Kategorier
Siste innlegg
Fri fra kreft
I 2016 fikk video- og filmprodusent Terje Toftenes (f. 1950) diagnosen lymfekreft med en prognose på 2–4 års overlevelse. Han godtok ikke at han var uhelbredelig syk eller legenes råd om å ”leve som normalt” mens han inntok diverse medikamenter, som imidlertid ikke ga ham utsikt til å overleve. Fem år senere har han overlevd prognosen og føler seg helt frisk, og i boka Fri for kreft forteller han levende om en lang reise som startet i 2009, da han i en alder av 59 år fikk skjemmende, store flekker på huden omkring hofter og lår, til han i 2016 fikk kreftdiagnosen.
Tekst Dag Viljen Poleszynski
Bokfakta
Tittel: Fri fra kreft. Jeg overlevde uhelbredelig kreft. Et nytt syn på kreftens årsaker.
Utgiver: Gyldendal Norsk Forlag AS
Utgivelsesår: 2021
ISBN: 978-82-05-54682-0
Pris: kr 349 innbundet, 245 sider (inkluder 8 sider fargebilder)
Boka handler om hans lange reise og søken etter svar, først på hvordan han kunne bli kvitt de skjemmende utslettene, og dernest hvordan han kunne unngå å dø av det som ble ansett å være ”uhelbredelig” kreft.
Toftenes hadde lenge vært plaget at det han trodde var atopisk eksem, som hudlegene senere mente var psoriasis. Med årene ble de skjemmende flekkene stadig verre til tross for kortisonbehandling, og etter hvert utviklet de seg til store svulster særlig øverst på lårene.
Hans historie startet i 2009, da hans hudplager ble akutte og førte til kløe og flassete hud. Etter et par måneder fikk han time hos en hudspesialist som forklarte at han led av atopisk eksem. Etter en allergitest viste en mulig nikkelallergi, og legen rådet ham til å unngå direkte kontakt med nikkel på huden samtidig som hun anbefalte å påsmøre store doser kortisonkrem.
Etter to år var han ikke bedre og oppsøkte en ny hudspesialist som ga ham diagnosen psoriasis. Ytterligere to år gikk uten bedring inntil han oppsøkte Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika, der Erik Hexeberg (f. 1957) tok blodprøver som ble analysert av Lab1 samme sted. Prøvene viste blant annet allergier mot melkeprotein og gluten. Han reduserte drastisk inntaket av brød og andre hveteprodukter, og kløen forsvant. Utslettene væsket ikke lenger, og en klump på hofta hadde krympet helt inn.
Kortvarig glede
Gleden forble imidlertid kortvarig, og etter en jul med diverse utskeielser tok sykdommen vinteren 2016 en dramatisk vending. Da vokste flere soppliknende svulster ut i løpet av noen få uker, etter hvert fem-seks stykker med en diameter på 3–5 centimeter. Etter et filmoppdrag i USA fikk han i april time på Rikshospitalets avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer. Etter en vevsprøve, CT-skanning og ultralydundersøkelse av lymfeknutene i lysken fikk han beskjed om at han muligens kunne ha kreft og ble sendt videre til Radiumhospitalet.
Tidlig på sommeren møtte han opp på Radiumhospitalet, der kreftlegen fant at det var nødvendig å operere ut den største lymfeknuten fra lysken for å kunne stille en riktig diagnose. Den 29. juni kom han tilbake for å vite resultatet av prøven. En yngre lege fortalte da at prøven viste at han hadde en sjelden form for uhelbredelig lymfekreft som bare rammer 5–6 personer i Norge hvert år. Legens anbefaling var først stråleterapi, deretter immunterapi og til slutt cellegifter om ikke sistnevnte virket. På spørsmål om hva han selv kunne gjøre, var svaret at han skulle spise vanlig, sunn mat og trene litt.
Den dystre prognosen gjorde at Toftenes begynte å lete etter alternative råd som kunne gi ham håp om overlevelse. Han oppsøkte en naturterapeut som blant annet analyserte blodet ved hjelp av mørkefeltmikroskopi og fikk så gode forklaringer på årsakene og om hva han selv kunne gjøre, at han neste dag ringte Radiumhospitalet og sa at han ønsket å utsette behandlingen der inntil videre.
Programmet i detalj
Toftenes fulgte det anbefalte programmet til punkt og prikke: Han innledet med en ti dagers faste der han drakk 8 glass vann per dag, fire iblandet loppefrøfiber, og fortsatte på grønnsaksuppe morgen, middag og kveld – kort sagt et ketogent kosthold med svært lite karbohydrat. I det aktuelle kapittelet (Kuren, kapittel 4) legger han til en rekke forklaringer som ikke alltid er like gode (se nedenfor).
Bortsett fra at det ikke er å forvente at en filmmaker kan biokjemi og fysiologi, fulgte han instruksen og gikk ned 15 kg på bare seks uker! Etter fire måneder var han mye bedre, men noen utskeielser med for mye karbohydrat gjorde at svulstene ”våknet til live igjen” og begynte å vokse. Dette førte til at han ble henvist til Radiumhospitalet der han fikk åtte ganger fotostråling på de største svulstene i løpet av to uker og en måned senere åtte nye behandlinger på tre mindre svulster.
Stråleterapien gjorde at alle synlige spor av kreft og psoriasis – begge deler erklært uhelbredelige – forsvant fullstendig. I mars 2017 møtte han igjen opp på Radiumhospitalet for å ta en vevsprøve (han kaller det biopsi) fra beinmargen. Prøvesvaret ble lovet etter et par uker, og 19. april ringte telefonen. En ny kreftlege fortalte at prøven var negativ – det vil si at Toftenes mot alle spådommer var erklært frisk!
Etter fem år følte han seg fortsatt like frisk, og full av energi sprer han budskapet ved hjelp av film, foredrag og herværende bok til alle som ønsker å lytte.
Intensiv læreprosess
Toftenes godtok aldri at han hadde en dødelig kreftprognose og startet på en lang reise som begynte med å søke informasjon fra en rekke forskjellige kilder. I boka takker han en rekke personer for alle kilder og personer som han konsulterte i jakten på kunnskaper som kunne hjelpe ham til å bli frisk. Det viktigste var imidlertid hans egen klokketro på at det var mulig å gjøre noe selv, ikke bare passivt godta det legene fortalte ham.
Blant annet fant han flere artikler om kreft i Helsemagasinet, der vi blant annet omtalte den kjente kreftlegen og nobelprisvinner i medisin eller fysiologi Otto Warburg (1883–1970), den første i 20121 og to oppfølgere om kreft i 2015.2,3 I 2018 publiserte vi ytterligere to utfyllende artikler om kreft,4,5 og i 2020 beskrev vi en rekke pionerer som anbefalte lavkarbokosthold mot kreft6 og nok en artikkel der vi utdypet Warburgs funn.7 Toftenes nøyde seg ikke med det, men reiste til USA for å intervjue Warburgs mest kjente etterfølger Thomas Seyfried, som 18. september 2021 er invitert til å forelese på en stor konferanse i Sandvika.
Vi er imponert over alt Toftenes har lært i forbindelse med sin sykdom og hvilket flott eksempel til etterfølgelse han har vært og fortsatt er i kampen mot «uhelbredelig» sykdom.
Bokas oppbygning
Toftenes har delt inn bokas 245 sider i et forord etterfulgt av 16 kapitler, fulgt av et etterord, takk, litteratur henvisninger til teksten, en litteraturliste, stikkordliste og pluss 8 sider med fotografier. Han starter med beskrivelse av sykdommen (Kapittel 1) og undersøkelse hos en naturterapeut (Kapittel 2) før han diskuterer kreft generelt (Kapittel 3) og beskriver sin egen rensekur (Kapittel 4). I Kapittel 5 presenterer han arbeidet med en dokumentarfilm ispedd en del filosofiske betraktninger, før han i Kapittel 6 slår fast at han er fri for kreft. Deretter følger seks diskusjonskapitler (7–12), der han i de to siste redegjør for ”Warburg-effekten” og et intervju med professor Thomas Seyfried om hans forskning, som viser at kreft er en stoffskiftesykdom, ikke en følge av mutasjoner i cellekjernens DNA. Intervjuet med Seyfried inngår i en film han har lagd kalt ”Fri for kreft”, som ble vist 200 inviterte på Cinemateket i Oslo en novemberdag i 2019. Kapittel 14 og 15 diskuterer blant annet bøker som tar opp kreftbehandling i henhold til stoffskifteteorien, mens Kapittel 16 oppsummerer hvorfor han selv ble rammet av kreft og epilogen hva man selv kan gjøre for å unngå og behandle kreft mest mulig effektivt.
Småfeil og unøyaktigheter
En detalj på sidene 69 og 216 er at han feilaktig kaller loppefrøfiber ”fiberhusk”. Toftenes skriver at cellene kan bli sure (pH<7) med henvisning til Robert Youngs pH-teori8 (som ikke er en teori, men en for lengst falsifisert hypotese). Young beskrev intet mirakel og ble i 2017 fengslet for ulovlig, uvirksom behandling9. Blant annet døde en kreftpasient tross løfter om helbredelse mot god betaling. Toftenes omtaler likevel ”et surt cellemiljø” som ”yngleplass for … sopp, virus og ugunstige bakterier” (s. 71) og nevner at ”Youngs teori går ut på at det meste av kroppens vev og væsker bør være lett basiske” (s. 72). Blodets pH holdes normalt på 7,38–7,42 i arteriene og 7,36–7,38 i venene – ikke stabilt på 7,365, et tall som skriver seg fra Young (side 111 og 121). Maten påvirker i svært liten grad cellenes pH og klarer ikke å få den under 7 fordi blodet har effektive buffersystemer som motvirker dette. Syreoverskudd skilles ut i urinen og baseoverskudd via pusten. Derfor kan morgenurinen ha en pH på 5, noe som viser at kroppens pH-regulering kvitter seg med et midlertidig syreoverskudd.
På side 72 skriver Toftenes feilaktig at alkohol danner sukker (etanol nedbrytes til CO2 og H2O i Krebs syklus) og at ”hvete, hvetebakst og andre hveteprodukter omdannes til sukker” (s. 121). Sistnevnte omdannes ikke til sukker, men inneholder stivelse og frigir derfor glukosemolekyler. Proteiner i maten brytes ikke ned i tarmen bare til aminosyrer (s. 120), men også korte aminosyrekjeder, og noen proteiner opptas faktisk i sin helhet (blant annet en del enzymer).
Det primære brenslet i mitokondriene er ikke glukose, som Toftenes skriver, men acetyl-CoA fra fettsyrer (s. 122) – med mindre man spiser mest karbohydrat. Kreftceller produserer heller ikke all ATP ved fermentering (anaerobt), de danner også ATP i de mitokondriene som ikke er totalt ødelagt (s. 157).
Toftenes hevder at ”medisinsk vitenskap anerkjenner den mystiske placeboeffekten” er ”et reelt fenomen” (s. 80), men kunne ha lest en artikkel i Helsemagasinet fra 2013.10 Den plukker fra hverandre utgangspunktet for ”Det kraftfulle placeboet” i henhold til Henry K. Beecher (1955), en påstand som ble stående inntil to tyske forskere viste at han forvekslet sine funn med 21 andre forklaringer.
Forfatteren er også begeistret for Kinastudien fra 2006 (s. 117), som imidlertid er slaktet av Denise Minger, som i 11 veldokumenterte artikler påviser forfatternes tallrike feilslutninger.11 Han er for øvrig ikke alene om å snakke om energiproduksjon (s. 144) i stedet for ATP, som dannes ved nedbryting av energibærere (energi kan bare omdannes fra en form til en annen). En liten detalj er at AML står for akutt myelogen leukemi ikke akutt myelodysplastisk leukemi (s. 193). Forfatteren skriver (s. 214) BMI (body/mass-indeks) i stedet for kroppsmasseindeks (KMI). På samme side skriver han at ”Det sunneste fettet er meierismør, linfrøolje, oliven og kokosfett eller fettet i avokado”. I evolusjonært perspektiv er det liten grunn til å framheve disse kildene framfor naturlig fett fra animalske produkter (kjøtt, fisk, fugl og sjømat), selv om innholdet av flere fettsyrer er felles.
Konklusjon
Til tross for enkelte faglige unøyaktigheter kan vi varmt anbefale Fri for kreft. Særlig de som ikke har lest bakgrunnsmaterialet han presenterer, vil ha stort utbytte av boka. Den er velskrevet, oppgir relevante kilder og inneholder få skrivefeil. Forfatteren har gjort verden en stor tjeneste ved ikke bare å vise at det er mulig å bli frisk av ”uhelbredelig” kreft. Han har viet flere år av sitt liv til å dokumentere at det går an å bli frisk, både ved å lage en pedagogisk dokumentarfilm og å skrive den dramatiske historien om hvordan han klarte å trosse alle odds i en bok, som også inneholder en rekke verdifulle kilder. Han fortjener også ros for sin åpenhet, inkludert i å vise høyoppløste intimbilder av sin psoriasis og lymfekreft.
Kilder:
1 Poleszynski DV. Kreft, oksygen og fettsyrer. VOF 2012; 3 (4): 69–75.
2 Poleszynski DV. Er kreft en stoffskiftesykdom? VOF 2015; 6 (2): 38–41.
3 Poleszynski DV. En epokegjørende bok. VOF 2015; 6 (2): 42–7.
4 Poleszynski DV. Sannheten om kreft – Del I. VOF 2018; 9 (4): 60-7.
5 Poleszynski DV. Sannheten om kreft – standardteorien utfordres.VOF 2018; 9 (5): 60–6.
6 Poleszynski DV. Pionerer som anbefalte lavkarbo mot kreft. VOF 2020; 11 (1): 26–38.
7 Mysterud I. Laktat – sentralt for spredning av kreft. VOF 2020; 11 (1): 56–9.
8 Young RO, Young SR. pH-mirakelet. Oslo: Hilt & Hansteen, 2004.
10 Poleszynski DV. Den såkalte placeboeffekten. VOF 2013; 4 (6): 53–7.
11 The China Study. Oppdatering desember 2019. https://deniseminger.com/the-china-study/
- 1
- 2
