Derfor bør du puste mer med nesen!

Denne uka kan du lese at nesepusting kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom. Videre tar vi opp dette:

Tekst Iver Mysterud

• Tilsetningsstoffer i mat: Føre-var i forbrukerens interesse
• Hvorfor spiser hunder bæsj?
• Anders Tegnells tanker om koronapandemien
• Politikere mener at smittevernlovens nye § 4-3a gir økt trygghet
• Fokus på karpaltunnelsyndrom
• Interessekonflikter blant bidragsytere til ny håndbok for psykiske lidelser
• Fem øvelser med lav belastning kan motvirke smertefull fibromyalgi
• Kan sjokolade inneholde tungmetaller?
• Er blindtarmen en helsehelt?
• Kan hyppig skjermbruk gi psykiske lidelser?
• Kan utendørs kunstig lys om natten bidra til makuladegenerasjon?
• Hvorfor må så mange regulere og trekke tenner?
• Derfor er epler sunne
• 10 tidlige tegn på tykktarmskreft og hvordan redusere risikoen
• Kan grønn te senke blodtrykket?
• Kan vitamin D-mangel bidra til tidlig demens?
• Facebook sensurerer bivirkninger om koronavaksine
• Obduksjoner viser at koronavaksiner trolig forårsaket dødsfall
• Uredelighet i forsknings­formidling om alkohol og tobakk

Nesepust: Å puste med nesen kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom

Å puste gjennom nesa er mer fordelaktig enn å puste gjennom munnen, noe som påvirker blodtrykket og andre faktorer som kan forutsi hjertesykdom. Faktisk kan pusting gjennom nesa i stedet for gjennom munnen senke en persons diastoliske blodtrykk og øke hvor effektivt det parasympatiske nervesystemet kontrollerer hjertets hvilefrekvens.

Dette kommer fram i en liten studie med 20 personer publisert i American Journal of Physiology: Regulatory, Integrative and Comparative Physiology 21. november 2023. Saken er omtalt i The Epoch Times 18. januar.

Helsemagasinet: Bestselger om betydningen av å puste riktig.

Tilsetningsstoffer i mat: Føre-var i forbrukerens interesse

I en artikkel skrevet av journalist Nina Kristiansen på Forskning.no 11. januar blir Marit Kolby anklaget for å feilinformere og å spre ubegrunnet frykt. Kolby føler behov for å nyansere og stille kritiske spørsmål i et tilsvar på Forskning.no 25. januar.

Dette får tilsvar fra forsker Inger-Lise Steffensen ved Folkehelseinstituttet på Forskning.no 25. januar, fagfolk i Vitenskapskomiteen for mat og miljø samme dato og professor emeritus Jan Raa 26. januar.

Helsemagasinet: – Maten som folk flest spiser, bidrar ikke til god magefølelse, sier Gry Hammer.

Hvorfor spiser hunder bæsj?

Det er mange dyr som spiser bæsj, og hunden er et av dem. Dette er tema for en artikkel på Forskning.no 9. januar.

Helsemagasinet: Møkkete unger, sunn jord og en banebrytende oppdagelse.

Anders Tegnells tanker om koronapandemien

Nevrologiprofessor Halvor Næss gir på Steigan.no 19. januar en omtale og vurdering av den svenske legen Anders Tegnell og journalisten Fanny Härgestams bok Tankar efter en pandemi — och lärdomarna inför nästa. Sverige håndterte som kjent koronapandemien på en annen måte enn resten av verden. Det ble ikke gjennomført nedstengninger av økonomiske aktiviteter eller skoler, og landegrensene ble holdt åpne.

Tegnell var ikke øverste leder av Folkhälsomyndigheten (FHM) under pandemien, men ble i sin kraft som statsepidemiolog FHMs ansikt utad.

Helsemagasinet: To selvinnlysende erfaringer fra covid-pandemien.

Politikerne mener at smittevernlovens nye § 4-3a gir økt trygghet

Endringene i smittevernloven til den nye § 4-3a ble vedtatt av Stortinget 4. januar. Foreningen lov og helse går i en artikkel 19. januar gjennom hva dette kan medføre for Norge og vårt forhold til Verdens helseorganisasjon.

Helsemagasinet: Kritisk gjennomgang av koronakommisjonens rapporter.

Fokus på karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom oppstår når medianusnerven, som passerer gjennom det som kalles karpaltunnellen i håndleddet, kommer i klem eller skades. Det står for omtrent 90 prosent av nerveproblemene i armene. En artikkel i The Epoch Times 14. januar fokuserer på symptomer, årsaker, medisinsk behandling og naturlige tilnærminger til denne tilstanden.

Interessekonflikter blant bidragsytere til ny håndbok for psykiske lidelser

Industriens innflytelse over ”bibelen” for klassifisering av psykiatriske lidelser (DSM) kan ha negative virkninger for folks helse. Dette kommer fram i en artikkel i British Medical Journal 10. januar, omtalt i en artikkel i The Epoch Times 11. januar.

Helsemagasinet: – Psykiatri som spesialitet bør fjernes, mener professor Gøtzsche.

Fem øvelser med lav belastning kan motvirke smertefull fibromyalgi

Regelmessig trening, selv med lav belastning, er viktig for å bekjempe fibromyalgi. Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 12. januar.

Helsemagasinet: Yoga ved fibromyalgi.

Kan sjokolade inneholde tungmetaller?

Ja, ifølge en artikkel på Naturaleycare.com. En artikkel i Consumer Reports 25. oktober 2023 har påvist tungmetaller i flere sjokolademerker. De kan opptas fra jordsmonnet og tas opp under bearbeiding og høsting av kakaobønnene. Siden jordsmonnet i noen regioner naturlig inneholder mer tungmetaller enn i andre regioner, kan god kvalitetskontroll bidra til å redusere innholdet i bønner som blir brukt til sjokolade.

Helsemagasinet: Miljøgifter hos norske blodgivere.

Er blindtarmen en helsehelt?

Kirurgisk fjerning av blindtarmen er knyttet til Crohns sykdom og kortere levetid, mens forskning viser at alternative tilnærminger kan lindre smerte bedre enn kirurgi. Stadig mer forskning underbygger at blindtarmen har en viktig rolle for immunsystemet.

Den består av lymfevev og antas å bidra til å opprettholde balansen i tarmfloraen (tarmmikrobiotaen), som utgjøres av bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer. Tarmfloraen bidrar til å koordinere fordøyelsen og andre kroppsfunksjoner og spiller en beskyttende rolle ved å bekjempe sykdomsframkallende mikroorganismer. Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 13. januar.

Helsemagasinet: Sittestilling på toalettet som årsak til mage- og tarmproblemer.

Kan hyppig skjermbruk gi psykiske lidelser?

Ja, ifølge den amerikanske barnepsykiateren Victoria Duncley, som har spesialisert seg på skjermbruk. Skjermer kan overstimulere hjernen og resultere i en langvarig kamp-eller-flukt-tilstand. Dette gjør at de som stadig er på nett, blir utsatt for stress, depresjon og angst selv ved mindre endringer i miljøet.

Hvis man tar en pause fra bruk av fjernsyn, smarttelefoner og videospill, kan problemene bli borte. Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 16. januar.

Helsemagasinet: Skjermfri tid med barnebarna.

Kan utendørs kunstig lys om natten bidra til makuladegenerasjon?

Ja, ifølge en artikkel publisert i JAMA Network Open 16. januar er lyseksponering om natten en risikofaktor.

Helsemagasinet: Terapeutisk bruk av lys.

Hvorfor må så mange regulere og trekke tenner?

Dette er tema for et blogginnlegg av helsejournalist Lynne McTaggart 11. januar. Jegere og sankere og tradisjonelle folkegrupper hadde fine tenner med god plass i kjeven. Hva har skjedd med moderne mennesker? Vitenskapelige studier, blant annet med aper og rotter, viser at myk mat bidrar til smalere, feiljusterte kjever som er for små til å gi plass til alle tennene.

Hvis små barn får hard mat tidlig og opprettholder en diett med nok tyggemotstand, blir størrelsen på kjeven godt tilpasset våre 32 tenner. Blokkert nese fra allergi forårsaker munnpusting og fører også til kjevefeil. Løsningen på disse tann-/kjeveproblemene er såkalt ortotropi (orthotropics): I stedet for å tvinge tennene på plass, forsøker ortotropeder å endre holdningen til munnen, muskelfunksjonen og balansen i leppene og tungen. Dette forbedrer igjen utviklingen av ansiktet og justeringen av kjeven slik at tennene naturlig faller på plass. I tillegg er det viktig å innta matvarer som gir tyggemotstand og å tygge den godt.

Helsemagasinet: Dårlig tannhelse kan gi kroppslige plager.

Derfor er epler sunne

Lær hva et eple om dagen kan gjøre for deg, hvordan du tilbereder det, og hva du bør være forsiktig med. Blant annet beskytter biomolekyler i epler blodkarene, holder appetitten i sjakk og motvirker forstoppelse. Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 13. januar. Vi vil legge til at noen epler inneholder mest vann og sukker, det vil si at epler har forskjellig innhold av bioflavonoider og antioksidanter.

Helsemagasinet: Eplepai med fermentert nøttelokk fra Gry Hammer.

10 tidlige tegn på tykktarmskreft og hvordan redusere risikoen

Man kan redusere risikoen for tykktarmskreft ved å være oppmerksom på tidlige tegn, foreta regelmessige undersøkelser og å basere kostholdet på rene råvarer. Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 11. januar.

Helsemagasinet: Kan kjøttspising forårsake kreft?

Kan grønn te senke blodtrykket?

Bare en halv kopp om dagen kan være nok til å motvirke åreforkalkning, hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette skyldes særlig innholdet av fordelaktige polyfenoler, særlig katekiner, i grønn te. Dette er tema for en artikkel av den amerikanske osteopaten Joseph Mercola i The Epoch Times 17. januar.

Helsemagasinet: Sukker, ikke salt, gir høyt blodtrykk.

Kan vitamin D-mangel bidra til tidlig demens?

Forskning publisert i JAMA Neurology 26. desember 2023 identifiserer 15 faktorer knyttet til økt risiko for demens som rammer folk yngre enn 65 år. En av dem er mangel på vitamin D, en annen sosial isolasjon, en tredje å ha høy verdi av betennelsesmarkøren CRP og deretter svekket hørsel og sykdommer som slag, diabetes, hjerte- og karsykdom og depresjon. Temaet er omtalt i The Epoch Times 19. januar.

Helsemagasinet: Hva alle bør vite om demens og Alzheimers sykdom.

Facebook sensurerer bivirkninger om koronavaksine

En 52 år gammel kvinne som gjentatte ganger har forsøkt å legge ut sine negative opplevelser med koronavaksiner på Facebook slik at vennene hennes kan se hva hun går gjennom, blir sensurert av Facebook. Plattformen sier at innleggene hennes bryter med fellesskapsstandarder for feilinformasjon. Saken er tatt opp i Daily Mail 10. januar.

Helsemagasinet: Fastlegevikaren ble oppsagt fordi han informerte om bivirkninger av koronavaksinene.

Obduksjoner viser at koronavaksiner trolig forårsaket dødsfall

Amerikanske forskere gjennomgikk obduksjoner av personer som døde etter vaksinasjon. Medisinsk faglitteratur har funnet 28 dødsfall der de avdøde hadde hjerteproblemer, som sannsynligvis var forårsaket av vaksinasjon, ifølge en studie publisert i ESC Heart Failure 14. januar.

Kardiolog Peter McCullough og medforfattere har gjennomgått alle publiserte obduksjonsrapporter med hjertebetennelse (myokarditt) etter koronavaksinasjon. Etter å ha ekskludert noen artikler for ikke å oppfylle forhåndsdefinerte kriterier, avklarte gruppen at de resterende 28 pasientene sannsynligvis døde av vaksineindusert myokarditt. Saken er omtalt i The Epoch Times 18. januar.

Helsemagasinet: Nobelprisen 2023 til vaksineforskere – politisk motivert?

Uredelighet i forsknings­formidling om alkohol og tobakk

Et problem i forskning om livsstil, nytelse og helse er at mange har sterke følelser om det som studeres og klare oppfatninger om hva som kan gjøres politisk. Det betyr mang mange forskere og ledere i forvaltningen kan være inhabile. To ferske saker som gjelder alkohol og tobakk aktualiserer problemstillingen. Begge nytelsesmidlene bidrar til mye sykdom, noe som imidlertid ikke rettferdiggjør grovt villedende informasjon og uredelighet.

Dette skriver tidligere seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor emeritus i helseøkonomi Erik Nord om på Forskersonen.no 15. januar. Han får svar fra ernæringsprofessor Rune Blomhoff og divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Linda Granlund samme dato.

Helsemagasinet: Margarin fra Vita – ikke så «hjertego´» likevel!

God helg, og god lesning!