Skip to main content

Skader kjøttspising mennesker, klimaet og dyr?

Mediene stiller seg stadig mer kritisk til vårt forbruk av kjøtt. Mange oppforder til reduksjon i kjøttinntaket, kjøttfrie dager og til at flere bør spise vegetarisk. Et vanlig argument mot kjøttspising er at produksjonen fører til store utslipp av klimagasser (metan, CO2); andre hevder at dyra mishandles og at (særlig) bearbeidete kjøttprodukter bidrar til kreft. A-magasinet la 4. januar 2019 stein til byrden for dem som spiser kjøtt med artikkelen ”Kjøtt har begynt å stinke”. Er de negative påstandene om kjøtt riktige?

Tekst Dag Viljen Poleszynski  

A-magasinet hevdet 4. januar 2019 i en leder før en 13 siders lang reportasje om kjøtt at hver og en av oss kan bidra til mindre klimautslipp, bedre egenhelse og dyrevelferd ved å spise mindre kjøtt.1 Samme dag diskuterte Joacim Lund i Aftenposten mulige virkninger av kjøttspising på klima, dyrevelferd og helse.2 Selv om ikke mer enn anslagsvis én prosent av befolkningen spiser vegansk og 3 prosent er vegetarianere, uttrykker omkring 40 prosent interesse for vegetarmat ifølge matforsker Annechen Bahr Bugge i SIFO.1:16

Vi har studert argumentene for og imot kjøttspising i mer enn 20 år og er mildt sagt frustrerte over hvor unyansert debatten er blitt. Mediene slipper sjelden til ulike syn. Argumenter mot kjøttspising gjengis ukritisk gang etter gang, og mange direkte feil florerer. I det etterfølgende oppsummerer vi åtte prinsipielle synspunkter på diskusjonen om kjøtt versus plantekost og viser i egne rammer til artikler vi tidligere har publisert. Vi har også med nyere studier som understreker at en rekke påstander om kjøtt ikke kan faglig begrunnes.

Ni argumenter i kjøttdebatten

Argumentene ovenfor er etter vår oppfatning viktige å få avklart. En gjennomgang viser at enkelte framfører logiske, konsistente argumenter for å mene noe om kostholdet, mens andre innlegg ikke bør påvirke diskusjonen omkring hvordan et optimalt kosthold kan settes sammen. Nedenfor sorterer vi hummer fra kanel i debatten.

1. Bør menneskets evolusjons-historie veilede valg av kosthold?

Menneskets utviklingslinje startet for 6–7 millioner år siden, og våre forgjengere ble optimalt tilpasset kostholdet og naturmiljøet ved naturlig utvalg. Fra vel 2 millioner år siden ble våre forgjengere tilpasset bruk av kjøtt og andre animalske produkter i tillegg til bær, rotfrukter, sopp, urter og insekter. Inntaket av karbohydrater ble gradvis lavere, og kostholdet ble sterkt preget av at jorda de siste 700 000 årene opplevde ni istider. I denne perioden ble våre forgjengere tilpasset et karbohydratinntak fra bare 10 gram per dag (istider) inntil 125 g/d i mellomistidene.3,4

De som argumenterer for et høyt inntak av kornprodukter, overser det faktum at vår art ikke begynte å innta kornvarer før omkring 10 000 år før vår tid. Etter dette levde fortsatt de fleste folkegruppene i verden av jakt, fiske og sanking. Det tok flere tusen år før verdens matforsyning ble dominert av jordbruksprodukter. 

Korn inneholder en rekke antibeitestoffer, inkludert planteøstrogener og lektiner i tillegg til gluten, som mange reagerer på. Skadevirkningene av sukker, som først ble introdusert på 1500-tallet, er velkjente. Det er heller ingen uenighet om at tradisjonelle folkegrupper unngikk de fleste av de sykdommene og plagene som dominerer i vår tid, selv om deres forventede levealder var lavere enn i dag.

Tidligere i Helsemagasinet

Poleszynski DV. Statlige ernæringsråd overser menneskets evolusjonshistorie. VOF 2010; 1 (1): 22–9.
Laupsa-Borge J. På jakt etter den rette dietten. VOF 2010; 1 (2): 12–20.
Mysterud I. Fasiten først, takk! VOF 2010; 1 (2): 24–6.
Laupsa-Borge J. Viktige forskjeller mellom ulike dietter. VOF 2010; 1 (3): 12–8.
Flatabø G. Syk av melk og brød? VOF 2011; 2 (2): 8–10.
Laupsa-Borge J. Kosthold og ernæring. VOF 2011; 2 (2): 18–26.
Mysterud I. Feil livsstil, mer smerte. VOF 2011; 2 (3): 28–34.
Laupsa-Borge J. Hva er menneskets naturlige kosthold? VOF 2012; 4 (2): 44–9.
Laupsa-Borge J. Hva spiste våre forgjengere? VOF 2012; 4 (3): 56–64.
Laupsa-Borge J. Pattedyrs naturlige ernæring domineres av fett. VOF 2012; 3 (6): 72–7.
Mysterud I. Rå mat? Nei takk! VOF 2013; 4 (8): 38–43.
Mysterud I. Tarmfloraen hos jegere og sankere. VOF 2014; 5 (4): 42–3.
Mysterud I. Jubileumsseminar for pioneren Karl-Ludvig Reichelt. VOF 2014; 5 (1): 78–84.
Poleszynski DV. Sukker og gluten ødelegger hjernen. VOF 2014; 5 (3): 84–5.
Campbell R. Matvareallergi, glutenintoleranse og cøliaki. VOF 2014; 5 (3): 86–9.
Mysterud I. Mennesket – en alteter. VOF 2016; 7 (4): 46–51.
Storaker B. Tarmflora og matintoleranse – Lab1-symposium 2017. VOF 2017; 8 (2): 80–3.
Poleszynski DV. Brød til alt folket. VOF 2017; 8(4): 58–61.

2. Religiøse tabuer et dårlig grunnlag for matvarevalg

Enkelte ønsker ikke å spise animalske produkter av religiøse/etiske årsaker. Noen mener av religiøse årsaker for eksempel at svin er et ”urent” dyr og derfor ikke må spises, eller at man ikke kan spise storfekjøtt dersom dyret ikke er slaktet på en bestemt måte (halal; ”tillatt”). Et påbud om ikke å spise svinekjøtt kan tidligere ha vært nyttig fordi svin (og noen ville dyr) kan være infisert av trikiner, små rundormer som kan forårsake sykdommen trikinose.5 Påbudet har ingen rasjonell begrunnelse i Norge, som har god slakterikontroll, og trikiner i svinekjøtt drepes normalt ved frysing (minus 20ºC i 2 uker) og varmebehandling over 68ºC. Det kan imidlertid være begrunnet i land hvor kontrollsystemet er dårligere. 

LES OGSÅ  Sentrumsblink om plantebaserte kosthold

Muslimske land håndhever regler for halal, der første regel er at kjøttet må være tillatt å spise. Svin er det ikke (haram), i likhet med dyr som brukes til transport. Reglene samsvarer stort sett med budene om rene og urene dyr i Det gamle testamentet og ble innført i Norge for å tilfredsstille muslimske krav.6

De som ikke ønsker å spise kjøtt eller andre animalske produkter av religiøse eller etiske grunner, kan fritt velge dette, selv om de bør bli informert av hvilke konsekvenser det kan få for matens næringsinnhold.

3. Er vegan- eller vegetarkost helsebringende?

Mange av dagens debattanter hevder at et optimalt kosthold består av planter. Noen hevder til og med at mennesket fortsatt er fruktetere og at bruk av animalske produkter ikke bør forekomme, og noen mener at all varmebehandling av mat er skadelig. Sistnevnte påstand ble fremmet av tyske helsekostentusiaster for mange tiår siden og er for lengst falsifisert av forskere som har studert virkningene av varmebehandling på matens kvalitet og fordøyelighet.

Det er enighet om at ingen folkegrupper levde vegansk før jordbruksrevolusjonen startet for omkring 10 000 år siden, og ingen jeger- og sankergrupper i vår tid har heller gjort dette. Evolusjonsforskere er enige om at våre forgjengere sporadisk spiste varmebehandlet mat fra dyr som ble drept av skogbranner for millioner av år siden, og mange mener at de fikk kontroll over ilden og begynte bevisst å steike/varmebehandle mat for minst en million år siden.7,8 En sentral tese er at dette gjorde at våre forgjengere tredoblet hjernevolumet i løpet av to millioner år, fra omkring 0,6 liter hos Homo habilis til 1,6 liter i Homo neanderthalensis og 1,2–1,45 liter hos dagens mennesker.9 Homo habilis levde for 1,5–2,1 millioner år siden, neandertalerne oppsto omkring 450 000 tilbake og døde ut 40 000 år før vår tid. De første menneskene av vår gren (Homo sapiens) oppsto for omkring 300 000 år siden,10 hvilket betyr at vår art levde uten korn og sukker i 96 prosent av den tiden vi har eksistert.

Det foreligger faglig enighet om at mennesket ikke er optimalt tilpasset et kosthold som domineres av ”ny” mat, det vil si korn- og kornprodukter, sukker og raffinerte matvarer. Dessuten er næringsinnholdet/-tettheten i animalske matvarer som regel langt høyere enn i planter. Hvis man sammenlikner kjøtt fra beitedyr med for eksempel bønner, inneholder kjøtt mer fullverdig protein og en rekke stoffer som ikke finnes i planter, slik som DHA og EPA (langkjedete fettsyrer), vitamin K2, vitamin D2, vitamin A, L-karnitin, karnosin, ATP og kollagenfibre. Dessuten er innholdet av de fleste vitaminene høyere, og kjøtt inneholder få eller ingen lektiner eller andre antibeitestoffer, en gruppe proteiner som beskytter planter mot å bli spist.

Det er enighet om at ingen folkegrupper levde vegansk før jordbruksrevolusjonen startet for omkring 10 000 år siden, og ingen jeger- og sankergrupper i vår tid har heller gjort dette. 

Tidligere i Helsemagasinet

Laupsa-Borge J. Psykisk syk av korn og melk? Spis steinalderkost. VOF 2011; 2 (8): 42–7.
Sundberg R. En studie i rødt (eller kunsten å forvri sannheten om det kjøttet som kalles rødt). VOF 2012; 3 (7): 20–5.
Poleszynski DV. Vegetarkost i vinden – er plantekost sunnest? VOF 2016; 7 (4): 34–9.
Poleszynski DV. Har vegetarianere bedre helse enn andre? VOF 2016; 7 (4): 40–5.
Mysterud I. Mennesket – en alteter. VOF 2016; 7 (4): 46–51.
Hallstensen K, Poleszynski DV. Næringsinnholdet i vegetarkost vs. blandingskosthold. VOF 2016; 7 (5): 40–2.

4. Bør dyrevelferdsargumenter påvirke valg av kosthold?

De som argumenterer mot kjøtt fordi mange dyr ales opp under uverdige forhold – i små båser med dårlige bevegelsesmuligheter uten utelys, dårlig luft og med utilfredsstillende sanitærforhold – har selvsagt et poeng. Dette er imidlertid et argument for å behandle dyr med respekt og å ale dem opp i et miljø som i størst mulig grad likner deres naturlige habitat. Dette er en av årsakene til at vi anbefaler kjøtt fra frittgående, utebeitende dyr. Noen er også kritiske til avlivningsmetodene, som imidlertid er langt mindre traumatiske for dyra enn dem ville dyr møter i naturen. Argumentet rammer derfor kun dem som behandler dyr dårlig, ikke animalske produkter i seg selv.

De som argumenterer mot kjøtt fordi mange dyr ales opp under uverdige forhold, har selvsagt et poeng. Dette er en av årsakene til at vi anbefaler kjøtt fra frittgående, utebeitende dyr. 

5. Sunne matvarer, dårlige produksjonsmetoder?

Etter vår oppfatning bør man skille mellom hvordan matvarer framstilles, og hvilke matvarer mennesket ideelt sett er best tilpasset. En gitt matvare kan være helsebringende eller ei, avhengig av innholdet av giftstoffer, forholdet mellom ulike fettstoffer, forekomsten av bakterier, parasitter eller andre skadelige mikroorganismer. Her er noen argumenter i debatten.

LES OGSÅ  Mennesket – en alteter

Kraftfôr versus gras: Det er bred enighet blant dem som argumenterer for lavkarbokosthold eller ”steinalderkost” at dyra skal få mest mulig naturlig fôr og ikke basere seg på importert soya fra Brasil eller andre land. Nedhogging av regnskog for å ale opp store mengder kjøtt i rike land er etter vår oppfatning kritikkverdig.

Kyr på bås eller på beite: I de delene av landet der klimatiske forhold tillater det, mener vi det er gode argumenter for å la dyra beite ute mesteparten av året. Noen arter tåler mer kulde enn andre, og en mulighet er å ale opp dyr som tåler kulde bedre – slik som for eksempel moskusene på Dovre.

Antibiotika: Bruken av antibiotika i norsk landbruk er lavest i hele Europa og er redusert omkring 40 prosent siden midt på 1990-tallet.11 Innen fiskeoppdrett er antibiotikabruken redusert med 99 prosent siden 1987,12 slik at argumentet om skadevirkninger av antibiotika i matvarer er ikke lenger et aktuelt tema i Norge.

Landarealer avsatt til kjøttproduksjon: Det hevdes at korn og bønner gir langt større avkastning per arealenhet enn oppdrett av dyr. Dette er en sannhet med modifikasjoner fordi det i stor grad avhenger av driftsmetodene. Små enheter med mange avlingstyper har vist seg å kunne gi svært store avlinger på små enheter. jf. erfaringene fra britiske forsøksgårder for omkring 70 år siden.13

Flokkbeiting: Studier av prærielandet som strekker seg flere hundre mil tvers over USA, store deler av Canada, Argentina, Brasil og Uruguay,14 har vist at områdene før europeerne begynte å dyrke opp jorda, hadde et fruktbart jordsmonn som tålte millioner av beitedyr. Forskere har anslått at mellom 30 og 200 millioner præriebøfler en gang vandret gressende på tvers av kontinentet i store flokker på mange hundre tusen dyr. ”Buffalo” Bill Cody (1846-1917) og andre kommersielle jegere klarte nesten å utrydde bøflene etter den amerikanske borgerkrigen, og i 1880 var det ikke mer enn noen hundre dyr igjen.15 Forsøk i Canada, USA og UK har vist at man ved å vende tilbake til såkalt flokkbeiting (mob grazing), der dyra beiter på et begrenset område og flyttes i flokker flere ganger om dagen til nye områder, både kan gjenoppbygge jordsmonnet og produsere kjøtt av høy kvalitet fra friske dyr.16,17 

Tidligere i Helsemagasinet
Mysterud I. Fett i kjøtt – ikke ett fett. VOF 2010; 2 (3): 26–7.
Mysterud I. Oppgjør med norske landbruksmyter. VOF 2013; 4 (3): 38–41.

6. Er økologisk mat å foretrekke?

Svaret er kort sagt ”ja”. Begrunnelsen er at økologiske produkter generelt inneholder mindre av skadelige sprøytemiddelrester, selv om ingen levende vesener lenger unngår å ta opp giftstoffer fra luft, jord og vann. Når det er sagt, er likevel et høyfettkosthold som inkluderer konvensjonelt produsert, norsk kjøtt, langt å foretrekke framfor et høyglykemisk, kornbasert kosthold. Det samme gjelder korn og øvrige matvarer, som generelt inneholder færre giftstoffer ved økologisk drift enn de som er konvensjonelt dyrket.

Tidligere i Helsemagasinet

Laupsa-Borge J. Næringsfattig industrimat. VOF 2011; 2 (6): 20–6.
Laupsa-Borge J. Sunnere mat med økologisk produksjon. VOF 2011; 2 (8): 20–9.
Laupsa-Borge J. Hurtigmat. Miljø, samfunn og helse. VOF 2012; 3 (1): 16–20.
Storaker B. Dansk pioner lager økologisk sertifiserte oljer og naturmidler. VOF 2016; 7 (1): 71–3.
Mysterud I. Helsefordeler av økologisk mat. VOF 2017; 8 (5): 22–3.

7. Bidrar kjøttspising til sykdom?

Et generelt svar er at det ikke foreligger noen studier som viser at kjøttspising verken fører til kreft, hjerte- og karsykdom, overvekt eller diabetes. Tvert imot – kjøtt er en næringsrik matvare som snarere fører til det motsatte.

Argumentet om at kjøtt inneholder mye mettet fett har ført til intensivert avlsarbeid for å frambringe magrere svin og storfe, og butikkene pakker magert kjøtt og fjærkre uten skinn. Det er fôringsmetoden som i stor grad bestemmer helsevirkningene av oppdrettsdyr; animalske produkter er i seg selv helsefremmende. Dette gjelder også bearbeidete kjøttprodukter – ingen studier har vist at de kan gi klinisk betydningsfulle negative helsekonsekvenser. Det betyr imidlertid ikke at det ikke finnes eksempler på at oppdrett kan endre for eksempel den naturlige sammensetningen av fettsyrer i ugunstig retning. Fôringsforsøk på UMB på Ås har for eksempel vist at det er relativt enkelt å produsere kyllinger og andre oppdrettsdyr med et optimalt forhold mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer.18 Siden det ikke er påbudt å bruke for eksempel fôrtilsetninger som er rike på omega-3-fettsyrer (linfrø), gjør ikke produsentene dette frivillig av økonomiske hensyn. Dette er et argument for statlig regulering, ikke for å demonisere kylling.

Fôringsforsøk har vist at det er relativt enkelt å produsere kyllinger med et optimalt forhold mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer.

Tidligere i Helsemagasinet

Mysterud I. Lavkarbokosthold i klinisk praksis. VOF 2010; 1 (1): 22–9.
Laupsa-Borge J. På jakt etter den rette dietten. VOF 2010; 1 (2): 12–20.
Poleszynski DV. Hva døde egentlig Atkins av? VOF 2010; 1 (3): 34–6.
Laupsa-Borge J. Fett – måltidets viktigste ingrediens. VOF 2011; 2 (1): 68–75.
Poleszynski DV. Gir fett kreft? Nei, men det gjør sukker… VOF 2011; 2 (2): 72–6. 
Mysterud I, Poleszynski DV. Kan multippel sklerose helbredes? VOF 2012; 3 (2) 78–81.
Laupsa-Borge J. Kan kjøttspising forårsake kreft? VOF 2012; 3 (3): 76–84.
Poleszynski DV. Den store kjøttdebatten. VOF 2016; 7 (3): 42–9.
Sundberg R. Dør man av rødt kjøtt nå? VOF 2016; 7 (3): 50–2.
Poleszynski DV. Produktivt, miljøvennlig landbruk gir god helse. VOF 2016; 7 (6): 78–80.
Poleszynski DV. 17 særlig helsebringende matvarer. VOF 2017; 8 (4): 12–20.
Poleszynski DV. Pionerene som viste nytten av høyfettkosthold. VOF 2017; 8 (8): 23–30.
Hamer G. Kjøtt kan være både sunt og bærekraftig. VOF 2017; 8 (8): 43–5.
Falk J. Man behøver ikke å telle kalorier, men kalorier teller. VOF 2018; 9 (1): 42–4.
Mysterud I. Briljant om Alzheimers sykdom og lavkarbo-/høyfettkosthold. VOF 2018; 9 (1): 74–7.
Poleszynski DV. Årsaksrettet behandling av voksendiabetes. VOF 2018; 9 (5): 36–40.

LES OGSÅ  Sauer og kyr gjør mer enn å rape metangass

8. Hvor mye kjøtt spiser vi?

Argumenter for å spise kjøtt er ikke et argument for å spise mest mulig. Dersom man lever på høyfettkosthold, blir behovet for protein langt mindre enn om man lever på karbohydratrik kost. Anslag over kjøttinntaket i Norge ligger på omkring 77 kg per innbygger per år – men dette er basert på engrostall, ikke hvor mye kjøtt vi i gjennomsnitt spiser. Et mer realistisk tall er nærmere 53 kg per innbygger i året eller omkring 4 kg per måned (140 g/d).

Kjøttinntaket kunne dessuten vært betydelig mindre, dersom vi spiste mer av dyra, ikke kastet spiselig mat eller økte fettinntaket.

Tidligere i Helsemagasinet

Laupsa-Borge J. Et sideblikk på innmaten. VOF 2014; 5 (2): 62–9.
Poleszynski DV. Dyr gir mer enn kjøtt. VOF 2016; 7 (3): 56–9.
Poleszynski DV. Misvisende om nordmenns kjøttspising. VOF 2018; 9 (2): 66–7.

9. Er kjøttproduksjon en klimaversting?

Vi har tidligere i Helsemagasinet diskutert i hvilken grad kjøttproduksjon gir klimagassutslipp i form av metan og karbondioksid. En mye sitert oppfatning er at jordbruket bidrar med minst 18 prosent av de globale klimautslippene. Dette er etter alle solemerker en sterk overdrivelse – det reelle tallet er trolig under 10 prosent, og for Norges del viser nyere beregninger at landbruket står for under 5 prosent av totale klimagassutslipp, omkring 1/3 av utslippene fra olje- og gassutvinning og omkring 40 prosent av utslipp fra industri.

Selv om det er mulig å redusere klimagassutslipp fra landbruket, kommer vi ikke utenom at alle dyr – inkludert mennesker – slipper ut en viss mengde. En strategi for å redusere klimautslipp burde primært prioritere nedlegging av ineffektive kullkraftverk, innføring av mer energieffektive transportmetoder og påbud om at alle nye bygninger (boliger, industri, tjenester) følger normer for ”nullenergi” eller produserer energioverskudd. Dette er i dag teknisk fullt mulig å gjennomføre både for private huseiere og utbyggere.

Tidligere i Helsemagasinet

Poleszynski DV. Ødelegger vi jordas klima ved å spise kjøtt? VOF 2012; 3 (2): 52–60.
Hammarskjöld B. Reduser metanutslippene – spis mer lokalprodusert kjøtt. VOF 2012; 3 (2): 62–3.
Poleszynski DV. Fører kjøttspising til global oppvarming? VOF 2014; 5 (1): 56–9.
Ullring U. Løsningen på klimatrusselen begynner i jordsmonnet. VOF 2017; 8 (2): 21.
Poleszynski DV. Aftenposten fant ikke plass til korreksjoner. VOF 2017; 8 (2): 8–9.
Østerås O, Volden H. Friske kyr gir topplassering i klimaarbeidet. VOF 2017; 8 (6): 36 
Ullring U. Løsningen på klimatrusselen begynner i jordsmonnet. VOF 2017; 8 (2): 21.
Løken JC. La verdens bønder redde klimaet. VOF 2017; 8 (2): 75–7.
Haarsaker V, Smedshaug CA. Drøvtyggernes klimaeffekt. VOF 2019; 10 (1): 60–2.

Konklusjon 

Hetsen mot kjøtt har etter hvert antatt usaklige former, og ved nærmere gjennomgang av argumentene viser de seg å kunne falsifiseres (forkastes). Vi er enige i at driftsformene kan være uakseptable og at vi ikke trenger å spise store mengder kjøtt. Imidlertid er ikke argumentene for sterkt å begrense produksjonen og inntaket av kjøtt i Norge gode nok til at de som liker kjøtt, bør føle seg skyldbetynget eller frykte konsekvenser for sin helse. Motsvarende bør man være klar over at et rent vegansk kosthold ikke er optimalt for menneskers helse, selv om det trolig er gunstig for de aller fleste av oss å inkludere grønnsaker i kostholdet. 

Kilder:

1 Vambheim L. Er du klar for en veganuar? A-magasinet 4.1.2019: 3.

2 Lund J. Spis som en greve, sov som et barn! Aftenposten 4.1.2019: 18.

3 Colagiuri S, Miller JB. The ‘carnivore connection’ – evolutionary aspects of insulin resistance. European Journal of Clinical Nutrition 2002; 56: 30–5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11965520

4 Brand Miller JC, Colagiuri S. The carnivore connection: dietary carbohydrate in the evolution of NIDDM. Diabetologia 1994; 37: 1280–6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7895958

5 https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/trikiner

6 https://no.wikipedia.org/wiki/Halal

7 Wayman E. The earliest example of hominid fire. Smithsonian.com 4.4.2012. https://www.smithsonianmag.com/science-nature/the-earliest-example-of-hominid-fire-171693652/

8 Gowlett JAJ. The discovery of fire by humans: a long and convoluted process. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Science 2016; 371: 1–12; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4874402/

9 https://en.wikipedia.org/wiki/Evolution_of_the_brain#Human_brain_size_in_the_fossil_record

10 Devlin H. Oldest know human fossil outside Africa discovered in Israel. The Guardian 25.1.2018. https://www.theguardian.com/science/2018/jan/25/oldest-known-human-fossil-outside-africa-discovered-in-israel

11 Antibiotikabruk. https://www.bondelaget.no/antibiotikabruk/

12 Hvor frisk er oppdrettslaksen? 12.12.2018. https://laksefakta.no/lakseoppdrett-i-norge/hvor-frisk-er-oppdrettslaksen/

13 Balfour EB. The living soil and the Haughley experiment. London: Faber and Faber, 1943 (revidert utgave 1975).

14 https://en.wikipedia.org/wiki/Prairie#Environmental_history

15 American buffalo: spirit of a Nation. Nature 10.11.1998. http://www.pbs.org/wnet/nature/american-buffalo-spirit-of-a-nation-introduction/2183/

16 Hunt J. Canadian beef farmer improves soil by mob grazing. Farmers weekly 17.2.2014. https://www.fwi.co.uk/livestock/canadian-beef-farmer-improves-soil-by-mob-grazing

17 Woodland Trust. Mob grazing and creating new hedgerows for livestock shelter in Cuymbria. April 2017. https://www.woodlandtrust.org.uk/publications/2017/06/mob-grazing-and-hedgerows-for-livestock/

18 Haug A. Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt, og hva kan dette bety for helsa? Ås, 2018. https://pdftojpg-converter.online/enter/?url=https://docplayer.me/4982804-Hvordan-kan-vi-pavirke-fettsammensetningen-i-kjott-og-hva-kan-dette-bety-for-helsa-anna-haug-universitetet-for-miljo-og-biovitenskap-as.html

/wcm_restrict]


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner