Skip to main content

Fortsatt fokus på korona-vaksinene

I nr. 1/2021 ga vi en oversikt over en del kritiske argumenter mot de nye koronavaksinene,1 som i ukevis har vært omtalt i mediene. Regjeringen og helsemyndighetene forventer at massevaksinering vil kunne få covid-19-pandemien under kontroll slik at strenge smitteverntiltak kan avvikles. Her gir vi en oppdatert vurdering av disse vaksinene.

Tekst Iver Mysterud

Kort fortalt

Mange medisinske forskere og fagfolk er avventende til de nye mRNA-vaksinene (Pfizer og Moderna), selv om myndighetene garanterer deres nytteverdi. En viss skepsis begrunnes med at de er basert på en helt ny teknologi som ikke har vært testet på mennesker i stor skala. Utviklingstiden har vært for kort til å kunne si noe sikkert om hvor godt vaksinene beskytter mot smitte og covid-19 og for å kunne oppdage langsiktige bivirkninger. 

Denne artikkelen tar opp disse vaksinenes effektivitet, kjente bivirkninger på kort sikt og mulige bivirkninger på lenger sikt. Det aktuelle koronaviruset (SARS-CoV-2) er et RNA-virus som er kjent for å mutere mye og derfor stadig komme i nye varianter (mutanter). 
Helsemyndighetene og vaksineindustrien satser prinsipielt på å ligge så tett i hælene på nye virus som mulig, slik at vaksinene skal ”treffe” best mulig. De virker å ha få motforestillinger og nevner aldri at kosthold, kosttilskudd og sollys (vitamin D) kan redusere risikoen for smitte og død av covid-19.

I det følgende ser vi på vaksinenes effektivitet, før vi gir en oversikt over faktiske og mulige bivirkninger. Etter dette kommenteres virus med endrede arveanlegg (muterte virusvarianter), før vi avslutter med å understreke viktigheten av kosthold og ernæring mot denne typen virusinfeksjoner.

Vaksinenes effektivitet

Både Pfizer og Moderna påstår at deres mRNA-vaksiner gir inntil 95 prosent beskyttelse mot covid-19.2 Tallet henfører imidlertid til relativ risiko. Den absolutte risikoreduksjonen forbundet med vaksinering er lavere enn én prosent. Medredaktør Peter Doshi i British Medical Journal (BMJ) påpekte i slutten av november 2020 at resultatene bare dokumenterte effekten av vaksinene på såkalte primære endepunkter. Det betyr målbare effekter som er bestemt før starten av vaksineforsøket, for eksempel dannelse av antistoffer.

Forsøkene viste ikke hvorvidt vaksinene er egnet til å redde liv, heller ikke til å forhindre smitte som fører til sykdom. I tillegg sier resultatene ikke noe om viktige undergrupper, for eksempel om eldre med dårlig helse. Doshi påpekte også at forsøkene bare viste resultater relativt kort tid etter vaksinering. Barn, ungdom og folk med svekket immunsystem var i stor grad ekskludert fra studiene.2

Doshi hadde også en rekke andre innvendinger.2 Blant annet hadde uavhengige eksperter ikke fått tilgang til alle data fra vaksineforsøkene. Full åpenhet ville øke tilliten til resultatene, og tilgang til alle data er en forutsetning for å kunne gjøre seg opp en kvalifisert mening om forsøkene.

I begynnelsen av januar hadde en rekke nye dokumenter og data nådd offentligheten, og igjen var det Doshi som gransket dem og kom med kritiske vurderinger.3 Dette gjelder blant annet den relative risikoreduksjonen på 95 prosent.

Et grovt anslag på vaksinens effektivitet mot å utvikle symptomer på covid-19, gir en relativ risikoreduksjon på bare 19 prosent. Dette er langt under grensen helsemyndighetene har satt for å godkjenne en vaksine, nemlig 50 prosent. 

Hvis en person har symptomer på covid-19, kan en PCR-test avklare om vedkommende faktisk har (eller har hatt) viruset i seg. I Pfizers studie er en stor andel personer med symptomer ikke undersøkt med PCR-test. De blir omtalt som ”mistenkte covid-19-tilfeller”. Totalt var i overkant av 3 400 slike mistenkt syke med blant de som fikk vaksine og de som fikk placebo. Nesten 1 600 forekom i vaksinegruppa. Bare åtte personer med symptomer i vaksinegruppa kunne bekreftes å være smittet ved hjelp av PCR-testing. Problemet er at påstanden om 95 prosents effektivitet bare er basert på de bekreftede tilfellene.

LES OGSÅ  Ukeslutt: Om korona, plast og fedme, og om husdyrproduksjon

Doshi er krystallklar på at man ikke bare kan se bort fra at 20 ganger flere personer hadde ”mistenkt covid-19” enn ”bekreftet covid-19”. Et grovt anslag på vaksinens effektivitet mot å utvikle symptomer på covid-19, med eller uten et positivt testresultat basert på PCR, gir en relativ risikoreduksjon på bare 19 prosent. Dette er langt under grensen helsemyndighetene har satt for å godkjenne en vaksine, nemlig 50 prosent. Selv om man hadde fjernet personer som fikk symptomer innen sju dager etter vaksinasjon (409 i vaksinegruppa vs. 287 i placebogruppa), ville vaksinens effektivitet ha blitt så lav som 29 prosent. Her er altså de som kan ha fått ulike kortvarige symptomer i kjølvannet etter å ha tatt selve vaksinen, fjernet fra analysen.

Hvis noen blant de mistenkte covid-19-syke hadde fått en falsk negativ PCR-test (at testen viser at ikke er smittet, selv om du er det), ville det ifølge Doshi gitt enda lavere effektivitet.

Doshi hadde også en rekke andre kritiske merknader til Pfizer-studien.3 La oss her se på én av dem. I studien ble 371 deltakere utelatt fordi det var viktige avvik fra studieprotokollen før eller inntil sju dager etter at de hadde fått dose to. Av disse var vel 310 i vaksinegruppa og bare 60 var i placebogruppa. Det bekymret Doshi at fem ganger så mange ble ekskludert fra vaksinegruppa som fra placebogruppa, all den tid det ikke er spesifisert hvorfor de ble ekskludert.

test for korona
Man kan lure på nytten av de omfattende testene.

Bivirkninger

Kort tid etter vaksinering mot covid-19 er det dokumentert ganske sterke bivirkninger, slik som smerter, opphovning og rødhet på stikkstedet, tretthet, utmattelse, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter, feber, kvalme, illebefinnende og lymfadenopati (lymfeknuter med unormal størrelse eller konsistens).4,5 Reaksjonene skyldes en akutt inflammasjon, noe som viser at det medfødte immunsystemet er blitt aktivert. Dette er en forutsetning for utvikling av god, spesifikk immunitet. Samtidig er det grunn til å være på vakt mot at denne reaksjonen blir for kraftig. Kanskje kan rapporterte dødsfall like etter vaksinering ha en slik forklaring. USAs sentre for sykdomskontroll (CDC) har derfor oppfordret leger til å være åpne om hvilke akutte virkninger som kan komme i kjølvannet av vaksinering.6

Flere titalls svekkede norske sykehjemsbeboere døde i januar i kjølvannet av å ha fått koronavaksiner.7,8 Dette fikk stor oppmerksomhet over hele verden.9 Om disse personene døde som en konsekvens av vaksineringen eller om de ville dødd uansett, er vanskelig å finne ut av. Som en følge av disse dødsfallene anbefalte myndighetene at helsetilstanden til alle gamle burde vurderes før eventuell vaksinering. De som ble funnet for skrøpelige, burde ikke få vaksine.10

Ingen fokuserer på at gamle mennesker generelt har dårligere produksjon av antistoffer enn yngre. Kroppen produserer nemlig både mindre antistoffer og beskyttende T-celler med alderen.11,12 Eldre har derfor mindre sannsynlighet for å ha nytte av disse vaksinene, men større risiko for å få bivirkninger av dem. Husk ellers at mRNA-vaksinene fra Pfizer og Moderna kun er testet på friske, ikke på eldre og svekkede personer.

Vaksinene er selvsagt gitt i den beste hensikt, men litt mer realistisk biologisk kunnskap burde altså tilsi at gamle og svekkede mennesker i hvert fall ikke burde stått først i vaksinekøen. De burde i stedet ha fått anbefalt ulike ernæringstiltak, som tilskudd av vitamin C og D og naturstoffer som styrker det som kalles tillært immunitet (”trained immunity”). De mest lovende stoffene i siste kategori inkluderer beta-1,3/1,6-glukan. Tilskudd ville ha gjort dem bedre i stand til å tåle smitte.

vaksine
Et stikk i skulderen to ganger er det som kreves.

Allergiske reaksjoner

Det har også kommet fram alvorlige allergiske reaksjoner i kjølvannet på vaksinering med Pfizer-vaksinen. Dette kan skyldes stoffet polyetylenglykol (PEG), som også finnes i vaksinen til Moderna.13 Allerede i begynnelsen av januar fikk en nordmann en slik kraftig allergisk reaksjon etter vaksinering.14

Genterapi

Injisering av mRNA er strengt tatt ikke en vaksine, det er genterapi. Vaksine er et preparat som brukes til å stimulere immunapparatet slik at den som vaksineres, blir immun uten å gjennomgå sykdom. Det aktive virkestoffet i vaksinen kan være hele eller deler av inaktiverte mikroorganismer, levende, svekkede mikroorganismer, avgiftede giftstoffer (toksoider) fra bakterier, eller genteknologisk fremstilte mikrobe-bestanddeler uten sykdomsfremkallende egenskaper.

Autoimmune reaksjoner

De fleste fagfolk er imidlertid ikke bekymret for ubehagelige bivirkninger like etter vaksinering, men frykter at autoimmune sykdommer kan utvikles på sikt.15 Naturlig nok vet man i dag ikke om vaksinene som er blitt hastegodkjent for massevaksinering, kan føre til autoimmune sykdommer (f.eks. narkolepsi og Sjøgrens syndrom). Det er ikke mulig å fange opp eventuelle senskader og få oversikt over en vaksines totale bivirkningsprofil uten å følge testerpersoner over lang tid. Nettopp derfor tar vaksineutvikling normalt mange år.

LES OGSÅ  Kritisk gjennomgang av koronakommisjonens rapporter

Grunnen til at en del fagfolk er bekymret for mulige autoimmune sykdommer i kjølvannet av vaksinering, er blant annet at både Pfizer- og Moderna-vaksinene mot covid-19 er såkalte mRNA-vaksiner. Dette er et nytt vaksineprinsipp der bare den genetiske koden (mRNA) for et overflateprotein på viruset blir sprøytet inn i kroppen. Deretter kan kroppens egne celler bruke denne mRNA-koden som oppskrift for å produsere det virus-spesifikke overflateproteinet som immunsystemet oppfatter som fremmedstoff og som det lager antistoff mot. Dette er et elegant prinsipp og en forholdsvis enkel og billig måte å lage mRNA mot et hvilket som helst virusprotein.

(…) Dette er en kritikkverdig situasjon all den tid skattebetalerne har betalt milliarder av kroner for utviklingen av vaksinene, mens vaksineprodusentene  ikke har noen økonomisk risiko forbundet verken med utviklingsarbeidet eller for eventuelle skader på folk som blir vaksinert.

Problemet er imidlertid at deler av dette virus-spesifikke overflateproteinet også finnes i kroppens egne proteiner.16 Vaksinen kan derfor i prinsippet føre til at immunsystemet angriper samme struktur i kroppens egne proteiner, og framkaller en autoimmun reaksjon. Dersom en mRNA-vaksine skal være effektiv og trygg, burde den derfor ikke rette seg inn mot overflateproteiner på viruset og som også finnes i våre proteiner. Dette er ikke tilfellet for vaksinene fra Pfizer og Moderna, og det er bakgrunnen for at en del fagfolk er bekymret for at bivirkninger eventuelt kan oppstå på sikt. For øvrig vil også en infeksjon med det aktuelle koronaviruset kunne gi autoimmune reaksjoner i kroppen, ut fra samme prinsipp.

Kan vaksinene forverre forløpet av covid-19?

Når kroppen infiseres av virus, produseres antistoffer som forsvar. Dette hindrer virusene i å få skikkelig fotfeste i kroppen så vi ikke blir syke. Imidlertid kan våre antistoffer i noen tilfeller være fordelaktige for virus. Dette kalles antistoffavhengig forsterkning (ADE).17 Ved antistoffavhengig forsterkning vil antistoffene hjelpe viruset inn i ulike celler, eventuelt hjelpe dem med å formere seg i cellene.15 Dette er en av de mest fryktete bivirkningene av vaksiner og innebærer at vaksinerte individer kan få økt risiko for alvorlig sykdom hvis de blir smittet.18 En slik effekt er tidligere observert blant annet for vaksinekandidater mot respiratorisk syncytialvirus (RS-virus) og denguevirus. Dyreforsøk indikerer at dette også kan være en utfordring for vaksineutvikling mot ulike koronavirus.16

Det er ikke avklart hvorvidt antistoffavhengig forsterkning er et reelt fenomen ved de vaksinene som er utviklet eller under utvikling mot covid-19. To forskere argumenterer på etisk grunnlag for at alle frivillige testpersoner som er med i vaksineforsøk (enten før eller etter godkjenning av en vaksine), bør gjøres oppmerksomme på dette før de blir med på forsøket.19 Det er en grunn til at vaksiner mot andre typer koronavirus enn SARS-CoV-2 ikke har blitt godkjent, og dette bør ifølge forskerne presenteres tydelig for testpersonene i testingen av vaksiner mot SARS-CoV-2.

Fortsatt fokus på korona-vaksinene / 2021 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft
Mange næringsstoffer i pilleform kan styrke immunapparatet, inkludert vitamin C og D, sink og selen…

Graviditet

Verdens helseorganisasjon (WHO) frarådet i slutten av januar 2021 gravide å ta vaksinene fra Pfizer og Moderna, med mindre de har høy risiko for eksponering eller for å bli alvorlig syke av covid-19.20

Økonomisk ansvar

En god lakmustest på vaksineprodusentenes forsikringer om at vaksinene er trygge i bruk, er at de påtar seg det økonomiske ansvaret for alvorlige bivirkninger. Det gjorde de ikke når det gjaldt svineinfluensavaksinen i 2009, og de har heller ikke gjort det denne gangen. Dette er en kritikkverdig situasjon all den tid skattebetalerne har betalt milliarder av kroner for utviklingen av vaksinene, mens vaksineprodusentene – blant verdens mest pengesterke og politisk innflytelsesrike industrier – ikke har noen økonomisk risiko forbundet verken med utviklingsarbeidet eller for eventuelle skader på folk som blir vaksinert.

Det er på grensen til det uansvarlige å satse alt på ett kort, at covid-19-pandemien skal stoppes ved massevaksinering av befolkningen med hastegodkjente vaksiner. Dette er et gigantisk eksperiment. 

Mutasjoner

I slutten av januar fikk påvisning av et mutert ”britisk” virus i Nordre Follo kommune stor oppmerksomhet. Grunnen var at det smittet lettere enn de mer vanlige variantene (selv om man ikke visste om det nye viruset økte risikoen for å bli syk). Dette førte til full ”nedstengning” av en rekke kommuner rundt Follo, inkludert folkerike Oslo. Motivasjonen var å hindre videre spredning av mutantviruset.

LES OGSÅ  Unormal nedgang i europeiske fødselsrater i 2022

Mutasjoner (endringer i arvestoffet) skjer naturlig hos alle levende organismer. Noen arter muterer mer enn andre, og noen har bedre reparasjonsmekanismer enn andre. Når det gjelder DNA-virus, vil de gjennomgå relativt få mutasjoner fordi de har gode reparasjonsmekanismer. RNA-virus muterer imidlertid hele tiden. De er notorisk kjent for å lage nye mutanter, altså virustyper med endringer i RNA. Det aktuelle koronaviruset (SARS-CoV-2) er et RNA-virus og vil derfor stadig komme i nye varianter. Derfor har vaksineutvikling lett for å komme på etterskudd. Det er ikke mulig å ”vinne” kampen mot slike RNA-virus.

Helsemyndighetene og vaksineindustrien satser prinsipielt på å ligge så tett i hælene på nye virus som mulig for at vaksinene skal ”treffe” så godt som mulig. En mindre ressurskrevende og antatt mer effektiv tilnærming vil være å stoppe opp og se det hele i et større perspektiv. Hva kan man gjøre for å styrke mennesker slik at de motstår det som måtte dukke opp av nye virusvarianter? Dette har vi skrevet mye om i Helsemagasinet. Det handler om ernæringstiltak, som å spise mindre karbohydrater og å ta tilskudd av vitamin D og C og mineraler som sink, selen og magnesium.

I tillegg finnes andre typer kosttilskudd som stimulerer det uspesifikke immunforsvaret, slik som beta-glukaner. I tillegg vil sola utover våren og sommeren bidra til at pandemien blir svakere, fordi befolkningen får høyere nivå av vitamin D i blodet. Soleksponering er derfor viktig. Alt dette hører vi dessverre lite eller ikke noe om fra helsemyndighetene. At vi ikke hører om det fra vaksineindustrien, er som forventet. De tjener ikke penger på livsstilsendringer.

Det er på grensen til det uansvarlige å satse alt på ett kort, at covid-19-pandemien skal stoppes ved massevaksinering av befolkningen med hastegodkjente vaksiner. Dette er et gigantisk eksperiment. Informasjonskampanjer om sykdomsforebyggende ernæringstiltak burde i det minste vært en integrert del av vaksineringsstrategien. 

Kilder:

1 Mysterud I. Kritisk blikk på koronavaksinene. VOF 2021; 12 (1): 58–64.

2 Doshi P. Peter Doshi: Pfizer and Moderna’s “95% effective” vaccines-let’s be cautious and first see the full data. BMJ Blogs 26.11.2020. https://blogs.bmj.com/bmj/2020/11/26/peter-doshi-pfizer-and-modernas-95-effective-vaccines-lets-be-cautious-and-first-see-the-full-data/

3 Doshi P. Peter Doshi: Pfizer and Moderna’s “95% effective” vaccines—we need more details and the raw data. BMJ Opinion 2021; 4. januar. https://blogs.bmj.com/bmj/2021/01/04/peter-doshi-pfizer-and-modernas-95-effective-vaccines-we-need-more-details-and-the-raw-data/

4 Wadman M. Public needs to prep for vaccine side effects. Science 2020; 370: 1022. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33243869/

5 Fact sheet for healthcare providers administering vaccine (vaccination providers). Emergency use authorization (EUA) of the Prizer-BiNTech Covid-19 vaccine to prevent coronavirus disease 2019 (covid-19). https://www.fda.gov/media/144413/download

6 Karlsen MØ. Leger mener folk må advares om bivirkningene av koronavaksinen: – Dette blir ingen dans på roser. Nettavisen 25.11.2020. https://www.nettavisen.no/nyheter/leger-mener-folk-ma-advares-om-bivirkningene-av-koronavaksinen-dette-blir-ingen-dans-pa-roser/s/12-95-3424052545

7 Carlsen H, Wergeland Paal, Zondag MHW. Legemiddelverket knytter 13 dødsfall til bivirkninger av vaksinen. Nrk.no 14.1.2021. https://www.nrk.no/norge/legemiddelverket-knytter-13-dodsfall-til-bivirkninger-av-vaksinen-1.15327024

8 Statens legemiddelverk. Meldte mistenkte bivirkninger av koronavaksiner. Legemiddelverket.no 26.1.2021. https://legemiddelverket.no/godkjenning/koronavaksiner/meldte-mistenkte-bivirkninger-av-koronavaksiner

9 Torjesen I. Covid-19: Norway investigates 23 deaths in frail elderly patients after vaccination. BMJ 2021; 372: n149. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33451975/

10 Torjesen I. Covid-19: Doctors in Norway told to assess severely frail patients for vaccination. BMJ 2021; 372: n167. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33468451/

11 Bajaj V, Gadi N, Spihlman AP mfl. Aging, immunity, and COVID-19: How age influences the host immune response to coronavirus infections? Frontiers in Physiology 2021; 11: 571416. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fphys.2020.571416/full

12 Zhou D, Borsa M, Simon AK. Hallmarks and detection techniques of cellular senescence and cellular ageing in immune cells. Aging Cell 2021; xx: e13316. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/acel.13316

13 de Vrieze J. Pfizer’s vaccine raises allergy concerns. Science 2021; 371: 10–1. https://science.sciencemag.org/content/sci/371/6524/10.full.pdf

14 Robak KS, Rasmussen IA. Cecilie fikk allergisjokk etter koronavaksine. Nrk.no 7.1.2021. https://www.nrk.no/mr/fikk-allergisjokk-etter-koronavaksine-1.15317129

15 Gale R, Null G. German microbiologist and medical professor issues serious warnings about a COVID vaccine. Vaccine Impact 19.10.2020. https://vaccineimpact.com/2020/german-microbiologist-and-medical-professor-issues-serious-warnings-about-a-covid-vaccine/

16 Kanduc D, Shoenfeld Y. Molecular mimicry between SARS-CoV-2 spike glycoprotein and mammalian proteomes: implications for the vaccine. Immunological Research 2020; 68: 310–3. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32946016/

17 Tirado SMC, Yoon K-J. Antibody-dependent enhancement of virus infection and disease. Viral Immunolgy 2003; 16: 69–86. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12725690/

18 Taxt AM, Grødeland G, Lind A mfl. Status for vaksineutvikling mot covid-19. Tidsskrift for Den norske legeforening 2020; 140: 1328–34. https://tidsskriftet.no/2020/09/kronikk/status-vaksineutvikling-mot-covid-19

19 Cardozo T, Veazey R. Informed consent disclosure to vaccine trial subjects of risk of COVID-19 vaccines worsening clinical disease. The International Journal of Clinical Practice 2020. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ijcp.13795

20 Toy S. WHO recommends against Moderna, Pfizer vaccines for most pregnant women. Wall Street Journal 27.1.2021. https://www.wsj.com/articles/who-recommends-against-moderna-pfizer-vaccines-for-most-pregnant-women-11611775138?mod=e2tw


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner