Injiserbare slankemidler kan gi selvmordstanker

Denne uka kan du lese om populære slankemidler som kan gi selvmordstanker. Videre tar vi opp dette:

Tekst Iver Mysterud Bildet er tatt av Myriams-Fotos fra Pixabay

• Hvorfor kan fingernegler se blå ut?
• Kan søtpoteter gi bedre helse?
• Forskere har vist hva som skjer de første ukene av svangerskapet
• Kroppens melatoninproduksjon
• Mye vann kan være skadelig
• Fokus på lungekreft
• Langvarig stress og depresjon kobles til Alzheimers sykdom
• Fem gunstige helseeffekter av honning
• Sykdommen heter frykt
• mRNA-vaksinene kan gi kreft og må forbys
• Fagtidsskrift i USA med udokumenterte påstander om ansiktsmaske mot covid-19
• VaxVeritas: – Vaksineskadde skal bli hørt
• Tegn på hjerteskade hos koronavaksinerte uten brystsmerter
• Har koronavaksiner gitt økt dødelighet?
• Vitenskapelige tidsskrifter er positive til nedstengning og utelater negative rapporter
• ”Velkommen til mRNA-alderen”
• Medikament mot koronarelatert lukttap funnet ineffektivt
• Er det farlig å få covid-19 flere ganger?

Over 200 fikk selvmordstanker etter medikamenter for vekttap

Over halvparten av bivirkningsrapportene fra Mat- og medikamentdirektoratet i USA (FDA) fant at selvmordstanker oppsto like etter start eller opptrapping av injiserbare medikamenter.

Ozempic, Wegovy og Mounjaro øker i popularitet, men granskes av tilsynsmyndigheter.
En Reuters-analyse fra 28. september avslørte at over halvparten av bivirkningsrapportene fra FDA beskrev at selvmordstanker oppsto like etter start eller økning av doser av disse medikamentene. Omtrent 40 prosent fant lettelse etter seponering eller reduksjon av dosen.

Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 28. september.

Hvorfor kan fingernegler se blå ut?

Den medisinske betegnelsen for en blåaktig farge på huden, inkludert under neglene, er cyanose. Blå negler kan skyldes unormalt lite oksygenbærende hemoglobin i røde blodceller. Normalt er arterieblod rikt på disse cellene, slik at det ser knallrødt ut, men hvis oksygennivået synker, ser blodet blårødt ut.

Cyanose er en indikator som ofte først vises på leppene, tannkjøttet, rundt øynene og under neglene. Dette er tema for en artikkel av den amerikanske legen Andrew Weil i The Epoch Times 22. september.

Kan søtpoteter gi bedre helse?

De er blant annet gunstige for øyehelse, blodsukkerkontroll og betennelsesreduksjon. Både poteten og potetplantens blader er gunstige for helsa. Folk med kroniske nyreproblemer bør imidlertid være forsiktig med inntaket.

Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 10. september.

Helsemagasinet: Har vegetarianere bedre helse enn andre?

Forskere har vist hva som skjer de første ukene av svangerskapet

Da er ikke morkaken ferdig utviklet, og embryoet får næring fra plommesekken. Selv om mange ikke har hørt om denne lille utveksten, spiller den en viktig rolle.

Dette er tema for en artikkel på Forskning.no 13. september.

Helsemagasinet: Omega-3-fettsyrer i svangerskapet.

Kroppens melatoninproduksjon

Konglekjertelen, også kjent som pinealkjertelen og epifysen, er ikke større enn et riskorn. Den er formet som en liten kongle (derav navnet) og befinner seg midt i hjernen bak og over hypofysen. Pinealkjertelen er vår viktigste kilde til melatoninproduksjon. Hva kan gjøres for å styrke den?

Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 16. september.

Helsemagasinet: Søvnproblemer – vi er skiftarbeidere.

Mye vann kan være skadelig

Det kan være farlig å drikke mye vann for raskt. Hvor mye vann skal egentlig til før det blir dødelig?

Dette er tema for en artikkel på Forskning.no 3. september.

Helsemagasinet: Mesterverk om banebrytende vannforskning.

Fokus på lungekreft

Primær lungekreft er den ledende kreftrelaterte dødsårsaken på verdensbasis. Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 17. september. Den tar opp ulike typer lungekreft, symptomer, årsaker og stadier de rammede går gjennom.

Videre diskuteres hvem som har størst risiko, hvordan man diagnostiserer, komplikasjoner som kan oppstå, hvordan lungekreft behandles i helsevesenet og komplementært, samt hva kan gjøres for å forebygge lungekreft.

Helsemagasinet: En epokegjørende bok om kreft.

Langvarig stress og depresjon koblet til Alzheimers sykdom

Risikoen er liten for at personer under 65 år skal utvikle demens. Ny forskning publisert i Alzheimer’s Research & Therapy 2. oktober viser imidlertid at de som har fått diagnosen kronisk stress eller depresjon, har økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom uansett alder.

Saken er omtalt på Forskning.no 9. oktober.

Helsemagasinet: Hva alle bør vite om demens og Alzheimers sykdom.

Fem gunstige helseeffekter av honning

Honning 1) motvirker inflammasjon og aldring, 2) lindrer hoste, sår hals og 3) magesmerter og inflammasjon, 4) bivirkninger av cellegifter og 5) bidrar til sårheling.

Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 9. september.

Helsemagasinet: Honning mot sår.

Sykdommen heter frykt

Den amerikanske legen Kelly Brogan tar i en artikkel i The Epoch Times 20. september opp en del grunnleggende problemstillinger om sykdom. Hun er innom sykdomskategorier, placebo- og noceboprosesser og kulturell forståelse av sykdom.

Brogan har blant annet gått i lære hos den avdøde legen Nicholas J. Gonzalez (1947–2015), som hadde omfattende erfaring med behandling av kreftpasienter. Hvis sykdommen er frykt, hva er da kuren? Det handler ifølge Brogan om noe så ”enkelt” som å skifte tankesett og revurdere den følte opplevelsen av kroppen. Poenget er å skape en opplevelse av tillit til kroppen.

Helsemagasinet: Pusterytmen påvirker hukommelse og frykt.

mRNA-vaksinene kan gi kreft og må forbys

Det uttalte den britiske professoren Angus Dalgleish i et innlegg som ble oversatt og publisert på Hemali.no 12. oktober. Mens våre myndigheter stadig oppfordrer til koronavaksinering, advarer Dalgleish mot kreft. Han har funnet mer melanom, lymfom, leukemi og nyrekreft etter oppfriskningsdoser med koronavaksine.

Helsemagasinet: Koronavaksinene svekker immunforsvaret.

Fagtidsskrift i USA med udokumenterte påstander om ansiktsmaske mot covid-19

En av de mest innflytelsesrike føderale helsetidsskriftene i USA har publisert påstander om at munn bind forhindrer overføring av covid-19, ifølge et manuskript som nylig ble akseptert for publisering i The American Journal of Medicine.

Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 6. oktober.

Helsemagasinet: Viser munnbindstudien noen effekt?

VaxVeritas: – Vaksineskadde skal bli hørt

Organisasjonen VaxVeritas ble dannet for å bidra til at skadde etter koronavaksiner skal bli hørt og få hjelp, samt at sannheten om vaksinenes ulemper skal komme fram. ”Vax” er den engelske forkortelsen for vaksine eller vaksinasjon, og ”veritas” betyr sannhet på latin.

Nettsiden VaxVeritas ble lansert 5. oktober. Mange nordmenn ligger nede for telling etter å ha fått én eller flere vaksinedoser. Mange er i så dårlig form at hverdagslige gjøremål ikke er mulig. De fleste i denne gruppen blir ikke trodd og/eller tatt på alvor. Mange opplever at fastlegen eller andre i helsevesenet hevder at vaksinen neppe er utslagsgivende for ens tilstand.

Saken er omtalt på Steigan.no 9. oktober.

Helsemagasinet: Syre-base og tarm ved behandling av syke tilstander og ved bivirkninger av koronavaksiner.

Tegn på hjerteskade hos koronavaksinerte personer uten brystsmerter

En studie publisert av Radiology 19. september antyder at mild asymptomatisk hjertemuskelbetennelse kan være mer vanlig enn forventet. Personer som fikk en koronavaksine, hadde høyere nivåer av en glukoseanalog enn uvaksinerte, noe som tyder på hjertebetennelse.

Japanske forskere sammenliknet 700 vaksinerte med 303 uvaksinerte. Ingen av de sistnevnte opplevde hjertesymptomer. Forskerne analyserte resultater fra skanninger med positronemisjonstomografi og datastyrt tomografi (PET/CT), som registrerte opptaket av betennelsesmarkøren ¹⁸F-fluordeoksyglukose (FDG).

Forskerne fant at personer vaksinert med Moderna- eller Pfizer-vaksinen hadde høyere nivåer av FDG i hjertet, leveren og milten enn uvaksinerte. De høyere nivåene i hjertet kunne fremdeles observeres etter inndeling av pasientene etter faktorer som for eksempel alder, og indikerte hjertebetennelse.

Studien er omtalt i The Epoch Times 27. september.

Helsemagasinet: Fastlegevikaren ble oppsagt fordi han informerte om bivirkninger av mRNA-vaksinen.

Har koronavaksiner gitt økt dødelighet?

Data tyder på at koronavaksiner ikke har reddet liv, men har resultert i 17 millioner dødsfall og økt dødelighet av alle årsaker i 17 land. Dataene ble publisert i Correlation Research in the Public Interest 17. september, men er ennå ikke fagfellevurdert.

Saken er omtalt i The Epoch Times 28. september.

Helsemagasinet: Fra innsiden av sensurens gode, norske kår.

Vitenskapelige tidsskrifter er positive til nedstengning og utelater negative rapporter

Tallrike leger og akademikere har forsøkt å publisere studier som viser at nedstengninger innebar store kostnader og marginale fordeler, men opplevde at mange dører var stengt.

Ifølge Johns Hopkins-professor Steve Hanke er den vitenskapelige gjennomgangsprosessen for alt relatert til covid-19 blitt sterkt politisert og ”forurenset”. Han er selv blitt sensurert for å kritisere nedstengninger.

Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 5. oktober.

Helsemagasinet: – Koronatiltak uten logikk, dokumentasjon eller kritiske medier.

”Velkommen til mRNA-alderen”

Bioteknologiselskapet Moderna har lansert kampanjer for å vise nytten av mRNA-vaksiner. Kampanjen har imidlertid tiltrukket seg kritikere. Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 10. oktober.

Helsemagasinet møtte kardiolog Aseem Malhotra: – Da faren min døde, begynte jeg å studere mRNA-vaksinene.

Medikament mot koronarelatert lukttap ineffektivt

Resultatene fra kliniske forsøk ble manipulert av produsenten for å overdrive stoffets effektivitet, spesielt for annen bruk enn det er godkjent for. Stoffet gabapentin er ifølge en studie i JAMA Otolaryngology-Head & Neck Surgery 21. september funnet ikke å kunne påvirke den bortfalne luktesansen.

Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 11. oktober.

Er det farlig å få covid-19 flere ganger?

Særlig én studie siteres stadig på at dette ikke er gunstig. Ifølge norske forskere kan imidlertid de fleste av oss ta det helt med ro, siden dette forekommer svært sjeldent. Dette er tema for en artikkel på Forskning.no 3. oktober.

God helg, og god lesning!