Skip to main content

Orangutang behandler sår selv med medisinplante

En vill orangutang i en nasjonalpark i Indonesia ble observert å gni saften av en medisinplante i et sår. Etterpå dekket den det med tygde blader fra planten.

Bildet er tatt av Don fra Pixabay

Dette antas å være det første dokumenterte tilfellet av slik atferd hos et vilt dyr og kan peke på opprinnelsen til sårbehandling hos mennesker. Det kommer fram av en artikkel publisert i Scientific Reports 2. mai.

Klatreplanten Fibraurea tinctoria har antiinflammatoriske, antibakterielle og andre egenskaper og brukes av folk på Sumatra og andre steder for å behandle sår. I juni 2022 oppdaget forskere at en vill hannorangutang kalt Rakus, behandlet seg selv med planten på liknende måte. Rakus tygget planten – som orangutanger vanligvis ikke spiser – og plasserte plantesaften på et sår i ansiktet sitt.

Deretter dekket han såret med den tygde planten. Prosessen tok mer enn 30 minutter. I løpet av fem dager lukket såret seg, og det grodde i løpet av en måned. Rakus ble også observert å hvile mer enn vanlig, noe som kunne hjelpe med sårheling. Saken er omtalt på Axios.com 2. mai og Forskning.no 3. mai.

Kan orangutangen ha observert at mennesker behandler sår på denne måten?

Vår kommentar:

Selv om dette er en enkeltobservasjon, begynner ofte en forskningsprosess på denne måten. Man observerer noe nytt og interessant, og dette gjør at man søker etter andre observasjoner av liknende karakter.

LES OGSÅ  Velskrevet om epilepsiens historie

Mennesket har en lang kulturutvikling der planter er brukt medisinsk, og slike observasjoner, kan kaste lys over våre forgjengeres atferd. Når oppsto slikt? Har det oppstått uavhengig hos ulike arter, eller kan slik atferd spores tilbake til da menneskelinjen og menneskeapene hadde en felles forgjenger?

Kan orangutangen ha observert at mennesker behandler sår på denne måten? Gjør andre orangutanger tilsvarende når de har åpne sår? Hva med sjimpanser og gorillaer?

Slike problemstillinger forsøker evolusjonsforskere å avklare, men det er selvsagt langt fra en enkeltobservasjon hos en nålevende menneskeape til man har sikre svar. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Ginkgo – nyttig ved Alzheimers sykdom
Autoritativt oppslagsverk om medisinplanter i Norge


Mange kvinner spiser rovdyrkosthold ”carnivor”, men mediene er negative

Mediene har en negativ vinkling når et rent animalsk kosthold presenteres. Det burde de ikke.

Den amerikanske vitenskapsjournalisten Nina Teicholz gir i en nettartikkel 17. mai en balansert framstilling av rovdyrkostholdet, altså det utelukker planter. Hennes utgangspunkt er at mediene generelt har en negativ vinkling når et rent animalsk kosthold presenteres.

Ingen av medieoppslagene om rovdyrkosthold Teicholz har sett er skrevet av helse- eller ernæringsjournalister.

I tillegg vinkles ofte koblingen mellom kjøttkonsum og maskulinitet negativt og høyreorientert. Det kommer sjelden fram at de som spiser kjøtt, egg, fisk, skalldyr og noen ganger meieriprodukter, gjør dette i håp om å kurere det kroniske som plager dem – og som mange blir bedre eller bra av. I tillegg er det primært to menn som profileres i mediene, de to legene Paul Saladino og Shawn Baker. Teicholz viser imidlertid at grunnleggerne av et slikt kosthold var kvinner og at mange middelaldrende kvinner spiser på denne måten. Dominerende medier (i USA) har så langt ikke omtalt noen av dem.

LES OGSÅ  Sunnheten på bordet

Manglende interesse

Det som ifølge Teicholz er spesielt slående med oppslagene om rovdyrkosthold, er den nesten fullstendige manglende interessen som journalistene viser for de tilsynelatende utrolige helseforbedringene rapportert av individer som spiser slik. Flere har rapportert at de er blitt kvitt bokstavelig talt uhelbredelige tilstander. Noen har kastet rullatoren og blitt kvitt kroniske smerter. Selv om kontrollerte kliniske studier for å underbygge disse funnene mangler, burde ikke slike observasjoner i det minste inspirere en smule nysgjerrighet?

Faktisk er ingen av medieoppslagene om rovdyrkosthold Teicholz har sett, skrevet av helse- eller ernæringsjournalister. Hun mener at det er nok et tegn på at negative holdninger til kjøtt blant ledende aviser og magasiner, noe som gjør at de ikke ønsker å undersøke helsepåstandene som tilhengere av rovdyrkosthold framsetter.

Vår kommentar:

Teicholz har mange gode poenger i sin artikkel, som gir en fin innføring i hvor skjevt hovedstrømsmediene presenterer rovdyrkosthold. Mange kutter ut all mat fra planteriket i et desperat forsøk for å bli kvitt kroniske helseplager, og mange lykkes.

Dette overrasker oss ikke, siden planter inneholder en rekke antibeitestoffer (forsvarskjemikalier) som ikke alle klarer å nøytralisere og avgifte. I en tid der det nærmest er blitt en religion å spise ”plantebasert”, er det vanskelig å nå fram med rasjonelle argumenter om at mat fra planteriket ofte kan være helsemessig problematisk.

Mange opplever at de ved utelukkende å spise animalsk mat, altså rovdyrkosthold, får bedre helse. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Å spise mest kjøtt, fisk og egg – er det lurt?
Hva er mennesker best tilpasset, plantekost eller animalske matvarer?
Ketose – en normaltilstand i fortidsmiljøet

LES OGSÅ  Ketogen kost mot epilepsi

Fersk doktoravhandling om sammenhengen mellom psykiske lidelser og epilepsi

Psykiske lidelser er mer utbredt blant personer med epilepsi enn ellers i befolkningen. Det kan påvirke prognose og behandling av epilepsien.

En fersk doktoravhandling av nevrolog Eline Revdal har undersøkt forholdet mellom epilepsi og psykiske symptomer, og funnene støtter at det kan foreligge en felles underliggende sårbarhet for å utvikle begge tilstander.

I prøveforelesningen tok Revdal opp at epilepsimedikamenter kan ha kognitive og psykiske bivirkninger. Temaet er omtalt en artikkel på Epilepsi.no 21. mai.

For noen vil kognitive og psykiske symptomer være vel så negative for livskvaliteten som selve anfallene.

Vår kommentar:

Dette er viktig kunnskap å få fram. For noen epilepsirammede vil kognitive og psykiske symptomer være vel så negative for livskvaliteten som selve anfallene. Det er interessant at anfall og kognitive og psykiske symptomer kan ha samme underliggende nevrologiske årsaker. Derfor er det viktig å få fram at epilepsimedikamenter kan gi kognitive og psykiske symptomer. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Glimrende om epilepsiens historie
Høyfettkosthold motvirker epilepsi
Nyttig å vite om epilepsi
Velskrevet om epilepsiens historie
Behandlingsalternativer ved epilepsi
Sliter du med epilepsi? Lytt til Mozart!


Støtt det frie ord!

Du som støtter Helsemagasinet, støtter det frie ord. VI håper på din hjelp for å kunne sikre videre drift. Alle summer mottas med stor takk!  Her ser du vår Spleis.

Orangutang behandler sår selv med medisinplante / 2024 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner