Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Lettere, friskere og gladere med lavkarbo

Lettere, friskere og gladere med lavkarbo

Irene Djupevik (50) har fulgt et animalskdominert steinalderkosthold i ni år og har blant annet gått ned 20 kilo. Hun har funnet hemmeligheten ved hvordan hun kan holde seg til kostholdet og sin nye livsstil. Det tok fire år før hun ”knekte koden”.

Tekst Kenn Hallstensen     Foto Privat

Mange har opplevd til dels stor vektreduksjon etter omlegging til et fettrikt steinalderkosthold, men mange har vanskeligheter med å opprettholde den nye livsstilen. Irene Djupevik opplevde gode resultater på vekt, helse og mer overskudd etter å ha lagt om til et kosthold med lite karbohydrat og mye fett, men fra tid til annen sprakk hun ukontrollert og til dels langvarig. I motsetning til mange andre kom hun imidlertid alltid på rett kjøl igjen. Etter fire år med opp- og nedturer, prøving og feiling, ser det ut til at hun har funnet løsninga. Hun mener at det gjelder å finne sin egen versjon av kostholdet, basert på gode kunnskaper og planlegging.

Begynte på lavkarbo og sluttet å røyke

Irene ble første gang Irene introdusert for et lavkarbohydratkosthold i 2006, like etter at hun hadde startet en klinikk i Førde.

Annonse:

– Jeg hadde behov for å gå ned i vekt, og da jeg startet en klinikk for å hjelpe folk med overvekt, følte jeg det var på tide å gjøre noe med vekta. Det gir mer troverdighet om man følger sine egne råd, forklarer Irene med et smil.

– Jeg hadde mange mislykkede slankekurer bak meg, men nå merket jeg noe helt nytt. Kostholdet hadde ikke bare effekt på vekta – jeg gikk forholdsvis raskt ned 13 kg – men samtidig forsvant også andre plager jeg ikke hadde tenkt kunne ha noe med kostholdet å gjøre, inkludert muskel- og leddplager, oppblåst mage og halsbrann. Jeg fikk også mindre væskeansamlinger i kroppen etter omleggingen av matvanene. Det nye kostholdet har også gitt meg mer overskudd, bedre humør og gjort meg mer fornøyd.

– I januar 2007 bestemte jeg meg for kutte røyken. Jeg hadde røykt siden tenårene, og det var på tide å gjøre noe også med denne uvanen. Det gikk bra med røykekutten, men samtidig la jeg på meg igjen de 13 tapte kiloene. Det var da jeg virkelig forsto hva et lavkarbohydratkosthold er. I starten hadde jeg fulgt et kosthold med både lite karbohydrat og lite fett, men forholdsvis mye protein. Dette fungerte ikke godt nok da jeg sluttet å røyke. Etter korrigering av kostholdet gikk jeg ned igjen de 13 kiloene.

VOF: Har du gått ned enda mer i vekt etter dette?

– Ja, i 2010 bestemte jeg meg for å ta et kurs om animalskdominert steinalderkosthold. Der lærte jeg mye nytt, blant annet at jeg ikke måtte spise så mange måltider per dag. Det kunne være lurt å spise forholdsvis lite på dagtid, og samtidig var det viktig å kontrollere stressbelastninger på kroppen. De nye kunnskapene ga meg dessuten motivasjon til å eksperimentere og variere matvarene mer. Dette mener jeg er viktig, spesielt for oss kvinner, dersom vi skal lykkes i å inkludere dette kostholdet i en varig livsstilsendring. I forhold til menn er nok vi mer avhengig av variasjon og flere smaker, forteller Irene med en god latter.

– Disse nye forandringene har gjort at jeg har gått ned ytterligere sju kg, slik at jeg totalt har mistet 20 kg etter kostholdsomlegginga. Etter at jeg har økt fettandelen i kosten, holder jeg meg lenger mett etter måltidene, noe som også gjør at det er lettere å holde seg til denne kostholdstrategien. Jeg spiser som regel 2–3 måltider per dag, mesteparten til middag om kvelden kl. 19–20, gjerne etterfulgt av dessert. Jeg er ikke sulten om morgenen og spiser sjelden før kl. 12–13.


Favorittoppskrifter

Dagens første måltid består gjerne av to egg med meierismør eller hjemmelagd majones med tomat eller paprika. En annen favoritt er spekemat og avokado. Favorittmiddagen er nakkekoteletter med brokkolisalat eller frisk, grønn salat, i tillegg til en feit saus eller rikelig med steikesjy. Irene liker også godt ovnsbakt fisk. Om sommeren liker hun å grille, helst nakkekoteletter eller entrecôte, gjerne med litt potet og hvitløksrømme. Særlig om høsten er hun glad i langtidsstekt eller -kokt lammekjøtt.

Kostholdet

VOF: Det finnes ulike versjoner av dette kostholdet, og vi er spent på hvordan du praktiserer et animalskdominert steinalderkosthold.

– Det tradisjonelle svaret er å unngå brød, pasta, ris og poteter, men dette har ikke stemt helt for meg. Jeg har unngått hvetemel, som jeg reagerer på med halsbrann og oppblåst mage, men i begynnelsen spiste jeg noen glutenfrie lavkarboknekkebrød. Det har jeg nå sluttet med. Brød, knekkebrød og andre korn- og fiberprodukter med mindre karbohydrat enn vanlig, lavkarbosjokolader med mer, er mye brukt i noen lavkarbomiljøer, spesielt av kvinner. Dette tror jeg kan bidra til at man ikke oppnår maksimal effekt av kostholdsomlegginga og at man lettere faller tilbake til gamle ”synder”. Nå spiser jeg slike produkter bare en sjelden gang.

– Jeg spiser mye grønnsaker til middag, også noe potet fra tid til annen. En favoritt er litt nøtter eller bær med kesam eller kremfløte, dersom jeg får lyst på dessert. Jeg spiser generelt 30–50 gram karbohydrat om dagen, men regner ikke like nøye lenger. Vi bruker aldri plantemargarin, kun meierismør. I sauser bruker vi en del kremfløte og rømme. Jeg liker godt oster som pålegg, spekemat, egg og majones. Proteinandelen er jeg ikke veldig opptatt av, men tenker mest på å redusere mengden karbohydrat og at måltidene skal inneholde nok fett.

Mann og datter på lavkarbo

VOF: Du har både barn og mann. Følger andre i familien det samme kostholdet som deg?

– Ja. Min mann Morten har gått ned hele 27 kg etter at han la om samtidig med meg. Han merker stor forskjell på overskuddet i hverdagen, og søvnkvaliteten er blitt bedre. Han våkner mye mer uthvilt enn tidligere, og selv om han står opp kl. 6–7, har han ikke brukt vekkerklokke på flere år. Min eldste datter har gått ned 10 kg og trives godt etter kostholdsomlegginga.

Negative kommentarer

VOF: Hvordan er omlegginga blitt mottatt av øvrige familie, venner og bekjente?

– Det har vært en del negative, eller kanskje jeg heller skal si skeptiske, kommentarer. Det første spørsmålet de stiller, er: ”Er du ikke redd for at blodårene dine skal bli tette av alt fettet”? Mange lurer også på hvordan kolesterolnivået blir med så mye egg i kostholdet. Men stort sett går det bra. Jeg har lært meg ikke å diskutere med de mest skeptiske – det er bortkastet tid. Irene slår ut med armene og ler enda en gang sin smittende latter.

Knekte koden

VOF: Hvorfor tok det fire år før du fant din endelige versjon av kostholdet?

– Det er ikke sikkert at jeg har funnet min endelige versjon enda, ler Irene. – Bare se hva jeg har gjort med lavkarboerstatningene. Jeg forandrer stadig litt på kostholdet, men bare små justeringer for ikke å bli matlei. Dette mener jeg er et generelt problem for alle som prøver å leve sunt. For mange er det viktig med variasjon og hele tida være på utkikk etter nye oppskrifter, smaksopplevelser og ideer.

– De første åra visste jeg for lite om mitt nye kosthold. Jeg hadde gjort meg opp noen tanker om hva det gikk ut på og fulgte dem ukritisk. Dette innebar blant annet at jeg tok med meg tidligere innlært fettfobi i det nye kostholdet, i tillegg til at jeg ubevisst beholdt litt for mange av mine gamle matvaner. Dessuten var jeg ikke tydelig nok overfor venner og familie om mitt nye kosthold, samtidig som jeg burde hatt mer kontakt med andre som spiste som jeg. Det er en stor fordel å være sammen eller ha kontakt med andre i samme båt. Da kan man motivere hverandre, utveksle ideer og oppskrifter, samt få støtte hvis det oppstår utfordrende situasjoner. Jeg har også hatt glede av ulike internettfora, der det finnes mange gode tips.

– Kunnskap er viktig ved alle livsstilsforandringer, også ved omlegging av kostholdet. Det gjør at man lettere kan forebygge og håndtere utfordringer som måtte oppstå, samt at man lærer å planlegge. En og plan motvirker ukontrollerte sprekker som får oss til å føle oss viljesvake og udugelige. Siden jeg driver egen helseklinikk, tenker jeg på kosthold og trening hver dag og prøver hele tida å lære mer. Å ta bevisste og kunnskapsrike valg er like viktig for andre. Det handler ikke om å være fanatisk, men om å finne en livsstil som gir overskudd, god helse og en kropp man er fornøyd med. Jeg koser meg gjerne med et glass rødvin eller to og kan også smake på sjokolade i ny og ne. Det er jeg som skal styre matvarevalgene, ikke omvendt. Det finnes dem som påstår at vi kan leve godt med litt sukker i kostholdet, men da glemmer de hvilken sterk stimulans sukker er for noen av oss. Vi må holde seg helt borte fra det, mens andre kan smake litt av og til uten å falle helt av lasset.

– Før kunne jeg falle av lasset i lang tid av gangen, men nå er det snakk om en dag eller to, og da er det hovedsakelig planlagt i helga. Tradisjonen med lørdagsgodt henger litt igjen, men nå kontrollerer jeg utskeielser på en god måte. Dessuten begrenser dette seg selv siden jeg får halsbrann, oppblåst mage og ikke minst dårligere humør.


Brokkolisalat

1 brokkoli
2 dl majones eller en kombinasjon av majones og rømme/crème fraîche
1 ss Sukrin®  eller ½ ss Steviosasukker/Sukrin+
1-2 ss eplesider- eller hvitvinseddik
100 g bacon, sprøstekt i biter
1 liten rødløk, finhakket
30 g pinjekjerner, ristede

Rens brokkolien og del i små buketter. Visp sammen majones/rømme/crème fraîche, søtning, eddik og fettet etter steking av bacon. Bland til slutt i brokkoli, bacon, rødløk og pinjekjerner. Sett kaldt før servering.

Tunge kvelder

– Det skal ikke stikkes under en stol at kveldene kan være utfordrende fra tid til annen – spesielt om det har vært en tøff dag på jobb. Om kveldene kan jeg av og til merke et sug etter usunn, karbohydratrik mat. Morten merker dette enda sterkere enn meg. Han hevder at dersom han hadde lagt seg kl. 21 hver kveld, ville han kunne tatt av seg enda mer fett. Det hjelper å spise sein middag, men vi har også funnet sunn kosemat – litt bær med fløte eller grønnsakstrimler med rømmedipp.

VOF: Hva går det med kostholdet på ferier og reiser?

– Vi pleier å reise til Hellas og bo på hotell med frokost inkludert. Siden matutvalget er dårlig, handler vi gjerne på butikken eller hopper over dette måltidet til fordel for lunsj. På restauranter og kafeer er det lettere å få god lavkarbomat. Flymat og utvalget på flyplasser er stort sett dårlig, så derfor tar jeg ofte med nøtter i veska.

VOF: Hva med selskaper og besøk hos venner og familie?

– Middagsselskaper er ikke noe problem. Ved kakebordet kan man styre selv og heller drikke rikelig med kaffe. Hvis jeg blir budt på brødmat eller kaker, unnskylder jeg meg med at jeg ikke tåler mel.

Trening

VOF: For å snakke om noe helt annet. Hvilket forhold har du til trening?

– Jeg mener at trening og fysisk aktivitet hører med til en sunn livsstil, men det trenger ikke nødvendigvis å være knallhard trening hele tida. Jeg prøver å få meg en fjelltur en dag i uka, da både mannen min og jeg er veldig glad i å gå turer i skog og fjell. Dessuten går jeg vel to kilometer til og fra jobben hver ukedag og sykler ofte på ergometersykkel hjemme. Jeg synes skrittelleren er et godt hjelpemiddel og bruker vanligvis å ligge på 11 000–13 000 skritt om dagen.

VOF: Hva med styrketrening?

– Der burde jeg nok bli bedre, smiler Irene. – Jeg trenger uten tvil å få styrketrening inn i ordnete former. I første omgang vil jeg satse på å trene hjemme med kroppen som vekt. Det kan være at jeg kjøper meg et sett manualer, vi får se. Igjen kommer en god latter.

Irenes beste råd

Tida flyr fort i god lag, sies det. Dette har vært et sjeldent inspirerende og hyggelig intervju. Vi har vanskelig for å se at Irene kan være sint eller lei seg. Hun gir utrolig mye av seg selv, og smilet og latteren sitter løst. Før vi sier takk for en hyggelig prat, vil vi gjerne høre hennes råd til andre som følger et animalskdominert steinalderkosthold.

– Det første og viktigste rådet er ikke å fokusere på vekta. Dette skal være en livsstilsendring og ikke en slankekur. Tenk først og fremst på å få bedre helse med mindre mage og bukfett. Tålmodighet er viktig. I stedet for veie seg anbefaler jeg å måle midjen og kjenne etter hvordan klærne sitter. Man bør lytte til kroppen og lære å kjenne når man har spist mat som påvirker blodsukkeret, og hva kroppen reagerer positivt eller negativt på.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar

Bitnami