Forside > Arkiv > 2017 > Få naturen inn i huset!

Få naturen inn i huset!

I fortidsmiljøet levde jeger og sankere ute hele døgnet, og selv etter jordbruksrevolusjonen for omkring 10 000 år siden levde og arbeidet nesten alle utendørs som bønder og fiskere. Uteliv i kontakt med natur ble gradvis avløst av inneliv etter at industrirevolusjonen startet på midten av 1700-tallet. Ikke før etter 1950-tallet begynte de fleste å oppholde seg mer inne enn ute, noe som ble forsterket av at byråkratiseringa skjøt fart og antallet bønder og fiskere ble redusert til noen få prosent av befolkninga. Mange sitter i biler, busser og tog på vei til og fra jobb, og stadig flere trener innendørs i stedet for å ferdes i naturen. Dette har alvorlige konsekvenser for vår helse.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Mennesket er evolusjonært tilpasset å være ute, og det er derfor logisk at det ikke er ideelt for vår psykiske og fysiske helse å tilbringe 90–98 prosent av vår tid inne. Selv om noen og enhver kunne trenge et spark bak for å komme seg opp av godstolen og ut i naturen, er ikke dette nok i en tid hvor mange være inne for å utføre en jobb eller ta seg av barn hjemme.

Ikke alle bor slik til at det er enkelt å ferdes utenfor husets fire vegger. Noen bor nær støyende trafikkårer, andre har verken hage eller terrasse i kontakt med jord, andre har for lite tid til å være ute hver dag, og noen bruker noen titalls minutter på vei til eller fra jobb i buss/tog/bil. Ikke alle kan sykle til jobben – noen bor for langt unna, mens andre finner det for fysisk krevende. Selv om man forsøker å være ute mer – gå turer, lufte bikkja, gå til butikken, osv. – er det for de aller fleste ikke mulig å leve i en så nær kontakt med naturen som det vi er tilpasset etter millioner av års evolusjon.

Hva kan vi gjøre for å komme nærmere naturen? Nedenfor følger noen praktiske forslag, basert på kunnskaper om hvordan naturkontakt påvirker oss. Vi diskuterer en rekke faktorer som ikke bør ses på som en prioriteringsliste, men som tiltak vi kan realisere ett om gangen og som vil bidra til et sunnere liv.

Nyt solas livgivende stråler

De fleste tilbringer mer tid ute i den lyse årstid, særlig i månedene april–september. Denne perioden er mer livgivende enn i den mørke årstid blant annet fordi solas UV-stråler da er sterk nok til å danne vitamin D i huden – mest i mai–august. I ”mørketida” kan man ta  tilskudd av vitamin D, eventuelt jevnlig bruke solarium og/eller ta en ferie i Syden rundt juletider, da UV-strålene ikke gir noe vitamin D på våre breddegrader.

Forskning og erfaringer indikerer at UV-lys ikke bare stimulerer hudens evne til å danne vitamin D, men også bidrar til økt testosteronproduksjon. UV-lys som fanges opp av netthinnene, bidrar også til andre helseeffekter dersom innstrålingen ikke er for sterk. Naturlig lys påvirker også synet. Den amerikanske fotografen og filmmakeren John Nash Ott (1909–2000) var en pioner i forskning på virkningene av naturlig lys på planter, dyr og mennesker.1 I boka Health and light2 forteller han om forskning som viser at lys har forskjellige virkninger på levende organismer, avhengig av hvilken farge eller spektrum de utsettes for. Endring av lysforholdene kunne for eksempel endre laboratoriemus fysisk, og lys påvirket deres sexliv og levealder. Lysstråler kommer inn i øyet, og han observerte mange dramatiske helseendringer hos mennesker som tok i bruk solbriller og bedringer når de var utendørs uten slik ”beskyttelse” mot solstrålene. Et viktig problem med solbriller og kontaktlinser er at de blokkerer UV-lys, og han anbefaler derfor naturlig grått i solbriller og at man bruker kontaktlinser og brilleglass som slipper inn UV-lys.

Ott jobbet med å lage film i langsom kino, en teknikk han var pioner av, og måtte være mye innendørs i kunstig lys.2:57–69 Han var plaget av smerter i hofta og albuen og tilbragte to vintre i Florida, der han håpet at sollyset ville hjelpe mot leddgikta. En dag knuste han brillene, og mens han ventet på erstatning, begynte han å jobbe utendørs ved hjelp av en stokk for ikke å snuble. En dag skjedde det noe merkelig, han trengte ikke lenger stokken for å finne veien. Dessuten var både hofta og albuen mye bedre, og han gikk en lang tur uten smerter. Fra da av var han så mye som mulig utendørs uten briller, og unngikk i størst mulig grad kunstig lys og tv. Han klarte å kutte antallet timer med intenst studiolys fra omkring 16 timer per uke til maksimalt 40 minutter og jobbet utendørs uten briller så ofte han kunne.

Han opplevde også at hans stadige forkjølelser og såre hals forsvant, noe han tilskrev at han oppholdt seg ute uten solbriller eller vanlige briller. I 1989 utviklet han lysrør til innendørs bruk med fullspektrum lys, inkludert UV-stråler, og i dag finnes en rekke fullspektrum lyskilder på markedet. Ott-lite Technologies inkluderer også UV-lys.

Et godt råd er ikke å bruke solbriller eller vanlige briller når man er ute, dersom man ikke er for nærsynt til å klare seg, og å utsette seg for naturlig lys så ofte man kan. Innendørs kan man installere fullspektrum lysrør og lamper, helst varianter som avgir UV. Ved siden av briller og kontaktlinser finnes vindusglass som slipper inn UV-lys, som normalt blokkeres av vanlige glass.

Oppfinneren av Bulletproof-produktene, Dave Asprey3 (f. 1973), diskuterer i boka Head strong4 hvordan kunstig lys tapper hjernen for energi (ATP) og foreslår en rekke tilbake for å gjenopprette et naturlig lysmiljø: fullspektrum lyskilder og briller som blokkerer blått lys fra tv og dataskjermer

De som jobber mye framfor en dataskjerm, anbefales å stille inn skjermen slik at den gir mindre blått og mer rødt lys, dersom det er mulig. Man kan også installere et program på maskinen som setter skjermen i ”nattmodus” fra kvelden (mer rødt, mindre blått lys) til morgenen, supplere lyskildene om kvelden med rødt lys (pærer) og for all del unngå LED-lyskilder. Dessuten kan man gå til innkjøp av briller med gult glass, noe som hindrer at blått lys fra data- eller tv-skjermen når øynene.

Elektroner via føttene, kroppen og lufta

I steinalderen gikk alle barbeint og var alltid i kontakt med bakken, som ga dem livgivende elektroner. Da mennesket begynte å bygge hus, var gulvet gjerne hardtråkket jord, og kyr og andre husdyr som oppholdt seg inne i deler av året, tråkket direkte på jord. De første skoene var av lær, som delvis leder elektrisitet, mer ved at føttene svetter. Først i nyere tid begynte vi å isolere oss mot jorda ved å ta i bruk tregulv, terrasser av tre og sko som ikke leder.

Siden norske hus i dag stort sett har tregulv som ikke leder elektroner fra bakken, går vi glipp av gratis antioksidantbeskyttelse. Man kan imidlertid ta i bruk jordingslaken i senga og bli eksponert for elektroner 8–9 timer i døgnet, jordingsmatte der man jobber, og der hvor det er mulig, velge flislagte gulv i direkte kontakt med jord.

Når man tar seg en pause fra innendørs jobbing, kan man ta seg en tur barbeint i graset eller til og med på asfalt eller betong, som også leder elektroner. Har man mulighet, kan man legge seg i gresset med bar overkropp. Vinter er ingen hindring – man kan spasere barbeint rundt huset så lenge man orker og blir samtidig herdet og får bedre blodsirkulasjon.

De som planlegger å bygge nytt hus, anbefales å ta hensyn til de livgivende elektronene vi kan få direkte fra bakken ved å legge gulv i materiale som leder elektrisitet. Det er også mulig å overflatebehandle tregulv med ledende materiale som kan forbindes med jord via ledninger til bakken, men her kjenner vi ikke til gode produkter.

Vi har diskutert betydningen av jordkontakt i flere artikler og vil derfor ikke gjenta argumentene her.5,6,7,8,9,10,11,12

Negative ioner

Negative ioner i lufta er helsebringende, mens positive ioner virker nedbrytende. Lufta vi puster inn, inneholder en blanding av negative og positive ioner. I naturlige miljøer er det overvekt av negative ioner, særlig ved fossefall, på høyfjellet og i skogen, mens mange innemiljøer inneholder lite av eller ingen negative ioner. Jo mer forurensning, desto mer positive ioner, og inne i biler i bytrafikken er det nesten ingen negative ioner og stor konsentrasjon av positive ioner, noe som gjør at man blir fortere trett.

Vi har tidligere i Helsemagasinet skrevet i detalj om virkningene av negative ioner13 og selger  to typer ionegeneratorer i vår nettbutikk. IONEX lager en kraftig, lydløs ionisator til bruk i boliger og en til bruk i bilen, mens AirTamer er en variant man kan ta med seg på reise. På denne måten kan man simulere et helsebringende utemiljø innendørs.

Siden rennende vann danner negative ioner, er det gunstig å dusje, og man kan også installere en minifontene eller vannfall i hagen nær boligen – eller til og med innendørs, om man har mulighet for det.14 Prisen er faktisk ikke avskrekkende!

Friskere luft med planter

Ionisatorer stanser små partikler i innelufta ved å binde seg til dem, slik at de faller ned eller fester seg på overflater ved ionisatoren. Derfor kan det være gunstig å kombinere ionisatorer med den mest effektive metoden for å fjerne forurensninger innendørs: lufte – forutsatt at man ikke bor i et område med sterkt forurenset luft. Et problem forbundet med mekanisk lufting er at kanaler og ventiler danner positive ioner, noe som ikke skjer om man åpner dører og vinduer ut mot hagen.

En effektiv metode for å redusere antallet skadelige partikler i inneluft på, er å fylle rom med planter. Mange planter tar opp giftstoffer fra lufta og gjør den reinere. For dem som har lett for å glemme vanning, er en god løsning å kjøpe sukkulenter,15 det vil si planter som kan lagre vann i blader og stengler, og som tåler tørke:

Rotsukkulenter inkluderer asparges og Pachypodium, 25 planter hjemmehørende i  Madagaskar og kontinentalt Sør-Afrika.

Stengelsukkulenter, for eksempel kaktus og vortemelkfamilien (Euphorbia), en blomstrende, tofrøbladet plantefamilie med 5 000 arter i 300 slekter, de fleste i tropene.16

Bladsukkulenter, slik som aloe, agave, Crassula (planteslekt i bergknappfamilien med 300 arter, hvorav 250 kommer i det sørlige Afrika17), Echeveria (blomstrende planter i Crassulaceae-familien) og Kalanchoe med 125 arter med habitat i Madagaskar og tropisk Afrika.

Mange planter kan effektivt rense inneluft for kullos og andre giftstoffer som formaldehyd, benzen og triklor-etylen. Her er en liste over 16 effektive planter, basert på to kilder:18,19

Arekapalme (Chrisalidocarpus lutescens)

Bambuspalme (Chamaedorea seifrizii)

Cracaena (Dracaena deremensis ”Janet Craig”)

Draketre (Dracaena marginata)

Draketre (Dracaena fragrans ”Massangeana”)

Dvergdaddelpalme (Phoenix roebelenii)

Eføy (Hedera helix)

Ficus alii (Ficus macleilandii ”Alii”)

Fredslilje (Spathiphyllum alana)

Gerbera daisy (Gerbera jamesonii)

Gullranke (Epiprenmum aureum)

Gummiplante (Ficus robusta)

Kinesisk eviggrønn (Aglaonema modestum)

Krysantemum (Chrysanthemum morifolium)

Sverdbregne (Nephrolepis exaltata ”Bostoniensis”)

Svigermors tunge (Sansevieria trifasciata laurentii)

Kombinasjonen av ionisatorer, lufting og planter kan gjøre at man får et innemiljø som er mer eller like helsebringende som utemiljøet.

Bedre helse med varierende temperatur?

Mange tradisjonelle folkegrupper klarte seg uten klær og sko og levde i områder med store temperaturforskjeller mellom dag og natt og sesonger. De herdet kroppen til å tåle sterk kulde uten å fryse i hjel, og evolusjonært utviklet mennesket effektive svettekjertler som gjorde at vi tåler sterk varme uten å bli overopphetet. Selv om det generelt er varmt på savannene i Afrika, bodde og/eller besøkte våre forgjengere områder med store variasjoner i temperatur natt og dag, slik som i høyfjell og ørkenstrøk.20 Kulderekorden for Afrika i nyere tid ble registret 11. februar 1935 med minus 23,9 grader i Ifrane, Marokko,21 og under minus 60 grader i områder hvor mange av våre forgjengere oppholdt seg i hundretusener av år.

Da våre forgjengere Homo erectus, seinere Homo neanderthalensis og sist Homo sapiens emigrerte til andre deler av verden i bølger som startet for omkring 500 000 år siden, opplevde de istider og levde i lange perioder med kulde store deler av året. De som overlevde slike ekstreme temperaturer, førte videre disse egenskapene til dagens mennesker. At de fleste av dagens mennesker ikke har trent seg opp til å tåle kulde, betyr ikke at evnen til å gjøre det, fortsatt ikke kan øves opp.

Det finnes mange observasjoner av tradisjonelle folkegrupper, som levde med svært lite klær selv om vinteren. Et illustrerende eksempel ble rapportert i 1620, da en gruppe religiøse fra Europa kom til det som nå kalles Massachusetts for å starte en nybyggerkoloni.22:39 De ankom midt på vinteren og frøs alene i trekkfylte hytter inntil en dag en langhåret samoset-indianer i bare lendeklede ankom leiren og hilste dem på engelsk. Da han seinere introduserte pilegrimene til den lokale stammen, viste det seg at alle indianerne i området var kledd på samme måte. Hemmeligheten lå i at de trente opp barna til å tåle kulde helt fra de var spedbarn, som ble lagt i snøen noen  minutter hver dag før de ble tatt i hus igjen. Gjentatt kuldeeksponering gjorde at barna ble vant til å føle seg vel i et klima som ville gjøre at en typisk pilegrim heller ville dø.

Studier av inuitter, samer, urfolk i Kalahari og australske aboriginer viser at menneskekroppen kan trenes opp til å tåle ekstreme endringer i klimaet. En nylig oppdaget mekanisme er at kroppen kan akkumulere brunt fettvev, som til forskjell fra hvitt fett ikke bare tjener som isolasjon, men som produserer varme.19:38

Eksponering for kulde har en rekke helsemessige fordeler, dersom man gjør det på riktig måte. Vi kommer til å beskrive ulike teknikker i detalj seinere, men vil her nevne at man innendørs med fordel kan variere lufttemperaturen gjennom døgnet og dessuten daglig vaske seg/eksponere seg for kaldt vann.

Lavere innetemperatur har også fordelen at det øker den relative luftfuktigheten, noe som er gunstig for å unngå infeksjoner og uttørring av slimhinnene, et vanlig problem om man holder innetemperaturen høy (over 21 grader) om vinteren.

Rent, strukturert vann

I naturlige miljøer finnes rent kildevann, bekker og elver hvor man kan drikke vannet direkte. Mange planter i tropiske miljøer, slik som sukkulenter, inneholder mye vann man kan utnytte som tørstedrikk uten å risikere smitte av parasitter eller bakterier.

Her hjemme får de fleste rent drikkevann i springen, og renheten er regulert i henhold til drikkevannsforskriftene.23 De som ønsker vann av bedre kvalitet, kan installere en vannrenser som ikke bare fjerner fluorider og eventuelle tungmetaller som kadmium og kopper, men som også påvirker vannets struktur til å bli mer helsefremmende. Undertegnede har i mange år brukt en koreansk vannrenser, som nylig er skiftet ut med en rimeligere utgave med fire ulike filtre og som vi selger i vår nettbutikk. Den gjør også at vannet danner strukturer som påvirker kroppen positivt, et tema som vi vil omtale nærmere i en kommende gjesteartikkel av ingeniør Lars Ranes.

Uregelmessige måltider

Mange som jobber hjemme, kan innta måltider når det passer dem best. For mange finnes gode argumenter for å kutte ut frokosten24 og innføre ”spisevinduer”, eventuelt periodisk faste25 (annenhver dag, et par ganger i uka,26 noen ganger i året, osv.). Vi har skrevet utførlig om faste som terapeutisk metode27 og anbefaler at alle velger en variant som de føler passer dem best.28,29,30,31

Det er ikke alltid like lett å tilpasse alle spiserutiner hvis man jobber fra ni til fem, må delta i lunsjer eller middager eller har avtaler på tider som avviker fra ønsket måltidsmønster. I slike tilfeller må man noen ganger bryte mønsteret og vende tilbake til det når det passer, eventuelt kan man spise på tider som passer med aktiviteter som skjer på bestemte tider.

Utsyn til natur

Forskning indikerer at utsyn til natur er helsebringende (se egen artikkel). En studie har for eksempel vist at pasienter på sykehus som har utsyn til natur, blir raskere friske enn pasienter som ser ut på en bakgård eller en grå vegg.32 Vi er evolusjonært tilpasset å leve i skogen, på savannene, på fjellet og havet, med naturens farger. Interessant nok var fargen blå ukjent i en del tidligere kulturer,33 noe som enkelte har forklart med ulike kulturelle referanserammer. Imidlertid oppfattes rødt likt på nesten alle språk. Dette ble vist av to unge forskere på 1960-tallet etter å ha vist 329 standard fargestriper først til forsøkspersoner fra 20 ulike språk, og deretter med ytterligere 78.34 Det ser dessuten ut til at språket påvirker hvordan vi oppfatter verden, inkludert farger.35

Uansett forklaring på ulike fargeoppfatninger oversvømmes vi i dag av kalde blåfarger fra kunstige lyskilder døgnet rundt når vi oppholder oss inne. Dessuten opplever vi ikke naturens mangfold av symmetriske former i alle mulige fargenyanser.

For å motvirke ugunstig fargepåvirking kan man innrede hjemmekontoret med vindu mot natur; i motsatt fall kan man fylle huset, inkludert arbeidsrommet, med planter og malerier/fotografier av natur.

Giftstoffer i hjemmet

Et velkjent fenomen er ”syke hus-syndromet”, der man føler seg trøtt og uopplagt innendørs uten at man klarer å finne en bestemt årsak.36 En rekke faktorer i innemiljøet kan bidra til dårligere helse, inkludert avgassing fra syntetiske materialer i syntetiske tepper, klær, møbler og gardiner, rengjøringsmidler, syntetiske stoffer i deodoranter, mat og kosmetikk,37 og ikke minst stråling fra mobiltelefoni og liknende.38

En utmerket oversikt som viser mulige tiltak for å bedre innemiljøet og hvordan man kan planlegge gode hus om man bygger nytt, finnes i boka Miljøhus av Walter Kraus.39

En fyldig diskusjon av giftstoffer i hjemmemiljøet finnes i nettmagasinet MOJO.40 Den viser blant annet til en liste på 8–10 000 kjemikalier som finnes i Norge og til 26 miljøvennlige alternativer til ting man kan leve uten. Noen gode råd er å kjøpe naturlige produkter, bruke om igjen og kjøpe brukt. Nettsiden gir også oversikt over følgende stoffer som kan være hormonforstyrrende og bidra til ulike sykdommer og lidelser:

Akrylpenoler – Hormonforstyrrende stoffer i hudpleieprodukter og vaskemidler.

Bisfenol A – hormonforstyrrende stoff, mulig skadelige effekter på reproduksjon av mennesker og dyr. Brukes blant annet i maling, lakk, gulvbelegg, hermetikk og plast.

Bromerte flammehemmere – Finnes blant annet i klær, elektriske produkter og møbler. Hormonforstyrrende og kan gi skader på lever og nervesystemet.

CMR blyacetat – Et stoff som er forbudt i malinger men tillates i hårfarger.

Dietylftalat – Et mye brukt denatureringsmiddel, forekommer i kosmetiske produkter oftest i forbindelse med alkohol og er ikke alltid opplyst om i innholdsfortegnelsen.

EDTA (etylendiamin tetraeddiksyre) – Forekommer i kosmetiske produkter, er miljø- og helseskadelig og fører til skadelige effekter på vannmiljøet.

Fenoksietanol – På EUs liste over farlige stoffer, men benyttes ofte i kosmetiske produkter.

Ftalater – Brukes hovedsakelig til mykgjøring av plast. Påvirker hormonbalansen hos mennesker og dyr. Noen ftalater er klassifisert som reproduktivt skadelige.

Parabener – Hormonforstyrrende stoffer som brukes som konserveringsmiddel i kosmetikk og velværeprodukter.

PPD (paratoluendiamin) – Farlige allergifremkallende stoffer som finnes i kjemiske hårfarger. Ved langtidsbruk øker risikoen for blærekreft.

Siloksaner (D4 og D5) – Lite nedbrytbare silisiumforbindelser som hoper seg opp i både naturen, dyr og mennesker. Finnes i velvære- og rengjøringsprodukter og medfører fare for fosterskader.

Triklosan – Et klorholdig konserveringsmiddel som kan føre til antibiotikaresistens hos bakterier. Forekommer i velvære- og rengjøringsprodukter samt klær.

Her er det mye å forholde seg til. Listen kan kopieres med på handleturen, slik at man unngår å kjøpe produkter som inneholder noen av dem. Kjøperunden blir enklere om man holder seg til helsekostforretninger og kutter ned bruken av (ofte) unødvendige produkter.

Konklusjon

Denne artikkelen utfyller og supplerer 15 tips vi har skrevet om tidligere, og som kan bidra til å unngå sykdom og reparere livsstilskader.41 Dagens livsstil er ikke optimalt tilpasset vår evolusjonære arv. Det krever møysommelig arbeid og langsiktig planlegging for å leve mest mulig i pakt med slik våre forgjengere gjorde. Perfeksjon er ikke mulig, men tar man ett skritt om gangen, kan vi gjøre innemiljøet gradvis mindre belastende og mer helsebringende.

Kilder:

1.  https://en.wikipedia.org/wiki/John_Ott

2.  Ott JN. Health and light. New York: Simon & Schuster, Inc., 1976.

3.  https://en.wikipedia.org/wiki/Dave_Asprey#Bibliography

4.  Asprey D. Head strong. New York: HarperCollinsPublishers, 2017.

5.  Mysterud I. Jordkontakt – en manglende faktor i helselikningen. VOF 2011; 2 (1): 26–39.

6.  Mysterud I. Vi er dårlig tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil. VOF 2011; 2 (3): 17–27.

7.  Mysterud I. Uavhengig forskning på jording. VOF 2011; 2 (8): 30–1.

8.  Leidal N. Steinalderhelse: Hvordan kan moderne mennesker finne tilbake til naturlig helse? VOF 2012; 3 (2): 12–15.

9.  Mysterud I. Kan jording gi en ansiktsløftning? VOF 2015; 6 (4): 24.

10.  Mysterud I. Vi er ikke tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil. VOF 2016; 7 (7): 28–41.

11.  Mysterud I. 2 Fysiske miljøfaktorer. VOF 2016; 7 (7): 34–6.

12.  Mysterud I. Medisinsk bruk av magnetisme og elektromagnetisme. VOF 2017; 8 (2): 72–7.

13.  Poleszynski DV. Vi trenger flere negative ioner. VOF 2016; 7 (7): 16–9.

14.  http://fontener.no

15.  https://no.wikipedia.org/wiki/Sukkulent

16.  https://snl.no/vortemelkfamilien

17.  https://snl.no/Crassula

18.  Cleaning indoor air with plants. http://www.hgtv.com/remodel/mechanical-systems/cleaning-indoor-air-with-plants

19.  Planter som renser luften. VG 27.4.1998. http://www.vg.no/forbruker/helse/planter-som-renser-luften/a/12486/

20.  Nicholson SE, Nash DJ, Chase BM mfl. Temperature variability over Africa during the last 2000 years. The Holocene 2013; 23: 1085–94. http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0959683613483618

21.  http://www.dinside.no/reise/varmest-og-kaldest-i-verden/62482265

22.  Carney S. What doesn´t kill us. Melbourne, London: Scribe Publications, 2017.

23.  https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/2001-12-04-1372

24.  Poleszynski DV. Er det lurt å spise frokost? VOF 2017; 8 (4): 66–8.

25.  Poleszynski DV. Veksthormon holder kroppen ung. VOF 2012; 3 (6): 48–55.

26.  Poleszynski DV. 5:2-dietten – intet nytt under sola! VOF 2014; 5 (4): 38–36.

27.  Poleszynski DV. Faste – en urgammel praksis med utrolige helsegevinster. VOF 2016; 7 (5): 48–55.

28.  Poleszynski DV. Formålet med faste fra tidenes morgen. VOF 2016; 7 (5): 56–7.

29.  Mysterud I. Faste – alene eller i gruppe? VOF 2016; 7 (5): 58–9.

30.  Mysterud I. Norsk lege med omfattende
fasteerfaring. VOF 2016; 7 (5): 60.

31.  Mysterud I. Faste for bedre helse. VOF 2016; 7 (5): 62–3.

32.  Ulrich RS. View through a window may influence recovery from surgery. Science 1984; 224: 420–1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6143402

33.  Howard T. Colors. Sky isn´t the sky blue? Podcast lydspor, Radiolab. WNCY, 21.5.2012. www.radiolab.org/story/211213-sky-isnt-blue/.

34.  Wald C. Why red means red in almost every language. Nautilus, 30.7.2015. http://nautil.us/issue/26/Color/why-red-means-red-in-almost-every-language

35.  Gilbert AL, Reiger T, Kay, P mfl. Whorf hypothesis is supported in the right visual field but not the left. Proceedings of the National Academy of Sciences 2006; 103: 489–94. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16387848

36.  Bruset S. Syke hus-syndromet. VOF 2011; 2 (3): 9.

37.  Kosmetikkbivirkninger. https://www.fhi.no/ml/kosmetikk/

38.  Mysterud I. Prisbelønt lege med helhetlig fokus på tungmetaller, stråling og kroniske infeksjoner. VOF 2012; 3 (4): 61–4.

39.  Kraus W. Miljøhus. Øyslebø: Eikstein Forlag, 1986.

40.  Hæggernes N. Giftstoffer skjuler seg i hjemmet. 7.6.2011. http://mojomagasin.no/hus-hjem-og-hage/giftstoffer-skjuler-seg-i-hjemmet/

41.  Poleszynski DV. 15 tips for å unngå sykdom og reparere livsstilskader. VOF 2016; 7 (7): 42–51.

Legg igjen et svar

Bitnami