Skip to main content

Optimal mat for hjertet?

[wcm_restrict]

Den alltid produktive Fedon Lindberg (f. 1962), som er spesialist i indremedisin, har publisert enda en bok med greske oppskrifter som skal bidra til å forebygge hjerte- og karsykdom. Ifølge forlaget er dette boka for den som har fått beskjed om å redusere blodets konsentrasjon av kolesterol, glukose eller blodtrykk. Metoden er å spise à la Fedon, som presenterer over 60 matoppskrifter med instrukser for hvordan man kan tilberede maten på en skånsom måte. 

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Forfatter: Fedon Lindberg
Tittel: Mat for hjertet. La maten være din medisin.
Utgiver: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-58801-3
Pris: kr 350; innbundet, 201 sider (cappelendamm.no)

Optimal mat for hjertet? / 2019 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Bokas oppskrifter er fint illustrert, og et register bakerst i boka gjør det lett å finne fram til retter man ønsker å tilberede. I stedet for sluttnoter lister forfatteren opp en del utvalgte referanser organisert på temaer. De er imidlertid trykket med så liten skrift at den for undertegnede er nesten umulige å lese uten lupe.

Boka tar opp tre temaer: ”Den lille hjerteskolen” (side 9–21), ”Den lille kostskolen” (side 23–57) og ”Oppskrifter” (side 59–197). 

Vanlige ”risikofaktorer”

I første del nevner han det han kaller ”vanlige risikofaktorer” for hjerte- og karsykdom: arv, røyking, fysisk inaktivitet, stress, overvekt, høyt blodtrykk og unormale blodfettstoffer. Slike faktorer skal forklare ”omtrent halvparten av risikoen”, men han tar forbehold om at disse ikke forklarer årsakene som ligger bak hos den enkelte hjertepasient. Nesten uansett hvilket problem man har – forhøyet blodtrykk, skadelig kolesterol eller hjertekrampe (angina) eller hjerneslag, ”har maten høyst sannsynlig bidratt til problemene”. Dette kan vi si oss enige i, men i motsetning til professor Timothy Noakes, som anser insulinresistens å være det underliggende problemet,1 legger Fedon vekt på ”arveanlegg og hvordan livsstilen var før”. 

Forfatteren nevner ikke at overvekt stort sett skyldes et for høyt inntak av karbohydrater, som også bidrar til minst 100 ulike sykdommer og plager.2 I likhet med de fleste tilhengere av lavkarbokosthold overser han dessuten betydningen av flere andre viktige faktorer som påvirker vår helse. En av dem er elektromagnetisme (stråling), som trolig er en så viktig årsaksfaktor i utviklingen av en rekke av vår tids sykdommer at det bør med i enhver diskusjon om årsaker og terapi.3

Diskusjonen om kolesterol er uklar og vag, og han nevner for eksempel ikke at den erfarne hjertespesialisten Majid Ali (f. 1940) har vist at magnesiummangel er en viktig årsak til ikke bare kramper i skjelettmusklene, men også i hjertet og dermed en viktig årsak til infarkt selv om arteriene er fri for belegg4 (aterosklerose). Fedon nevner riktig nok at 80 prosent av alle hjertesyke har normalt blodkolesterol. Hans utsagn om ”forhøyet skadelig kolesterol” virker derfor malplassert i og med at kolesterol ikke er årsak til hjerte- og karsykdom.

Fedons diskusjon om familiær hyperkolesterolemi er også uklar. Dr.med. Uffe Ravnskov har for lengst dokumentert at forhøyet kolesterolnivå ikke er årsak til tidlig hjertedødsfall blant slike personer, samt at de ikke lever kortere enn andre med ”normalt kolesterolnivå”.5,6 Dette burde vært sagt i klartekst i stedet for å si at det ikke finnes noen ”automatisk kobling mellom høyt kolesterol og hjerte- og karsykdom” og at ”det svært høyt LDL-kolesterolet” spiller mye større rolle for dem med familiær hyperkolesterolemi” enn ”hos dem uten denne tilstanden” (side 12).

LES OGSÅ  Hvorfor stråler mobiltelefonene for sterkt?

Diskusjonen om høyt blodtrykk er også uklar fordi Fedon igjen tar opp ”risikofaktorer”, hvorav ”arvelig disposisjon” står sentral. Han nevner at overvekt øker insulinresistens, mens forholdet heller er omvendt – insulinresistens ligger bak overvekt. ”For mye salt” kan være en årsak til at enkelte har litt høyere blodtrykk, men er ”neppe … hovedårsaken til at mange får høyt blodtrykk”. Her burde han ha nevnt DiNicolantonios grundige bok The salt fix,7 som forklarer hvorfor de fleste bør innta mer, ikke mindre salt for god helse. Dette temaet ble viet omfattende plass i Helsemagasinet 7/2018

Et avsnitt diskuterer hvordan sukker kan føre til høyt blodtrykk, men han nevner samme sted at det er gunstig å redusere ”også mettet fett” – hvilket det ikke finnes belegg for. Studier der man har byttet ut karbohydrater med mettet fett, viser ikke at det gir dårligere helse, mens forsøk der karbohydrater er byttet ut med mettet fett, ikke har gitt ønsket resultat for dem som mener at mettet fett er skadelig.8,9 Fedon nevner at for lite omega-3-fettsyrer bidrar til kronisk betennelse, men uttrykker ikke klart at et for høyt inntak av omega-6-fettsyrer kan bidra til hjerte- og karsykdom.

Han forklarer greit hvordan homocystein kan påvirke vår hjertehelse og legger vekt på å innta nok vitamin B6, B12 og folat. Han anbefaler en blodprøve for å finne homocysteinnivået, som ideelt bør ligge mellom 7 og 9 (mikromol per liter). Fedon forklarer greit ulike faktorer som bidrar til betennelse i åreveggen og nevner blant annet harsknet fett uten å nevne at mettet fett i liten grad harskner. Flere steder legger han vekt på at et høyt nivå av LDL-kolesterol og lite HDL-kolesterol er ugunstig, men det kommer jo an på sammensetningen. Ved et lavt triglyseridnivå regnes LDL-kolesterol ikke å føre til fettansamling i åreveggene. Litteraturen viser heller ikke klart at hjerte- og karsykdom i nær familie spiller særlig stor rolle. Miljøfaktorer som røyking, et høyt inntak av høyglykemisk mat og tungmetaller og andre miljøgifter er langt viktigere og har lite å gjøre med arv. Man får heller ikke hjerteinfarkt av å sitte mye stille, dersom livsstilen for øvrig er optimal, selv om jevnlig mosjon generelt er helsebringende.

Er middelhavskosthold løsningen?

I andre del (Den lille kostskolen) hevder forfatteren at ”det mest effektive kostholdet for å redusere risikoen både for hjertesykdom, diabetes, kreft, demens, astma, depresjon og betennelsestilstander er den tradisjonelle middelhavsmaten.” Han framhever den tradisjonelle Kreta-kosten fra 1950-åra, som blant annet inneholdt olivenolje, litt fisk, kjøtt, belgfrukter, litt vin og hele gryn, osv. Hans idealisering av dette kostholdet kan ikke begrunnes vitenskapelig, jf. at Weston Price (1870–1947) på 1930-tallet reiste jorda rundt og fant en rekke ulike kosthold som ga tradisjonelle folkegrupper usedvanlig god helse. Fellesnevneren var bruk av matvarer fra grunnen, økologiske driftsformer og at animalske produkter alltid var en del av kostholdet – enten fisk/sjømat, kjøtt, melk/melkeprodukter eller kombinasjoner av slike matvarer. 

Forfatteren hevder at ”det mest effektive kostholdet for å redusere risikoen for hjertesykdom, diabetes, kreft, demens, astma, depresjon og betennelses tilstander er den tradisjonelle middelhavsmaten.” 

I den israelske Dimona-studien10 mistet deltakerne på et kosthold med maksimalt 20 g karbohydrat per dag overlegent mest vekt på seks måneder, langt mer enn de som inntok et middelhavskosthold. Etter dette økte deltakerne inntaket av karbohydrater og gikk opp i vekt, slik at forskjellen mellom de på middelhavskosthold etter 24 måneder var liten. Forfatterne konkluderte at begge diettene var effektive alternativer til et magert kosthold, men unnlot å understreke at lavkarbokostholdet var overlegent best. 

LES OGSÅ  Fri fra kreft

Ikke like smarte tips

På sidene 26–57 lister Fedon opp ni ”smarte tips på veien”.

Tips 1 er å spise daglig tre større måltider og ett mellomtid om man er mann og to om man er kvinne, det vil si  4–5 måltider hver dag. Han ser helt bort fra nytten av periodisk faste, nytten av korte spisevinduer og høyfettkosthold og virker ikke å være oppdatert i nyere forskning på området. Kanskje skyldes det at forfatteren ikke har studert forskning som viser hvordan menneskets evolusjonære utvikling foregikk lenge før noen ante hva et ”middelhavskosthold” var.

Tips 2 anbefaler lavglykemiske karbohydrater, men gir ingen råd om hvor stor andel disse optimalt bør være for dem med varierende grad insulinresistens. På side 29 skriver han at man med Fedon SmartSweet kan få ”700 prosent mindre blodsukkerstigning”, naturligvis en umulighet. Han mener kanskje 70 prosent? 

Tips 3 er å spise protein til hvert måltid, hvilket er ok. ”Proteinpyramiden” (side 31) plasserer imidlertid sunne matvarer som leverpostei, hamburgere, pølser og bacon på toppen og tofu nederst sammen med fettfri cottage cheese – og ost (”bør ikke være eneste proteinkilde i et måltid, siden den inneholder en del fett”). Vi deler ikke hans fettfobi og anbefaler tvert imot å velge fettrike oster og å blande mager cottage cheese med smør eller annet naturlig fett, dersom man ønsker å spise det. 

Fedons fettfobi viser seg i anbefalingen om å fjerne skinnet på kylling og fjærkre – jeg gjør akkurat motsatt: velger (gårds)kylling med skinn for å få i meg mest mulig fett, og jeg skyr ”gode og magre alternativer til kjøttdeig av storfe eller lam”. En slik praksis deles av mange som spiser et kosthold med mye fett.

På side 34 framhever han rødt kjøtt som ”ekstra problematisk” fordi det ”fortrenger mer næringsrike matvarer som blant annet grønnsaker, belgfrukter og fullkorn”. Rødt kjøtt er imidlertid langt mer næringsrikt enn slike matvarer! Han støtter myndighetenes anbefaling om ikke å innta mer enn 500 g kjøtt i uka (70 g/d), noe det ikke finnes belegg for er skadelig. Under diskusjonen av egg nevner han dessuten at ”mer enn ett egg om dagen” kan øke risikoen for å utvikle type 2-diabetes, også et råd som det ikke finnes belegg for (den polske legen Jan Kwasniewski anbefaler 4–6 eggeplommer per dag).

Tips 4 om å spise ”levende og fargerik plantemat hver dag” er greit nok, likeledes å drikke rent vann, bruke mye krydder og urter  og gjærede grønnsaker. Næringsopptaket fra rå grønnsaker kan imidlertid være marginalt – opptaket er som regel langt høyere fra varmebehandlet mat som inneholder rikelig med fett.

Tips 5 om å spise ”sunt fett” til alle måltider er ok, bortsett fra at det ikke er gunstig å spise så ofte som han anbefaler. Han advarer imidlertid mot fett fra rødt kjøtt, som faktisk inneholder mest oljesyre (som olivenolje) og fjærkre (skinnet), som imidlertid fra vilt, økologisk eller frittgående dyr kan ha en gunstig fettsyresammensetning. Han anbefaler smør og ost ”brukt med måte” (side 41), men det finnes intet belegg for at slike produkter er skadelige selv om de inntas i rikelige mengder. 

Under tips 6 anbefaler han kakao som ”bra for hjertehelsen” – nærmere bestemt 4 gram eller 6 gram mørk sjokolade per dag. Hvor i all verden har han dette fra? Er det skadelig å spise 10 gram mørk sjokolade om dagen?

LES OGSÅ  Nyttig oversikt om automatiske strømmålere

Skånsom tilbereding (tips 7) og tålmodighet (tips 8) er ukontroversielt, men hans ”smarte tips på veien” (tips 9) er ikke alltid like smarte. Grovbrød inneholder mange antibeitestoffer, og han anbefaler Skyr eller cottage cheese med Fedon SmartSweet. Måltidene bør inneholde 1/3 protein og 2/3 lavglykemiske karbohydrater ”pluss litt fett” – omtrent det omvendte av det forsking viser er gunstig. 

På sidene 56–57 presenterer han en ”bytteliste” for hjertevennlig kosthold med mange gode råd. Han burde unngått å foreslå egne produkter (Fedon Müsli, Fedon proteinfusilli, Fedon Smartsweet) og alle kornproduktene, som han mener er helsebringende bare de inneholder mye fiber. Her er vi uenige.

Selv om Fedons diettråd utvilsomt ville vært en forbedring for mange, virker hans insistering på at vi bør spise ”gresk” en smule monomant. Han nevner for øvrig ikke næringskonsentrater som kan motvirke og til og med reversere hjerte- og karsykdom, slik som ribose, Q10, L-karnitin, magnesium og vitamin C.

Bokas oppskriftsdel inneholder mange delikate retter, men samtlige inneholder etter vår oppfatning for lite fett, og han anbefaler stort sett ”natriumredusert salt”. Dette rådet fulgte jeg i flere årtier inntil jeg oppdaget at det ga meg kronisk forhøyet hvilepuls og andre problemer, jf. Helsemagasinet nr. 7/2017, der salt er hovedtema. 

Oppskriftene kan tjene til inspirasjon for mange, men vår anbefaling er å bruke uraffinert bergsalt (ikke havsalt) for alle som ikke har påvist overfølsomhet for natrium og å flerdoble mengden naturlig fett i alle rettene. Det vil gjøre det uproblematisk å klare seg med langt færre måltider enn Fedon anbefaler, det vil si 2–3 måltider per dag for de fleste, kombinert med en eller annen variant av periodisk faste.

Vi venter med spenning på Fedons neste bok, som forhåpentligvis tar opp temaer som ketogen diett, periodisk faste og hvordan man enkelt kan lage helsebringende retter uten å bli spesialist på gresk mat.

Kilder:

1 Noakes T, Sboros M. The worst mistake in the history of medicine. Kap. 17: Lore of nutrition. Challending conventional dietary belieefs. Cape Town, SA: Penguin Random House South Africa, 2017.

2 Poleszynski DV, Mysterud I. Syk av sukker – frisk av fett. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2014.

3 Firstenberg A. Den usynlige regnbuen. Historien om elektrisiteten og livet. Oslo: Z-forlag 2018.

4 Ali M. Ali Academy. Simpole remedies. https://majidalimd.me/category/heart-disease/

5 Ravnskov U.The cholesterol myths. Exposing the fallacy that saturated fat and choleserol cause heart disease. Washington, D.C.: New Trends Publishing, Inc., 2000. 

6 Ravnskov U. Ignore the awkward! Charleston, SC. © Uffe Ravnskov 2010.

7 DiNicolantonio J. The salt fix. London: Little, Brown Book Group, 2017.

8 Siri-Tarino PW, Chiu S, Bergeron N m.fl. Saturated fats versus polyunsaturated fats versus carbohydrates fro cardiovascular disease prevention and treatment. Annual Review of Nutrition 2015; 35: 517–43. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26185980

9 Astrup A, Dyerberg J, Elwood P mfl. The role of reducing intakes of saturated fat in the prevention of cardiovascular disease: where does the evidence stand in 2010? American Journal of Clinical Nutrition 2011; 93: 684–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21270379

10 Shai I, Scharzfuchs D, Henkin Y mfl. Weight loss with a low-carbohydrate, Mediterranean, or low-fat diet. NEJM 2008; 359: 229–41. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18635428

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner