Skip to main content

Truer skolemedisinen folkehelsa?

[wcm_restrict]

Svaret er et entydig ja. Skolemedisinen tar grundig feil om årsakene til hjerte- og karsykdom, og dette fører på verdensbasis til millioner av dødsfall og enorm lidelse.

Tekst Lars Bern     Oversatt/tilrettelagt Iver Mysterud

Jeg har i boka Den metabola pandemin2 skrevet om epidemien av metabolske sykdommer, som i dag forårsaker cirka 40 millioner for tidlige dødsfall per år globalt. Det er halvparten av alle som dør. Av disse dødsfallene er omtrent halvparten forårsaket av kardiovaskulære hendelser, som vi vanligvis omtaler som hjerte- og karsykdom.

Hjerte- og karsykdom var en helt marginal sykdom blant våre forfedre. Det kan sies at den dukket opp på radaren tidlig på 1900-tallet da forekomsten av disse sykdommene sakte, men sikkert begynte å øke. Interessen for hva som forårsaket hjerte- og karsykdom vokste, og forskere begynte å studere fenomenet. Forskningsinnsatsen tok på alvor fart da storrøykeren, president i USA Dwight D. Eisenhover (1890–1969), fikk hjerteinfarkt i 1955.

Skolemedisinen ble for tidlig enig om å opprettholde en hypotese som i korthet gikk ut på at mettet animalsk fett i maten økte LDL-kolesterol i blodet, og at det igjen forårsaket fettavleiringer i blodårene (såkalt plakk) som kunne forstyrre blodtilførselen til hjertet og hjernen. I 1977 lanserte USA anbefalinger basert på hypotesen, som ble tatt etter av hele den vestlige verden, om kraftig reduksjon av mettet animalsk fett i kosten. Det svenske Livsmedelsverket tror fortsatt på den. Resultatet var det motsatte av det som var forventet, og fra omkring 1980 økte forekomsten av hjerte- og karsykdom sterkt. Skolemedisinen låste seg fast i sin elskede hypotese, selv om alt viste at den ikke holdt.

Legemiddelindustrien stilte opp og produserte statiner som senket kolesterolet i blodet, og skolemedisinen begynte å forskrive det til millioner av pasienter som et antatt forebyggende tiltak. Forskere viste at statiner bare reduserte forekomsten av hjerte- og karsykdom med et par prosent. Sannsynligvis skjedde dette fordi de har en svak betennelsesdempende effekt. Salget av statiner dro inn tusenvis av milliarder kroner og ble tidenes mest lønnsomme produkt for farmasøytisk industri. Selv om de snart ble funnet å ha alvorlige bivirkninger hos hver femte pasient og sannsynligvis forskjellige langtidsbivirkninger som framskyndet aldringen hos resten, endret ikke skolemedisinen rutinen med å true disse statinene på stadig flere mennesker.

LES OGSÅ  Hvilke kilder kan vi stole på i helse- og ernæringsdebatten?

Feilaktige kostholdsanbefalinger og kolesterolsenkende piller har forårsaket en av historiens største helsekatastrofer, men likevel fortsetter skolemedisinen å trå i samme hjulspor som en blind og døv.

Den virkelige årsaken til hjerte- og karsykdom

Hvis skolemedisinen hadde giddet å gå i dybden og finne de virkelige mekanismene bak utbruddet av hjerte- og karsykdom, kunne denne helsekatastrofen vært unngått.

For det første, hvorfor spurte man seg ikke om hva det var som plutselig begynte å forårsake hjerte- og karsykdom? Tross alt hadde folk spist mat rik på mettet animalsk fett i årtusener uten å bli rammet. Det fantes til og med mennesker som bare levde på veldig fete animalske produkter uten å bli rammet av hjerte- og karsykdom, slik som for eksempel inuitter og flere afrikanske folkegrupper. Det er derfor beviselig ikke et kosthold rikt på mettet animalsk fett som er årsaken til hjerte- og karsykdom.

Hva skjedde egentlig ved forrige århundreskifte?

Folk begynte da å forlate landsbygdas selvforsyningshusholdninger og flytte inn i byene. De som ikke selv produserte matvarer, kjøpte dem fra en voksende matindustri i stedet for fra lokale bønder. Denne industrien jaktet på maksimal lønnsomhet og fant ut at animalsk fett som smør var dyrt både å produsere og håndtere. Man fant en metode for å erstatte smøret med billige, masseproduserte frøoljer som man bearbeidet i sine fabrikker, slik at ferdigvarene etterliknet smør. Industrien begynte også å markedsføre produkter basert på billige karbohydrater fra sukker og hvetemel, og lønnsomheten økte.

Den første margarinen, som den nå kalles, var det suksessrike produktet Crisco, som ble lansert av det store selskapet Procter & Gamble i 1911. Crisco var basert på bomullsfrøolje, og senere i margarinproduksjonen ble det også brukt solsikkeolje, maisolje, rapsolje og andre frøoljer – i Norden mest fiskeoljer. For å gi disse produktene liknende tekniske egenskaper som smør, ble de kjemisk bearbeidet i industrielle prosesser som hydrogenering (”hydrering”) og varmebehandling, tilsatt fargestoffer og kjemikalier for å fjerne forstyrrende smaker.

Problemet med disse halvsyntetiske, vegetabilske fettstoffene og transfettsyrene som ble dannet i produksjonsprosessen, er at de ikke er menneskemat.3 Disse stoffene er helt fremmede for vår stoffomsetning fordi de ikke har forekommet i kostholdet vårt under evolusjonen. Imidlertid ble oliven- og sesamolje brukt av våre forfedre og ser ut til å være egnet til menneskemat om vi unngår å utsette dem for sterk varme. Kokosnøttolje er om mulig mer nyttig enn smør og egner seg til steking fordi den tåler høyere varme enn smør.

LES OGSÅ  Lær mer om ortomolekylær medisin

Det som skjer i kroppen når vi får i oss industrifett og billige karbohydrater, er blant annet at blodkarene blir betente. Deretter sender kroppen LDL-kolesterol for å reparere skader på innsiden av blodkarene. Hvis skadene er store nok, blir ansamlingen av små LDL-partikler for stor, og et plakk oppstår. Når dette plakket løsner, dannes en propp som kan føre til infarkt eller slag fordi den blokkerer mindre blodårer.

At fett-/LDL-hypotesen overlevde, er for meg som naturviter et totalt mysterium. Jeg forstår rett og slett ikke hvordan en rekke framtredende skolemedisinere kan ta så gjennomgående feil. Allerede i 1959 publiserte forskere studier som klart og tydelig viste at LDL-innholdet i blodet har liten eller ingen betydning for utviklingen av hjerte- og karsykdom.4 Mange nye studier viser også at pasienter med hjerte- og karsykdom ofte har lavt LDL-kolesterol. Hos eldre mennesker er til og med de med høyt LDL friskest og lever lengst, og de har betydelig redusert risiko for å utvikle Alzheimers sykdom.

Forskerne fant derimot en sterk sammenheng mellom hjerte- og karsykdom og triglyserider i blodet. Et kosthold rikt på sukker og andre lettforbrente karbohydrater øker triglyseridinnholdet betydelig. Kostholdet øker til og med inflammasjoner (betennelser) i blodårene. Dette har altså vært kjent i 60 år uten at skolemedisinen har trukket noen intelligent konklusjon.

I svensk skolemedisin er de to mest framtredende forsvarerne av den gamle falske fett/LDL-hypotesen de to professorene Anders G. Olsson og Mai-Lis Hellenius på Karolinska Institutet. En stor del av vår legestand tror fortsatt på den fullstendig tilbakeviste hypotesen og fortsetter å skrive ut statiner som fører til mye elendighet for mange mennesker. Jeg har egen erfaring og rekker med eksempler på dette i min bekjentskapskrets.

Kan en årsak til problemene for disse utdannede menneskene med å ta til seg hva triviell logikk og stadig mer forskning viser, at Big Pharma tjente og tjener tusenvis av milliarder på sine kolesterolsenkende statiner, mens de mangler piller som senker triglyseridnivået? Ta gjerne en titt på professorenes forhold til Big Pharma.

I tillegg til et kosthold med sukker, andre karbohydrater og vegetabilsk industrifett bidrar en rekke andre faktorer til betente blodkar, slik som for eksempel røyking (Eisenhower), alkohol, stillesitting og vitamin C-mangel. Dette fører til dannelse av plakk, men å peke på det livsviktige kolesterolet er like tullete som å betrakte karbondioksid som en miljøgift.

Skolemedisinen prøver å legge sin totale fiasko under radaren

I juli 2019 gikk 74 amerikanske offisielle helseforeninger ut med oppropet “U.S. Call to Action”, der de erklærte at klimaendringer var et “ekte, akutt folkehelseproblem” som kunne løses med “presserende tiltak”. Oppropet ble støttet av Den amerikanske legeforeningen (AMA), Den amerikanske hjerteforeningen (AHA) og American College of Physicians, som uttalte at klimaendringer var ”den største folkehelseutfordringen i det 21. århundre”.

LES OGSÅ  Storverk om makt og undertrykket informasjon 

Så langt har ikke de små klimaendringene som er forårsaket av mennesker, netto kostet et eneste menneskeliv. Tvert imot, bedre avlinger på grunn av mer karbondioksid kan ha reddet millioner fra sultedøden, og langt flere dør fortsatt av kulde enn av varme.

Min konklusjon er derfor: Hvordan i all verden kan disse skolemedisinere komme fram til at klimaendringer er den største helseutfordringen, samtidig som deres totale mislykkethet i å forebygge metabolsk sykelighet koster 40 millioner menneskeliv og enorme lidelser hvert år? Kan galskapen i det skolemedisinske etablissementet illustreres tydeligere?

Mitt budskap til skolemedisinere er; ikke vær bekymret for klimaet. Dere gir et antall millioner ganger større bidrag til folkehelsa hvis dere drar hjem til laboratoriene og utfører studiene riktig!

Dessverre er svaret på spørsmålet i tittelen JA! La folk med forhøyet kolesterolnivå være i fred. Det er skolemedisinen som truer folkehelsa, ikke vårt inntak av animalsk fett! 

Om artikkelforfatteren
Lars Bern (f. 1942) er utdannet ved Chalmers Tekniska Högskola i teknisk fysikk. Han disputerte til doktorgraden over temaet kjemisk reaksjonsteknikk på en avhandling om matematisk modellering av hydrering av planteoljer (1973). Bern har arbeidet i Volvo med utvikling av teknikk for alternative drivstoffer og har vært direktør for selskapene Svensk Metanolutväckling, AB ÅF, Svenska Miljöforskningsinstitutet IVL og konglomeratet Incentive (seinere Gambro). Han har også vært rådgiver i miljøspørsmål for ABB. 
Berns interesseområder er vitenskap innen fysikk, miljø og medisin. Han har skrevet en rekke bøker og driver bloggen ”Antropocene” (antropocene.live). Hans nyeste bok er Den metabola epidemin – det största hotet mot en hållbar framtid (2018). Bern har tidligere publisert tre artikler i Helsemagasinet. E-post: larsbern@live.se.

Kilder:

1. Bern L. Hotar skolmedicinen folkhälsan? Anthropocene 15.8.2019. https://anthropocene.live/2019/08/15/hotar-skolmedicinen-folkhalsan/

2. Bern L. Den metabola pandemin: Det största hotet mot en hållbar framtid. Sverige: Recito Förlag, 2018.

3. Bern L. Försöker det medicinska etablissemanget få oss att äta ihjäl oss?

Anthropocene 9.8.2019. https://anthropocene.live/2019/08/09/forsoker-det-medicinska-etablissemanget-fa-oss-att-ata-ihjal-oss/

4. Albrink MJ, Man EB. Serum triglycerides in coronary artery disease. Archives of Internal Medicine 1959; 103: 4–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/13605296

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner