Kategorier
Siste innlegg
Hva er EDTA-behandling?
[wcm_restrict]
EDTA er en forkortelse for etylendiamintetraacetat. Gitt i en infusjonsløsning i blodet binder det kalsium og forskjellige metaller til oppløselige forbindelser som kan skilles ut i urinen, spesielt bly. Derfor motvirker EDTA-terapi effektivt blyforgiftning.
Tekst Claus Hancke Oversatt/tilrettelagt Iver Mysterud
Årsaken til at EDTA injiseres direkte i en vene, er at det opptas meget dårlig fra mage- og tarmkanalen. Etter en miljøulykke i 1950 da 30 arbeidere på en akkumulatorfabrikk i USA ble blyforgiftet og fikk EDTA-behandlinger, oppdaget noen av arbeiderne at deres hjerteproblemer og beinsmerter fra åreforkalkning plutselig forsvant. Det var starten på EDTA-behandling for sirkulasjonssykdommer.
ETDA-molekylet motvirker åreforkalkning ved at det binder seg til og skiller ut jern, aluminium og kobber fra blodet. Disse er nemlig involvert i åreforkalkningsprosessen. Samtidig senkes kalsiuminnholdet i blodet, og kroppen kompenserer for tapet av kalsium ved å ta det fra kalk som er avleiret med fett som åreforkalkning (arteriosklerose).
Et behandlingsforløp med EDTA kan være relevant ved følgende lidelser:
- Forkalkning i hjertets kranspulsårer, som kan forårsake angina pectoris (brystsmerter) og AMI (blodpropp i hjertet)
- Forkalkning i halspulsårene, som ofte forårsaker svimmelhet på grunn av redusert blodtilførsel til hjernen, og blodpropp i hjernen kan være resultatet av dette.
- Åreforkalkning i bena.
- Senfølger av diabetes, som også forårsaker åreforkalkning.
- Makuladegenerasjon eller forkalkning i øyets netthinne, selv om dette ikke egentlig er åreforkalkning, men en celledegenerasjon, som også motvirkes av EDTA.
- Forhøyede jernlagre, en medvirkende faktor til åreforkalkning og dannelse av blodpropp.
- Etter bypassoperasjon forhindrer det reoperasjon.
- Hudsykdommen sklerodermi.
- Blyforgiftning.
EDTA har ingen eller bare få og lette bivirkninger. Det kan dreie seg om trøtthet, lett feber eller svimmelhet. Ofte kan disse bivirkningene fjernes ved å justere litt på behandlingsforløpet.
Personer med alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør ikke få EDTA-behandlinger. Dette blir undersøkt i den innledende undersøkelsen. Behandlingen brukes heller ikke under graviditet.
Når den anvendes korrekt er EDTA-behandling ufarlig, effektiv mot forkalkningssykdommer, billig og enkel. Behandlingen fjerner også tungmetaller, som har mange skadelige effekter.
Om artikkelforfatteren
Claus Hancke (f. 1947) er utdannet lege fra Københavns Universitet (1974). Etter sykehusturnus var han allmennpraktiserende i Helsinge i 10 år og fra 1988 privatpraktiserende i Lyngby ved København med ortomolekylær medisin som hovedområde. Hancke grunnla i 2000 Danmarks første Institutt for Ortomolekylær Medisin,1 som han drev inntil 2017. Han videreutdannet seg i ortomolekylær medisin og EDTA-behandling og har siden 1990 vært medlem av Internasjonalt råd om kelatterapi (IBCT).2 Rådet er ikke aktivt lenger. Han leder Skandinavisk råd for kelatterapi (SBCT), som har vært aktivt når behandlingen har vært under angrep fra ortodokse leger (sist for 20 år siden). SBCT eksisterer fremdeles, selv om det p.t. er passivt. Hancke var i 1996–2016 medlem av Sundhedsstyrelsens Råd vedrørende alternativ behandling og har vært initiativtaker til og arrangør av Health-Trends-kongressene i København.3 Han er medlem av og fellow i American College for Advancement in Medicine (www.acam.org) og medstifter av Dansk Selskab for Orthomolekylær Medicin (www.dsom.dk), borgerrettighetsbevegelsen MayDay (www.mayday-info.dk) og Vitalrådet (www.vitalraadet.dk). Hancke holder jevnlig foredrag og har publisert en rekke vitenskapelige artikler, og med andre leger fra Instituttet har han undervist i 10 år på Lægeforeningens kurs for praktiserende leger. Han publiserte en artikkel i Helsemagasinet nr. 3/2020 om Dansk Selskab for Orthomolekylær Medicin (DSOM).
Kilder:
/wcm_restrict]
