Bakgrunnen for epidemien var at koronavirus ble studert i det nå verdenskjente laboratoriet i Wuhan i Kina. Viruset ble spredt etter en lekkasje, og det ga en mulighet.

En rekke hypoteser er fremmet for å forklare hva som skjedde under pandemien da myndigheter over mesteparten av verden innførte restriktive tiltak. Grunnleggeren av Brownstone-instituttet i USA, Jeffrey A. Tucker, argumenterer i en artikkel på Brownstone.org 22. mai for at vi bør velge enkleste hypotese som kan forklare mest mulig.

Selv om Tuckers framstilling kan oppfattes som spekulativ, gir den et tankevekkende bilde av hva som kan ha skjedd under pandemien.

Dette kalles i vitenskapen Occams barberkniv. Tucker har derfor undersøkt alle tiltak som ble anbefalt/påbudt eller forbudt under pandemien, og sett disse i sammenheng på enklest mulige måte.

Koronairus ble spredt etter lekkasje

Bakgrunnen for epidemien var at koronavirus ble studert i det nå verdenskjente laboratoriet i Wuhan i Kina, hvorfra virus ble spredt etter en lekkasje. Siden dette var forskning i regi av USA, kunne laboratorielekkasjen gitt USA og denne typen forskning et dårlig rykte. Derfor ble mye satt inn på å skjule lekkasjen, og i stedet påsto man som en avledningsmanøver at smitten kom fra våtmarkedet i Wuhan. Forskning på genterapi med mRNA hadde i to tiår vært lite vellykket og forbundet med en rekke problemer.

Viruset ga en mulighet for å forske på genterapi

Koronaviruset representerte en mulighet for å få testet slik teknologi, nå omdøpt til mRNA-vaksiner, på store deler av verdens befolkning. Og det på en måte som gjorde at forskningen og industrien kunne framstå som reddende engler i stedet for syndebukker som startet pandemien.

Nedstengningene verden over ble vedtatt fordi det tar tid å utvikle og teste en vaksine, og myndigheter ønsket å teste den på en verdensbefolkning som ikke hadde rukket å opparbeide immunitet mot viruset.

mRNA-vaksinene ble framstilt som redningen

Påbudene inkluderte å minimalisere kontakt mellom folk, og pleksiglass og munnbind ga signaler om betydningen av å holde avstand. Informasjon om andre tiltak som kunne ha motvirket virusinfeksjonen på effektivt vis, ble sensurert i sosiale medier og stemplet som ”konspirasjonsteorier”. mRNA-vaksinene ble framstilt som en redning for alle som levde med strenge begrensninger, og folk flest var glade for at vaksineindustrien på denne måten lovet å ”redde” dem fra de strenge koronatiltakene.

Vår kommentar:

De fleste av disse ”puslespillbitene” Tucker har satt sammen, har vært godt kjent for alle som har lest en del om disse temaene både under og i kjølvannet av pandemien. For eksempel ble det satt inn effektive sensurtiltak mot informasjon om effekten av medikamenter som Ivermektin og hydroksyklorokin. Betydningen av naturlig immunitet ble tonet ned. Effekten av mRNA-vaksinene ble overdrevet og fordreid.

Selv om Tuckers framstilling kan oppfattes som spekulativ, gir den et tankevekkende bilde av hva som kan ha skjedd under pandemien. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Koronatiltak uten logikk, dokumentasjon eller kritiske medier
Kritisk gjennomgang av koronakommisjonens rapporter
Vi trenger en grundig politisk oppvask om pandemihåndteringen
Espen Nakstads autoritære syn på pandemihåndteringen

Støtt det frie ord!

Du som støtter Helsemagasinet, støtter det frie ord. VI håper på din hjelp for å kunne sikre videre drift. Alle summer mottas med stor takk!  Her ser du vår Spleis.