 sider) kan lastes ned gratis fra nettet.¹⁹ Rollo fikk en rekke tilhengere i en rekke land, inkludert mange av pionerene som fulgte etter.

Kjøttdiett mot diabetes

En annen britisk lege, R. Redfearn, helbredet i 1798 en diabetespasient med et kosthold bestående kun av fett storfe- og svinekjøtt, uten brennevin og grønnsaker.²⁰ Vi har ikke lykkes i å finne nærmere detaljer om hans liv og virke. 

Britisk leger støttet Rollo

Etter Rollos vellykkede kur fikk han en rekke tilhengere.^21:14–19 En viktig støttespiller var den britiske legen John Latham²²(1761–1843), som i 1811 utga en bok om diabetes der han dokumenterte effekten av lavkarbokosthold.²³ Hans viktigste anbefaling til diabetespasienter var å leve på animalsk kosthold uten grønnsaker. Dette ga etter hans erfaringer best resultat.

Fransk pioner i diabeteslære

Den franske legen Apollinaire Bouchardat²⁴ (1809–1886) publiserte i 1875 et opus magnum på 570 sider om historien om diabetes, kriterier, symptomer og prognose, tidligere terapier og hans egen tilnærming til diabetes type 2.²⁵ Bouchardat studerte på École de pharmacie i Paris og Naturhistorisk museum. På 1880-tallet ble han professor i hygiene ved Medisinsk fakultet. Han er ofte nevnt som grunnleggeren av læren om diabetes og anså faste for å være nyttig mot diabetes. Han utviklet dessuten en lavkarbodiett for sine pasienter.

Bouchardat forklarer i detalj hvilke matvarer diabetikere bør unngå og hvilke de kan spise.^{18:1889–222}  Første regel er å unngå melvarer og sukker. Alle slags brød er forbudt, kaker, ris og andre kornsorter, reddiker, poteter, arrowrot, alle slags melprodukter, slik som semulegryn/-mel, makaroni, bønner og erter, spisekastanjer og mel av svart hvete. Absolutt forbudt er bruken av sukker, honning og sukrede drikker, samt søte frukter: druer, plommer, aprikoser, epler, pærer, meloner og fiken. Generelt forbys alle tørkede frukter som rosiner og svisker, samt syltetøy, iskrem og saftis. Jordbær og fersken tåles best.

Han forbød stivelsesholdige rotfrukter som gulrøtter, løk, selleri, nepe, rødbeter og pepperrot. Det samme gjaldt buljong farget med karamell.

Glyserin kunne brukes som søtstoff, men ikke melk fra kyr og esler, siden det inneholder minst 50 gram melkesukker per liter. Kremfløte er i orden. Absolutt forbudt er drikker med kullsyre og/eller sukker – inkludert sjampanje, øl og sider.

En rekke matvarer er tillatt: alle animalske produkter, beitedyr og andre. Kjøtt anbefales særlig fra rovdyr som katt, rev og hund. Han anbefaler å fjerne fettet og marinere kjøttet. Fra tamdyr kan man gjerne bruke hjerne, hjerte og nyrer, men ikke lever fordi den inneholder sukker (glykogen). Insekter er også i orden, og saltvanns- og ferskvannsfisk er nyttige. Blant sjømat anbefaler han blant annet østers, blåskjell, snegler, krabbe, hummer og reker. Egg er også god mat.

Blant melkeprodukter anbefales kremfløte, crème fraîche og fete oster som Gruyère. Olivenolje med eddik og sennep er i orden. Blod er i orden, og han nevner forskjellige typer vilt, kjøtt fra hest, muldyr og esel samt ulike drøvtyggere som lama, antilope, osv., gjerne tilberedt med krem og/eller smør. Fugler er nyttige, samt reptiler, fisker som karpe, ørret, laks, flyndre, osv.

Han advarer mot et for høyt inntak av protein fordi det kan bidra til mer sukker i kroppen. Gode fettkilder er smør, svinefett, fett fra lam, okse, hest, and, osv. Salater bør alltid tilsettes rikelig med fett, og ulike urter kan tilsettes varmebehandlet mat. Han finner også havsalt nyttig ved tilbereding av kjøtt. Etter hans erfaring er tørr rødvin i orden – inntil 1 liter om dagen, i likhet med kaffe og te. Imidlertid anbefalte han å måle sukkerinnholdet i urinen.

Et eget kapittel omhandler nytten av fysiske øvelser/mosjon,^18:222–240. Her er han helt på linje med nyere forskning, som har vist at mosjon bedrer cellenes insulinfølsomhet og dermed reduserer behovet for insulin både for type 1- og type 2-pasienter.

Diabeteslege fra USA brukte lavkarbo

Legen William Morgan (1818–1891) er den neste legen vi har funnet som studerte diabetes i dybden. I en bok fra 1877 skrev han om historikken, kliniske erfaringer og ga råd om hvordan sykdommen best kunne behandles.²⁶ En bibliotekarassistent ved Bentley historiske bibliotek ved Universitetet i Michigan fant ut at Morgan var lege ved Brighton og London homopatiske sykehus. Han ledet South Wales homøopatiske institusjon da han bodde i Cardiff. Han var medlem av fire profesjonelle foreninger og arbeidet som lege ved London homøopatisk sykehus.²⁷

Morgans bok innleder med anbefalinger om homøopatisk behandling av diabetes, som defineres i første kapittel, der han forklarer symptomene og forteller historien om diabetes siden Antikken. Han gjennomgår kjennetegn ved urinen og beskriver metoder for å måle mengden sukker som skilles ut, for deretter å beskrive i detalj patologiske endringer som etter hvert rammer diabetikere, samt en rekke fysiologiske detaljer. 

Fra vårt synspunkt er det mest interessante kapitlet i boka anbefalingene om kosthold:^11:156–68 Han forbyr brød, men nevner tre alternativer: Brød lagd av gluten, kli og mandler. Matvarer som diabetikere bør unngå, inkluderer sukker, korn og kornprodukter, stivelsesholdige grønnsaker som arrowrot, sago og tapioka, poteter, gulrøtter, nepe, rødbeter og purreløk. 

Morgan utelukker også bønner som erter, linser og sukkererter, i likhet med moden og tørket frukt – epler, pærer, fersken og ananas, druer, rosiner og svisker. Alle alkoholdige drikker som inneholder sukker, slik som portvin og mørkt øl, alle søte viner, likører … og fersk melk.

Pussig nok utelukker han også skinke, bacon, lever eller røkt, saltet, tørket eller lagret kjøtt.

Tillatte matvarer er alle slags kjøttprodukter, brunt eller hvitt, kokt, stekt eller grillet; alle fisker, skalldyr og hummer; egg, krem og ost; spinat, endiv, bladsalat, asparges, artisjokk, rosenkål, kål. Anbefalte desserter inkluderer oliven, litt fersk frukt om sommeren. Han tillater vin, brandy fortynnet med soda i forholdet en til ni, fersk kjøttkraft og kaffe med fløte.

Tysk grundighet

Wilhelm Ebstein (1836–1912) er ukjent tross en omfattende vitenskapelig produksjon²⁸ og omtales som ”den glemte grunnleggeren av biokjemisk genetikk”. Han mente at diabetes skyldtes feil kosthold og utdypet dette i en bok fra 1892.²⁹ I boka nevner han faglige diskurser i kjølvannet av John Rollo (se ovenfor), den første som helbredet diabetes med et animalsk-dominert kosthold. Ebstein nevner at Rollos diettråd ble fulgt av en rekke leger i England, Tyskland, Frankrike, Italia og Sri Lanka (Ceylon). 

Ebstein går grundig gjennom hva man kan gjøre ved diabetes. Han anbefaler å kutte ut poteter og begrense inntaket av brød. Kostholdet skulle prioritere fett kjøtt, beinmarg og flesk, sesamolje og smør, noe han også skrev i sin bok om fedme fra 1883.³⁰ Det er derfor naturlig han er kalt ”høyfett-/lavkarbokostholdets far”.

I boka legger han vekt på at diabetikere er forskjellige og at reduksjonen i kostholdets innhold av karbohydrater ikke bør skje i samme grad hos alle: ”Hvor raskt og hvilken grad karbohydratreduksjon bør skje, må formidles i hvert enkelt tilfelle. …generelt kan man se at man kan gjøre dette raskere, desto mildere diabetesen er, det vil si jo mer karbohydrat den syke kan absorbere.”^26:119

Svensk lavkarbolege

Julius Lagerholms (1867–1943) 942-siders oppslagsverk fra 1903 ble omarbeidet i 1921.³¹ Der gir han detaljerte råd mot sukkersyke,^16:399–414 basert på mer enn hundre års erfaringer uten insulin og tilrådde en fettrik, karbohydratfattig kost i tre varianter: den strengeste utelukket alle karbohydrater, mens den minst strenge tillot inntil 100 g brød, litt gulrøtter, melk, potet, osv. Lagerholm mente at folk med sukkersyke kunne leve normalt ved å følge dietten. 

Faste mot diabetes

Elliot P. Joslin (1869–1962) interesserte seg for diabetes lenge før insulin ble oppdaget og syntetisert. Han diagnostiserte sin første pasient med diabetes i 1893 og konsulterte i løpet av karrieren mer enn 130 000 pasienter siden han startet medisinsk praksis i 1898.³² I 1898–1906 publiserte han 17 artikler om diabetes og la grunnlag for den første læreboka som han senere publiserte om diabetes, og i 1916 publiserte han den første læreboka om diabetesbehandling. I 1921 rapporterte han at fedme var en nøkkelfaktor i utviklingen av voksendiabetes (type 2), og i åra som fulgte, tok han en rekke initiativ for å utbre kunnskaper om sykdommen.

Det første kliniske forsøket med insulin ble utført i 1934, og i 1955 opprettet han en stiftelse som finansierte et nytt klinisk hovedkvarter der han flyttet inn i 1956. Etter at han i 1962 døde i en alder av 92 år, ble dr.med. George F. Cahill jr. (1927–2012) utnevnt som direktør for et nytt laboratorium i hans navn. Cahill utførte grunnleggende studier av ketose, i tråd med Joslins arbeid. Joslin-senteret og Harvard Universitet startet samarbeid i 1963 og har senere drevet forskning på diabetes og komplikasjoner forbundet med sykdommen.

Joslin var den første legen som spesialiserte seg på diabetes³³ og blant de første som studerte virkningene av fettrik kost og faste på produksjonen av ketoner.³⁴ Han fastet barn med insulinmangel, og kombinert med lavkaloridiett reduserte han sykehusdødeligheten fra 68 prosent i 1824 til 17 prosent i 1898.³⁵ Barna fikk klar kjøttsuppe og vann, og Joslin fant at konsentrasjonen av sukker i urinen varierte mellom 3 og 7 prosent. Pasientene ble satt på periodisk faste med 20–40 g karbohydrat per dag, avløst av ny faste. Noen barn fikk grønnsaker med 60 ml kremfløte, og etter to dager uten glukose i urinen fikk de 20 g protein fra fisk eller magert kjøtt og deretter 15 g og deretter 1 g protein/kg kroppsvekt.

Rockefeller-leger anbefalte lavkarbo

Frederick Madison Allen (1879–1964) ved Rockefeller universitet var pioner i behandling av diabetes. Allen studerte medisin ved Universitetet i California, Berkeley, og etter turnus ved sykehuset som var tilknyttet, 1907–1908, ble han forskningsstipendiat ved Harvard medisinske skole. Der ledet han forsøk på hundrevis av hunder, katter og andre dyr der diabetes var indusert ved å fjerne hele eller mesteparten av bukspyttkjertelen.³⁶ Forskerne målte nøyaktig matinntaket og undersøkte hvordan dyra omsatte fett, protein og karbohydrater.

Resultatene fra arbeidet ble i 1913 publisert i en ”murstein” på 1179 sider³⁷ og tiltrakk oppmerksomheten til det nylig opprettede Rockefeller-instituttet. Ved Rockefeller-sykehuset, som åpnet i 1910, sto stoffskifteskyldommer i fokus, og Allen ble ansatt for å studere pasienter. Hans behandling besto av faste og høyfettkosthold, til glede for tusenvis av pasienter med type 2 diabetes og mange med type 1. Mange av sistnevnte ble holdt i live lenge nok til at de i 1923 kunne få insulin. Allan åpnet et eget senter for behandling av diabetes og andre stoffskiftesykdommer i New Jersey i 1921 og forsket senere på høyt blodtrykk og kreft.

Som resultat av studiene ved Rockefellersykehuset publiserte Allen i 1919 en bok med kollegene Edgar Stillman³⁸ (1883–1967) og Reginald Fitz (1843–1913), en ”murstein” på 646 sider med et omfattende vedlegg med data og kurver om tallrike diettbehandlinger.¹⁸ Boka er en gullgruve for historisk interesserte for alle som følger et høyfettkosthold. Forfatterne poengterer^18:500 at ”fett er den mest nyttige matvaren ved diabetes” og at ”rasjonell behandling bør bestå av først å fjerne metabolsk stress ved hjelp av faste inntil aktive symptomer er under kontroll, og deretter permanent vedlikeholde en redusert kroppsvekt og stoffskiftet slik at det tilsvarer den svekkede funksjonen”. 

Flere høyfettpionerer

Legene Louis Harry Newburgh (1883–1956) og Philip Lewis Marsh (1891–1957) anbefalte tidlig et fettrikt kosthold mot fedme og diabetes. Newburgh var fra Cincinnati, Ohio, og tok en BA (bachelor of arts) ved Harvard medisinske fakultet i 1905.³⁹ Han ble utdannet lege samme sted i 1908 og var turnuskandidat ved Massachusetts sykehus et år får han praktiserte ved Wiens allmennsykehus 1909–1910. I 1912–1916 var han assistentlege ved Harvard universitet og Massachusetts sykehus. Han ble amanuensis i indremedisin ved Michigan universitet i 1916, førsteamanuensis i 1920 og professor i kliniske undersøkelser ved Indremedisinsk avdeling. 

Newburgh utforsket diabetes og viste at pasientene kunne unngå tap av glukose i urinen på høyfettkosthold. I 1920 rapporterte han gode resultater med 73 pasienter, og i 1922 var 190 behandlet med høyfettkosthold.^40:139–41 Pasientene fastet før de gradvis økte inntaket av fett. Totalt karbohydratinntak var 25–35 gram per dag. De fikk innta 2/3 gram protein per kg kroppsvekt, og ”Newburgh 4”-dietten ble legendarisk kjent på sykehuset. Den inneholdt 220 gram fett, 55 gram protein og 35 gram karbohydrat. Pasientene inntok store mengder krem, smør, bacon, egg og majones.

Newburgh viste blant annet at årsaken til diabeteskomplikasjoner var det høye blodsukkeret.⁴¹ Studier av diabetikere og friske som inntok økende sukkermengde, viste at friske brukte fra 15 av 21 g sukker og 42 g med et inntak på 100 g. Diabetikerne nyttiggjorde bare 10 av 21 g, maksimalt 20, og en pasient omsatte under 10 av 100 g.⁴² Han sammenliknet også virkningen på blodsukkeret av samme energimengde fra glukose og protein. Etter inntak av glukose steg verdiene raskt og falt under fastende nivå etter to timer, mens kurven etter inntak av protein holdt seg flat i mer enn fire timer.⁴³ Sukker ga høyest blodsukkerstigning, deretter potet, brød med smør og banan, mens magert kjøtt ikke ga noen stigning.

Marsh ble født i Benson, Arizona, og ble kollega av Newburgh som foreleser i indremedisin 1921–1924, amanuensis i 1924–1926 senere kurator ved Zoologisk museum.⁴⁴Han var en av Newburghs nærmeste medarbeidere og publiserte to artikler med ham i 1920 og 1923 med resultater fra høyfettkosthold ved diabetes.^45,46,47

Hjertespesialist med skotske aner 

New York-legen Blake F. Donaldson (1892–1966) ble turnuskandidat allerede i en alder av 21 år. I sin bok om ”sterk medisin” fra 1961⁴⁸ begrunner han nytten av høyfettkosthold og oppsummerer erfaringer med 15 000 pasienter som han behandlet i løpet av 48 år. Han beskriver seks av datidens viktigste, ofte dødelige sykdommer: arteriosklerose (åreforkalkning) og hjertesykdom, leddbetennelse, høyt blodtrykk, diabetes og gallesykdom. De fleste pasientene med slike sykdommer var overvektige, et problem han ble interessert i 1919. Etter et års forsøk med pasienter på lavkaloridiett var resultatene ”dårligere enn elendige”.^28:2

Etter flere forsøk anbefalte Donaldson en kjøttbasert diett med 70 energiprosent fett, fordelt på tre måltider per dag. Et måltid besto av cirka 225 g kjøtt, en rå frukt eller bakt/stekt potet uten salt eller brød og gjerne en kopp kaffe eller te. Før frokost anbefalte han en 30 minutters spasertur, helt i tråd med at tidlig frokost kan være lite helsebringende.⁴⁹

Donaldson behandlet en rekke diabetikere og klassifiserte dem etter alvorlighetsgrad:^33:101–8 

1) De som ville dø umiddelbart om de ikke fikk tilført insulin, 2) de som trengte insulin for ikke å miste vekt, 3) de moderat syke som kan slutte med insulin, og 4) de med ”mild diabetes” som normaliserte vekta ved å kutte ut mel, sukker og alkohol. 

Etter gjennomgangen av kasuistikker konkluderte han slik:

”Kanskje er det siste i behandling av alvorlig og moderat diabetes hvordan man kan motvirke sult mellom måltidene. Pasientene har med seg en tjukk, kokt kotelett av lam, kalv eller svin. De spiser en kald kotelett regelmessig kl. 10, 14:30 og 17. Fett kjøtt gir god metthetsfølelse fordi magen tømmes langsomt etter at det er spist. Vi råder alle pasienter som har kuttet ut unødvendig insulin, å gjøre dette.”

Lavkarbokosthold mot diabetes 2 før 1900

Som vi har sett, har lavkarbokosthold ved diabetes type 2 vært brukt siden slutten av 1700-tallet. Utover 1800-tallet behandlet en rekke klinikere og medisinske forskere diabetes med ulike varianter av lavkarbokosthold. Oppfatningen om hvilke matvarer man burde unngå eller inkludere, varierte, i likhet med hva man tillot som drikke. Noen anbefalte relativt lite fett, andre at kostholdet burde domineres av fett, og mange anså faste eller kalorirestriksjon som gunstig. Et fellestrekk var ønsket om å få pasientene til å innta lite karbohydrat, eventuelt spise mindre og mosjonere mer. Sistnevnte vet vi i dag at øker cellenes insulinfølsomhet, slik at de lettere kan oppta karbohydrater. Et optimalt kosthold begynte gradvis å ta form ved at variasjoner av høyfett-kosthold ble forsøkt med svært godt resultat.

Som vi skal se i Del 2, ble forståelsen av årsaker og virkningsmekanismer ved diabetes type 2 utover 1900-tallet stadig bedre. Stadig flere leger og forskere viste at diabetes type 2 relativt enkelt kan motvirkes og helbredes ved å innta lite karbohydrat, moderate mengder protein og mye fett. Dessverre er dette budskapet fortsatt ikke oppfattet av majoriteten av dagens leger og ernæringsfysiologer, som fortsatt tror at fett er skadelig og at det er gunstig å spise mange måltider per dag for å holde blodsukkeret jevnt.

Problemer med korn

Alle kornsorter mangler vitaminene A, C, D₃ og B₁₂. Korn inneholder vitamin B₆ med langt dårligere biotilgjengelighet enn fra animalske produkter, hvorfra vi opptar nær 100 prosent. Det samme gjelder biotin (unntatt i mais). Innholdet av fosfor i korn er høyt sammenliknet med kalsium og gir netto kalktap fordi fosfor konkurrerer med kalsium. Et høyt kornforbruk kan gi vitamin D-mangel fordi det øker utskillelsen av vitaminet fra kroppen. Biotilgjengeligheten av jern, sink, kobber og magnesium er langt lavere enn i animalske produkter.

Korn inneholder lite av essensielle fettsyrer, og forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer er mye høyere enn et antatt optimalt forholdstall på 1–2:1 (hvete: 12:1; havre: 17,9:1; rug 7,9:1; bygg 8,7:1). Korn mangler de langkjedete fettsyrene DHA og EPA og inneholder mye mindre protein enn kjøtt (12 vs. 22 prosent). Proteinkvaliteten er dårligere fordi korn har lite essensielle aminosyrer som lysin og treonin. Dessuten inneholder korn antinæringsstoffer som alkylresorsinoler, alfa-amylasehemmere (amylaser er enzymer som spalter stivelse til glukose), proteasehemmere (proteaser er enzymer som spalter protein til aminosyrer), lektiner (hvete inneholder for eksempel hvetekimagglutinin,
som har insulinliknende virkninger). 

Glutenholdige kornsorter (hvete, rug, bygg, spelt) kan bidra til autoimmunsykdommer som cøliaki (tarmen angripes) og en kløende hudsykdom (dermatitis herpetiformis). Cøliaki er forbundet med nevrologiske sykdommer inkludert epilepsi, og gluten er forbundet med autisme, schizofreni og andre psykiske lidelser. Gluten kan være et problem både ved cøliaki og ikke-cøliakisk glutenfølsomhet.⁵

Matvarer ved diabetes fra 1 500 f.Kr.^12:42–4

1 500 f.Kr.: Frukt, korn og honning.

230 f.Kr.: Endiv, salat, urter, mørk vin, dadler; roseolje, eddik, varmepakninger på nyrene; årelating, unngåelse av diuretika.

47–117 e.Kr.: Utvannet vin.

1 000 e.Kr.: Ridning på hest, midler som forårsaker oppkast 

(emetika) og midler som fører til svetting; kalde bad og moden vin, unngåelse av mat og medisiner som øker urinflyten.

16000-tallet: Enten spise mye sukker eller begrense inntaket; 

melkekur; bygg, vann og brød.

1700-tallet: Årelating, dope ned pasientene, overfôring for å 

kompensere for væsketap via nyrene.

1800-tallet: Enten spise mye sukker eller å innta mindre enn 

500 kcal/d. Pasienter ble ofte innelåst for å forhindre at de spiste.

1900–1915: Innta kun én matvare: ”havre”, ”melkediett”, ”ris”, ”potetterapi”; eventuelt opium.

Inntil 1921: Sultekur for å kompensere for at pasientene ikke 

fordøyet maten skikkelig. Mange ble holdt i live på høyfettkosthold
lenge nok til at de kunne få insulin, som ble oppfunnet i 1922.

Fra 1923: Legene anbefalte insulin og etter hvert andre medika
-menter for å stabilisere blodsukkeret. De tilrådde pasientene å 

spise ”vanlig” kosthold og tilpasse insulindosen til inntaket av karbohydrater, ikke omvendt, det vil si å tilrå et karbohydratinntak
som er tilpasset bukspyttkjertelens insulinproduksjon.

Tidligere i Helsemagasinet

Flere av pionerene er tidligere omtalt i Helsemagasinet 1/2015¹³  om ikke annet oppgis: den skotske militærlegen John Rollo (ca. 1750–1809), den britiske legen John Latham¹⁴  (1761–1843), den polskfødte legen Wilhelm Ebstein¹⁵ (1836–1912), den svenske marinelegen Julius Lagerholm (1867–1943). Nye pionerer inkluderer den franske diabeteslegen Apollinaire Bouchardat (1809–1886), de amerikanske legene William Morgan (1818–1891), Elliot P. Joslin (1869–1962), Frederick Madison Allen (1879–1964), Edgar Stillman (1883–1967), Reginald Fitz (1843–1913), Louis Harry Newburgh (1883–1956) og
Philip Lewis Marsh (1891–1957). Vi avslutter med tidligere omtalte
Blake F. Donaldson¹⁶ (1892–1966).

Kilder:

1. Cordain L. Cereal grains: humanity´s double edged sword. I: Simopoulos AF, red. Evolutionary aspects of nutrition and health. Diet, exercise, genetic and chronic disease. World Review of Nutrition and Diet. Basel: Karger 1999; 84: 19–73. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10489816

2. Danubio ME, Martella P, Sanna E. Changes in stature from the Upper Paleolithic to the Medieval period in Western Europe. Journal of Anthropological Sciences 2017; 95: 1–12.

3. Holt BM, Formicola V. Hunters of the Ice Age: the biology of Upper Paleolithic people. Yearbook of Physical Anthropology 2008; 51: 70–99. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1002/ajpa.20950

4. Eaton BS, Nelson DA. Calcium in evolutionary perspective. The American Journal of Clinical Nutrition 1991; 53: 281S–7S.

5. Braly JB, Hoggan R. Dangerous grains. New York, NY: Penguin Putnam Inc. 2002.

6. https://en.wikipedia.org/wiki/Ebers_Papyrus

7. https://en.wikipedia.org/wiki/Sushruta

8. https://en.wikipedia.org/wiki/Ancient_Greek_medicine

9. https://en.wikipedia.org/wiki/Thomas_Willis

10. Arraéz-Aybar LA, Navia-Álvarez P, Fuentes-Redondo T. mfl. Thomas Willis, a pioneer in translational research in anatomy (on the 350th anniversary of Cerebri anotome). Journal of Anatomy 2015; 226: 289–300. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4337668/

11. https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_diabetes

12. Ambrose M. Investigating diabetes: real facts for real lives. Berkeley Hights, NJ: Enslow Publishers, Inc., 2010.

13. Mysterud I, Poleszynski DV. Sukker og magesår. VOF 2015; 6 (1): 80–1.

14. https://en.wikisource.org/wiki/Latham,_John_(1761-1843)_(DNB00)

15. Tidligere omtalt i 3/2015, 8/2017 og 7/2019.

16. Tidligere omtalt i 8/2017.

17. Morgan W. Diabetes mellitus: its history, chemistry, anatomy, pathology, physiology, and treatment. London: The Homæopathic Publishing company, 1877.

18. Hadden DR. Food, growth and time. The 4th Arnold Bloom Lecture, presented at the British Diabetic Association Conference, Bournemouth, UK – October 1997. Practical Diabetes International 1998; 15: 86–90. https://www.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/pdi.1960150312

19. Rollo J. Cases of the diabetes mellitus with the results of the trials of certain acids, and other substances, in the cure of the lues venera. 2nd edition, with large additions. London: T. Gillet, for C. Dilly, in the poultry, 1798. https://ia600502.us.archive.org/25/items/casesofdiabetesm00roll/casesofdiabetesm00roll.pdf

20. Redfearn R. A case of the diabetes mellitus, which terminated in a complete, and as far as can be judged from apparent circumstances, a permanent cure, by medicines, abstracting oxygen from the system, and a diet consisting totally of animal matter. The Medical and Physical Journal 1799; 1: 218–220. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5650746/

21. Allen FM, Stillman E, Fitz R. Total dietary regulation in the treatment of diabetes. (NY: The Rockefeller Institute for Medical Research. New York: The Rockefeller Institute for Medical Research 1919.

22. https://en.wikisource.org/wiki/Latham,_John_(1761-1843)_(DNB00)

23. Latham J. Facts and opinions concerning diabetes. London/Edinburgh: John Murrey/William Blackwood, and Brown and Crombie 1811.

24. Apollinaire Bouchardat. https://en.wikipedia.org/wiki/Apollinaire_Bouchardat

25. Bouchardat A. De la glycosuria og diabète sucré. Paris: Librairie Germer Baillière 1875.  https://ia801307.us.archive.org/29/items/b21707066/b21707066.pdf

26. Morgan W. Diabetes Mellitus. Its history, chemistry, anatomy, pathology, physiology, and treatment. NY, Philadelphia: The homæopathic publishing company, Boericke & Tafel, 1877.

27. Bradford M. E-post fra bentley.ref@umich.edu 6.8.2019. 

28. Hurst JW. Portrait of a contributor: Wilhelm Ebstein (1836−1912). Clinical Cardiology 1995; 18: 115−116. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7720287

29. Ebstein W. Über die Lebensweise der Zuckerkranken. Wiesbaden: Verlag von J. F. Bergmann 1892; 2. Auflage 1898.

30. Ebstein W. Die Fettleibigkeit (Korpulenz) und ihre Behandlung nach physiologischen Grund-sätzen. Wiesbaden: Verlag von J. F. Bergmann 1883.

31. Lagerholm J. Hemmets läkarebok. 3. utgave, Stockholm: Fröléen & Comp., 1921.

32. Joslin chronology. https://www.joslin.org/about/Joslin_chronology.html

33. https://www.joslin.org/about/elliot_p_joslin_md.html

34. Joslin EP. The influence of various fats on the formation and excretion of acetone. Journal of Medical Research 1904; 12: 433−50. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19971650

35. Joslin EP. The treatment of diabetes mellitus. The Canadian Medical Association Journal 1916; 8: 673−84. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1584654/

36. An effective dietary therapy for diabetes before the discovery of insulin. ©The Rockefeller University 2004−2020. http://centennial.rucares.org/index.php?page=Dietary_Therapy_Diabetes

37. Allen FM. Studies concerning glycosuria and diabetes. Cambridge, MA: Harvard University Press, 1913.

38. http://www.stillman.org/h577.htm

39. Louis Harry Newburgh team 1917−1922. https://medicine.umich.edu/dept/intmed/about-us/history

40. Howell JD. Medical lives & scientific medicine at Michigan, 1891–1969. Ann Arbor, MI: The University of Michigan Press, 1993.

41. Newburgh LH, Waller DS. Studies of diabetes mellitus. Evidence that the disability is concerned solely with the metabolism of glucose. The mode of action of insulin. Journal of Clinical Investigation 1932: 995–1002.

42. Sheldon JM, Johnston MW, Newburgh LH. A quantitative study of the oxidation of glucose in normal and diabetic men. Journal of  Clinical Investigations 1937; 16: 933–6. https://doi.org/10.1172/JCI100919. 

43. Conn JW, Newburgh LH. The glycemic response to isoglucogenic quantities of protein and carbohydrate. Journal of Clinical Investigation 1936; 6: 665–71. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC424828/ 

44. E-post 6.8.2019 fra Madeleine Bradford, bibliotekarassistent ved Bentley historiske bibliotek, Universitetet i Michigan.

45. Newburgh LH, Marsh PL. The use of a high fat diet in the treatment of diabetes mellitus. First paper. Archives of Internal Medicine 1920: 26: 647–62. https://ketopedia.com/wp-content/uploads/1920/12/newburgh-1920-use-of-high-fat-diet-in-diabetes.pdf 

46. Newburgh LH, Marsh PL. The use of a high fat diet in the treatment of diabetes mellitus. Second paper: blood sugar. Archives of Internal Medicine 1921: 27: 699–705. https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/article-abstract/533706

47. Newburgh LH, Marsh P. Further observations on the use of a high fat diet in the treatment of diabetes mellitus. Archives of Internal Medicine 1923; 31: 455–90. https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/article-abstract/534177

48. Donaldson BF. Strong medicine. London: Cassell & Company Ltd., 1961.

49. Kealey T. Breakfast is a dangerous meal. London: 4th Estate, HarperCollins Publishers, 2016.

/wcm_restrict]